PFU-sak 25-010Emanuel Holmberg mot Sunnmørsposten

Klager er Emanuel Holmberg, som eide Snekkergruppen. Han mener Sunnmørsposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten, som han også begrunner oppsummert punkt for punkt:

«1.4 SMP vil ikke sette et kritisk søkelys på hvordan de selve oppfyller sin samfunnsrolle. De vil ikke skrive om egen journalist som er anmeldt for å ha angrepet meg.
2.1 Redaktøren er ikke uavhengig siden de sensurerer meg og lar andre snakke fritt.
2.2 Sandra Helsem, journalist i SMP, er politianmeldt for å ha involvert seg ved en hendelse mellom meg og tidligere kunde. Hun får dette til tross skrive en artikkel om hendelsen. Dette er inhabilitet.
3.2 SMP publiserer mengder med feil opplysninger, om ting de enkelt kunde ha kontrollert selve. De har ikke tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder! De vil ikke ta med mine bevis i saken.
4.1 Saklighet og omtanke. De er ikke saklige og viser omtanke om meg som ‘mannen i gata’. De presenterer meg som ubrukelig fagmann med mer.
4.4 Overskrifter går lenger enn det er dekning for i stoffet. De sier at det er milliontap, at alt må rives osv. Det er ikke dekning for dette – kun for å få ‘klikk’ og ‘selge seg inn’!
4.7 De bruker navn og bilder til tross at jeg ikke er dømt for noe straffbart, konkurskarantene eller annet.
4.14 Vi fikk ikke mulighet til å imøtegå faktiske opplysninger før publisering. Det var gjort endringer i opprinnelig manus og det nye utkastet vi fikk med mer. Vi bad SMP å utsette publisering til over helgen, men de nektet uten noen spesiell grunnlag for det. SMP har dermed begrenset retten til samtidig imøtegåing.
4.15 Vi fikk tilsendt ny artikkel med nye opplysninger men ikke tid å gjennomgå før publisering.»

Klager opplyser at han hverken er rik eller har beriket seg på de omtalte konkursene. «Jeg er bare en vanlig tømrer, som tok steget og startet egen bedrift for 6 år siden.» Klager mener han er utsatt for maktmisbruk fra Sunnmørsposten.

Ifølge klager tok ikke Sunnmørsposten med svaret han ga redaksjonen da han ble tilbudt samtidig imøtegåelse.

«6/11 sendte Harald Skotheim [journalist i Sunnmørspoten, sekr.anm.] en mail og foreslo reduseringer av mitt korta tilsvar. Jeg kommenterte tilsvaret og ville ha med diverse tillegg.

Blant annet gjelder det en av journalistene i Sunnmørsposten som jeg politianmeldt.

SMP nektet å publisere at jeg politianmeldt en av deres journalister (som er sant!).»

Klager mener Sunnmørsposten ikke tok høyde for informasjonen han ga redaksjonen om de ulike sakene. «Uansett hva bevis jeg la frem, så vinklet de saken mot meg og vil ikke ha min versjon eller mine bevis.»

Klager lister opp forhold som Sunnmørsposten ikke ville ta med:

«* Sunnmørsposten vil ikke publisere at en kunde har trukket seg etter at vi sendt bevis om faktafeil i form av takstrapport

* De vil ikke publisere at jeg opplever meg å ha blitt angrepet av en journalist, samt en tidligere kunde når jeg skulle hente stillas og at dette er politianmeldt

* De vil ikke publisere den del av mitt tilsvar hvor jeg forteller at jeg opplevd å bli oppsøkt hjemme (eller i kjærestens hus), drapstruet og angrepet osv»

Klager forteller om kunden som trakk seg:

«Familien fortalte at de har tapt 2-300 000 kr. Advokat Cathrin Myre Skram sendte då kundens egen takstrapport til SMP som viste at oppretting var estimert til 120 000 kr. Etter dette valgte kunden å trekke seg fra å delta i artikkelen. (…) Sunnmørsposten nektet å skrive om dette, og ville heller ikke publisere at vi har sendt motbevis i form av takstrapport, og at en av kundene har trukket seg.»

Videre reagerer klager på at utkastet til en artikkel som han fikk tilsendt 14. november, dagen for publisering, avvek fra det han tidligere var blitt forelagt.

«De har blant annet endret på utsagn fra tidligere kunder og på mitt tilsvar, samt lagt til nye opplysninger.

Publiseringen skal skje kun noen timer etter at vi får den ferdige artikkelen for gjennomlesing. Min advokat – som skal reise vekk over helgen - ber SMP om å utsette publisering till etter helgen slik at hun har tid å gå gjennom de nye ting vi oppdaget. Dette nekter Sunnmørsposten. De skal publisere samma kveld, til enhver pris.»

Klager opplyser at han er utsatt for mye netthets i etterkant av dekningen.

«Det er helt lov at de kan skrive om konkurser og familier som er rammet. Men hvorfor skriver de på denne måten og henger ut akkurat meg? Det gjør de ikke om andre konkurser hvor styrelederne både er straffet, havnet i fengsel, drivet på kreditors regning osv.»

Hoveddelen av klagen handler om det klager mener er faktafeil og feil fremstilling. Klager tar for seg en lang rekke opplysninger som han mener er feil i publiseringene. Nedenfor følger argumentene hans artikkel for artikkel, med klagers overskrifter.

