PFU-sak 24-307NN mot Fagbladet

Fagbladet publiserte i oktober 2024 en nyhetsartikkel om hvordan en mann som var dømt for overgrep på sin egen fostersønn og en sovende mann, likevel kunne eie et aktivt barnevernsselskap. I artikkelen het det at en mor som urettmessig ble fratatt datteren sin av mannen, mente at politikerne må forandre lovene.

Klager:
Den omtalte mannen anførte at journalisten og hovedkilden er venner på sosiale medier, og at dette påvirket redaksjonens dekning. Ifølge klager gjorde ikke Fagbladet tilstrekkelige undersøkelser av saken, og fakta ble dermed feil. Klager anførte at han ikke kunne kommentere saken til den omtalte kvinnen, på grunn av pålagt taushetsplikt, men at han ba om å få lese artikkelen før publisering, noe redaksjonen avslo.
Klager fremholdt at han ikke mistet jobben som saksbehandler i barnevernet, og heller ikke ble oppsagt i en annen kommune. Begge steder valgte han selv å avslutte arbeidsforholdet.

Videre reagerte klager på at fostersønnens død ble omtalt som et selvmord, og at dette ble koblet til at rettssaken mot ham ble utsatt. Fagbladets artikkel etterlot et feilaktig inntrykk av at han hadde noe med dødsfallet å gjøre, noe som opplevdes svært belastende, fremholdt klager. Politiet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å fastslå om dødsfallet var et uhell eller en villet handling, påpekte klager.

Mediet:
Fagbladetavviste atvennskapene i sosiale medier, innebar at journalisten hadde private relasjoner med disse. Redaksjonen pekte på at journalisten bruker sosiale medier til å komme i kontakt med kilder. Fagbladet mente fakta i saken var godt underbygget, og viste til omfattende dokumentasjon, deriblant avgjørelser i fylkesnemnda for barnevernssaker.

Ifølge Fagbladet hadde klager også god anledning til å kommentere kvinnens sak, siden hun samtykket til at klagers taushetsplikt ble opphevet for innklaget artikkel. Redaksjonen gjorde gjentatte forsøk på å få klager i tale, og alle påstandene ble forelagt ham.

Videre viste Fagbladet til at familien til fostersønnen opplevde hans død som et selvmord, og at dødsfallet også har vært omtalt som selvmord ved tidligere anledninger, i både Fagbladet og andre medier, uten at klager har ønsket å kommentere det. Redaksjonen poengterte at politiet ikke har utelukket selvmord, og at retten viste til at den avdøde ble vurdert som kronisk suicidal. Fagbladet avviste at det i artikkelen ble gitt inntrykk av at klager hadde ansvaret for fostersønnens død.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Slik utvalget ser det, har Fagbladet satt søkelys på forhold av samfunnsmessig interesse.

Kunne kommentert

Mediene skal sørge for at det publiserte er basert på fakta, og at angrepne parter får komme til orde med sitt syn på saken. Som det går frem av VVP 4.14, skal de som utsettes for sterke beskyldninger så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Unntaket er bare om den angrepne ikke er villig til å uttale seg.

I dette tilfellet merker PFU seg at hovedkilden opphevet klagers taushetsplikt, slik at han kunne ha uttalt seg om, og eventuelt imøtegått omtalen av, omsorgsovertagelsen. Denne muligheten valgte klager ikke å benytte seg av. Klager ønsket heller ikke å stille til intervju om øvrige forhold som var omtalt i artikkelen, men avviste alle anklager knyttet til rettssakene via sin advokat.

Ikke faktafeil eller kildeproblem

At en part ikke er villig til å uttale seg, fritar imidlertid ikke redaksjonen for kravet om opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. Slik utvalget ser det, har Fagbladet et godt kildegrunnlag for opplysningene i artikkelen, blant annet gjennom det som kom frem i behandlingen i Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Det er ikke grunnlag for å hevde at det i artikkelen ble fremstilt som at klager hadde et ansvar for fostersønnens død. Utvalget mener videre det er godtgjort at konsekvensen av hans dobbeltrolle som barnevernsansatt og eier av et såkalt barnevernsfirma, ble at klager ikke kunne fortsette i jobben som barnevernsansatt.

PFU kan ikke se at det er problematisk at kilder i artikkelen er blant journalistens mange Facebook-venner. Det er ikke påvist at det her dreier seg om relasjoner som reiser tvil om redaksjonens uavhengighet, jf. VVP 2.2, eller noe det skulle vært opplyst om, jf. VVP 2.3.

Selvmord ikke utelukket

Noen ganger er det ikke mulig å få verifisert opplysninger fullt ut. PFU ser at Fagbladet konstaterte at fostersønnen tok sitt eget liv før rettssaken mot klager kom opp. Det er ikke fastslått at fostersønnen tok sitt liv, men det er heller ikke utelukket av politiet, og opplysningen har bakgrunn i at de pårørende mener at det var dette som skjedde. Utvalget mener redaksjonen her kunne tatt forbehold, men faller ned på at det ikke innebar en presseetisk krenkelse overfor klager. PFU viser til at klager ikke er nærmeste pårørende, og at dødsfallet kun omtales i én setning, på en nøytral måte.

Fagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mars 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad,

Ingrid Rosendorf Joys, Kjersti Thorbjørnsrud