PFU-sak 24-274Stiftelsen Narviksenteret mot Ságat

Klager er Stiftelsen Narviksenteret, ved forsker og prosjektleder Gunnar D. Hatlehol.

Klager mener det i artikkelen rettes lite tilslørte rasismeanklager mot stiftelsen, og anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.2 - om skille mellom fakta og kommentar

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

Klager mener dette er bakgrunnen for lederartikkelen:

«I Altaposten publiserte Kristian Ernst Johnsen i april og mai i år en serie artikler som omhandlet Alta bataljons krigshistorie april - juni 1940. De var basert på et selektivt utvalg tidligere utgitte bøker og en ensidig lesning av disse, uten å forholde seg til mangfoldet av primærkilder som er tilgjengelig i dag. Artikkelserien hans munnet ut i en bebreidende og fortegnet fremstilling av Narvik krigsmuseums faglige omgang med historien om Narvik-felttoget i 1940 og Alta bataljons rolle i dette.»

Klager påpekte at det deretter ble publisert en kronikk av samme forfatter og seks andre lokale forfattere med samme unyanserte innhold.

Med denne kronikken som utgangspunkt publiserte Ságat en lederartikkel med en enda mer ufordelaktig vri, ifølge klager.

Klager viste til påstandene om rasisme, og skrev:

«Ságats redaktør fremfører overnevnte utfall uten noen form for begrunnelse eller bevisførsel. Stiftelsen Narviksenteret ble ikke informert av Ságat om denne lederartikkelen og ble heller ikke gitt muligheten til å komme med tilsvar.

Utsagnene til Ságat i denne kronikken kan strengt tatt ikke leses på annen måte enn at Stiftelsen Narviksenteret og Narvik krigsmuseum, som er merkevarenavnet på stiftelsens museumsvirksomhet, anklages for rasisme. For i en tekst som rommer utsagnet 'Alta bataljon [. . .] blir fortsatt utsatt for direkte rasisme fra enkelte hold', er altså Stiftelsen Narviksenteret/Narvik krigsmuseum den eneste institusjon/aktør i nåtiden som konkret nevnes.

Stiftelsen Narviksenterets omgang med Alta bataljons krigshistorie er fullt ut dokumenterbar, gjennom museumsutstillingene og gjennom et fåtalls trykte publikasjoner som tematiserer kampene i Narvik-området i 1940. Det har vært Stiftelsens og museets politikk å ikke favorisere noen av de norske avdelingene som deltok i dette felttoget. Ingenting ved museumsformidlingen og publikasjonsvirksomheten er egnet til å gi holdepunkter for lederartikkelens påstander om 'gale tenkemåter', som i denne sammenheng bare må forstås som ufin omgang med Alta bataljons ettermæle som avdeling og nedvurderende fremstillinger av soldatenes innsats i 1940. Tvert imot har Stiftelsen Narviksenteret de to siste årene gått i bresjen for å få registrere og dokumentere samtlige soldater i Alta bataljon av 1940 i sitt nasjonale register Soldatregisteret (www.soldater.no) over norske krigsdeltakere det året, i det som kan betegnes som et digitalt monument over disse soldatenes innsats.

Lederartikkelen er temmelig kort, men rekker å innarbeide flere påstander som historisk sett er feilaktige, i tillegg til andre utsagn som det ikke er dekning for og som totalt sett vitner om liten interesse for å orientere seg mot kunnskapsfronten innenfor dette saksfeltet.»

Videre skriver klager:

«Jeg vil for ordens skyld presisere at Stiftelsen Narviksenteret/Narvik krigsmuseum aldri i noen sammenheng har tematisert denne hæravdelingens etniske sammensetning.

(...)

