PFU-sak 24-279ABSandra Borch (A) og Nordkalottfolket (B) mot NRK

Klager A er Sandra Borch. Hun mener NRK har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.3, om bakenforliggende forhold
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.3, om stigmatiserende omtale
4.4, om dekning for vinkling

Klager beskriver bakgrunnen sin som samisk politiker:

«I 2013 ble Lavangen kommune, der jeg er oppvokst, med i forvaltningsområdet for samisk språk. Det bidro til en sterk bevisstgjøring og vitalisering av våre samiske røtter. Som ung politiker ble jeg leder av samepolitisk utvalg og hadde en genuin interesse av å utvikle samisk språk og kultur i min hjemkommune. På samme tid søkte jeg om å være med i Sametingets valgmanntall og svarte da på de spørsmålene Sametinget stilte for å kunne behandle min søknad. Søknaden ble behandlet av Sametinget og godkjent. I 2013 ble min innmelding klaget på av en privatperson. På bakgrunn av klagen gjorde Sametinget en ny gjennomgang av min innmelding. Klagen ble deretter avvist av Sametinget.»

Klager opplyser at hun i 2024 fikk flere henvendelser fra NRK som stilte spørsmål ved om hun oppfyller kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall. Blant annet:

«- Hvem har du brukt som grunnlag for å melde deg inn i valgmanntallet?
- På hvilken måte oppfyller du det objektive kriteriet for å stå i valgmanntallet?
- Oppfatter du deg som same?»

Klager skriver at personlige opplysninger om hennes familie og slekt, og hvilken dialog hun har hatt med Sametinget om dette, ikke er offentlig informasjon. Hennes familie og slekt har ikke valgt et liv i offentligheten, slik hun selv har gjort, påpeker klager, som skriver:

«Jeg svarte derfor NRK innledningsvis at jeg hadde blitt godkjent som medlem av Sametinget, at klagen ikke hadde blitt tatt til følge og at jeg ikke ønsket å kommentere dette ytterligere.

Den 28.oktober 2024 fikk jeg på ny en henvendelse fra NRK.
Her forklarte NRK at de hadde engasjert to slektsforskere for å ‘undersøke nærmere om noen av dine foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre kan dokumenteres med samisk som hjemmespråk’.»

Klager reagerer på denne metoden. Hun beskriver det som en «etnisk gransking av meg, min familie og slekt». Dette ville hun ikke bidra til, og hun svarte NRK:

«Jeg sendte søknad inn til samemanntallet i forbindelse med at Lavangen kommune ble samisk kommune. Som oppvokst i Lavangen med både slekt og familie med røtter til det samiske var det naturlig for meg å søke. Jeg fikk innvilget søknaden min, og forholder meg til det.

Forøvrig ber jeg om forståelse for at jeg verken kan, eller ønsker, å kommentere de påstandene som klageren framsetter, siden det berører andre familiemedlemmer og slektsledd bakover i tid.»

Klager fremholder at en gransking av henne ikke gir svar på hvordan Sametingets valgmanntall generelt praktiseres. Hun skriver;

«At jeg er stortingspolitiker gjør rett nok at jeg er en offentlig person, men jeg reagerer sterkt på at NRK gjemmer seg bak dette som en av hovedgrunnene til å drive etnisk gransking av min familie og slekt basert det og på en over ti år gammel avvist klagesak.»

Videre reagerer klager på overskriften som NRK brukte på fronten: «Fem personer anklaget for å være ‘falske samer’ – Sandra Borch er én av dem».

Klager skriver:

«Jeg mener det er svært alvorlig å bruke begrepet ‘falske samer’. Det kan stilles store spørsmålstegn ved NRK sin dømmekraft når de beveger seg inn på en sti der de skal klassifisere ekte og falske samer. At det kan oppleves svært stigmatiserende for veldig mange er udiskutabelt.»

NRK hadde heller ikke dekning for å bruke begrepet, mener klager:

«Både i en faktaboks i saken og i etterkant av publiseringen av saken har NRK bedyret at de ikke har stilt spørsmål ved om jeg er same eller ikke, men i tittelen til saken er det nettopp det de gjør (…).»