Artikkel 1

Det stemmer ikke ifølge klager at Brandal tapte millioner etter konkursen.

«Kunden har i sitt eie – i tillegg till sin egen takstrapport –en takstrapport fra vår takstmann Endre Eikrem som viser at skadene ikke er så veldig store og retting av mangler relativt enkle og ikke så kostbare.

Kunden vet at det er ingeniøren som vi leiet inn som har gjort feil i prosjekteringen sin.»

«Faktafeil – Argumenter om mer betaling»

Klager viser til følgende avsnitt i Artikkel 1. Dette er en formulering som gjelder sameiet i Fjelltunvegen, som blir omtalt i større detalj i Artikkel 3:

«Bare ei ukes tid før Holmberg meldte oppbud i Snekkergruppen Ålesund, argumenterer han med en kunde om at de må betale mer penger for å få fortgang i prosjektet.»

Han skriver:

«Det var kunden som kontaktet meg ang en faktura som allerede hade forfalt og var for utført arbeid. SMP fremstiller det som at vi ville ha betalt mer penger på forskudd, for å fortsette arbeidet.»

«Forsinket renovering»

Klager skriver om kunden Espen Brandal, som var hovedcase i Artikkel 1.

«Arbeidet var ferdigstilt fra vår sin side og kunden har signert overtakelseprotokoll. Det stemmer ikke at de fremstiller det som at det ikke var fullført. Kunden skulle gjøre en stor del av prosjektet som egeninnsats. Om SMP har sett signert sluttbesiktigelse, burde ha vitet om dette.»

«Malermester»
Klager viser til formuleringen: «Blant annet sa en malermester at det var det verste han hadde sett, sier Brandal.»

Og skriver:

«Malermester har aldrig vært på plassen ved tidspunkt for denne uttalelsen, han såg bare noen bilder. Se takstrapport Eikrem som beskriver»

«Takstrapport – Asprem»

Klager skriver:

«SMP henviser til Asprem sin takstrapport om at alt må rives. I den rapporten sier også Asprem at han ikke har gjort noen nøyaktig kalkyle, bare tatt en sirka sum på sparken.

Kunden i Brandal har også fått vår takstrapport som sier at det ikke er så store saker som må rettes opp.»

«Leiligheten»

Klager skriver:

«Kunden visste på forhånd at banken har bekreftet nedsatt pant til 1,45 millioner. De visste også at leiligheten er totalrenovert og skal selges til fordel for kunden.

SMP kunne ha undersøkt det med panten og salget av leiligheten. Espen Brandal visste at leiligheten er renovert.

At megler tar pant i bolig de selger er vanlig, ikke noe negativt. SMP kunne ha kontrollert dette med megler/banken.

Leiligheten ble solgt 21.01.2025 til en salgspris av 2 050 000 kr. Brandal får dermed 500 000 kr fra salget. SMP kunde undersøkt dette bedre før publisering (tilstand på leilighet osv).»

Artikkel 2

«Tapte penger»
Klager bestrider at kunden har tapt penger. Selskapet utførte 180 arbeidstimer, og leverte materiell, skriver han.

Han viser til formuleringen:

«– De to snekkerne kunne ikke norsk og dermed heller ikke lese instruksjonene som Holmberg hadde lagt igjen til dem. Dette førte til at isolasjonen ble installert feil.»

Og skriver:

«Marco har valgt denne løsningen pga kostnadsbildet. Arbeidet var ikke ferdigstilt. Isolasjonen er ikke montert feil. Dette er Rockwool RedAir som skal monteres direkte bak bordkledningen.»

«Sentral godkjenning»

Klager mener det er feil at selskapet ikke hadde såkalt «sentral godkjenning», som gis av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

«Vi har sentralgodkjenning for Snekkergruppen Ålesund som var den firma som utførte jobben.»

«Skylder meg 200 000» og «Byggeledelse Norge sin rapport»

Klager viser til et sitat fra kunden, som kommenterer en vurdering fra «Byggeledelse Norge». Kunden sier at Holmberg skylder ham 200.000 kroner. Det er feil, ifølge klager, fordi de har klaget på Byggeledelse Norge, og det er uenighet mellom sakkyndige.

Artikkel 3

«Rapport fra BLN» og «Faktafeil – fastpris»

Klager avviser at de har overfakturert sameiet, og påpeker at de bestred rapporten fra Byggeledelse Norge.

Klager viser til et sitat fra kundene Bråthen og Alvestad der de sier at det Holmberg i møter og samtaler fremstilte prisestimatet i kontrakten som fastpris. Klager avviser at det var fastpris: «Står tydelig i tilbud, ordrebekreftelse, signert oppdragsavtale at arbeidet faktureres som regningsarbeid uten prisoverslag.»

«Faktafeil – økte kostnader (og ingen kommunikasjon)»

Klager avviser at det var økte kostnader uten kommunikasjon: «Kundene bestilte tilleggsarbeid: vinduer, ventiler, utbedring av fuktskader med mer. Alt ble kommunisert tydelig til kunden så fort det ble oppdaget.»

«Faktafeil – Sluttet å møte opp» og «Dårlig spesifisert faktura»

Klager viser til følgende uttalelser fra kundene:

«I slutten av april ble derimot flere av arbeiderne sjuke, fikk sameiet forklart. Det gikk utover framdriften.

