PFU-sak 24-292ARenate Mathisen, kommunedirektør i Vevelstad kommune mot Brønnøysunds Avis

KLAGEN:

Klager er Renate Mathisen, kommunedirektør i Vevelstad kommune. Hun anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, 4.1, 4.2, 4.4, 4.5, 4.13, 4.14 i artiklene fra november og desember, og VVP 3.2 og 4.14 i januar-artikkelen.

Klager opplyser at det helt siden høsten 2023 har vært publisert en rekke avisartikler om henne, og hun reagerer spesielt på en journalist som hun mener på en ensidig måte konsekvent har satt henne i «et svært negativt lys».

Klager mener journalisten vinkler alle sakene på en slik måte at det skapes et feilaktig bilde av henne, og hennes utøvelse av rollen som kommunedirektør. Klager mener avisen må være mer presise og ikke utelate kommentarer og signaliser som ville balansert saken. Klager har forsøkt å ta dette opp med redaktøren, men har ikke blitt hørt, derfor vil hun klage til PFU.

Om bakgrunnen for de påklagede artikler, skriver klager at det torsdag 24. oktober var et kommunestyremøte i Vevelstad kommune og det blir vedtatt å avholde et ekstra ordinært kommunestyremøte på bakgrunn av «de enorme utfordringer med snakk om ting som skjer både i politisk ledelse og administrativ ledelse». Dette ble omtalt i en artikkel publisert 26. oktober: «Nå blir det oppvaskmøte – mot ordførers vilje».

Mandag 28. oktober publiseres en ny artikkel med tittel «Ordfører før oppvaskmøte: - gjelder tillit til ordfører og kommunedirektør». Dette hadde bakgrunn i en intern e-post som ble sendt til kommunestyrets representanter lørdag 26. oktober. Den 15. november avholdes det ekstraordinære kommunestyremøtet som resulterer i de artiklene som klages inn

Klage 1 – bruken av ordet «frikjent» med anførselstegn

I artikkelen fra 20. november ble det bruktanførselstegn på ordet frikjent i tittelen, «Rapport «frikjenner» kommunedirektør i varslingssak». Klager skriver: «Jeg våger påstanden at å bruke anførselstegn på ordet «frikjent» gir et inntrykk av at jeg kanskje er litt skyldig likevel i påstandene som er blitt rettet mot meg, og at jeg ikke er helt frikjent likevel. Jeg lurer på hvilken baktanke journalisten har med å bruke anførselstegn i sin overskrift? Det er ingen grunn for å ikke skrive overskriften normal uten anførselstegn, da rapporten er klar på at det ikke foreligger kritikkverdige forhold.»

Klager mener dette ikke er i tråd med VVP 4.1 at det skal legges vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og heller ikke VVP 4.2, fordi det ikke kommer klart frem hva som faktisk er opplysninger og hva som er kommentarer. «Ved å bruke slike anførselstegn, villeder journalisten leseren til å tro at det er noe mer i saken, og det fører til spekulasjoner hos leseren som vil kunne få negative konsekvenser for meg som omtales.»

Slik klager ser det, går også tittelen lenger enn det er dekning for i stoffet jf. VVP 4.4. «Ordet frikjent er en bøyd form av ordet frifinnelse som benyttes i sammenhenger av en rettsdom som er avsagt. Det å i tillegg legge på anførselstegn er å sammenligne med at jeg egentlig ikke er frifunnet, men skyldig. En journalist burde være varsom med å bruke et slikt sterkt ord, som allmenheten ofte kobler til en avsagt dom i forbindelse med et lovbrudd.» Her viser også klager til VVP 4.5 om å unngå forhåndsdømming. Selv om dette ikke er en kriminal- eller rettsreportasje, brukes det ord som er vanlig i slike saker i denne reportasjen om meg. Klager viser også til at det inne i artikkelen også brukes anførselstegn, når det står at det «ikke er sannsynlig at det har skjedd et kritikkverdig forhold».»

Klager mener også hun skulle blitt kontaktet av journalisten for å kunne gi sine kommentarer i artikkelen, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. «Det er alvorlige bekymringer som er kommet mot meg som person og kommunedirektør.Selv om journalisten bare gjengir konklusjonen, skriver han samtidig en god del om saken, og benytter anførselstegn for å fremme sin egen påstand eller tanke.»