Ifølge klager er ikke NRKs dokumentasjonsgrunnlag, basert på de to slekts granskernes funn, godt nok. Hun stiller spørsmål ved den faglige kompetansen til granskerne. Klager reagerer på at usikkerheten ved funnene ikke kommer tydeligere frem.

Klager skriver:

«I selve teksten og sitatene til slektsforskerne framstår det som om kirkebøker og folketellinger er de eneste kildene som er brukt i den etniske granskingen.»

Og:

«I artikkelen konkluderer de to slektsforskerne blant annet med at ‘(…) For meg er det helt usannsynlig at noen av hennes aner på disse greinene har snakket samisk så nært i tid at hun har rett til å melde seg inn i Sametingets valgmanntal’. Dette med bakgrunn i folketellinger og kirkebøker. NRK lener seg utelukkende på denne konklusjonen, og formidler i egne saker og i intervju med andre medier at ‘Nå har vi satt søkelys på om Borch oppfyller kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall. Gravegruppa til NRK Nord og NRK Sápmi har så langt ikke funnet det sannsynlig at hun gjør det.’» (Sekr.anm: sitat fra en kommentar fra NRKs redaktører.)

Slik klager ser det, er NRKs konklusjon gjort på et «syltynt grunnlag». «NRK gir seg selv og to slektsforskere rett til å definere sannheten og trekke klare konklusjoner i selve artikkelen. Samtidig blir akademiske motstemmer og forbehold gjemt bort i faktabokser.»

Ifølge klager har ikke NRKs journalister vært habile. Klager skriver:

«En av journalistene som har jobbet med denne saken, Marie Elise Nystad, er samboer med Thomas Myrnes Nygård.
Thomas Myrnes Nygård var før sekretariatsleder i Norske Samer Riksforbund (NSR). Etter det som opplyses i kommentarene over er Myrnes Nygård nå rådgiver og konsulent for NSR.»

Og:

«Maren Benedicte Nystad Storslett er datteren til Marie Elise Nystad. Maren Benedicte Nystad Storslett var fast møtende sametingsrepresentant for Norske Samers Riksforbund inntil nylig. Storslett er nå sametingsråd.»

Og i tillegg:

«En av slektsforskerne NRK har brukt i saken, Cato Lejon Myrnes, er fetteren til Thomas Myrnes Nystad.

En annen journalist som har jobbet med saken, Johan Ante Utsi, opplyses å tidligere ha vært i NSRs ungdomsutvalg.»

Dette opplyses ikke om i publiseringen, argumenterer klager. Dersom opplysningene, som hun har fått av å lese aviskommentarer om saken, er riktige, er dette opplysninger som burde vært opplyst om, ifølge klager.

«Jeg mener her det bør vurderes om NSR har vært politiske pådrivere for granskninger av samemanntallet.»



Klager B er det samiske politiske partiet Nordkalottfolket. Nordkalottfolket klager på vegne av Sandra Borch med hennes samtykke (som klager selv i 279A/24), men mener at publiseringene også er rammende overfor samer som gruppe. Klager reagerer i tillegg på det de mener manglende uavhengighet hos NRKs journalister. Følgende punkter vises til:

1.1, om en fri, uavhengig og sannhetssøkende presse
2.2, om uavhengighet og integritet
2.3, om bakenforliggende forhold
3.2, om opplysningskontroll og kildebredde
4.3, om stigmatiserende omtale

Ifølge klager har NRKs journalister bånd til interesseorganisasjonen/det politiske partiet Norske Samers Riksforbund (NSR), som er representert på Sametinget. Videre opplyser klager at NSR har ønsket gransking av Sametingets valgmanntall parallelt med at NRK har undersøkt temaet:

«NRK Sápmi har gjennom flere artikler satt fokus både på det subjektive og det objektive kriteriet for å stå i Sametingets valgmanntall. Dette samtidig som NSR på Sametinget har argumentert både for granskning og annet.»

I den innklagede artikkelen opplyser ikke NRK om at journalist Marie Elise Nystad er samboer med Thomas Myrnes Nygård, som jobber som organisasjonskonsulent i NSR, skriver klager.

«I tillegg er Nystad mor til sametingsrepresentant Maren Benedicte Nystad Storslett fra NSR – nå sametingsråd. Og man har også unnlatt å opplyse om slektskap mellom Thomas Myrnes Nygård (org.konsulent i NSR) og den innlede slektsgransker Cato Lejon Myrnes. Det kan også opplyses at det er slektsbånd mellom Cato Lejon Myrnes og sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).»