– Greit nok. Men så begynte det å dra ut i tid, og dialogen med Snekkergruppen ble dårligere og dårligere. …(utklipp)…

De forklarer videre at arbeidet på huset sakte, men sikkert dabba av. Etter hvert dukket snekkerne bare sporadisk opp.»

Klager avviser at dette stemmer: «Timelistene viser at snekkerne var på plass nesten hver dag mellom februar til juni. Det dabbet av på grunn av ventetid på byggesøknad.»

Klager avviser også at fakturaene er dårlig spesifisert. «Alle faktura er spesifisert med timelister og detaljert uttak av materiell.»

«Dårlig kommunikasjon –Sladzevska» og «Faktafeil – ta opp store lån»

Klager avviser påstanden fra Nina Sladzevska om dårlig kommunikasjon – selskapethadde aldri kontakt med henne, det var Amalie Alvestad som var sameiets byggeansvarlig.

«Snekkergruppen har hatt god og tett kommunikasjon med Amalie Alvstad hele vegen, ofte med bare maks 2-3 dagers mellomrom fra januar til juni 2024.»

Videre avviser klager at de har måttet ta opp store lån. Lånet var ca 400.000 kroner per person i sameiet, og det er ikke et stort, lån ifølge klager.

Artikkel 4

Denne artikkelen tar for seg to case: Kim Kristensen og hans bad, og Marie Haugland Festø og Petter Hørthe og deres oppussingsprosjekt.

«Faktafeil - Starta før kontrakt» og «Faktafeil – tapte penger»

Klager opplyser at kontrakt ble signert før oppstart.

Videre avviser klager at Kim Kristensen har tapt 300.000 kroner.

«Vi har utført arbeid etter et prisoverslag. Det som gjenstår er montering av baderomsplater, listverk og takvindu. Ganske lite arbeid. Pengene er ikke tap fordi vi har ju utført arbeid, stort sett timebasert.»

«Trusler»

Klager avviser påstanden om trusler. Sunnmørsposten skulle ikke publisert en slik anklage uten videre undersøkelser, fremholder han. Klager skriver:

«Kims samboer Kornelia la ut et innlegg på Facebook, fordi hun var misfornøyd med fremdriften. Dette ble kjempestort og delt over Ålesund, slik at folk til og truet med at møte opp på døren min. Dette ba jeg henne å slette ved flere anledninger, slik vi kunne fortsette arbeidet.

Det ble så stor sak at jeg vurderte politianmelde dem for utpressing.»

«Marie Haugland og Petter Hørthe», «Privat bilde – SMP» og «Tapte penger»

Klager reagere på at Sunnmørsposten har skrevet at det andre paret i artikkelen, Haugland og Hørthe, har hatt betydelig økonomisk tap. «Hva dokumentasjon har de? Prosjektet er ikke ferdigstilt.»

Det stemmer ikke at paret har tapt 60.000 kroner, ifølge klager. «Snekkergruppen har hatt ufakturert sirka 35 000 kr av totala estimeringen, og i tillegg ikke fakturert tilleggsarbeid.»

Klager viser videre til et bilde som han sier viser rørleggerarbeid, som ikke var hans ansvar. Det er feil å fremstille det som Snekkergruppens feil.

Artikkel 5

Intervju med prosjektleder i Byggeledelse Norge, Grim Grimstad.

«Sjekker ikke lover og regler» og «Dagens byggeregler»

Klager viser til følgende sitater fra Grimstad:

– Snekkerfirmaet gir tilbud på leveranse og utførelse som ikke tilfredsstiller gjeldende krav. De er veldig flinke til å selge seg inn overfor kundene, men sjekker ikke alltid lover og regler før de starter prosjektet, sier Grimstad.»

«– Dagens byggeregler sier at det skal være en viss isolasjonsevne, og løsningen som ble valgt oppfyller ikke de gjeldende kravene. Så hvis arbeidet hadde blitt fullført, så ville fortsatt ikke huset hatt den isolasjonsevnen som det burde ha, sier Grimstad.» [Dette viser til isolasjonen i Fjelltunvegen (Artikkel 3), sekr.anm.]

Klager mener det er faktafeil at de ikke sjekker lover og regler: «Hva regler har vi ikke følgt? Vi hade leiet inn ingeniører på prosjektet som kontrollerte lovverket»

Han mener også det er feil at isolasjonsløsningen ikke følger kravene, og sier at sameiet selv valgte løsningen pga. kostnadsbildet. «Det er et renoveringsprosjekt med etterisolering og det er ikke krav om at man må etterisolere til dagens krav dvs TEK17. Det ville i så fall ha tilsvart totalt 25 cm i yttervegger.»

«Isolere uten forblending»

Klager viser til sitatet fra Grimstad om eiendommen til Marco Mintchev:

«– Her burde etterisoleringen blitt gjort på en annen måte. Her var det en forblending på veggen av murstein, og det var en luftespalte mellom mursteinen og trekonstruksjonen bak. Her hadde Snekkergruppen tilbudt å etterisolere på utsiden av forblendingen. Da isolerer man altså på utsiden av ei luftespalte hvor det strømmer kaldluft. Det er direkte feil, og du får redusert isolasjonsevne i ytterveggen når du har et kjølende lag bak, sier Grimstad.»

Klager skriver:

«SMP fremstiller at Snekkergruppen ikke vet hvordan faglig arbeid skal utføres.

Marco valgte løsningen pga kostnadsspørsmål. Vi anbefalte at han skulle rive, men dette ville han ikke.»

