PFU-sak 24-308Kubik Eiendom mot Dagens Næringsliv

Klager er Kubik Eiendom, som anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

4.1 - om saklighet og omtanke

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.12 - om aktsomhet ved bildebruk

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

Klager skriver:

«Kubik Eiendom er et lite eiendomsselskap basert i Oslo. Vi har fem ansatte og driver med utvikling og salg av privatboliger. Eiendomsbransjen har stått i en svært krevende tid det siste året, og vårt selskap er intet unntak.

(...)

Vi anerkjenner fullt ut medienes rett og plikt til å drive kritisk journalistikk, også mot oss. Når vi likevel klager, er det fordi vi opplever at DNs dekning har vært svært uforholdsmessig omfattende og preget av sterk skjevhet. Artiklene har vært unyansert og inneholdt faktiske feil, både om enkelte prosjekter og om virksomheten vår som helhet. Vi opplever at dekningen systematisk har utelatt opplysninger som kunne nyansert sakene eller som ville talt til vår fordel. Våre forsøk på å balansere bildet og korrigere feil, har i liten grad blitt hørt. Feilene har blitt påpekt både før og etter publisering, men avisens korrigeringer har vært mangelfulle, og ofte begrenset til nettutgaven uten tilsvarende endringer i papiravisen.»

Om innklaget artikkel publisert 13/14. mai, anfører klager:
«På papiravisens forside står altså følgende på trykk: 'Boligdrømmen ender i rettssak. Listen med feil og mangler ble lang for boligkjøper Heidi Vikki Munthe-Kaas. Nå går hun og naboer til sak mot Christer Georges Kubik eiendom.' Dette er feil. Faktum er at det er Kubik Eiendom som har gått til søksmål mot kjøperne, ikke omvendt. Videre er søksmålet utelukkende knyttet til tilbakeholdelse av dagmulkt som følge av påstått forsinket overlevering, og har ingen tilknytning til de påståtte mangler som DN indikerer. Denne alvorlige feilen har såvidt vi kan se aldri blitt rettet i papirutgaven, noe som bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 om rettelse av feil.

Klager mener det er faktisk feil at omfattende feil og mangler skal ha forårsaket den rettslige prosessen. Ifølge klager er det feil at rettssaker har blitt initiert på grunn av mangler, mens faktum er at det kun foreligger en rettslig prosess mellom Kubik og kjøperne, som utelukkende handler om spørsmålet om kjøpernes rett til dagmulkt. Denne feilen er kun rettet i nettutgaven, ikke i papiravisen, ifølge klager.

Videre reagerer klager på at bildene av balkongene hører til et annet prosjekt i Kubik Eiendoms regi, i Høgtunveien 5, som ikke har noe med den pågående prosessen å gjøre. Dette forsterker den negative fremstillingen av Høgtunveien 3, som ikke har problemer med balkongene. Dette er et brudd på VVP 4.12, mener klager: « (...) kombinasjonen av feilaktige påstander og misvisende bilder har bidratt til en samlet fremstilling som er svært skadelig for vår virksomhet.»

Klager skriver:
«Etter publiseringen hadde vi dialog med DN, der vi påpekte feilene og en ubalansert fremstilling i dekningen. Til tross for våre tilbakemeldinger opplevde vi at DN opprettholdt en skjev fremstilling av saken uten å korrigere feilene tilstrekkelig, slik vi har dokumentert. Selv om vi imøtekommer kritisk journalistikk, må vi kunne forvente at feil rettes på en grundig måte, slik at leserne får et korrekt og oppdatert bilde, og at rettelsene gjøres i alle publiseringskanaler.»