Disse bindingene burde vært opplyst om, mener klager. Ifølge klager er familiære forbindelse sterkere i samiske samfunn enn i norske, som gir enda større grunn til å være åpen om familiære bindinger.

Videre mener klager at kildegrunnlaget til NRK er svakt. Redaksjonen har kun brukt offisielle folketellinger og kirkebøker for å «bevise» at sandra Borch ikke er kvalifisert, hevder klager. «Dette er en snever tolkning av tilgjengelige kilder, da Sametinget bruker mange ulike kilder, inkludert ikke-offentlige.»

Videre skriver klager at fornorskningspolitikken uansett har gjort at flere områder er oppført som mer norsk i registrene enn realiteten.

«Fornorskningspolitikken er en stor del av den samiske historien, godt dokumentert av flere historikere og Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det er derfor Sametinget selv bruker både åpne offisielle kilder, og uoffisielle kilder i sine vurderinger ved begjæringer.»

Klager skriver videre:

«NRKs manglende kontroll av opplysninger, eventuelt manglende tydelig synliggjøring av fakta, rokker ved legitimiteten til både Sametinget og valgmanntallet, og dermed også de samepolitiske partiene og det samiske demokratiet. Artikkelen oppfattes som at alle som ikke lengre snakker samisk, er under mistanke. Dermed er både hver og en same mistenkt, i tillegg til partier på sametinget som har norskspråklige samer som medlemmer og i politiske posisjoner.»

Klager mener begrepet «falsk same» er stigmatiserende.

«Gjennom artikkelen har NRK gransket og stemplet Sandra Borch som en "falsk same", noe som ikke bare rammer henne, men også andre samer i lignende situasjoner.
Denne stemplingen er stigmatiserende og krenkende for samer som ikke finner dokumentasjon i åpne norske registre. NRK definerer dermed alle samer, som må bruke lukkede kilder for å bekrefte språkkravet i det objektive kriteriet, som falske samer.»

Til slutt skriver klager om Dagsnytt 18-sendingen. Ifølge klager konkluderte NRK her med at Sandra Borch ikke er samisk nok til å stå i valgmanntallet. Klager viser til formuleringen fra programlederen innledningsvis:

«Er Sandra Borch samisk nok til å kunne stå i Sametingets valgmanntall? Nei, konkluderer NRK som har gransket henne med slektsforskere og har funnet ut at hun ikke fyller kriteriene for å stå der.»

Klager skriver:

«Med alle de argumentene nevnt over, mener vi at NRK ikke har kommet med korrekte opplysninger, all den tid Sametinget allerede har avvist en klage, og Borch dermed er innskrevet i valgmanntallet.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

NRK avviser å ha brutt god presseskikk, og svarer på begge klagene, fra både Sandra Borch og Nordkalottfolket, i ett tilsvar.

NRK opplyser at den påklagede artikkelen var del av en serie der NRKs undersøkende redaksjon i Nord-Norge ettergikk klagesaker som Sametinget behandlet i perioden 2012-2022.

«Vi mener vår sak handler om undersøkende journalistikk knyttet til Sametingets egne regler for innføring i valgmanntallet, altså reglene som gjelder for adgangen til å søke politisk makt og påvirkning, og hvordan de håndheves.»

NRK påpeker at reglene for Sametinget valgmanntall er regulert i sameloven. Det er ikke et etnisk register over alle samer i Norge, men et register over hvem som kan stemme og stille til valg. Kriteriene er:

§ 2-6 Sametingets valgmanntall

Alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten

har samisk som hjemmespråk, eller

har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller

er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.

NRK understreker at det både kan og bør gjøres journalistikk på Sametinget og dets valgmanntall, i likhet med andre maktstrukturer i Norge.

«I 2022 startet NRK et redaksjonelt prosjekt knyttet til Sametingets valgmanntall, etter flere tips om at politikere og andre skulle være oppført i manntallet på uriktig grunnlag. Redaksjonen var klar over at dette er et sensitivt tema. Samisk identitet er en sårbar og personlig sak for mange mennesker, særlig sett i lys av fornorskningspolitikken som har vært ført i Norge. Vi besluttet derfor tidlig å være tydelige om at våre undersøkelser ikke handler om identitet, men om reglene for valgmanntallet og hvordan de håndheves.»

NRK opplyser at redaksjonen valgte å ta utgangspunkt i konkrete klagesaker som var behandlet av Sametinget tidligere, fremfor å gå bredt ut uten noe konkret grunnlag. De valgte perioden 2012 til 2022, og i denne perioden var det kommet inn to klager på til sammen fem personer.

NRK opplyser at de ikke har fått innsyn i Sandra Borchs sak hos Sametinget til tross for at Sivilombudet har gitt NRK medhold. Denne manglende åpenheten i det samiske demokratiet, gir enda større grunn til å journalistisk gransking, mener mediehuset.

I september 2024 ga redaksjonen Borch informasjon om at redaksjonens undersøkelser tydet på at hun ikke oppfylte kravene til å stå i valgmanntallet.

«Dagen etter fikk vi svar, denne gang fra Borchs rådgiver på Stortinget, om at hun ikke hadde noen kommentarer til saken.

Den 28. oktober sendte redaksjonen en ny e-post til Sandra Borch, med henvisning til nye undersøkelser og funn fra to slektsgranskere, og opplyste at NRK planla å publisere en sak om dette den påfølgende uka. Vi gjentok ønsket om et intervju, og oversendte også konkrete spørsmål knyttet til saken for å ivareta retten til samtidig imøtegåelse. Tre dager senere svarte Borch på ny at klagesaken ble behandlet og avvist i 2013, og at hun ikke ønsket å kommentere påstandene som framkommer i saken.»

NRK skriver videre:

«Redaksjonen har (…) over lang tid, gjentatte ganger, og også gjennom ulike talspersoner og rådgivere, forsøkt å komme i kontakt med Sandra Borch.

Målet med dette har vært å gi henne anledning til å belyse saken med dokumentasjon, informasjon eller andre momenter som kunne ha betydning for vår publisering.

I motsetning til andre politikere som har blitt omtalt eller undersøkt i arbeidet med disse sakene, har hun ikke på noe tidspunkt vært villig til å ha noen konkret dialog med redaksjonen.»

NRK påpeker at det avgjørende spørsmålet i undersøkelsen, var om Sandra Borch har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre med samisk som hjemmespråk. For hvis ikke, var hun uriktig oppført i manntallet, og hadde urettmessig stilt til valg på Sametinget tre ganger.

NRK avviser at kildegrunnlaget i saken har vært begrenset til kirkebøker og folketellinger:

«I arbeidet med denne saken har redaksjonen brukt en rekke åpne kilder til å søke informasjon som kan være relevant. I tillegg til slektsgranskere har vi oppsøkt kilder som slektsbøker, bygdebøker, etnografiske kart, Nasjonalbiblioteket og oppslag i kunngjøringer som giftemål, begravelser og lignende. Alle NRKs kilder er åpne og etterprøvbare.»

Om slektsgranskerne skriver NRK av begge to er anerkjente.

«Kai-Samuel Vigardt er selv etterkommer av romanifolket, som i likhet med samer opplevde fornorskningen. Han har derfor erfaring med å lete etter slektsbakgrunn i fornorskede miljøer. Cato Lejon Myrnes har lokalkunnskap om Lavangen-området, som Sandra Borch kommer fra, og brukes av mange som ønsker å søke etter sine samiske røtter. Vi presiserer for ordens skyld at ingen av de to har kontaktet slektninger av Borch i arbeidet med denne saken.»

Det kommer frem i artikkelen at de to slektsgranskerne ikke kan si med sikkerhet at kravene ikke var oppfylt for Sandra Borchs del, og det vises til at kildene kan inneholde feil. Samtidig skriver NRK:

«Men ingen av de to kan finne dokumentasjon på at de språklige kriteriene for oppføring i valgmanntallet er oppfylt, og det er dette som må kunne dokumenteres i henhold til Sametingets egne krav (…)»

NRK påpeker også at de har intervjuet professor Hilde Sommerseth, som på generelt grunnlag uttalte seg om mulige svakheter og feilkilder i historiske folketellinger.

«Intervjuet med Sommerseth ligger layoutmessig som et såkalt ‘kollapset’ element i saken, men det er en tydelig henvisning for leserne gjennom en egen undertittel: ‘Kan man stole på informasjon om språk og etnisitet i folketellingene?’»

NRK mener de har forsøkt alle mulige utveier for å få svar på hovedspørsmålet. Altså om Sandra Borch oppfyller kriteriene til Sametinget.

«Vi er åpne om hele det redaksjonelle arbeidet, det er åpne og etterprøvbare henvisninger til all dokumentasjon som ligger til grunn for det som publiseres, vi er åpne og tydelige om alle forbehold som må tas.

Etter lang tids grundig research, måtte redaksjonen konkludere med at at den ikke hadde funnet slik dokumentasjon, og heller ikke fått Sandra Borch til å legge den frem. Først da ble saken publisert.»

NRK fremholder at Sandra Borch selv vedgikk i Debatten 7.november at hun ikke kan dokumentere at hun oppfyller kravet. De siterer:

«Fredrik Solvang: – Jeg begriper ikke dette helt. Du har altså meldt deg inn i samemanntallet, og der er det et klart kriterium at, i tillegg til å føle deg som samisk, så må du også kunne vise til forfedre som hadde samisk som hjemmespråk. Men det har ikke du klart da?

Sandra Borch: – Nei, men det tror jeg det er veldig mange som står i. For det er det som handler om fornorskningen.»

NRK avviser at de har drevet noen form for «etnisk gransking».

«Som vi har gjort rede for tidligere i dette tilsvaret, har vi undersøkt om hun oppfyller de lovfestede kravene til samisk språkbakgrunn, som er en forutsetning for å bli en del av det samiske valgmanntallet.»

NRK skriver videre:

«Det er riktig at klagesaken er mer enn 10 år gammel, men Sandra Borch har vært kandidat i sametingsvalget både i 2013, 2017 og 2021. Hun sitter også på Stortinget, som vedtar sameloven, og vi mener dette også gjør det relevant å undersøke klagesaken mot Borch.

NRK har ikke bedt Sandra Borch utlevere hele sin familie- og slektshistorie. Vi har spurt etter hvem i hennes familie og slekt som har hatt samisk som hjemmespråk, og hvem hun har vist til i sin søknad og klagesak fra 2013. Redaksjonen har dessuten tatt hensyn ved å ikke utlevere hele hennes slektstre. Det har vi gjort ved å ikke oppgi navn på hennes slektninger i artikkelen. Vi har heller ikke kontaktet noen i Borchs slekt for å få svar på våre spørsmål.»

Når det gjelder begrepet «falsk same» skriver NRK at det er blitt brukt som «en fellesbetegnelse på klagesaker som gjelder det samiske valgmanntallet, både i mediene og i det samepolitiske miljøet».

«Det er i denne betydningen det også er brukt i NRKs publisering av den innklagede saken. Det er ingen grunn til å betvile verken Sandra Borchs samiske identitet eller at hun har samiske røtter – dette kommer også tydelig fram i vår artikkel.»

Fronthenvisningen som Sandra Borch reagerer på, er en spissing og forenkling som bruker begrepet nettopp i denne sammenheng, fremholder NRK.

«Vi forstår at det er belastende å bli knyttet personlig til slike begreper og anklager, men det framgår av begge titler at det er snakk om nettopp anklager – ikke faktiske opplysninger. Det er dekning i saken for å skrive at det har kommet en slik klage/anklage, og vi mener derfor at titlene må være innenfor de rammene som er akseptable etter VVP 4.4»

NRK skriver videre om klagers anførsler om inhabilitet. NRK påpeker at søknader til valgmanntallet behandles av Sametingets administrasjon, og ikke politikerne som er valgte inn på tinget.

NRK har gjort konkrete vurderinger av interessekonflikter hos medarbeiderne, og skriver:

«Da saken om FrP-politikerne i Sør-Norge valgkrets ble publisert i 2022 (tidligere sak i samme sakskompleks, sekr.anm.), var journalist Marie Elise Nystads samboer ansatt som sekretariatsleder i Norske Samers Riksforbund (NSR). Stillingen var ikke knyttet til Sametinget som politisk organ, men NSRs arbeid som kulturpolitisk organisasjon.
Dette ble det også opplyst om i artikkelen som ble publisert 10. desember 2022 (…)»

Nygård har imidlertid ikke en slik lederstilling, og jobber i dag som konsulent i sekretariatet til NSR, opplyser NRK. NRK vurderte det derfor som ikke nødvendig å opplyse om relasjonen i artikkelen om Sandra Borch.

NRK skriver videre:

«Etter vår vurdering var det ikke relevant i denne sammenheng at journalist Nystads datter var sametingsrepresentant da vår sak ble publisert. Valgmanntallet forvaltes som nevnt av Sametingets administrasjon, som også behandler klagesakene NRK har omtalt i våre saker. Datteren er ikke part i saken, eller på noen annen måte berørt av forholdene som blir omtalt.»

Når det gjelder journalistens datter, skriver NRK:

«Da Nystads datter den 6. november ble utnevnt til Sametingets styrende organ, sametingsrådet, ble det gjort en ny habilitetsvurdering i redaksjonen. Sametingsrådet har en svært sentral politisk rolle – det fungerer som Sametingets regjering, og står for den daglige politiske virksomheten.
I denne situasjonen har NRK besluttet at Nystad ikke skal jobbe med journalistiske oppgaver som omhandler eller berører Sametinget.Men dette skjedde altså etter at den innklagede saken ble publisert, og som følge av en uventet hendelse knyttet til helt andre saksforhold.»

NRK opplyser journalist Johan Ante Utsis var tilknyttet NSRs ungdomsparti for ca. 20 år siden, og han har ikke vært politisk aktiv siden.

NRK skriver videre om slektsforskeren Cato Lejon Myrnes, og avviser Nordkalottfolkets anførsel om at familiære bånd er sterkere i deler av samiske samfunn enn i det norske.

«En søskenbarn-relasjon medfører ikke inhabilitet, verken i juridisk eller presseetisk forstand.

NRK skriver også:

«Valgmanntallet handler ikke om partipolitikk, men Nordkalottfolket knytter i sin klage NRKs journalistikk opp mot en påstått agenda fra NSR for å ramme politiske motstandere. Vi mener den påstanden faller på sin egen urimelighet – den innklagede saken handler om en Senterparti-politiker, og NSR styrer i dag Sametinget sammen med nettopp Senterpartiet.»

Når det gjelder Dagsnytt 18-sendingen, skriver NRK:

«Formuleringen Nordkalottfolket viser til i sin klage er en forenklet spissformulering som programleder bruker for å presentere den påfølgende debatten. Dette er ikke en henvisning til hva NRK som mediehus mener om denne saken, men en kortfattet og spisset oppsummering av innholdet i artikkelen som ble publisert samme dag.

Vi kan ikke se at VVP er utfordret på noen måte gjennom innslaget i Dagsnytt 18. Det er et bredt sammensatt panel som diskuterer saken, ulike perspektiver blir belyst, og debatten ga rikelig plass til kritikk av redaksjonens journalistikk og arbeidsmetoder.»

Klager A hadde ingen flere kommentarer.

Klager B avviser at NRKs inngang til sakskomplekset har vært at undersøkelsene ikke skal handle om identitet. Klager viser til spørsmål som redaksjonen har er stilt i researcharbeidet i sakskomplekset.

«Det er sjokkerende at NRK påstår det er kun språkkrav de har vært ute etter å dokumentere, når de så åpenlyst har gjort noe annet.

Våre representanter har ovenfor NRK vært nødt å forsvare sin rett til å være same, nærmest direkte avkrefte at de er juksere. Det oppfattes som svært stigmatiserende for en hel folkegruppe.»

Når det gjelder Sandra Borchs manglende vilje til å svare på NRKs spørsmål, skriver Nordkalottfolket:

«Ingen enkeltsame i Norge, har plikt til å tilkjennegi sine slektsforhold og sine forfedres forhold til språk ovenfor NRK, uansett hvor mye NRK forventer å få være overdommer over folks etniske tilhørighet. Å være same har i mange tiår vært svært skambelagt, og fortsatt i dag er det mange som fornekter og skammer seg over tilhørigheten til et folk som var ansett som undermåls, skitne, uintelligente og naive. Det har vært offentlig, konkret politikk på å radere det samiske språket og kulturen bort.
Borch har med rette ikke bidratt til NRKs fordømmelse av egen identitet.»

Klager understreker at det er forskjell på å «føle» seg som same, og «oppfatte» seg som same. Klager reagerer på at NRK ikke forstår forskjellen på dette, og viser til at Fredrik Solvang brukte ordet «føle» i Debatten (ikke påklaget, sekr.anm.).

«Det er å oppfatte og anerkjenne at man kommer av samisk slekt. Følelsen av å være same, er for mange ødelagt av sterk skam.»

Når det gjelder begrepet «falsk same», kan ikke klager se at noen andre medier har brukt dette før NRK gjorde det i artikkelen som ble publisert 10.12.2022, med tittelen «De falske samene».

«NRK har derimot gjennom sitt tilsvar dokumentert hvordan deres egen innføring av begrepet ‘falske samer’ har gjort at samer har følt seg mistenkeliggjort og at NRK har vært med å innføre et nytt begrep i den samepolitiske debatten – da til krefter som ikke anerkjenner samene som et folk.»

Klager fastholder at det er alvorlig at NRK i Dagsnytt 18-sendingen konkluderte med at Sandra Borch ikke var kvalifisert til å stå i manntallet.

«For en person som har gjort en aktiv handling for å begjære seg inn i manntallet, er det et stort steg. Fornorskningsprosessen har ført til at dette kan være både skambelagt og negativt ovenfor resten av familien og lokalsamfunnet. Til tross for at Sametinget til og med har behandlet en klage, og opprettholdt Borchs innskriving i valgmanntallet, velger NRK å påstå hun ikke er berettiget til å være i manntallet.»

Klagen har ikke anført at NRKs agenda var å ramme NSRs politiske motstandere, skriver Nordkalottfolket:

«Dette var ikke et tema for oss i denne saken, og det er oppsiktsvekkende at NRK drar dette inn. Dermed blir vi nødt å kommentere ikke bare tette slektskapsbånd som del av kulturen, men også vise hvordan både vi og andre media ser de tette båndene mellom NRK Sapmi, NSR og Sametinget.»

Videre:

«Her tier NRK i hjel det faktum at mange journalister i NRK Sapmi muligens har sterke lojalitetsbånd til ett parti, som er for sterk til at man kan opptre på fritt grunnlag. Det er en grunn til at NSR selv kom ut med en sak som omhandlet tema, dagen før den ‘sprakk’ i NRK.»

Avslutningsvis skriver klager:

«For oss dreier denne saken seg om retten til å få være same, og retten til å være same på egne premisser, anerkjennelsen av at også de fornorskede samene er samer – og skal ikke bli stigmatisert og hetset av denne grunn.

De mange henvendelsene vi har fått i ettertid fra fortvila samer som nå ikke vet om de skal tørre å stå i manntallet fordi de kun har dokumentasjon gjennom personlige historier og uoffisielle kilder, forteller om den sterke stigmatiseringen denne saken har hatt på et helt folk.»

NRK tar sterk avstand fra Nordkalottfolkets formulering om at NRK Sápmis journalister «muligens har sterke lojalitetsbånd til ett parti».

«Her må vi understreke at NRK Sápmi arbeider under redaktøransvar og verner om sin uavhengighet, integritet og troverdighet, på samme måte som resten av NRK.

Sakene det er snakk om her er til informasjon laget av NRKs undersøkende redaksjon i Region Nord, som har redaktøransvaret for innholdet. Redaksjonen har vært sammensatt av journalister fra Region Nord i Alta, Tromsø og Bodø, i tillegg til NRK Sápmi», skriver mediehuset.

NRK fastholder at de aldri har hevdet at dokumentasjon av språktilhørighet kun kan skje gjennom offentlige kilder. «Vi har vist til hvilke kilder vi har brukt, og at kirkebøker og folketellinger er blant disse.»

Når det gjelder klagers argument om forskjellen på å «følge» og «oppleve» seg som same, skriver NRK:

«Dette er en definisjon vi ikke har funnet verken i loven eller forarbeidene, eller har hørt noen andre partier ener aktører fremføre. (…) Vi mener at NRKs gjengivelse av det subjektive kriteriet gir et dekkende bilde av hva kriteriet innebærer.»

Tilsvarsrunden er avsluttet.