«Faktafeil – ansvarlig søker» og «Søknadspliktig»

Klager fremholder at det var et annet selskap, Proess, som var ansvarlig søker for Fjelltunveien (sameiet i Artikkel 3). Arbeidet som Snekkergruppen startet før tillatelse fra kommune, var ikke søknadspliktige, fremholder han.Snekkergruppen hadde nødvendige søknader på alle prosjekter, skriver klager.

Artikkel 6

Intervju med kundenes advokat, Christian Garmann.

«Veldig store beløp»

Klager reagerer på at advokaten sier det er tatt veldig store beløp som forskuddsbetaling.

«Snekkergruppen har tatt mellom 10-25% i betaling ved oppstart av prosjektet, og samtidig som faktura har blitt sendt ut har arbeid startet og det har vært forfallstid på sirka 10 dager på faktura.

Ofte har vi levert betydelige mengder materiell og arbeid før faktura i det hele tatt blir betalt.

SMP kunne ha kontrollert faktura og timelister. Vi viste til dette i forrige innklagede saken (oktober 2024) hvor de ble felt i PFU.»

«Skumle kontrakt»
Klager reagerer også på uttalelsen om at kontraktene er skumle.

«Kontrakten vi bruker er utviklet av Advokat Kyrre Rørstad, og følger norsk standard og håndverkertjenesteloven.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Sunnmørsposten skriver innledningsvis i sitt tilsvar:

«Det er krevende å publisere journalistikk som kritiserer og rammer personer eller bedrifter. Dette forsterkes ytterligere når de som kritiseres velger å avstå fra å kommentere hele eller store deler av sakens innhold. Da blir det mediehusets oppgave å formidle innholdet så balansert som mulig basert på tilgjengelig dokumentasjon, søke alternative kilder og ta forbehold som så langt mulig ivaretar også den som kritiseres.

(…)

Sakene om Snekkergruppen og Emanuel Holmbergs roller som daglig leder og styreleder, gir et viktig innsyn i kundeperspektivet når entreprenørselskap går konkurs.»

Sunnmørsposten skriver at redaksjonen la stor vekt på samtidig imøtegåelse og opplysningskontroll.

«Det gikk 31 dager fra oversending av det første utkastet av hele sakskomplekset til publisering. Samtlige beskyldinger av faktisk art som ble med i det publiserte materialet inngikk også i det første utkastet.

Klager har valgt å svare ut bare enkelte av disse i den publiserte saken og vi forholder oss til at klager nå tar til motmæle mot andre utvalgte deler av saken i PFU-klagen.»

Sunnmørsposten avviser det klager skriver om journalist Sandra Helsem. Avisen opplyser at bakgrunnen er en voldshendelse som de dekket på vanlig måte.

«Sunnmørsposten la ut sak på vanlig måte, kontaktet politiet for mer informasjon, og før vi hadde folk på stedet, fikk vi vite at politiet hadde kontroll på situasjonen. I ettertid fikk vi informasjon om at hendelsen gjaldt Holmberg og en av kundene hans.»

Journalist Sandra Helsem var aldri på stedet da håndgemenget fant sted, skriver avisen, som viser til bompasseringer og telefonlogger som bevis.

«Hun var på vei hjem fra jobb, og ble sendt til stedet av desken etter at hendelsen var avklart. Denne dokumentasjonen ligger til grunn for politiets henleggelse av anmeldelsen.»

Sunnmørsposten skriver:

«Vi har ingen grunn til å mene noe om Holmbergs påstand om at en kvinne har vært involvert i tildragelsen, men det beror på en misforståelse og feil faktum at dette gjaldt Helsem.»

Når det gjelder redigeringen av klagers svar til redaksjonen, skriver Sunnmørsposten:

«Holmberg og hans advokat har kommet til orde i saken med et omfattende svar (vedlegg 7). Vi skulle gjerne ønsket oss flere konkrete svar enn vi fikk før publisering, men vi har i det vesentlige publisert det tilsendte tilsvaret i sin helhet. Enkelte av påstandene er moderert, dette basert på hvorvidt vi kunne føre dokumentasjon for påstandene eller ikke. Men ingen av påstandene er fjernet.»

Om opplysningskontrollen av kundenes uttalelser, skriver avisen:

«Når det gjelder kildene ellers har heller ikke de kommet til orde uredigert. Vi har unnlatt å ta med påstander og karakteristikker kildene selv har ønsket publisert. Dette lar seg også ettergå ved å sammenligne utkastet Holmberg fikk tilsendt 15. oktober 2024 (vedlegg 8) med materialet publisert 14. november 2024.»

Sunnmørsposten kan ikke se at de har publisert noen feilaktige opplysninger, og vil gå gjennom klagers argumenter. Samtidig skriver avisen at artiklene ville hadde et mer nyansert totalinntrykk dersom klager hadde «bidratt med sine påstander og aktuell dokumentasjon før publisering».

Avisen mener å ha tatt hensyn til klager, selv om redaksjonen forstår at det oppleves belastende å bli utsatt for kritisk journalistikk. «(…) vi tok ned bruken av navnet hans i sakene. Vi valgte å unngå bruk av bilde av Holmberg i fronthenvisninger og ellers i begrenset grad i det publiserte.»

Sunnmørsposten har også latt være å dele artiklene med adgang til kommentarfelt.