Stiftelsen driver aktivt med holdningsskapende arbeid i inn- og utland og har hatt et konstant engasjement for å motarbeide rasisme. Stiftelsen har også, i kraft av sin regionale plassering, tatt et spesielt ansvar for å belyse og motvirke samehets, nå senest eksemplifisert gjennom sin rolle som samarbeidspartner i prosjektet 'Sammen mot samehets.' Dette er virksomheter og engasjement som er såpass godt synlig i offentligheten at det knapt trenger å dokumenteres nærmere, samtidig som det er lagt ned en så grundig og langvarig innsats i dem at det, mildt sagt, forekommer oss helt uhørt å bli koblet til rasistiske handlinger og ytringer.

Etter min vurdering, og her uttaler jeg meg på vegne av Stiftelsen Narviksenteret, er utsagnene fra Ságat av 29. mai så grove, krasse, uinformerte og useriøse at vi har avstått fra å forsøke å gå i dialog med vedkommende redaktør og ber heller Pressens Faglige Utvalg om å vurdere nevnte lederartikkel opp mot hva som er god presseskikk.»

Partene har ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.

Ságat mener kronikken «tar et nødvendig og høyst betimelig oppgjør med Narvik krigsmuseum og åpenbart gale tenkemåter når det gjelder Alta bataljons og finn- markingenes innsats på Narvikfronten april-juni 1940.»

Redaksjonen skriver:

«Som kjent var det her Nazi-Tyskland ble påført sitt første nederlag under 2. verdenskrig. En viktig årsak var nettopp den heroiske innsatsen fra de i hovedsak samisk-kvænske krigsheltene i Alta bataljon sammen med andre norske avdelinger. For nazistene med sin raseideologi var det forsmedelig at germanske elitetropper ble beseira av «Untermensch» fra nord. Men også enkelte norske instanser har prøvd å nedtone og undergrave betydninga av Alta bataljons krigsinnsats. Fortsatt utsettes krigsheltene fra Alta bataljon og Finnmark for direkte rasisme fra enkelte hold, noe klagen synes å bekrefte.

Ságat har de siste 50 år hatt en bred journalistisk og redaksjonell dekning og oppfølgning av den skammelige og rasistiske behandlinga av de i hovedsak samisk-kvænske krigsheltene i Alta bataljon. Dette følger seg inn i rekken i annen nedvurdering av krigshelter fra Finnmark, som partisanene og partisanhjelperne.

Det er god dekning for innholdet i så vel kronikken fra finnmarkshistorikerne som den påklagde lederen i Ságat. Klager har ikke påvist noen konkrete faktafeil.»

Videre skriver Ságat:

«Vår oppfordring i lederen er at det minste klager nå kan gjøre, er å imøtekomme oppfordringa om en uforbeholden beklagelse for sin medvirkning. Vi viser til at Stortinget nylig har uttrykt sin dypeste beklagelse og bedt om unnskyldning til det samiske urfolket, kvænene og andre nasjonale minoriteter for overgrep og urett som er begått mot oss.

Som en statlig finansiert virksomhet burde også klager ha fulgt opp med å beklage den urett som beviselig er begått mot Alta bataljon. At klager prøver å benekte og bortforklare dette, er skammelig.

(...)

Det er positivt at klager nå mener å ville belyse og motvirke samehets gjennom prosjektet 'Sammen mot samehets'. Dette gjør det enda mer uforståelig at klager ikke vil følge oppfordringa om å beklage og be om unnskyldning for tidligere grums.

(...)

Ved å beklage og be om unnskyldning for tidligere anslag mot Alta bataljon kunne klager ha befridd seg sjøl fra å bli 'koblet til rasistiske handlinger og ytringer'. Det ville vært tillitsskapende og redelig, ikke minst over- for de mange pårørende til krigsheltene fra Alta bataljon.»

Redaksjonen anfører at fakta i artikkelen er riktig, at kritikken mot klager er saklig og at det ikke var faktiske opplysninger i artikkelen som krevde samtidig imøtegåelse.