Om innklaget artikkel publisert 30/31. mai, anfører klager:
«Denne artikkelen hevder feilaktig at vårt datterselskap Sørumsvingen AS er begjært konkurs, og at saken skulle behandles i Oslo tingrett samme uke. Faktum er at konkursbehandlingen var stanset før publisering.
Opplysningene som ble publisert, var verken faktasjekket eller korrekte på publiseringstidspunktet. Feilen ble heller ikke rettet i papiravisen, der artikkelen opprinnelig sto på trykk. Dette er et brudd på VVPs krav om åpenhet, retting av feil og tydeliggjøring overfor leserne.
(...)
Dette var en grov feil, da behandlingen allerede var stanset før publisering, på bakgrunn av at det forelå grunnlag for å avslutte saken. Rettsbehandlingen ble stanset dagen før publiseringen, i påvente av at partene skulle inngi prosessskriv som avsluttet saken i sin helhet. At behandlingen var avlyst fremkom ved at saken ikke lenger var på Oslo tingretts offentlige tilgjengelig saksliste, noe avisen aldri sjekket. En henvendelse til en av partene i saken eller til domstolen, ville også avklart forholdet.»

Videre skriver klager:

«Dagens Næringsliv har ikke rettet de vesentlige feilene i papiravisen. Dette innebærer at papiravisens lesere fortsatt sitter igjen med et feilaktig inntrykk av situasjonen.

Denne feilen har hatt store konsekvenser for vår virksomhet. Vi har blitt kontaktet av flere aktører og personer som, naturlig nok, ikke har fått med seg at opplysningene var feil.

To uker etter den opprinnelige artikkelen publiserte avisen en ny artikkel, hvor de skrev at utbygger unngår konkurs. Heller ikke i denne saken fremgikk det tydelig at avisen hadde publisert feilaktige opplysninger om konkursbehandlingen i sin første artikkel. I stedet valgte avisen å fremstille det som en ny utvikling i saken, uten å opplyse om at konkursbehandlingen i realiteten allerede var stanset før deres første omtale

(...)

Det fremstår som om avisen hele veien ligger på et minimum av hva den ønsker å korrigere og beklage, fremfor å være ryddig og rette feil tydelig, samt beklage at feilen fant sted overfor alle sine lesere.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Dagens Næringsliv skriver innledningsvis:

«DN har i en serie artikler rettet søkelyset mot konflikter selskapet Kubik eiendom har hatt med kjøpere og leverandører. Flere av Kubiks prosjekter er finansiert gjennom folkefinansieringsplattformer, altså er de delvis finansiert med lån fra småsparere.

Private boligkjøperes livssituasjon og privatøkonomi kan bli hardt rammet av forsinkelser eller forsømmelser fra utbyggers side. For DN er det en viktig journalistisk oppgave å belyse slike forhold, og ettergå selskapene som står bak. Det er også en sentral oppgave for DN å ha kritisk søkelys på sikkerheten for norske småsparere som investerer i folkefinansieringsplattformer.

Kubik eiendom er en eiendomsutvikler som har fokus på utvikling av boliger i Oslo og omegn. Selskapet er deleid av Acorp, og inngår i en større selskapsstruktur med flere datterselskaper. I en presentasjon av seg selv til långivere på folkefinansieringsplattformen Kameo står det at selskapet har en prosjektportefølje på 1,5 milliarder kroner (...).

DNs artikkelserie handler blant annet om to boligkjøpere som har fått tilkjent 10 millioner kroner i erstatning, og fem andre som har fått medhold i 3, 5 millioner kroner i dagmulkt for forsinkede arbeider. DN har også omtalt en konkursbegjæring, mislighold av lån på folkefinansieringsplattformen Kameo og rettssaker mellom leverandører og Kubiks eierselskap Acorp.

Kubik skriver i klagen at de opplever DNs dekning som uforholdsmessig omfattende og preget av sterk skjevhet. Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen.

DN har sendt flere intervjuforespørsler både til Christer George og Henrik Larsen i Kubik, men det har ikke lykkes å få i stand et muntlig intervju. Både researcharbeid og imøtegåelsesprosess har foregått på epost. Kubik har flere ganger bedt om mer tid for å svare på spørsmål, og DN har imøtekommet dette. Vi har strukket oss langt for å sikre at mest mulig av Kubiks versjon har fått plass i vår omtale.