«Ut over dette er det ikke mulig for Sunnmørsposten å kontrollere eller begrense delinger av våre saker fra eksterne aktører, slik klager viser til i bilag 35. Vi har stor forståelse for at Holmberg opplever slike delinger og tilbakemeldinger i sosiale medier, som belastende.»

Når det gjelder valget om å identifisere klager, skriver Sunnmørsposten:

«Sunnmørspostens mener identifisering av Holmberg som daglig leder og styreleder i Snekkergruppen er nødvendig for å belyse saken skikkelig.

(…)

Bruk av navn og bilde har klar relevans. Det har offentlig interesse å vite hvem som står bak de omtalte selskapene, og i lys av den konkrete kritikken som føres ville det ikke være tilstrekkelig opplysende å referere til de aktuelle rollene Holmberg har hatt.

(…)

Anonymisering måtte også inkludert selskapsnavn, og ville kaste mistanke overfor andre konkursrammede entreprenører.

I tillegg har Holmberg i kraft av sine roller i Snekkergruppen fått oppmerksomhet i både Sunnmørsposten og Vikebladet flere ganger siden 2021 og er ikke ukjent for publikum.»

Sunnmørsposten understreker at klager har fått god anledning til å forsvare seg mot anklagene mot ham. Avisen skriver:

«Arbeid med samtidig imøtegåelse ble innledet med telefonsamtale til Holmberg 15. oktober 2024. Samtidig ble første utkast til sak med alle beskyldninger av faktisk art, sendt til Holmberg på e-post (vedlegg 7).

Det pågikk dialog om imøtegåelse på telefon og e-post til og med 13. november. På et tidspunkt i prosessen vurderte Holmberg å ikke bidra med noe tilsvar. Videre dialog derfra inkluderte blant annet at nyhetsredaktør måtte argumentere overfor Holmbergs advokat Cathrin Myre Skram for hvor viktig det var at han bidro med tilsvaret som til slutt kom på trykk.»

Og videre:

«(… ) torsdag 14. november sendte Sunnmørsposten over hele sakskomplekset på nytt, som etterspurt fra advokaten (vedlegg 11), med beskjed om at det var dette som kom til å bli publisert denne kvelden.

I den publiserte saken framkom det ingen nye opplysninger eller beskyldinger av faktisk art.»

Når det gjelder tilsvarsrett og VVP 4.15, opplyser Sunnmørsposten at det ikke har kommet noe initiativ fra klager etter publisering om å komme med et utfyllende tilsvar.

Ifølge Sunnmørsposten var det dekning for titlene som klager reagerer på (Front-titlene: «Familien har tapt millionsum etter konkurs» og «Fortviler: Blir anbefalt riving og korrigering»)

Det var dekning for ordet millionsum fordi det forelå et forlik om at Snekkergruppen skulle betale 2,5 millioner kroner.

«Hadde ikke Snekkergruppen meldt oppbud, er det klart at selskapet måtte ha betalt paret en betydelig sum. Familien har hatt store kostnader til retting, advokater og boutgifter. Vedlagte takstrapport (klagers bilag 10) viser, dersom takkonstruksjonen må utbedres, at summen for retting alene trolig overstiger 1,5 millioner kroner.»

Når det gjelder å bli anbefalt riving og korrigering, viser det til rapporten fra Byggeledelse Norge.

Videre tar Sunnmørsposten for seg klagers anførsler om feil i selve artiklene. Nedenfor følger avisens argumentasjon, med avisens overskrifter, som igjen følger klagers.

«Takstrapport og kunde som trekker seg» (ikke omtalt, sekr.anm.)

Om kunden som trakk seg, skriver Sunnmørsposten:

«Vi intervjuet et par som hadde vært kunder av Holmberg, som trakk seg fra saka uten forklaring etter at vi hadde sendt manus til Holmberg. Til Sunnmørsposten oppga paret at det ble gjort på bakgrunn av råd fra egen advokat, uten å ville utdype. Når de trekker seg og ikke er en del av artiklene som er publisert, kan vi heller ikke omtale dokumentasjon som blir lagt fram om deres sak.»

Artikkel 1 – Espen Brandal og Elena Rusten Kvaalen

«Faktafeil – Argumenter om mer betaling»

Sunnmørsposten viser til klagers formulering: «SMP framstiller det som vi ville ha betalt mer penger på forskudd, for å fortsette arbeidet». (Sekr.anm: formulering i Artikkel 1 som viser til sameiet i Fjelltunvegen, som blir omtalt i Artikkel 3)

Og skriver:
«Sunnmørsposten har ikke skrevet at Snekkergruppen ber om mer penger på forskudd. Vi mener setningen det vises til i klagen er dekkende for dialogen selskapet har med kunden. (Viser til klagers bilag 6.)»

«Brandal-saken, «Familien har tapt millionsum på konkurs»

Sunnmørsposten gjentar at Snekkergruppen forpliktet seg til å betale 2,5 millioner, med fratrekk for utført arbeid.

Avisen skriver videre:

«Klagers vedlagte takstrapport (bilag 10), som kun er et kort utdrag, viser at hans takstmann, oppsummert, mener at konklusjonen “riv alt” er svært uheldig da det i de fleste tilfeller er alternative løsninger. Informasjonen i utdraget av rapporten, som Holmberg ikke har lagt fram før nå, er ellers begrenset.
Vi har dokumentasjon på det vi har publisert, viser til rettsmeklingsprotokollen (vedlegg 12), kontrakten (vedlegg 13) og takstrapport (vedlegg 14). Sistnevnte estimerer kostnaden for utbedring til 1,5 millioner kroner.»