Ságat viser også til at klager fikk tilsvar to dager etter at lederartikkelen ble publisert, og skriver:

«Klager avslører her nivået på sin egen seriøsitet og troverdighet ved å urettmessig beskylde Ságat for brudd på punktet om tilsvar. Dette sammen med øvrige klageanførsler tyder på at klagers 'grove, krasse, uinfor­ merte og useriøse' utsagn bedre beskriver klager sjøl enn Ságat. Et nytt rasistisk gufs som taler sitt eget språk om herrefolkets nedlatende holdninger til urfolk og minoriteter.

Ságat har på lederplass ivaretatt pressens samfunnsrolle og vår spesielle funksjon som avis for det samiske urfolket, i dette tilfelle ved å forsvare krigsheltene fra Alta bataljon mot urett.»

Klager skriver i sin replikk:

«Sjefredaktøren i Ságat har nå, med tidens avstand, fått muligheten til å føre beviser for de ubegrunnede og udokumenterte påstandene som Ságat fremførte i den innklagede

lederartikkelen, 'Rasisme mot Alta bataljon', publisert 28. mai 2024. Han kommer ikke med noe i den retning, like lite som han viser tegn til å ta inn over seg alvorlighetsgraden ved sine

rasismebeskyldninger.

Både i tone og innhold byr ikke tilsvaret fra Ságat på noen overraskelser. Det presenteres ingen nye opplysninger eller poenger. Tilsvaret bringer ingen beviser frem i dagen, faktisk ingen konkrete holdepunkter som gir grunn til anklage mot Stiftelsen Narviksenteret. At bevisførselen uteblir burde da heller ikke komme som noen overraskelse på enhver med innsikt i historien til Stiftelsen Narviksenteret og Narvik Krigsmuseum og hva denne institusjonen står for.

Sjefredaktøren inviterer snarere til en repetisjon av innklagede lederartikkel og serverer et substansløst skrift som, fullt av uriktigheter, mest tar form av skamløs nedrakking av klager. Tilbake står vi med et rabiat utspill som på alle plan gjør krav på samme karakteristikker som nevnte lederartikkel: Grovt, krast, uinformert og useriøst.

(...)

At bevisbyrden her ligger på sjefredaktør i Ságat synes ikke å affisere ham. Han gjentar sin tale om 'Narvik krigsmuseum og åpenbart gale tenkemåter når det gjelder Alta bataljons og finnmarkingenes innsats på Narvikfronten april-juni 1940', uten å vise vilje og evne til å forklare hva disse 'åpenbart gale tenkemåter' eventuelt måtte bestå i.

Heller ikke i sitt tilsvar forholder sjefredaktør seg til Stiftelsen Narviksenterets arbeid, senest videreført gjennom det digitale prosjektet Soldatregisteret, for å dokumentere Altas bataljons historie av 1940 og på den måten formidle en ærerik historie til et større publikum, et arbeid etterkommere etter Alta bataljons soldater i vår erfaring har stilt seg udelt positive til.

(...)

Allerede innledningsvis i sitt tilsvar setter han tonen med sine historiefortellinger ved å skrive: 'Som kjent var det her Nazi-Tyskland ble påført sitt første nederlag under 2. verdenskrig.' Til det er å si at dette absolutt ikke er utsagn som faghistorikere med spesialkunnskap om den andre verdenskrig kan stille seg bak. Sjefredaktør underslår her at slaget om Narvik faktisk endte i nederlag, idet de norske væpnede styrkene la ned våpnene etter at de allierte unnsetningstroppene trakk seg ut av Norge 7. juni 1940.»

Videre skriver klager:

«Punktvis tar sjefredaktør i Ságat for seg de innklagede bruddene på Vær Varsom-plakaten med betraktninger som bør avskrives som fiksjon og villfarelser. Bare en av påstandene hans

meritterer nærmere kommentar, nemlig den som går på tilsvarsrett. Han legger ved et eksemplar av en svarkronikk datert 30. mai 2024, 'Stiftelsen Narviksenteret og Alta bataljon', signert Stiftelsen Narviksenterets direktør Knut Leikvam, som 'bevis' for at klager har benyttet seg av sin mulighet og rett til tilsvar.

