Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
Sketsjen ble vist i en sekvens i Norge bak fasaden- dokumentaren, ca 25 minutter ut i dokumentaren
TV 2 publiserte i november 2024 en Norge bak fasaden-dokumentar, nettartikkel og videosak i forbindelse med rettssaken mot den tidligere kommuneoverlegen i Frosta, Arne Bye. I de innklagede publiseringene het det at Frosta-revyen i 2003 lagde humor på Byes uvanlige legepraksis. Hans tidligere sjef i kommunen mente at revyen var et slags forsøk på å varsle om kommuneoverlegen.
Klager:
Skuespilleren som parodierte Frosta-legen, mente det er feil at revyen lagde humor på det som ble omtalt som Byes uvanlige legepraksis. Klager anførte at Bye stammet, og at revyinnslaget var en parodi på hans stemme og språkbruk. Det var spekulativt av TV 2 å bruke en revy i 2003 for å belyse en fryktelig sak, der tiltaltes handlinger i stor grad skjedde flere år etter revyen, mente klager.
Klager opplevde det som belastende at TV 2 fremstilte revyen som et varslingsforsøk, da det ga inntrykk av at de som deltok i revyen visste om legens praksis, noe de ikke gjorde. TV 2 valgte å utelate kildene som mente dette var en uriktig fremstilling, anførte klager. Kilden som mente revyen var å oppfatte som et varsel, hadde heller ingen forutsetning for å beskrive revyen på denne måten, mente klager.
Mediet:
TV 2 mente det var høyst relevant å løfte frem revyen i kanalens totaldekning av Frosta-saken. Redaksjonen var i kontakt med flere kilder, som nevnte revyen som et eksempel på at folk vitset om Arne Bye allerede den gang. At Byes tidligere sjef i ettertid mente «at det ble forsøkt gitt et slags varsel» i sketsjen, var en relevant refleksjon som hadde offentlig interesse, fremholdt TV 2. Klagers påstand om at varsling ikke var revyens agenda med sketsjen, hadde redaksjonen forståelse for, men mente andres vurderinger av dette måtte kunne omtales. TV 2 viste også til intervjuet med en av de andre revydeltagerne i nettartikkelen, og hans refleksjoner i ettertid.
TV 2 anførte at det tydelig kommer frem at deltagerne i revyen ikke tillegges å ha hatt kunnskap eller formening om legens praksis. Redaksjonen påpekte at klager er lite eksponert og at belastningen på ham og øvrige skuespillere må anses som svært lav.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at den såkalte Frosta-saken har stor offentlig interesse. Et sentralt spørsmål TV 2 har stilt er hvordan den tidligere kommuneoverlegen «kunne holde på i så mange år». Slik utvalget ser det, var det i denne konteksten relevant å omtale revysketsjen i 2003, som et eksempel på at legens oppførsel overfor pasientene var et tema i lokalsamfunnet allerede da.
Rykter
Revysketsjen er en liten sekvens i Norge bak fasaden-dokumentaren, der Arne Byes tidligere sjef sa at han vet at det ble forsøkt gitt et slags varsel på en bygderevy. Et kort utdrag av et videoopptak av sketsjen ble vist, der programlederen kommenterte at det er vanskelig å tolke denne på annen måte enn at ryktene rundt Byes legepraksis gikk allerede i 2003. Den innklagede videosaken hadde et lengre utdrag av videoopptaket, inkludert den tidligere sjefens utsagn om forsøk på varsel. I nettartikkelen ble en av revydeltagerne dengang intervjuet. Han reflekterte over hvorfor ingen da skjønte hva som foregikk på legekontoret.
Tilstrekkelig faktakontroll
PFU merker seg at sekvensen i dokumentaren og videosaken mangler synspunktene og refleksjonene til også andre av deltagerne i revyen, noe utvalget har forståelse for at klager i ettertid har ønsket å ha med. Utvalget kan likevel ikke se at dette hadde en faktisk betydning for publikums oppfatning av det publiserte, eller at dette medførte at fremstillingen var i strid med kravene til faktakontroll i VVP 3.2.