«Faktafeil – forsinket renovering»

Sunnmørsposten har vanskelig for å forstå klagers argumentasjon om dette punktet, og skriver:

«Hadde arbeidet vært fullført opp til forventet standard, så hadde partene ikke vært i konflikt. (…)

Det var avtalt med Holmberg at arbeidet skulle starte i mars 2021 og være ferdig i juni samme år. Rettsforliket er datert 3. oktober 2023.»

«Faktafeil – Malermester»

Sunnmørsposten viser til sitatet om malermesteren og «verste han hadde sett», og fremholder at klager ikke reagerer på det konkrete opplysningene i sitatet, men at malermesteren gjorde sin vurdering ut ifra bilder.

«Hvis Holmberg mente dette var vesentlig, kunne han ha kommentert det i tilsvarsprosessen.»

«Takstrapport Asprem»

Sunnmørsposten understreker at de har skrevet «millionsum» og ikke millioner i flertall, og viser til tidligere svar om Brandal-saken over.

«Leiligheten»

Sunnmørsposten mener å ha gjengitt fakta nøkternt, og skriver:

«Dersom Holmberg, under samtidig imøtegåelse, hadde valgt å dele avtalen han har gjort med sin bank, datert 23. oktober 2024, kunne formuleringene i saka vært annerledes.

Sunnmørsposten har forholdt seg til grunnboka, som oppgitt i saka. Denne viste de tinglyste heftelsene på daværende tidspunkt. Vi har ikke mulighet til å få informasjon fra Holmbergs dialog med banken sin fra andre enn ham selv.»

Artikkel 2 – Marco Mintchev

«Tapte penger»

Sunnmørsposten skriver:

«Mintchev har overført 259.000 kroner til Snekkergruppen. Til tross for leverte materialer og arbeid på 180 timer, viser en rapport fra Byggledelse Norge (vedlegg 16) at det leverte har en verdi på 59.000 kroner. Mintchev har altså betalt 259.000 kroner og opplever i etterkant å stå i en verre situasjon enn før prosjektet startet.

I klagen argumenteres det også for at det er kundens feil at isolasjonen er installert feil. Det avviser kunden overfor Sunnmørsposten.

Klager viser til at Sunnmørsposten skriver ‘ser rett inn på isolasjonen’. Det er en observasjon fra journalisten, og viser leseren hvordan det ser ut på stedet og hvilken situasjon huseieren står i.

I bildeteksten, om Rockwool RedAir, som Holmberg reagerer på, er det tatt forbehold, ‘skal ha blitt montert feil’. Vi forholder oss her til en fagmann som beskriver dette, Grimstad i Byggledelse Norge, i saka ‘– Ikke gå med på forskuddsfakturering’. Dette underbygger Mintchevs uttalelser.»

«Sentral godkjenning»

Når det gjelder klagers argumenter om såkalt «sentral godkjenning», skriver Sunnmørsposten at Mintchev hadde kontrakt med Snekker Gruppen AS, ikke Snekkergruppen Ålesund.

«Skylder meg 200.000»

Sunnmørsposten mener det er rimelig at Mintchev siteres på at Snekkergruppen skylder ham 200.000 kroner når leveransen som ble gjort ble estimert av Byggeledelse Norge til 59.000 kroner.

Artikkel 3 – Sameiet i Fjelltunvegen

«Rapport fra BLN», «Faktafeil – fastpris»

Sunnmørsposten opplyser at Holmberg ikke bestred rapporten fra Byggeledelse Norge i kontakten med redaksjonen før publisering.

Avisen opplyser også at kundene redaksjonen har snakket med hadde inntrykk av at de inngikk en fastprisavtale.

«Vi har derimot gjort det klart i artiklene at ifølge kontraktene så var det snakk om estimat. Dette framgår også av sitatet klager viser til.»

«Faktafeil – Sluttet å møte opp» og «Faktafeil – økte kostnader (og ingen kommunikasjon)»

Sunnmørsposten viser til timelisten som klager har lagt ved, og fremholder at den underbygger det avisen har publisert.

«Timelistene viser ikke at Snekkergruppen var omtrent daglig til stede mellom februar og juni. De dokumenterer derimot at de var der mye til tidlig i prosjektet, før det dabbet av og at de ikke var til stede etter 5. juni.»

Om manglende kommunikasjon, skriver Sunnmørsposten: «(…) vi [ser} i [klagers bilag 6] at Holmberg ikke nødvendigvis svarer på spørsmålene fra kundene.»

«Faktafeil – dårlig spesifisert faktura»
Sunnmørsposten mener det var en subjektiv opplevelse fra kundene at fakturaene var dårlig spesifisert. Om fakturaen som klager har lagt ved, skriver avisen:

«Vi registrerer at det Holmberg har lagt ved er en enkelt faktura (klagers bilag 27) på 177.000 kroner av et totalt fakturert beløp på 1,15 millioner. Uten å ha vært til stede og kontrollert hva som er levert til byggeplassen og ført kontroll over timebruken til de ansatte, er det ikke mulig å slå fast om den er godt spesifisert eller ikke.»

«Dårlig kommunikasjon – Sladzevska» og «Fakta – Ta opp store lån»

Sunnmørsposten fremholder at kilden Sladzevska kritiserer kommunikasjonen med selskapet på bakgrunn av kontakten som klager har hatt med Alvestad. Det er en subjektiv vurdering fra henne, mener avisen.