Klager reagerer også på at journalisten bare velger ut deler av innholdet, og ikke velger å ha fokus på hvorfor konklusjonen er som den er i sakene. «Jeg mener journalisten bryter Vær varsom plakaten og ordlegger seg på en liten balansert og negativ måte om meg, Jeg blir heller ikke gitt mulighet til å forsvare meg mot insitamentene han etterlater i sin reportasje. Det er et ensidig ubalansert og negativt fokus, og journalisten kunne jo ha ytret en kommentar om at nok et varsel er lukket med ikke kritikkverdige forhold (altså 5 av 5 varsler), og kanskje er det da grunnlag for å se på om varsling blir benyttet i en annen hensikt enn det arbeidsmiljøloven sin intensjon er laget for i organisasjonen der jeg jobber. Men ikke en gang har journalisten stilt noen reflekterende spørsmål knyttet til at det gjentatte ganger ikke er kritikkverdige forhold. Journalisten er mer opptatt av å antyde noe annet.»

Klager mener journalisten er slurvete og unøyaktige i sin måte å fremstille saker på, og viser til en feil. I artikkelen står det at varslingsrutinene er vedtatt. Det er de ikke, de er sendt på høring. Dette er rettet i senere oppdatering, men uten at det fremkommer eller beklages. Klager viser til VVP 4.13 om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

Klager viser også til artikkelen fra 3. desember 2024 som igjen inneholder bruken av ordet frikjent i anførselstegn i tittelen, noe som også gjentas i selve artikkelen.

Klage 2 – feil i artikkelen 19. november

I artikkelen 19. november mener klager blant annet at tittelen «Politiker fikk ikke svar på spørsmål om oppsigelser», er feil. Dette fordi klager mener politikeren fikk svar av henne.

Det vises til at det i møtet ble rettet en påstand om at 10% av arbeidsstokken i kommunen hadde fått varsel om oppsigelse de siste to årene. Klager ble av ordfører bedt om å svare på dette. Klager skriver: «Jeg går deretter på talerstolen og informerer om at «kommunedirektør er ikke kjent med det tallet». Det betyr at jeg svarte på spørsmålet og var veldig klar i min tilbakemelding om at påstanden ikke stemmer.»

Klager mener avisen derfor ikke har dekning for å hevde at «politiker fikk ikke svar på spørsmål om oppsigelser», og anfører brudd på VVP 4.4. Det vises også til bildet av henne fra talerstole, med underteksten, «kommunedirektør Renate Mathisen bidro i liten grad til å avklare spørsmålet om oppsigelser». Heller ikke dette er dekning for, slik klager ser deg, og mener journalisten her kommer med egne synspunkter til en politisk diskusjon, jf. VVP 4.2.

«Jeg bidro i stor grad til å svare ut spørsmålet, og ikke i liten grad. At journalisten velger å vinkle det til at jeg ikke bidro til oppklaring er en ganske alvorlig påstand som han ikke har dekning for å si. Jeg bidro faktisk til det motsatte, og representanten som stilte spørsmålet har også anledning til å stille oppfølgingsspørsmål hvis en ikke var fornøyd, men dette ble ikke gjort.» Journalisten fortsetter i sin artikkel med «dermed ble spørsmålet om oppsigelser lagt dødt. […] Hva insinuerer egentlig journalisten? […] For leseren kan det leses som at deltagerne i møte var misfornøyde med svarene de fikk fra kommunedirektøren, mens for oss som faktisk var tilstede stemme det ikke med virkeligheten. Det var ingen som klagde på svar fra kommunedirektøren knyttet til saken om varsel om oppsigelser.»

Det pekes for øvrig på at det også i denne artikkelen bruken av anførselstegn når man skriver «kritikkverdige forhold». «Hva er hensikten med å ha kritikkverdige forhold i anførselstegn? Hvorfor velger journalisten nok en gang å bruke anførselstegn for å fremme et syn som leseren ikke helt forstår hva som menes.

Videre vises det igjen til det klager mener er ubalansert, for eksempel når artikkelen referer et innlegg fra en representant som omhandler kritikk av en rekke saker til behandling i kommunen. «Det er helt ok. Det som midlertidig er svært oppsiktsvekkende er at journalisten bevisst unnlater å referer det positive som representanten sa i samme innlegg.»

Klager mener det stadig vekk kuttes ut relevant informasjon som ville gitt sakene et mer balansert bilde. Slik klager ser det, vil avisen ha en mest mulig negativ fremstilling av kommunen generelt, og klager spesielt. Klager mener avisen ikke er «objektiv i sine vurderinger og fremstillinger», og bryter med VVP 3.2:Ved å konsekvent ekskludere og unnlate å ta med kilder som uttaler seg positivt og støtter bryter avisen punktet med å få frem ulike sider av saken. Slik klager ser det, utelates sentral informasjon, i en ensidig jakt på det negative.