Ikke uklart skille
Slik PFU ser det, ble den tidligere kommuneoverlegen parodiert på en måte som kan tolkes som en uvanlig praksis på et legekontor. Dette måtte programlederen kunne kommentere på, uten at det medførte at det for publikum oppstod et uklart skille mellom hva som var kommentarer og faktiske opplysninger, jf. VVP 4.2. Selv om den tidligere sjefen uttalte seg noe konstaterende, gikk det samtidig tydelig frem at dette var hans tolkning av måten Bye ble parodiert på.
Saklig
PFU har forståelse for at klager, som parodierte Bye, opplevde innslaget belastende, og at han ikke kjenner seg igjen i at revyen var et slags varsel. Utvalget kan imidlertid ikke se at en slik tolkning av revyinnslaget i ettertid, beskyldte klager for å ha visst hva som foregikk på legekontoret. Klager er ikke omtalt eller eksponert på annen måte enn som en skuespiller i revyen, og TV 2 holder seg godt innenfor kravene til saklighet og omtanke i VVP 4.1.
TV 2 har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 26. mars 2025
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad, Ylva Lindberg,
Ingrid Rosendorf Joys, Kjersti Thorbjørnsrud
Klager er skuespilleren som spilte og parodierte Frosta-legen Arne Bye i en sketsj i Frosta-revyen i 2003. Han anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:
3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde
4.1 - om saklighet og omtanke
4.2 - om skille mellom fakta og kommentar
4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder
Klager mener det er feil at revyen lagde humor på det som omtales som Byes uvanlige legepraksis. Bye stammet, og dette var en parodi på hans stemme og språkbruk. I 2003 hadde vi ikke noen kjennskap til hvordan han utøvde legepraksisen, anførte klager. Selve revynummeret var en kopi fra en annen revy, altså selve handlingen i sketsjen.
Klager skriver:
«Videre beskriver TV 2 revyen som en form for varsel. Dette ble det i kommunikasjon med både redaksjonsleder Niklas Lysvåg og Maria Folgerød som jobbet med saken snakket om, men de har valgt å ikke trekke saken eller nyansere den på noen måte. Jeg gav tydelig uttrykk for konteksten rundt revyen, og at vi ikke på noen måte hadde ‘varsling’ som agenda, da vi ikke hadde noen formening om legens praksis. Jeg syns det er belastende at TV2 fremstiller revyen som en måte å varsle på, for det sier implisitt at vi som deltok visste noe om legens praksis. Maria Folgerød har også i kommunikasjon med meg skrevet at hun forstår at dette kan tolkes slik, men at dette ikke var intensjonen.»
Videre mener klager at TV 2 velger kilder ut fra en agenda der sakens nyhetsverdi overkjører et nyansert og mer riktig bilde:
«TV 2 hadde snakket med flere kilder, og kilder med førstehåndskunnskap til revyen, men disse ble valgt å ikke brukes i å belyse revyens agenda eller rolle i denne saken.
Det blir også spekulativt å bruke en revy som var fremført i 2003 for å belyse en fryktelig sak der tiltaltes handlinger i stor grad skjedde flere år etter revyen. Det er også betenkelig at TV 2 velger å fremstille en kilde som ikke hadde noen forutsetning for å beskrive konteksten til revyen, da personen ikke var involvert på noen måte i den, men var legens leder i kommunen hvis agenda muligens kan være å fordele skyld.»
Klager skriver:
«Vi var flere deltakere i revyen som uttrykte konteksten i kommunikasjon med TV 2, og dette ble ikke tatt hensyn til når klippet brukes i dokumentaren eller i klippet på nett. I samtale med de andre involverte i denne sketsjen, er vi enige om at TV 2s fremstilling av revyen og antydningene om en eventuell agenda bak den er uriktig og noe vi ikke kjenner oss igjen i. Til tross for at TV2 har vært i kontakt med flere av oss og mottatt samme informasjon, velger de å utelate våre synspunkter i sin dekning.»
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.
TV 2 viser til at klagen gjelder dokumentaren “Norge bak fasaden: Hvorfor ble ikke Frosta-legen stoppet?”, samt en nyhetssak og en videosak som springer ut fra arbeidet med dokumentaren. TV 2 avviser at god presseskikk er brutt.
TV 2 skriver:
«Dokumentarens prosjekt, som tittelen også peker på, er å undersøke hvordan legen kunne holde på i så mange år, uten at noen klarte å stanse ham. Det har derfor vært viktig å stille spørsmål ved hva folk på Frosta har visst om legen gjennom alle disse årene.