«Alvestad forteller i artikkelen også at dialogen har blitt dårligere og dårligere.»

Når det gjelder lånet på 400.000 kroner per husstand, så skriver Sunnmørsposten at de kunne sitert klager på at han ikke mener det er stort, hvis han hadde bedt om det.

Artikkel 4 - Kim Kristensen, og Marie Haugland Festø og Petter Hørthe

«Faktafeil – Starta før kontrakt» og «Faktafeil – tapte penger»

Sunnmørsposten opplyser at det ikke er bestridt at kontrakten med Kim Kristensen ble signert før oppstart. Det som står i saken er at klager var ivrig etter å starte, og at han ga inntrykk av å ville starte før signering.

Når det gjelder påstanden om at Kristensen har tapt 300.000 kroner, skriver Sunnmørsposten:

«Setningen Holmberg viser til kommer mot slutten av saka, den må vurderes i hele sakens kontekst: Snekkergruppen er nå konkurs, kunden opplever at de sitter igjen med et bad som ikke er brukbart etter at de har betalt 300.000 kroner for arbeid og materialer.

Den påfølgende setningen i saken modererer også inntrykket: ‘Noe av arbeidet som er gjort kan brukes, men mye gjenstår.’»

Sunnmørsposten skriver også at verdien av arbeidet som var gjort, kom frem i Artikkel 5. Grim Grimstad i Byggeledelse Norge estimerte det til 220.000 kroner.

«Trusler»

Sunnmørsposten mener å ha dekning for at klager har kommet med trusler, og viser til vedlegg som skal dokumentere dette. «Holmberg har truet dem med politianmeldelse, søksmål, erstatningsplikt med mer.»

«Marie Haugland og Petter Hørthe», «Tapte penger» og «Privat bilde»

Sunnmørsposten opplyser at Haugland og Hørthe hevder et tap på 60.000 kroner. Avisen skriver:

«Som følge av at Snekkergruppen ikke kunne gjennomføre prosjektet etter avtale, som beskrevet i saken, ble også totalen dyrere når kunden måtte hente inn andre håndverkere.»

Avisen påpeker at klager ikke ville kommentere beløpet da han fikk mulighet til å samtidig imøtegåelse, og avisen avviser at klagers vedlegg dokumenterer klagers påstand.

Når det gjelder bildet som klager mener er av rørleggerarbeid som Snekkergruppen ikke kan være ansvarlig for, skriver Sunnmørsposten:

«Holmberg viser til at ett av fire bilder i en montasje gjelder rørleggerarbeid.

Bildeteksten er «Private bilder fra arbeidet Snekkergruppen gjorde hos Haugland og Hørte i Vegsundet».

Bildet er fra et baderom som er tilstøtende til vaskerommet som ble pusset opp av Snekkergruppen. Det viser at det står en varmtvannsbereder der, som midlertidig ble koblet om for bruk. Dette var etter avtale.

Det som også skal være avtalt var at rommet skulle være lukket, enten ved at døren ble holdt lukket eller at inngangen ble plastet. Dette ble ikke gjort, og bildet dokumenterer at rommet er skittent som følge av Snekkegruppens arbeid.»

Artikkel 5 – Grim Grimstad i Byggeledelse Norge

«Sjekker ikke lover og regler»

Sunnmørsposten skriver at Grim Grimstad i Byggeledelse Norge har kunnskap om flere av Snekkergruppens prosjekter og at han uttaler seg som fagmann. Klager fikk mulighet til samtidig imøtegåelse, men benyttet seg ikke av det, understreker avisen.

«Faktafeil – ansvarlig søker / Søknadspliktig (sammenslått punkt)»

Sunnmørsposten mener det var grunnlag for å sitere Grimstad på det er ulovlig å starte arbeidet før tillatelser er gitt.

«Dokumentasjon (klagers bilag 20) viser at Holmberg var i kontakt med Proess siden februar. Likevel ble søknad først sendt 14. juni, og igangsettingstillatelse gitt 30. august. Dette er nærmere to måneder etter at Snekkergruppen gikk konkurs, og langt etter fristen i Holmbergs kontrakt, som krevde igangsettingstillatelse innen 1. mai (vedlegg 19).

Proess var ifølge kontrakten ansvarlig for estetisk utforming og situasjonsplan. Men per 14. juni – 45 dager etter fristen – var det formelt ingen ansvarlig prosjekterende, og alt arbeid fra Snekkergruppen var da allerede utført. Holmbergs timelister (klagers bilag 26) viser siste tilstedeværelse på byggeplassen 5. juni.

Vi mener at Grimstad kan siteres på sin vurdering – og Holmberg kunne valgt å imøtegå dette etter VVP 4.14.»

«Isolere utenpå forblending»

Når det gjelder klagers argument om at Mintchev selv valgte isoleringsløsningen, skriver Sunnmørsposten:

«Timelisten som klager viser til (klagers bilag 14) kan tyde på at Snekkergruppen gav råd om å gjøre det på en annen måte.

Men løsningen som til slutt er valgt, er uansett feil. Vi mener Grimstad må kunne ytre dette i denne sammenhengen, Holmberg kunne også ha kommentert dette i tilsvarsprosessen.»

Artikkel 6 – Advokat Christian Garmann

«Garmann – Veldig store beløp» og «Skumle kontrakt»

Om intervjuet med advokaten i Artikkel 6, skriver Sunnmørsposten at han kom med betraktninger om forskuddsbetaling og kontraktene, og at klager fikk mulighet til samtidig imøtegåelse.

Klager fastholder at god presseskikk er brutt. Ifølge klager skyver Sunnmørsposten ansvaret for opplysningskontrollen over på ham.

Klager fastholder anførslene om faktafeil og utelatte opplysninger. Han oppsummerer:

«I Brandal-saken:

• Publiserte påstander om "millionsum-tap" uten å ta hensyn til takstrapporten fra Endre Eikrem som viste langt lavere utbedringskostnader
• Ignorerte signert overtakelsesprotokoll som viste arbeidet var godkjent av kunden (dette kunne de jo i så fall ha publisert, siden de hadde tilgang til dette)

b) I Fjelltunvegen-saken:

• Presenterte kundens påstander om fravær uten å kontrollere timelister som dokumenterte arbeidstilstedeværelse
• Overså e-postkorrespondanse som viste god kommunikasjon om forsinkelser
• Overse e-poster om kommunikasjon om tilleggsarbeid

c) Generelt:

• Etterspurte ikke kontrakter, fakturaer eller andre dokumenter fra min side
• Påstår at Snekkergruppen ikke hade sentralgodkjenning: Snekkergruppen Ålesund var driftselskapet som hade alle de prosjektene. På Marco sitt prosjekt hade det av en feil blitt tegnet kontrakt med Snekkergruppen AS (som var morselskap) og morselskapet hade ikke ansatte eller sentralgodkjenning. Men Snekkergruppen Ålesund utført arbeidet. Så på alle prosjektene hade vi dette. De har unnlatt å ta med denne faktaen, eller spurt om hvorfor morselskap plutselig stod på en kontrakt. Dette var pga en feil.
• Stolte ukritisk på kunders versjoner uten tilstrekkelig dokumentasjonskrav eller kontroll av opplysninger»

Klager mener også at Sunnmørsposten kunne fortalt at både Snekkergruppen AS og Snekkergruppen Ålesund AS hadde forsikring.

Klager mener videre at Brandal har tapt maks 100.000 kroner, og at mesteparten av forliket og feilen fra ingeniøren ble utbedret før konkursen.

Klager fastholder også at Sunnmørsposten kunne unngått identifisering og det sterke personfokuset. «SMP kunne enkelt brukt "daglig leder i Snekkergruppen" eller bare «byggefirmaet» for å begrense personskade (…)».

Dekningen har hatt store konsekvenser for ham, skriver klager, som forteller om «yrkesmessig ruin», «netthets og trakassering» og «familiekonsekvenser».

Sunnmørsposten fastholder at god presseskikk ikke er brutt.

Når det gjelder samtidig imøtegåelse, gjentar avisen at «utkast til sak med alle beskyldninger av faktisk art» ble sendt til klage 15. oktober, altså rundt en måned før publisering. Avisen skriver:

«13. november ble tilsvarsprossesen avsluttet. Etter forespørsel fra Holmbergs advokat (vedlegg 11 i vårt tilsvar), ble det 14. november ferdige sakskomplekset sendt over med beskjed om at det var dette som kom til å bli publisert seinere denne kvelden.»

I den publiserte saken framkom det ingen nye opplysninger eller beskyldinger av faktisk art. Ingen slike opplysninger eller beskyldninger var tilført saken siden den første gang ble oversendt Holmberg 31 dager tidligere. Saken ble oversendt på nytt av hensyn til at Holmberg kunne forberede seg på den ferdige teksten før den ble publisert.»

Og:

«Hadde Holmberg på noe tidspunkt vist til at noe konkret var feil – eller ønsket å kommentere spesifikke påstander, hadde vi gitt rom for det fram til publisering. Men dette ble ikke kommunisert.»

Ifølge Sunnmørsposten kommer klager med kun ett nytt moment i sin replikk, og det er påstanden om at selskapene hadde forsikring. Om det skriver avisen:

«Klager nevner nå at begge hans selskap hadde forsikring. Vi legger ved e-post fra Ove Hjort i Ly Forsikring som bekrefter at Snekker Gruppen AS ikke hadde ansvarsforsikring, som ville vært den relevante forsikringen i saka om Marco Mintchev, etter 28. mai 2024 (Nytt vedlegg 1). Forsikring er nevnt i et sitat av Marco Mintchev, men har ikke vært en del av klageprosessen før nå.»

Sunnmørsposten forstår at omtalen har vært belastende. Samtidig argumenterer avisen for at det var riktig å identifisere klager.

«Bruk av navn og bilde har klar relevans. Det har offentlig interesse å vite hvem som står bak de omtalte selskapene, og i lys av den konkrete kritikken som føres ville det ikke være tilstrekkelig opplysende å referere til de aktuelle rollene Holmberg har hatt.

Vi har vært påpasselige med å påpeke at Holmberg ikke er dømt for noe og at han heller ikke har fått konkurskarantene.

Om Brandal-saken, skriver Sunnmørsposten:

«Vi kan ikke se at klager har grunnlag til å påstå at konsekvensene for familien Brandal ikke beløper seg til mer enn 100.000 kroner. I vårt tilsvar 1. april 2025 har vi vist at Sunnmørsposten har god dekning for å bruke ‘millionsum’.»

Tilsvarsrunden er avsluttet.