Klage 3 (utvidelse) – imøtegåelse i januar-artikkelen

Den 14. januar var det formannskapsmøte som blant annet handlet om dekningen av advokatutgifter til kommunaldirektøren, noe som ble omtalt i artikkelen fra 17. januar.

Før avstemningen uttalte en representant av formannskapet følgende «– Jeg tror vi alle, eller mesteparten, er lei av disse sakene med advokatutgifter og sånn. Vi synes det har gått langt tid nå, blir det aldri stilt om dette? I dag så forstår jeg ordfører så godt, jeg skal stemme i lag med ordføreren, men jeg må ta forbehold om at hvis det nå blir noe mer før dette skal behandles i kommunestyret kommer jeg til å sette fram et drastisk forslag, sa Axelsen.»

Etter at formannskapsmøtet var ferdig, tok journalisten kontakt med Axelsen og ba ham utdype hva han mente med uttalelsen. Dette omtales slik i artikkelen: «På et oppfølgingsspørsmål fra BA om hva Axelsen legger i sitt forbehold er svaret definitivt drastisk. – Vevelstad kommune har hatt flere varslingssaker. Fortsetter det med flere meldinger om dårlig arbeidsmiljø, så må Vevelstad kommune vurdere å avslutte arbeidsforholdet med kommunedirektøren, sier Axelsen.»

Klager mener at dette skulle hun fått mulighet til å imøtegå, og kunne da korrigert representantens feilkoblinger mellom varslingssaker og dårlig arbeidsmiljø, jf. VVP 4.14. «Det stemmer ikke at det er noe dårligere arbeidsmiljø i vår organisasjon enn det som er normalt på en arbeidsplass, og jeg fikk ikke muligheten til å imøtekomme eller forklare min vurdering av sammenkoblingen til representanten. Når det i tillegg er en såpass alvorlig konsekvens representanten skal iverksette, på bakgrunn av feilopplysninger, bidrar media sin fremstilling til å feilinformere leseren, og jeg blir frarøvet anledningen til å tilbakevise påstandene og legge frem mitt synspunkt.» Klager mener at avisen med dette, også nok en gang fremstiller henne i et negativt lys, og unnlater å ta med hennes balanserende synspunkter, jf. VVP 3.2.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Brønnøysunds Avis (BA) avviser brudd på god presseskikk, og avviser også at det er en kampanje fra avisens side mot kommunedirektøren og hennes yrkesutøvelse.

Klage 1 – «frikjent»

Avisen skriver at dens anførselstegn i saken om at kommunedirektøren handler utelukkende om å fortelle at dette ikke er en straffesak, hvor man frikjennes. Avisen skriver at «Frikjent» i hermetegn kun er valgt fordi det er en kortere måte å skrive «ikke fant kritikkverdige forhold» på. I klagers vedlagte Store norske leksikon-definisjon vil dette falle inn under uttrykk som brukes «på en uvanlig måte.» Dette er ikke ironisk eller ondsinnet ment fra vår side, skriver avisen, men et rent språklig grep i tittelen for å fortelle med få tegn at det ikke er funnet noe kritikkverdig.

Når vi også bruker det når vi skriver at det «ikke er sannsynlig at det har skjedd et kritikkverdig forhold», så handler det rett og slett om at dette er et sitat fra kommunedirektørens rapport. Det kunne også gått uten anførselstegn, men det er heller ikke her ment som noe ironiserende eller vurderende grep.

Avisen viser til at det i artikkelen er rettet, fra vedtatt til ute på høring. «Dette var det dessverre ikke laget rettelogg på, men det er nå gjort», skriver avisen.

Klage 2 – påståtte feil

Avisen viser til klagers svar fra talerstolen, at hun ikke var kjent med tallet. Avisen skriver: «Dette er et svar i den forstand at hun sier noe til spørsmålet. Om svaret er et svar i betydningen at den som spør får vite det vedkommende spør om, blir et annet spørsmål.»

Angående anførselstegnene også påklaget her, så handler det om det samme som i saken over, en gjengivelse fra et dokument, skriver avisen.

«Når det gjelder bakteppet for det ekstraordinære kommunestyremøtet spør Mathisen i klagen hvorfor spørsmålet om oppsigelser knyttes sammen med varslingssakene. BA er kjent med at en varsler har blitt oppsagt, og det er offentlig kjent at kommunen har fått varsel om søksmål for mulig brudd på arbeidsmiljølovens forbud mot gjengjeldelse mot varsler.»

Videre, oppsummert til kritikkene, skriver avisen: «Angående representant Hansens uttalelser om tillit eller mistillit så viser ikke journalistens notater at «jeg har full tillit til ordfører og kommunedirektør» ble sagt ordrett, men han sa «Jeg har ikke mistillit til noen, men vi må da kjære vene ha lov til å si fra når vi ikke er fornøyd med ting til ordfører og kommunedirektør». «Gjelder mistillit til kommunedirektør og ordfører» er sitat fra en mail fungerende ordfører sendte til kommunestyret i forkant av dette møtet. Referansen «Oppvaskmøte» stammer fra artikkelen om kommunestyrets beslutning om å holde det omtalte ekstraordinære kommunestyremøtet. Overskriften på saken er «Nå blir det «oppvaskmøte», mot ordførers vilje». Den bygger på at kommunestyrerepresentant Ken-Richard Hansen foreslo å holde et slikt møte ut fra «enorme utfordringer med snakk om ting som skjer både i politisk ledelse og administrativ ledelse.» Fungerende ordfører var den eneste som stemte imot at det omtalte ekstraordinære kommunestyremøtet skulle holdes, derav «mot ordførers vilje».

Klage 3 - imøtegåelsen

Avisen skriver: «Mathisen klager på å ikke ha fått imøtegått følgende utsagn: «Vevelstad kommune har hatt flere varslingssaker. Fortsetter det med flere meldinger om dårlig arbeidsmiljø, så må Vevelstad kommune vurdere å avslutte arbeidsforholdet med kommunedirektøren,»

Vår vurdering har vært at dette er en generell mening – ikke faktuell påstand – om Mathisens yrkesutøvelse, på grunnlag av saker som det har pågått en løpende debatt om.

Det står i saken at uttalelsen kommer «På et oppfølgingsspørsmål fra BA». Vi kunne gått lagt til « … etter kommunestyremøtet», men det viktigste er at det framgår at spørsmålet kommer fra avisen. Journalister har som kjent ikke talerett i kommunestyremøter.»

Klager mener fortsatt at avisen «unnlater å skrive om hendelser, utsagn, saker, faktainformasjon og så videre som kan bidra til å belyse saken fra flere sider og på den måten nyansere bilde som er laget av meg og min rolle som kommunedirektør».

Klager viser til et dokument, men en oversikt over 52 artikler fra 2025 og 2024 som omhandler varslingssaker, arbeidsmiljøsaker, påstander om søksmål, manglende åpenhet, meningsytringer og så vider, «uten at de en eneste gang har tatt for seg hva jeg faktisk har sagt i motsvar til beskyldningene, eller beskrevet resultatene og begrunnelsen for konklusjonene fra rapporter fra undersøkelsene i varslingssakene. De har valgt å ikke belyse sakene fra flere sider», skriver klager.

Klager mener det er rart at ikke avisen har interesse for å se nærmere på grunnlaget for varslene, beskrivelsene av påstandene, motsvaret og konklusjonene på skriftlig dokumentasjon som undersøkelsen har fått i prosessen på alle varslene.

«Avisen og journalisten sitter på denne informasjonen, da de har bedt og fått innsyn i alle saker, også utvidet merinnsyn.

Avisen har hatt full tilgang til både påstander og motsvar, samt rapporter som taler for seg selv. Likevel unnlater de systematisk å omtale disse på en balansert måte. Dette mener jeg underbygger mine påstander om en unyansert fremstilling.»

Klage 1

Klager påpeker at etter avisen ble klaget inn for PFU, så har den sluttet å bruke anførselstegn på sakene: «Skal jeg tolke det som om at de erkjenner at det kan tolkes på ulike måter når anførselstegn brukes.»

Klage 2

Klager skriver: «Jeg gjentar ikke min argumentasjon knyttet til om jeg svarte ut spørsmålet jeg fikk i møtet eller ikke. Det alvorlige i dette er at journalisten blander sammen sine egne meninger og ikke tydeliggjør at det er egne kommentarer, og at dette ikke kom fra de politikerne som faktisk stilte spørsmålet.»

Klager mener redaktøren i sitt svar blander sammen sakene, og det vises igjen til at journalisten og redaktøren ikke har kontroll på hele bildet.

«Når det gjelder tilsvaret fra redaktøren knyttet til hva som ble sagt i møtet eller ikke, så er jeg kjent med at ordfører også har samme oppfatning som meg, og sendt dette til PFU i sin klage som er forenklet. Det er rart at når det kom noe positivt knyttet til tillit til både meg og ordfører så husker ikke journalisten dette. «

Klage 3

Klager viser til at det i påstanden hevdes at det er dårlig arbeidsmiljø og dette knyttes opp mot varslingssakene, og hvis dette fortsetter så får klager sparken. «Det er ikke grunnlag for å påstå at det er arbeidsmiljøutfordringer slik det hevdes. Dette kunne jeg oppklart hvis jeg hadde blitt gitt anledning til dette. Jeg mener fortsatt at jeg blir utsatt for et angrep og derfor skal gis anledning til tilsvar. Hadde dette vært i en meningsutveksling der jeg hadde hatt mulighet til å gi en kommentar der og da, så er det noe annet. Men siden dette ble gjort uten min viten etter at kommunestyremøtet var avsluttet, så ble jeg hindret i å forsvare meg og korrigere misforståelsen som representanten la frem.»

Avslutningsvis skriver klager at hun alltid har hatt et ønske om å stille og svare ut media ved alle typer henvendelser. Men når fremstillingen og arbeidet til BA har blitt så ensartet og negativt, så har samarbeidsklima blitt påvirket av dette.

«Jeg har prøvd dialog, men det har vært nytteløst og min siste utvei var å melde dette til PFU. Jeg kunne meldt flere andre saker som har vært publisert, særlig våren 2024. Men jeg var syk og hadde dessverre ikke helse til å ta kampen mot avisen samtidig som jeg sto i varslingssaker og beskyldninger som måtte tilbakevises.

Det at avisen, redaktøren og journalisten ikke har funnet spalteplass til å se nærmere på innholdet i varslingssakene, kontradiksjonssvaret, og på den måten kunne belyst sakene bredere og fra flere vinkler fremstår for meg rart. Spesielt siden de har publisert mellom 50-70 artikler med dette som tema, og interessen har vært skyhøy fra deres side. Jeg forstår at varsel mot kommunedirektør er av interesse, men reagerer på at det ikke er av interesse å få frem faktiske forhold i sakene, og prøve å få frem flere synspunkter. Avisen er også kjent med at det ikke bare er kommunedirektør som har blitt påvarslet igjennom de 5 varslingssakene, men også NK, kommunestyret, et eksternt firma og innleid konsulent, men det har aldri kommet frem i noen saker. Jeg skulle tro at når de fikk innsyn i alle dokumenter, så hadde de all mulighet til å balansere bildet. Alle varslingssakene er tross alt lukket med ikke kritikkverdige forhold basert på skriftlig dokumentasjon på påstandene.»

Brønnøysunds Avis viser til klagers liste med 52 artikler, og mener det ikke er innenfor PFU-klagen å kommentere alle disse eller kommentere klagers vurdering av hva som er negativ vinkling. «Det er riktig at vi har skrevet mye om dette, og det skyldes at det i seg selv er oppsiktsvekkende med fem varslingssaker over en relativt kort periode.»

Når Mathisen etterlyser at sakene ses fra hennes side, så handler det om at varslene i Brønnøysunds Avis ikke er omtalt i detalj fra noen av sidene, skriver avisen. «Varslene vi har fått innsyn i er sladdet. Dermed har vi ikke kunnet skriver om påstandene som er framsatt. Det er derfor heller ikke vært behov for å innhente imøtekommelse. Men vi har omtalt at det ikke er funnet noe kritikkverdig når varslene er blitt behandlet.2

«Dersom anførselstegn rundt «frikjent» misforstås i den grad som Mathisens klage gir inntrykk av, så har vi ingen problem med å bruke andre språklige virkemidler. Vår bruk av anførselstegnene har ikke vært motivert av noe ønske om at dette skal misforstås eller tolkes motsatt.»

«Angående tilsvar/imøtegåelse har vi gitt uttrykk for vår vurdering av saken. Avisens praksis på dette feltet skal være lik uansett journalist og uansett samarbeidsklima.

Avslutningsvis skriver Mathisen at det ikke bare er hun som er påvarslet, men også en rekke andre. Dette er omtalt her: https://www.banett.no/nyheter/i/lweVre/frikjente-kommunedirektoeren-i-varslingssak-uenighet-om-dekning-av-advokatutgifter

jf. «Det tredje forholdet gjelder ikke kommunedirektøren og kunne vært håndtert internt. Dette mener kommunedirektøren i Rana kunne vært avklart på et lavere nivå av Vevelstad kommune selv etter svært kort tid.»

Det påstås av klager at «Avisen har full tilgang til både påstander og motsvar, samt rapporter som taler for seg selv». Vi har bedt om innsyn i alle dokumentene i varslingssakene forløpende. Det har tatt uforholdsmessig tid å få svar, og det har ikke vært mulig for oss å få oversikt over dokumentene i saken, ettersom mange av dem ikke er journalført. Dette er opplyst av kommunen selv og påklaget av avisen.»