I samtale med beboere på Frosta fikk vi høre at 'alle' visste at legen var spesiell, men at 'sånn var det bare'. Det har i samme kontekst blitt henvist til revysketsjen som et eksempel på at folk visste. Dette er det flere kilder som har meddelt i fortrolige samtaler under arbeidet med dokumentaren. Sketsjen ble først spilt i 2003, og deretter i reprise i 2005.
I Frosta kommune er det omkring 2600 innbyggere, og revyen som gjerne ble satt opp flere ganger de årene den ble spilt, har blir beskrevet som et samlende arrangement som 'alle' fikk med seg.»
Om den omtalte sekvensen i dokumentaren, skriver TV 2:
«På bakgrunn av dette startet arbeidet med å finne revysketsjen. I en faksimile fra Frostingen, hentet fra Nasjonalbibliotekets arkiv, fant vi en sak som beskriver sketsjen fra 2005. Her står Ove Østerlie (klager) oppført som skuespilleren som spilte legen, og vi sendte derfor en henvendelse til ham, samt til kvinnen som spilte pasienten.
Østerlie svarte først, og bekreftet at han spilte i revyen og at den antakeligvis var filmet. Selv var han utenlands, og henviste til et annet medlem av revygruppa, Arve Nåvik. Vi forklarte Østerlie at NBF jobbet med en dokumentar om Frosta-saken, og at revyen var blitt nevnt flere ganger. Østerlie bekreftet at det var Bye som ble parodiert, men mente det var på bakgrunn av at han stammet og at sketsjen var inspirert av et annet innslag. Østerlie skrev deretter at det kan være andre synspunkter på dette.
Vi kontaktet deretter Arve Nåvik som fortalte at en i revygruppa (anonym kvinne 1), ble kontaktet av et familiemedlem (anonym kvinne 2) - som sa at revygruppa burde lage en sketsj på hennes opplevelse hos legen. Det var viktig for redaksjonen å ettergå påstanden, så vi kontaktet begge de anonyme kvinnene for å bekrefte historien. Anonym kvinne 2 fortalte at hun først og fremst reagerte på at legen pratet i telefonen da hun var inne til sjekk (dette fortalte hun i et telefonintervju). I ettertid sier hun at hun har forstått at flere elementer av undersøkelsen var unødvendig. Blant annet at hun måtte være avkledd under legetimen. Det kommer også frem i nettsaken.
Også anonym kvinne 1 (som ikke medvirket i nettsaken) og Arve Nåvik selv, understreket at de ikke reflekterte særlig over hvordan legen oppførte seg under den gynekologiske undersøkelsen da de laget sketsjen. Nåtidens opplysninger kaster imidlertid nytt lys over sketsjen. At den kvinnelige pasienten står på “alle fire” under undersøkelsen, og at hun er unødvendig avkledd, er elementer som også trekkes frem i rettsaken mot Bye som “ikke medisinsk adekvat”.
Arve Nåvik sier i intervjuet at det kun var humor den gang, og at sketsjen mest sannsynlig ikke ville blitt laget med det de vet i dag. De to personene TV 2 har snakket med, Arve Nåvik og anonym kvinne 1, bekrefter begge at sketsjen var basert på anonym kvinne 2s opplevelser. De presiserer at det ikke er sikkert at alle i revygruppa kjente til historiens opphav, og at sketsjen ble videreutviklet utover selve tipset fra henne.
Vi fikk også kontakt med kvinnen som spilte pasienten (i både 2003 og 2005). Hun sa på sin side at sketsjen på ingen måte handlet om Arne Bye, og at hun kun har gode ting å si om ham. Vi spurte om hun vil snakke med oss på telefon, siden vi ønsker å løfte frem ulike syn på Bye. Vi tilbød henne å snakke med oss både anonymt og åpent, men hun besvarte aldri tilbudet.»
Om varsel-utsagnet, skriver TV 2:
«Både i dokumentaren og nettsaken kommer det tydelig frem at uttalelsen "revyen som et varsel" er et direkte sitat fra Arne Byes tidligere sjef, Odd Harald Bjørnøy.