(...)

Etter at vi mottok PFU-klagen, har DN invitert Kubik eiendom til et møte for å diskutere en mulig minnelig løsning, men selskapet har ikke ønsket et slikt møte (...).

Om innklaget artikkel publisert 13/14. mai, anfører DN:

«Kubik mener DN mangler dekning for (...) innsalget på papirforsiden (...)

Rettsdokumentene viser derimot at DNs beskrivelse er riktig (...).

Forløpet i saken er følgende: Fem boligkjøpere av nyboliger i Høgtunveien 3 reagerer på det de mener er forsinket leveranse av boligene, og de tilbakeholder derfor penger i dagmulkt. Som følge av denne tilbakeholdelsen av penger, går Kubiks datterselskap Høgtunveien 5 AS til søksmål mot én av kjøperne, som deretter går til motsøksmål. Samtidig med hans motsøksmål, velger de fire andre boligkjøperne som på dette tidspunktet ikke er saksøkt, blant andre Heidi Vikki Munthe-Kaas, å gå til søksmål på samme grunnlag. Utbygger utvider deretter sitt opprinnelige søksmål til å gjelde også de andre fire boligkjøperne (...). Søksmålene og motsøksmålene behandles i samme rettssak. I artikkelen er det nettopp vist til at det er snakk om søksmål og motsøksmål. På forsiden har vi forenklet dette og kun skrevet at kjøperne går til sak.

(...)

Det er et faktum at Munthe-Kaas og de andre tre kjøperne går til søksmål før de selv har blitt saksøkt (...). Det er med andre ord ikke snakk om brudd på Vær varsom-plakatens paragraf 3.2 om kontroll av faktiske opplysninger eller paragraf 4.13 om rettelse av feil.

Klager reagerer også på at søksmålet handler om 'tilbakeholdelse av dagmulkt som følge av påstått forsinket overlevering, og har ingen tilknytning til de påståtte mangler som DN indikerer'.

Det er riktig at dette søksmålet handler om kjøpernes rett til å tilbakeholde dagmulkt for forsinket overlevering. Men det er feil at søksmålet ikke har 'tilknytning til påståtte mangler'. I prosesskriftet fra kjøpernes advokat (...) vises det konkret til at entreprenøren ikke har 'foretatt noen mangelsutbedringer overhode'. Ifølge prosesskriftet bidrar dette, samt mangel på ettårsbefaring og ferdigstillelse av avtalte arbeider, til at kjøperne ikke har ønsket å inngå forlik om en totalløsning(...)

DN mener av denne grunn at innsalget på forsiden er i tråd med Vær varsom-plakatens 4.4 om dekning for titler og ingresser, og med 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Konklusjon: Det er dekning for overskrift og ingress på forsiden av papiravisen, fremstillingen inneholder ikke faktiske feil og DN har ikke brutt Vær varsom-plakatens 3.2, 4.13, 4.1 eller 4.4.»

DN avviser at artikkelen gir et feilaktig inntrykk:

«DNs artikkel handler ikke utelukkende om rettssaken mellom kjøpere og selger. Artikkelen handler om konflikten som har oppstått mellom kjøpere og selger i Høgtunveien, som har kulminert i en rettssak.

(...)

I artikkelen kommer det tydelig frem at forsinkelse fra utbyggers side, som altså er bakgrunnen for dagmulktskrav og rettssak, er en viktig del av kjøpernes frustrasjon (...)

Det står ikke eksplisitt i artikkelen hva som er grunnlaget for søksmålet og motsøksmålet. At artikkelen ikke går i detalj om det juridiske grunnlaget for rettssaken, innebærer ikke en faktisk feil, eller brudd på Vær varsom-plakatens 3.2 eller 4.1. Det er dermed heller ikke grunnlag for en rettelse (...)»

DN viser også til at klager i artikkelen er sitert på at han «påpeker at påstandene fra kjøperne ikke er relatert til den kommende rettssaken og dels heller ikke er relevant».

Om bildene av balkongene, skriver DN:

«Vi vil igjen påpeke at DNs artikkel ikke utelukkende handler om rettssaken mellom utbygger og kjøpere. Artikkelen handler om konflikten mellom kjøpere i Høgtunveien og Kubik eiendom som har kulminert i en rettssak.

Beboerne i Høgtunveien 3 er frustrert også over den manglende ferdigstillelsen av balkonger i Høgtunveien 5. I en klage til Oslo kommune fra DNs intervjuobjekter i nummer 3, Heidi Vikki Munthe-Kaas og Torgeir Bie, adresseres dette:

(...)

At forsinkelsene på de to eiendommene henger sammen, fremkommer også i svaret til Plan og bygningsetaten fra tiltakshaver 15. desember 2023 (...), der det blant annet står:

«Høgtunveien 3-5: Det er fortsatt pågående arbeid på prosjektet. Disse er knyttet til pågående prosjekteringsarbeider for bl.a balkonger som ikke tilfredstiller kravene til utbygger, og som dermed er under ombygging. Dette må først rettes opp i, før felles innkjøring og vei for hele prosjektet kan sluttføres.»

(...)

Bildet av balkongene uten rekkverk har viktig dokumentasjonsverdi som bidrar til å kaste lys over konflikten mellom utbygger og boligkjøpere. Det er med andre ord ikke snakk om et brudd på Vær varsom-plakatens 4.12.

DN kan ikke se at det er grunnlag for å si at bildene bidrar til et uriktig narrativ. Tvert imot gir bildene viktig fotografisk dokumentasjon på hva konflikten mellom kjøpere i Høgtunveien og utbygger dreier seg om.(...)»

On rettelse av feil, anfører DN at redaksjonen valgte å imøtekomme klagers innvendinger gjennom presiseringen som ble lagt inn i nettutgaven. DNs vurdering er imidlertid at de opprinnelige formuleringene ikke er i strid med VVP 3.2.

Om innklaget artikkel publisert 30/31. mai, anfører DN:

«I saken omtales rettsmøtet som skal ta stilling til konkursbegjæringen som er berammet 31.mai. Sent på kvelden 30 mai får DN kjennskap til at det har skjedd en utvikling i saken.

DN ble varslet av Henrik Larsen på epost og sms 30.05 kl 23.35 og 23.36.

'Saken er trukket, og det blir ingen konkursbehandling. Vi reagerer sterkt på at dere publiserer feil informasjon', skrev Larsen (...).

DNs journalist svarte Henrik Larsen på epost kl. 01.05: 'Vi prøver å ettergå dette nå. Kan du oversende dokumentasjon?'

Henrik Larsen svarte 07.27: 'Det fremgår av sakslisten til Oslo Tingrett at saken ikke lenger er oppført. Dette kan dere lett se selv. Artikkelen deres er feil i sin helhet, og vi ber dere igjen om å fjerne informasjonen, ettersom den ikke stemmer og er svært rammende for vårt selskap.'

DN sjekket sakslisten til Oslo tingrett like etter kl 0700, men der sto saken fortsatt oppført. Motpartens advokat bekreftet tidlig samme morgen overfor DN at det ikke ble noe av rettsmøtet, men han ville ikke kommentere om det innebar at hans klient hadde trukket tilbake konkursbegjæringen. Da DN fikk innsyn i kjennelsen som ble avsagt i Oslo tingrett den dagen, fremgikk det at konkursbegjæringen ikke var trukket, slik klager hevdet, men utsatt (...).

Vi oppdaterte artikkelen og fronten av dn.no flere ganger tidlig fredag morgen parallelt med at vi fikk nye opplysninger i saken. (...) Vi la inn uttalelsen til Henrik Larsen, advokaten til motparten og etter hvert også kjennelsen da vi fikk tilgang til den(...)».

Videre skriver DN:

«DN vil påpeke at det ikke er noen tvil om at selskapet ble begjært konkurs (...). 28.05 ble konkursbegjæringen forelagt både Henrik Larsen i Kubik og deres advokater. I denne sammenhengen ble det ikke bestridt at det forelå en konkursbegjæring, og de er referert på grunnlaget for at den avvises.

Faktum er at retten aldri rakk å behandle konkursbegjæringen før saken ble utsatt. Det er ikke presist at behandlingen av konkursbegjæringen ble stanset eller avlyst, slik klager hevder. Det korrekte er at behandlingen ble utsatt i påvente av forhandlinger mellom partene (...).

DN har ikke publisert noe i strid med VVP 3.2, selv om det var en utvikling i saken omtrent samtidig som publiseringstidspunktet.

(...)

DN sjekket tingrettens offentlig tilgjengelige saksliste tidlig om morgenen 31.05, og da sto saken fortsatt oppført.

(...)

Klager reagerer på at DN ikke publiserte en rettelse i papirutgaven. DN kan ikke se at vi har publisert opplysninger som bør korrigeres (...). Men det var en viktig utvikling i saken. Utsettelsen dekket vi på nett i form av å oppdatere den opprinnelige nettsaken som på dette tidspunktet lå på dn.no-forsiden. At konkurssaken ble trukket/avlyst dekket vi både på nett og papir da dette var avklart.

DN oppdaterte nettsaken, men skrev ikke en egen sak til papiravisen dagen etter om at konkurssaken var utsatt. Vår vurdering er at vi ikke publiserte noe feil som burde rettes, men at det var viktig å publisere en oppfølgingssak når saken var avklart.

Klager gjør et poeng av at det tok to uker før oppfølgingssaken kom. DN etterlyste en konklusjon i saken fra Oslo tingrett 7. juni uten å få tilsendt dokumentasjonen vi ba om. 11. juni stilte vi Kubik spørsmål knyttet til at konkurssaken ble frafalt, og vi fikk svar 12. juni. Vi publiserte saken 13. juni, på papir 14. juni. Her fremkommer det tydelig at rettsmøtet vi skrev om tidligere ble utsatt i siste liten, og at konklusjonen i saken er at konkursbegjæringen er trukket. (...)

DN er ikke enige i påstandene om at vi har publisert gale opplysninger, og mener vi har dokumentert dette godt med utsettelseskjennelsen fra Oslo tingrett datert 31.05.»

Klager mener det er ubestridt at det var Kubik Eiendom som først gikk til søksmål, og at kjøpernes søksmål ble levert som et motsøksmål i samme prosess. Det fremstår dermed som misvisende og ubalansert å fremstille det som om kjøperne tok initiativ til søksmålet:

«Videre har DN forsøkt å forsvare formuleringen ved å vise til at mangler ble nevnt i kjøpernes prosesskrift. Dette er irrelevant for overskriften, som utvetydig skaper inntrykk av at saken handler om mangler, mens den juridiske prosessen dreier seg om dagmulkt knyttet til uenighet om forsinkelse. DN har altså valgt en forenklet og skjev fremstilling i strid med VVP 4.4», skriver klager.

Om balkongbildene, skriver klager:

«DN mener bildet av balkongene uten rekkverk er relevant, fordi kjøpere i Høgtunveien 3 har uttrykt bekymring for balkongene i Høgtunveien 5.

Dette fritar ikke DN fra ansvaret for å sikre at bildet ikke gir et misvisende inntrykk. Bildene DN har brukt, er ikke fra Høgtunveien 3, hvor de intervjuede kjøperne bor, men fra et annet delprosjekt i Høgtunveien 5. Dette skaper et feilaktig inntrykk av at balkongene er en del av den omtalte konflikten, og at dette forholdet også er en del av de feil og mangler som DN selv skriver at saken handler om.(...)

DN fremstiller saken som om de avbildede balkongene er en del av kjøpernes egne utfordringer, noe som ikke er tilfelle. Bruken av bildene er derfor misvisende og bryter med VVP 4.12.»

Klager mener det ikke var tilstrekkelig at det bare ble gjort presiseringer i nettutgaven, og at avisen heller ikke har korrigert den feilaktigevinklingenioverskriftenogbrukenavmisvisendebilder.

«Når det kommer til DNs dekning av konkursbegjæringen, ble opplysningen om at saken ikke gikk for retten og at konkursbegjæringen dermed bortfalt endret digitalt, men ikke på papir. Det er ingen grunn til at denne korreksjonen kun skulle gjøres kjent for DNs lesere digitalt. For papiravisens lesere ble forholdene først kjent etter 14 dager, selv om DN var kjent med forholdene. Det er ikke innenfor rimelig tid.

I saken som ble publisert etter 14 dager ble det heller ikke sagt i klartekst at allerede da DN publiserte saken i papir, var rettsmøtet avlyst.

(...)

DN publiserte opplysninger som var uriktige på publiseringstidspunktet. De hevdet feilaktig at selskapet var begjært konkurs, selv om behandlingen var avlyst. DN unnlot å sjekke den oppdaterte saklisten hos Oslo tingrett før publisering, og de kontaktet ikke domstolen for å verifisere informasjonen før publisering.

DN har ikke dokumentert sin påstand om at saken sto på Oslo tingretts saksliste kl. 07 dagen etter publisering, til tross for at rettsmøtet var avlyst dagen før. Uansett er det DNs ansvar å verifisere opplysningene før publisering. En enkel henvendelse til oss, vår advokat, motpartens advokat eller tingretten før publiseringen ville bekreftet at rettsmøtet var avlyst og at konkursbehandlingen utgikk. I stedet valgte DN en 'skyt først, spør senere'-tilnærming, fremfor å besørge faktiske avklaringer først.»

Dagens Næringsliv fremholder at klager har kommet med en rekke misvisende anklager mot DNs journalistikk:

«Kubik eiendom mener DN forenkler fakta når vi viser til dokumentasjon på at Heidi Vikki Munthe-Kaas saksøkte Kubik eiendom før selskapet saksøkte henne. Men her trengs ingen forenkling, det holder med presis faktainformasjon: Munthe-Kaas og tre naboer gikk til søksmål før de selv ble saksøkt av selskapet. At Kubik eiendom hadde saksøkt en av deres naboer før dette, og retten derfor valgte å behandle alle søksmålene samlet, som søksmål og motsøksmål, endrer ikke på dette.

Kubik mener også at det er irrelevant at mangler ble nevnt i kjøpernes prosesskrift. Men prosesskriftet dokumenterer at det er full dekning for DNs innsalg på forsiden: Den manglende utbedringen av en rekke mangler fra Kubiks side spilte direkte inn på kjøpernes motivasjon for å gå til søksmål. Dette er kjernen i teksten på DNs forside: Vi beskriver først kjøperens opplevelse: 'for boligkjøper Heidi Vikki Munthe-Kaas» ble listen med feil og mangler lang' –– som er foranledningen og hennes motivasjon for neste setning om at hun gikk til søksmål.

(...)

Kubik gjentar at artikkelen gir et feilaktig inntrykk av at rettssaken er initiert på grunn av mangler, mens den faktisk handler om dagmulkt.

DNs artikkel går ikke i detalj på hvilke deler av konflikten mellom kjøper og selger som er grunnlag for den omtalte rettssaken, og hvilke deler av konflikten kjøpernes advokat har varslet et eget søksmål om. Det innebærer ikke en faktisk feil, eller brudd på Vær varsom-plakatens 3.2 eller 4.1.

Begge delene av konflikten, både når det gjelder forsinkelser og mangler, er gjenstand for juridiske prosesser med partenes advokater involvert. Både mangler og forsinkelse henger selvsagt også tett sammen med hverandre, selv om kjøpernes advokat har delt dette opp i to parallelle juridiske løp.

At DN omtaler helheten i konflikten uten å gå i detalj på juridisk prosess er ikke i strid med VVP 3.2, og vi kan ikke se at det er verken noe misvisende eller feil i DNs omtale.»

Videre anfører redaksjonen:

«Kubik skriver at DN gir 'feilaktig inntrykk av at balkongene er del av den omtalte konflikten'. Det er helt riktig at DN gir inntrykk av det – og inntrykket er korrekt. Den manglende ferdigstillelsen av balkongene i nummer 5 rammer beboerne i nummer 3 direkte fordi de ikke får ferdigstilt innkjøringen til sin eiendom.

DN legger ikke skjul på at balkongene tilhører naboene til våre intervjuobjekter – det står i bildeteksten. At Kubik eiendom mener bildene av balkongene uten sikring er rammende for selskapet, er forståelig. Men bildene er ikke desto mindre viktig, fotografisk dokumentasjon på hva den årelange konflikten mellom kjøpere og selgere i Høgtunveien handler om.

Om dekningen av konkursbegjæringen, skriver redaksjonen:

«Kubik hevder at opplysningene var 'uriktige på publiseringstidspunktet'. Men det eneste som var uriktig, var Kubiks påstand om at saken var trukket/avlyst. DNs undersøkelser viste at saken ikke ble trukket, den ble utsatt – og det skjedde gjennom en utsettelseskjennelse i Oslo tingrett datert dagen etter at DN publiserte artikkelen. Kubik fikk likevel komme til orde med påstanden om at konkursbegjæringen var trukket i DNs oppdaterte nettartikkel – en ukes tid før dette faktisk skjedde.

Klager gjør et poeng av at DN ikke sjekket «den oppdaterte sakslisten hos Oslo tingrett før publisering». Men listen var ikke oppdatert – heller ikke morgenen etter da vi undersøkte (...) Klager gjør også et poeng av at DN ikke kontaktet domstolen før publisering for å verifisere informasjonen. Det var ikke nødvendig, fordi vi hadde fått opplysningene verifisert fra begge parter i konflikten.

Klager gjør et poeng av at det tok to uker før DN publiserte oppfølgingssak om at konkursbegjæringen ble trukket. Men det tok også tid før dette faktisk skjedde, i motsetning til hva Kubik påstår. DN kontaktet både tingretten og motparten for å få bekreftet opplysningene om konklusjonen i saken, og publiserte da vi hadde ferdigstilt artikkelen.»

Avslutningsvis skriver redaksjonen:

«DN er uenig med klager i at vi har publisert feil som krever rettelse i tråd med VVP 4.13. Vi har likevel strukket oss for å imøtekomme selskapets mange krav og henvendelser om endringer ved å justere noen formuleringer i nettversjonen av artikkelen.

Når det gjelder konkursbegjæringen, reagerer klager på at DN ikke omtalte utsettelsen av saken i papirutgaven, kun digitalt. Men at behandlingen av en sak vi har omtalt blir utsatt, fordrer ikke en rettelse eller en umiddelbar ny sak på alle plattformer. DNs vurdering var at en utsettelse ikke var et stort nok nyhetsskritt til å skrive en ny artikkel. Vi oppdaterte den allerede publiserte artikkelen digitalt, men avventet til saken faktisk var avklart før vi publiserte en ny sak både digitalt og på papir. I denne saken fikk Kubik også komme med krass kritikk av DNs journalistikk.

DN har vært imøtekommende overfor Kubik, vi har latt selskapet komme til orde, også med kritikk av DNs journalistikk på nyhetsplass. Vi har justert formuleringer på nett etter Kubiks innvendinger, selv om vi ikke mener endringene har vært påkrevet.»

Tilsvarsrunden avsluttet.