Den som tar seg bryderiet med å lese Leikvams svarkronikk nærmere, vil se at denne ikke nevner innklagede lederartikkel fra Ságat med et ord. Kronikken av 30. mai er et tilsvar til kronikken 'Krigsmuseet i Narvik bør beklage', ikke lederartikkelen 'Rasisme mot Alta bataljon.' Jeg kan vanskelig tro at sjefredaktøren ikke har oppfattet dette og antar at han med sin påstand forsøker å føre Pressens Faglige Utvalg bak lyset. Å kommentere innklagede lederartikkel i form av et offentlig tilsvar var da hele tiden også uaktuelt, idet Ságats utspill der er så sjikanøse og virkelighetsfjerne at de mister enhver legitimitet. Vi finner det kort sagt uakseptabelt å bli koblet til rasisme. Rasismebeskyldningene fra Ságat, må det understrekes enda en gang, er det sentrale punktet i vår klage til Pressens Faglige Utvalg.

Innspillene fra Ságats sjefredaktør står for meg som nyttige bare i den forstand at han utilsiktet bekrefter at Ságat ikke har begrunnelser som holder vann hva deres sak angår. Jeg konstaterer dessuten at sjefredaktøren ufrivillig innrømmer at han ikke forsøkte å komme i kontakt med oss før publisering av lederartikkelen og ga oss verken varsel og tilsvarsmulighet.

Til slutt legger jeg merke til sjefredaktørens anvendelse av ordet 'herrefolket.' Med tanke på at dette begrepet er uløselig knyttet til Nazi-Tyskland og nazistisk ideologi, kan hans utsagn bare forstås som naziantydninger. Hvis han med sine ordvalg har ment å brunbeise en aktør som har arbeidet i årevis for å gi nazismens ofre en stemme, vil jeg bare bemerke at Ságats sjefredaktør her opererer på et saklighetsnivå som gir et trist vitnesbyrd om hvordan han ivaretar redaktørgjerningen.

Tilsvaret hans er beskrivende for en journalistisk ukultur som, mer enn noe annet, gir en indikasjon på hvorfor vi har funnet det fåfengt å forsøke å gå i dialog med avisen Ságat i denne saken.»

Ságat skriver i sin sluttreplikk:

«Klagers replikk inneholder ikke noe vesentlig nytt, utover å forsterke vårt inntrykk av ufaglige, grovt nedlatende og antisamiske holdninger.

Vår lederartikkel 28.05.2024 er foranlediga av en faglig kronikk av de anerkjente finnmarkshistorikerne Arvid Petterson, Kristian E. Johnsen, Johan Klemet Kalstad, Gudrun Elissá Lindi, Tor Reidar Boland, Ernst Seppola og Kjell Bjørnæs. Kronikken er publisert i Ságat 24.05.2024 (...) og beskriver relevante historiske forhold tilknytta Alta bataljons krigsinnsats i 1940, som begrunner behovet for uforbeholden beklagelse fra klager.

(...)

Vi konstaterer at Stortinget den 12.11.2024 både har beklaga og bedt om unnskyldning for begått historisk urett mot urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Det er høyst bemerkelsesverdig at klager, som finansierer sin virksomhet ved statstilskudd, nekter å etterfølge Stortingets gode eksempel ved å beklage sin skandaløse behandling av krigsheltene fra Alta bataljon, som i hovedsak var samisk og/eller kvænsk.

Den historiske skammen sitter hos dem som begår urett mot urfolk og minoriteter, men nekter å beklage og be om unnskyldning, og i stedet fremsetter stadig nye uetterretteligheter og annet grums. Klagen fremstår som et ondsinna angrep på den grunnlovsfesta ytringsfriheten som også gjelder for urfolk.»