I første versjon av videostrekket på TV2.no var det ikke helt tydelig at det var et sitat, slik klippet sto for seg selv på fronten. Selv om dette ikke kan anses som et brudd på god presseskikk, valgte TV 2 etter kontakt med Østerlie, likevel å justere klippet - for å tydeliggjøre at sitatet er Bjørnøy sin uttalelse.
Østerlie skriver i sin klage at vi har sagt oss enig i at saken kunne misforstås, men vi skrev følgende til Østerlie da vi valgte å justere: 'Vi ser at dette kan være åpent for tolkning i videosnutten når den står for seg selv. Derfor har vi nå redigert videoen og presisert at sitatet kommer fra Arne Byes tidligere sjef'. Denne presiseringen ble gjort på publiseringsdagen etter samtale med Østerlie.
Vi mener det er høyst relevant å løfte frem revyen i vår totaldekning av Frosta-saken. TV 2 har vært i kontakt med flere kilder det siste året som har nevnt bygderevyen som et eksempel på at folk vitset om Arne Bye allerede den gang, selv om man ikke forsto helheten av dette. At Byes tidligere sjef i ettertid mener 'at det ble forsøkt gitt et slags varsel' i sketsjen, mener vi er en relevant refleksjon som har offentlig interesse.
Om klagepunktet VVP 3.2, skriver redaksjonen:
«Det er altså den tidligere sjefen til Arne Bye (Bjørnøy) som omtaler sketsjen som 'et slags varsel'. Det er tydelig at han i ettertid opplevde at noen på en eller annen måte hadde forsøkt å si fra, eller at det i kombinasjon med andre forhold burde vært reagert og undersøkt nærmere. Omtalen om det som 'et slags varsel' er Bjørnøys tolkning og påstand, og ikke noe redaksjonen har grunn til å betvile.
At klager avviser at varsling var intensjonen med sketsjen, står ikke i motsetning til at Bjørnøy på sin side i ettertid tolker den slik, eller mener man burde reagert på den. Klagers påstand om at varsling ikke var revyens agenda med sketsjen, har redaksjonen forståelse for. Men vi mener det ikke kan være i strid med god presseskikk i forhold til klager å omtale andres vurderinger av dette. Tvert imot mener vi dette dokumenterer at det ble vitset og gikk rykter om Byes legepraksis så langt tilbake som i 2003.
(...)
Hvorvidt «alle» visste det, og følgelig også samtlige i revy-laget, kan ingen si, og det blir heller ikke påstått i dokumentaren.
Dette illustrerer imidlertid noe av poenget med å vise selve dokumentaren og inkludere klippet fra revyen. Vi kan anta at en av grunnene til at Bye fortsatte så lenge med det han nå er tiltalt for, er fordi ikke alle kvinnene selv var klar over at det han gjorde mot dem ikke var medisinsk adekvat.(...)
Om klagepunktet VVP 4.1, skriver redaksjonen:
«Opptakene og enkeltbilder som ble sitert er relativt gamle og kortfattede, så identifikasjonsmuligheten og eksponeringen i forhold til klager er sterkt redusert.
Det fremgår tydelig at de som avbildes ikke tillegges å ha hatt kunnskap eller formening om legens praksis. Belastningen på klager og andre skuespillere må dermed anses svært lav (eller ikke eksisterende) i avveiningen mot det temaet som ble reist og bakgrunnen for dette.
(...)»
Om klagepunktet VVP 4.4, skriver redaksjonen:
«Vi antar at klagen gjelder det som publiseres i nettsaken:
'Revysketsj om Frosta-legen:
– Hun var naken på alle fire
I 2003 lagde Frosta-revyen humor på Arne Byes uvanlige legepraksis. 21 år senere står han tiltalt i norgeshistoriens største overgrepssak.
Tilbake i 2003 skrek publikum av latter da kommuneoverlege Arne Bye ble harselert med i Frostas lokale revy, viser et videoopptak TV 2 har fått tilgang til.
21 år senere har latteren stilnet. Den tidligere populære legen, som parodien er basert på, står nå tiltalt i norgeshistoriens mest omfattende overgrepssak.'
Vi ser ikke at det er grunnlag for å hevde at det publiserte er i strid med 4.4. Det er dekning i stoffet for denne overskriften og ingressen.»
Partene hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble avsluttet.
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU