PFU-sak 25-015Dyrebeskyttelsen Norge mot Nettavisen

KLAGEN - TILSVARSRUNDE:

Nedenfor flettes klagen og mediets svar i hverandre, fordi vi mener det gir best oversikt

Klagen

Klager er Dyrebeskyttelsen i Norgesomanfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

2.3 (åpenhet om bakenforliggende forhold), Ikke relevant.

3.2 (kildekontroll og bredde)

3.3 (klare premisser)

3.9 (manglende medieerfaring)

4.1 (saklighet og omtanke)

4.13 (rette feil)

4.14 (samtidig imøtegåelse)

Klager opplyser følgende: «Dyrebeskyttelsen Norge er en demokratisk medlemsorganisasjon etter tilsvarende modell som et politisk parti. Landsmøtet er organisasjonens øverste organ. Sentralstyret velges inn av landsmøtet, og er organisasjonens øverste utøvende myndighet mellom landsmøtene. Årsmøtene i lokalavdelingene er avdelingenes øverste organ. Årsmøtet velger et styre som skal forvalte avdelingenes interesser mellom to årsmøter.

Lokalavdelingene er selvstendige juridiske enheter, og skal forvalte sine midler i samsvar med Dyrebeskyttelsen Norges felles vedtekter, landsmøtevedtak, etisk plattform og medlemmenes ønske. Det vil si: til tross for at lokalavdelingene er egne rettssubjekter, kan de ikke fatte vedtak som bryter med organisasjonens formålsparagraf og vedtektene for øvrig selv om det ikke er i strid med norsk lov.»

Videre «Når sentralstyret mottar varsler eller bekymringsmeldinger av alvorlig karakter knyttet til aktiviteten eller tillitsvalgte i en av våre lokalavdelinger, er det sentralstyrets plikt å undersøke og eventuelt fatte vedtak for å bistå lokalavdelingen med å rydde opp i alvorlige forhold.»

Om selve saken: «I løpet av våren 2024 fikk sentralstyret inn flere varsler fra frivillige og medlemmer av Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland. Disse varslene var av alvorlig karakter, og knyttet seg opp mot økonomisk utroskap, fryktkultur og dårlig dyrevelferd. Sentralstyret var til slutt nødt til å suspendere det sittende styre, og sette avdelingen under administrasjon for å sikre ivaretagelse av god dyrevelferd og arbeidsmiljø. I kjølvannet av at sentralstyret måtte inn som interimsstyre i Bergen i juni, publiserte Nettavisen en rekke artikler i august.» Fire av disse artiklene klages inn.

Klager anfører brudd på VVP 4.14.

En stor del av klagen gjelder påstander om brudd på 4.14, den samtidige imøtegåelsesretten. Klager mener den ikke ble reell.

Klager opplyser at flere av Dyrebeskyttelsen Norges ansatte i sekretariatet og to av de tillitsvalgte i sentralstyret fikk – midt i fellesferien tirsdag 9. juli - oversendt en «enorm mengde» spørsmål fra Nettavisens journalist.

Vedlegg 1: Intervjuspørsmål Nettavisen.

Klager mener spørsmålene bar preg av at journalisten ikke hadde satt seg inn i saken, og journalisten ble gjentatte ganger oppfordret av Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge, til å lese følgende dokumenter i forkant av et intervju slik at journalisten hadde et bedre utgangspunkt for å forstå sakens kjerne og mulighet til å stille kritiske spørsmål til kildene.

(Vedlegg 2-10)

Ifølge klager viste Nettavisen ingen forståelse for at de ansatte i DN hadde ferieavvikling, og at det «å svare ut åtte sider med spørsmål og spekulasjoner» var omfattende. Svarfristen ble satt til 16 juli klokken 16:00.

Roaldset svarte Bergan (Nettavisens journalist) med at han burde lese seg bedre opp på saken, og at intervju kunne tas etter ferien når han var forberedt.

Sentralstyreleder Anne Lise Skoie Risøen svarte derfor på vegne av DN, «og uttalelsen bør av en årvåken leser oppfattes som en advarsel til Nettavisen spesielt og pressen generelt om at Nettavisen bør utøve normal kildekritikk», skriver klager.

Det opplyses også at sakens kompleksitet kom tydelig frem etter rettsforhandlinger i Hordaland tingrett og PWCs granskningsrapport senere på høsten. Journalisten var informert om at vi ventet på granskningen og at det var andre pågående prosesser som gjorde det vanskelig for oss å komme med en detaljert uttalelse i sommerferien.

(Vedlegg 11-13)

Klager mener at Nettavisens journalistikk bar preg av at de ikke ønsket å sette seg inn i saken, og mener at det ikke kan «forventes at intervjuobjektet skal lese opp de mange dokumentene i saken for journalisten».

Etter publisering inviterte Dyrebeskyttelsen Norge tilet møte 12. september 2024 hvor hensikten var å forklare Nettavisen hvilke faktafeil og feilaktigheter som var begått.

«I etterkant av dette møtet sendte vi over skriftlige rettelser, med konkrete henvisninger til feil, og med til sammen sju skriftlige vedlegg.

(Vedlegg 14)

Nettavisen rettet opp noen få faktiske feil, i henhold til VVP 4.13, skriver klager, men «etter Dyrebeskyttelsen Norges oppfatning fortsatt mange brudd på VVP som Nettavisen ikke har korrigert».

Nettavisens tilsvar på VVP 4.14:

Dyrebeskyttelsen Norge har gjentatte ganger fått tilbud samtidig imøtegåelse, men har ikke ønsket å kommentere utover en generell kommentar, skriver avisen.

Det opplyses om følgende:

• Reporterne var flere ganger i juni i kontakt med daglig leder Roaldset.
• I tillegg fikk Roaldset e-post 5. juli, med informasjon om at det ville komme spørsmål fra oss uken etter.
• 9. juli ble spørsmål oversendt til Roaldset og flere andre ansatte/tillitsvalgte. Frist til å svare ble satt til en uke, den 16. juli. Fordi det var ferietid og spørsmålene var omfattende, mente vi det var praktisk og mindre belastende å gjøre det slik, enn mange henvendelser og oppfølgende samtaler. Selv om mange av spørsmålene var identiske, var andre rettet spesielt mot den enkelte mottakeren, for nettopp å oppfylle VVP 3.2, 4.1 og 4.14.
• 15. juli fikk vi svar fra styreleder Anne-Lise Skoie Risøen i form av en generell uttalelse.
• 17. juli, dagen etter frist, forsøkte vi å ringe flere, og fikk tak i organisasjonsrådgiver Lunde og tidligere styreleder Kirkeeng. Ingen ønsket å gi noe mer svar utover Risøens generelle redegjørelse.
• 23. juli ringer vi igjen Roaldset. Hun svarer da meget bestemt at Risøens svar er alt Dyrebeskyttelsen Norge og hun har tenkt å svare.
• Etter siste kontakt med Roaldset 23. juli gikk det av praktiske årsaker ytterligere 25 dager før saken ble publisert 18. august.

Nettavisen mener derfor klager har hatt svært god mulighet til å besvare spørsmålene, og

Skriver at redegjørelsen ovenfor viser at «ikke bare gjorde våre reportere det de måtte for å oppfylle presseetiske krav. Det var også viktig for dem å bringe en så presis, korrekt og balansert reportasje som mulig. Vi vil også påpeke kravet om at debatt, kritikk og nyhetsformidling ikke må hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. Vi mener det er åpenbart at det er dette som har vært Dyrebeskyttelsen Norges mål.»

Slik avisen ser det, er Dyrebeskyttelsen Norge en stor, landsdekkende organisasjon med et betydelig antall mennesker i sekretariat og sentralstyre, og egen kommunikasjonsrådgiver. «Det bør kunne forventes at organisasjonen, selv om det er ferietid, håndterer mediespørsmål. Spørsmålene var heller ikke nye, men godt kjent internt i organisasjonen. «Spørsmålene handlet om løpende nyhetssaker i utvikling, både i Bergen og i Farsund.»

Dyrebeskyttelsen Norge mener Nettavisen burde ha ventet på den pågående gransking og planlagte rettssaker i saken, men Nettavisen avviser at man er avhengig av utfallet av en gransking eller rettssak for å omtale situasjoner av allmenn interesse.»

Nettavisen kan ellers ikke se at VVP 3.9 er relevant, idet Dyrebeskyttelsen Norge er en landsomfattende og godt medietrent organisasjon.

Videre mener Nettavisen at både innhold og presentasjon saklig, jf. VVP 4.1 og skriver: «De grafiske elementene og designet som er brukt i presentasjonen er forsiktige. Artikkelens form fastslår ikke hva som er rett og urett - og tar forbehold. Vi har hentet motstemmer fra bl.a. advokater og varslere.»

Hva gjelder kildekritikken, skriver avisen at det tydelig fremgår av det publiserte «hvorfor de enkelte tidligere tillitsvalgte er kritiske til ledelsen i Dyrebeskyttelsen Norge sentralt, og hvorfor kritikken har offentlig interesse. Det vises til at tidligere tillitsvalgte fremstår åpent med navn og bilde, og har ikke fått fremføre kritikk anonymt. Avisen skriver også at «grunnlaget for kritikken har Nettavisen ettergått så langt som mulig i e-poster, juridiske dokumenter, rettslige skriv og bakgrunnssamtaler.

Nettavisen mener også at det tydelig, både direkte og indirekte, at det er reist kritiske spørsmål til tidligere tillitsvalgte. Et eksempel på det er når eks-leder i Nord-Trøndelag blir spurt om hva hun tenker om at hun selv har sendt tilsvarende varsler mot tidligere styreleder. Det pekes også på at både Dyrebeskyttelsen Norges styreleder, Dyrebeskyttelsen Norges advokater og flere varslere får i artikkelen uttale seg kritisk mot det de tidligere tillitsvalgte uttrykker i artikkelen.

Til slutt bemerker Nettavisen at saken viser tydelig at det har hersket, og fortsatt hersker, stor grad av konflikt. Det er også et faktum at Dyrebeskyttelsen Norge i flere konflikter til sist ikke har fått medhold av politi eller rettslige instanser (Larvik/Sandefjord). Flere kjennelser er anket og er ikke endelig avgjort (Farsund/Bergen og Hordaland).

Artikkel 1: «Dyrebeskytternes indre splid» (nyhet)

Nedenfor følger en detaljert gjennomgang av hva som anføres som feil/feilaktig fremstilling (VVP 3.2, 4.1, 4.13) i den første artikkelen:

1) Det publiserte: «Dyrebeskyttelsen Norge har lenge vært i konflikt med styret i sitt eget lokallag i vestlandshovedstaden, og den 10. juni tropper daglig leder, Åshild Roaldset, opp på Tertnes i bydelen Åsane, hvor Dyrenes Hus ligger. Med seg har hun organisasjonsveterinær, Lillian Auliff.»

Klager:

Dette er faktafeil, og ble først rettet opp 30.09.2024. Dyrebeskyttelsen Norge har ikke vært i konflikt med styret i lokalavdelingen, men det har derimot kommet en rekke varsler fra tillitsvalgte og frivillige i avdelingen, som går på økonomisk utroskap, fryktkultur og dårlig dyrevelferd. En grov faktafeil som er utgangspunktet for hele saken ble stående uimotsagt i mer enn en måned. Nettavisen endret 30/9 den første setningen til: «Det har en stund vært konflikt i Dyrebeskyttelsens lokallag i vestlandshovedstaden […]».

Klager mener Nettavisen har løpt kildenes ærend der ekskluderte tillitsvalgte retter kritikk mot sin tidligere frivillige organisasjon, og skriver: «Det faller på sin egen urimelighet at Dyrebeskyttelsen Norge skulle ha som ambisjon å undergrave tilliten til og motarbeide sine lokalavdelinger og frivillige. Om så hadde vært tilfelle, ville ikke DN ha vært en levedyktig organisasjon. De frivillige er selve ryggraden i organisasjonen.

Nettavisens tilsvar:

Nettavisen har gjennom hele teksten vært tydelig på at dette er tidligere medlemmer av DN. Vi har også skildret konfliktene, og fortalt om uenigheten og roten til disse. Vi har fått bekreftet utsagn fra flere uavhengige kilder.

Dyrebeskyttelsen mener det er faktafeil at sentralstyret har vært i konflikt med styret i lokallaget. Vi mener det er full dekning for å kalle situasjonen, med rettssaker, varsler og innlegg på sosiale medier, for en konflikt. Konflikten har også pågått en tid. Det har vært uenighet på flere landsmøter, man har vært uenig i synet på Mattilsynets retningslinjer for avliving av dyr, og Bergens Tidende skrev i mars om at det var kommet varsler mot ledelsen lokalt. Og i et brev fra advokat 21.mars 2024 sier Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordalands advokat at DN nok en gang griper inn på en måte som lokalavdelingen reagerer på. Vi forstår at DN ønsker å fremstille dette som en lokal konflikt. Men det er ikke først og fremst varslerne som de tidligere lokallagslederne er kritiske til, det er sentralleddet.

Rettelsen DN viser til, kom til etter et møte med DNs ledelse 12.9, og ble satt inn av ren velvilje fra vår side.

2) Det publiserte: «De siste årene har det utspilt seg noe som kan minne om en politisk thriller innad i Norges eldste og største dyrevernsorganisasjon, Dyrebeskyttelsen Norge.»

Klager:

Dette er feil fremstilling av saken. Som forklart gjentatte ganger til journalistene er sentralleddet nødt til å rydde opp i alvorlige varslingssaker. I enkelte lokalavdelinger har det i lengre tid vært ukultur, som blant annet har resultert i at enkelte har beriket seg på bekostning av avdelingen de tilhører, dyrevelferden har vært under lovens minimumskrav, arbeidsmiljøet for de frivillige har vært dårlig og medlemsdemokratiet har ikke blitt ivaretatt. Det er her snakk om et fåtall avdelinger og et fåtall personer. Det er lokale varslere, både medlemmer og frivillige som har kontaktet sentralleddet for å få hjelp til å rydde opp lokalt.

Nettavisens tilsvar:

Når fem lokallag og deres tillitsvalgte retter kritikk mot sentralleddet, og flere må gå eller ekskluderes, er det full dekning for å skrive at dette minner om en politisk thriller.

3) Det publiserte:«DN er en landsdekkende, ideell organisasjon med flere titalls millioner kroner på bok. Dette er penger som de har opparbeidet seg over tid, eller fått gjennom donasjoner, testamentariske gaver eller grasrotandeler fra Norsk Tipping.»

Klager:

DN er en landsdekkende organisasjon som ikke mottar grasrotmidler. Våre lokalavdelinger kan motta grasrotandel. Faktafeil ble rettet opp 30.09.2024.

Nettavisens tilsvar:

Denne feilen ble rettet opp så snart vi ble oppmerksomme på den. Rettelsen om at det er lokalavdelingene som mottar grasrotandel ligger også som presisering nederst i saken Dyrebeskytternes indre splid.

4) Det publiserte: «I tillegg har det, etter hva Nettavisen erfarer, de siste årene også oppstått ulike konflikter mellom DN sentralt og lokalavdelingene i Fredrikstad, Gjøvik/Toten, Hedmark og Drammen.»

Klager:

Denne påstanden er direkte feil. Nettavisen maler et bilde av at sentralleddet engasjerer seg i konflikter med lokalavdelingene – noe som ikke stemmer. Eksempel: daværende lokalavdeling Gjøvik/Toten ble formelt lagt ned av DNs landsmøte 2022 etter at Mattilsynet hadde satt aktivitetsstans på lokalavdelingen i forbindelse med en pågående dyretragedie hjemme hos en av de tillitsvalgte i 2021 og 2022.

Avdelingen hadde ikke lov, etter Mattilsynets vedtak, til å drive med dyr. DN oppfordret journalisten gjentatte ganger om å hente ut offentlige dokumenter, fra blant annet Mattilsynet, som kunne belyst denne saken. I eposten til Nettavisen 20.09.2024 sendte vi over varsel fra Mattilsynet om stenging av omplasseringsvirksomhet, uten at feil ble rettet opp.

Nettavisens tilsvar:

Nettavisen avviser at dette er feil. I eksempelet tar vi ikke opp skismaet som er mellom Gjøvik/Toten og DN før Mattilsynets vedtak. Vi omtaler det som oppstod etterpå, da et annet lokallag, DN Hadeland, ville ta over virksomheten som DN Gjøvik Toten hadde drevet. Dette kommer tydelig frem i saken. Mattilsynets vedtak sa at avdelingen kunne gjenoppta driften av hjelpesenteret, dersom en søknad hadde blitt sendt, alle krav hadde blitt utbedret, og søknaden godkjent.

5) Det publiserte: «Det er trolig flere årsaker som ligger til grunn for konflikten mellom Dyrebeskyttelsen Norge og Dyrebeskyttelsen Norge Bergen Hordaland. Det snakkes om alt fra gamle vennskap som er brutt, til uenigheter om dyrevelferden, til arbeidsforholdene til de frivillige. Kjernen i konflikten ser likevel ut til å gjelde Dyrenes Hus på Tertnes, opprettelsen av en stiftelse og rundt to millioner kroner som er puttet inn i denne stiftelsen.»

Klagen:

Dette er feil. Nettavisen rettet riktignok opp den første setningen til å bli: «Det er trolig flere årsaker som ligger til grunn for konflikten». Men når Nettavisen har unnlatt å presentere vesentlig informasjon om hva de frivillige i avdelingen og tillitsvalgte har varslet om, er fortsatt fremstillingen feil.

De frivillige og tillitsvalgte varslet om følgende:

1. 1.
   huset er tatt fra avdelingen og overført til stiftelsen Dyrenes Hus Bergen som kontrolleres av en mor og datter – og som var blant Nettavisens kilder
2. 2.
   2,2 millioner kroner overført til stiftelsen Dyrenes Hus Bergen som kontrolleres av en mor og datter – og som var blant Nettavisens kilder
3. 3.
   avdelingen har dekket veterinærkostnader for privateide dyr
4. 4.
   innkjøp av bil for avdelingens penger til privat bruk
5. 5.
   kontantøkonomi på 300.000-400.000 kr pr år
6. 6.
   dårlig dyrevelferd
7. 7.
   fryktkultur

Nettavisens tilsvar:

Også denne kritikken er misvisende. I artikkelen gjengir vi i flere avsnitt hva de frivillige har varslet om - og vi gjengir hva nettopp Roaldset har uttalt om dem. Roaldset forteller også til Bergensavisen at “antallet varsler skal telle et sted mellom 40 og 50 stykker, og at de skal handle om påstått dårlig dyrevelferd, spørsmål rundt økonomiske forhold og en angivelig fryktkultur innad i organisasjonen”. Vi gjengir også hva 13 varslere har uttalt og vi gjengir hva varslerne sier til Nettavisen.

6) Det publiserte:«– Disse pengene er gitt oss fra kommunen. De er øremerket Dyrenes Hus, og på årsmøtet i 2023 ble det gjort vedtak på at vi skulle overføre de pengene til stiftelsen. Der var også regnskapsfører til stede, og vedtaket ble godkjent av alle, sier Graff.»

Klager:

«Regnskapsfører» som nevnes er ikke en autorisert regnskapsfører, og står følgelig ikke oppført hos Regnskap Norge. Pengene det er snakk om her er ikke øremerket Dyrenes Hus Bergen. DN har oppfordret Nettavisen til å gå inn på Bergen kommunes nettside for å se hvilke organisasjoner som kunne søke tilskudd. Da Nettavisen publiserte sin artikkel var det kun tre organisasjoner som kunne søke dyrevelferdstilskudd fra kommunen, og Stiftelsen Dyrenes Hus Bergen stod ikke på denne listen. Nettavisen har ikke tatt oppfordringen fra oss om å sjekke sannhetsgehalten til sine kilder og dermed har denne usannheten blitt stående.

Nettavisens tilsvar:

Regnskapsfører representerte Tertnes Regnskapsbyrå på årsmøtet. Selskapet var regnskapsfører for lokallaget Bergen og Hordaland, og står også oppført med eget regnskapsbyrå som heter Tertnes Regnskap. Tidligere styreleder Graff fastholder overfor Nettavisen at midlene fra Bergen kommune var øremerket drift og vedlikehold av eiendommen Dyrenes Hus, og at man mente de best lot seg sikre ved at det ble opprettet en stiftelse. Dette fremkommer også av dokumentasjon fra årsmøtet 2023 og ekstraordinært styrevedtak 27.03.2023

7) Det publiserte:«Nettavisen har sett dokumentasjon som bekrefter det Graff sier.» […]

«– Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland har ikke betalt husleie. Når de ikke gjør det, har vi som alle vanlige utleiere, rett til å si opp kontrakten og få de ut, sier Falnes.»

Klager:

Det er et betimelig spørsmål hva Nettavisen har fått dokumentasjon på her, jf. forrige avsnitt om tilskudd fra Bergen kommune, og vi har bedt om å få se hvilken dokumentasjon Nettavisen baserer Graffs uttalelse på, uten å få det.

Huset Nettavisen skriver om tilhører DNs lokalavdeling. Den ble urettmessig tatt fra lokalavdelingen og satt i en stiftelse av tidligere styreleder Graff. Hun var den eneste som signerte dokumenter på dette, både på vegne av lokalavdelingen og mottakeren stiftelsen Dyrenes Hus Bergen. Nettavisen har ikke belyst den manglende habiliteten, manglende vedtak, samt hvem som signerte som vitner. Vitnene hun brukte var «regnskapsføreren» og hans kone. Det finnes intet ordinært styrevedtak eller årsmøtebehandling på at huset til flerfoldige millioner skulle gis bort som gave til en stiftelse.

Det ser ikke ut til at Nettavisen har sett på regnskapsførerens historikk i andre saker, skriver klager og lenker til omtale i Bergensavisen.

Dokumentene som beskriver tilskuddsordning i Bergen kommune og skjøte for overføring av Dyrenes Hus Bergen, ble imidlertid oversendt Nettavisen 20.09.2024, uten at feil ble rettet.

ettavisens tilsvar:

Nettavisen kan ikke finne at Dyrebeskyttelsen har bedt om dokumentasjon på dette. Men dokumentasjonen Nettavisen har sett er et ekstraordinært styrevedtak fra 27.03.23 om å overføre 2 millioner kroner til stiftelsen fra årsmøtet. Her står det også at midlene har vært øremerket driften av Dyrenes Hus fra Bergen kommune. Dette er signert av seks medlemmer. Nettavisen har snakket med flere medlemmer av det tidligere styret som uttaler at dette dreide seg om driftsmidler fra kommunen som var øremerket huset/eiendommen. For øvrig er det en rettsprosess som fortsatt pågår rundt overføringen av eiendommen og hvem som eier den. Stiftelsens advokat har saksøkt Dyrebeskyttelsen Norge. Nettavisen har dekket rettsprosessen i egne artikler og omtalt spørsmålene som er reist fra Dyrebeskyttelsen Norges side.

8 Det publiserte:«Den høsten satte Mikalsen i gang arbeidet med å etablere det som får navnet «Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Farsund». Formell stiftelsesdato er 28. januar 2023, og Mikalsen ble selv styreleder. I månedene etter ble det overført i underkant av 2.000.000 kroner fra Dyrebeskyttelsen Norge Farsund til stiftelsen. Formålet med stiftelsen er ifølge vedtektene dyrevelferd, og da fortrinnsvis i Farsund kommune.»

Klager:

I samme artikkel uttaler tidligere styreleder i DN Farsund seg. I likhet med situasjonen i Bergen og Hordaland, mottok sentralstyret varsler fra medlemmene i Farsund som gikk på økonomisk utroskap. Medlemmene var bekymret for at styret var i ferd med å tappe lokalavdelingen for midler over i en stiftelse, for så å trekke seg ut av organisasjonen.

[…] Av testamentet fremkommer det at pengene skulle gå til lokalavdelingen i Farsund, eventuelt til nærmeste lokalavdeling dersom avdelingen i Farsund opphører. Midlene skulle ikke til en stiftelse. Ifølge stiftelsesloven kan ikke penger tilbakeføres fra den som har gitt penger til stiftelsen. Dette betyr at pengene ikke kan brukes på dyr i avdelingen slik testator ønsket. Det er ingen forbindelse mellom avdelingen og stiftelsen, og stiftelsen kan i praksis bruke pengene slik de måtte ønske. Stikk i strid med den avdødes ønske.

[…] Testament øremerket til Dyrebeskyttelsen Norge Farsund ble oversendt Nettavisen 20.09.2024, uten at saken ble rettet.

Det publiserte: «Kort tid etter oppstod det en konflikt mellom Dyrebeskyttelsen Norge Farsund og hovedorganisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge. Mikalsen hevder han ble anklaget for å ha begått underslag, og i et brev fra Dyrebeskyttelsen Norge sentralt datert 18. april vises det til bekymringsmeldinger Dyrebeskyttelsen Norge skal ha mottatt fra medlemmer i Dyrebeskyttelsen Norge Farsund om blant annet dyrevelferden i lokalavdelingen.»

Klager:

Dette stemmer ikke. Det var varslere, altså medlemmene i avdelingen som tok kontakt med sentralleddet for å få bistand da de skjønte at arven som var øremerket avdelingen, ville bli overført til en stiftelse som ikke kunne tilgodese avdelingen. Det viste seg at ikke bare arven ble overført, men også grasrotandel, og penger som følge av dugnadsinnsats og medlemskontingent også ble overført slik at det bare stod igjen et lite beløp på avdelingens konto. Konflikten her var først mellom styret i avdelingen og avdelingens egne medlemmer. Etter at styret hadde tappet alle pengene og satt seg selv inn som styret i stiftelsen, ble nytt styre valgt i avdelingen. Det er det nåværende styre i lokalavdelingen som fører saken mot stiftelsen som har frarøvet lokalavdelingen midler. […] Prosesskriv for saken i Agder tingrett og pålegg om tilsvar i forliksklage Dyrebeskyttelsen Norge Lyngdal og Farsund ble oversendt Nettavisen 20.09.2024, uten at feil ble rettet.

Nettavisens tilsvar:

Det Nettavisen har skrevet er korrekt. Mikalsen hevder han ble anklaget for underslag. Han opplevde det som alvorlig. Det fremkommer i en e-post han sendte til styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge den 16.03.23, og som dokumenterer hans uttalelser. Det medfører riktighet at det dukker det opp bekymringsmeldinger - blant annet om overføring av midler og dyrevelferd. Det står også i avsnittet som det klages på.

Klager mener også at Nettavisen har brutt VVP 3.3, premisser, og skriver:«I en tidligere versjon av artikkelen ble det sitert fra møtet Dyrebeskyttelsen Norge hadde med Nettavisen 12.09.2024, hvor hensikten for Dyrebeskyttelsen Norge var å forklare alle faktafeil og feilaktige fremstillinger. Dyrebeskyttelsen Norge og Nettavisen var enige om at det ikke skulle gjengis eller siteres fra møtet. Likevel gjorde Nettavisen nettopp det «Presisering: Daglig leder Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge hevder i en samtale med Nettavisen 12. september at de omtalte delegatene tok kontakt med henne etter at denne saken ble publisert, og ikke kjenner seg igjen i denne beskrivelsen.» Denne setningen ble senere fjernet.

(Vedlegg 15)

Videre viser klager til det publiserte:«På dette landsmøtet hadde Veronika Olsens DN Telemark to delegater, og disse reagerte på det de mente var uakseptabel oppførsel fra sentralleddet i DN.»

Klager skriver:

«Nettavisen hadde ikke vært i kontakt med de to delegatene da artikkelen ble publisert første gang, men siterte derimot Roaldset urettmessig fra et møte 12.09.2024 på vegne av delegatene avisen ikke hadde snakket med. Senere ba Halvor Ripegutu, sjef for økonomi- og politikk-redaksjonen Dyrebeskyttelsen Norge i en epost 30.09.2024 om at delegatene selv kunne ta kontakt med Nettavisen for å uttale seg i artikkelen. Dette var altså en og en halv måned etter at artikkelen ble publisert. Delegatene hadde en lang samtale med Dyrebeskyttelsen Norge sentralt, og de ønsket ikke å uttale seg fordi det ville være en for stor belastning for dem å bli eksponert i saken. Dette eksempelet er illustrerende for hvilken effekt denne formen for journalistikk har. Det er pressens ansvar å følge presseetikken, ikke kildenes.

(Vedlegg 16 og 17)

Nettavisens tilsvar:

12. september møtte Nettavisen daglig leder Åshild Roaldset for å lytte til Dyrebeskyttelsen Norges innvendinger. Til stede fra Nettavisen var Aleksander Bergan og reportasjeleder Morten Solli. Ingen av dem kan erindre om det ble enighet om å ikke sitere fra møtet, noe som ville vært meningsløst - all den tid møtet kom i stand for å rette opp eventuelle misforståelser og feil. Under møtet ble det tvert om enighet om å gjøre enkelte endringer. Dette bekreftes av Sollis e-post til Roaldset den 18.09 (Vedlegg 1). Der skriver han at “vi har innarbeidet endringer i teksten som vi ble enige om underveis”.

Klager viser til konkrete påstander som de ikke er forelagt jf. VVP 4.14:

1) «Hun hevder at Dyrebeskyttelsen Norge sentralt har lavere terskel for å avlive dyr enn hva avdelingen i Bergen har.»

Klager skriver:

Dyrebeskyttelsen Norge sentralt avliver ikke dyr. Dyrebeskyttelsen Norge sentralt er opptatt av at dyr får veterinærhjelp og at de får en årlig undersøkelse. Dyrebeskyttelsen Norge fikk ingen samtidig imøtegåelse i dette tilfellet.

Nettavisens tilsvar:

Nettavisen har ikke skrevet at Dyrebeskyttelsen Norge sentralt avliver dyr. Men det pekes på at lokalavdelingen og Dyrebeskyttelsen Norge sentralt er sagt å ha ulikt syn på forståelsen av Mattilsynets forskrifter for når katter kan avlives. I Dyrebeskyttelsen Norges egne vedlegg til PFU-klagen fremkommer det tydelig at Dyrebeskyttelsen Norge har fått spørsmål om dette. På side 3 står spørsmålet om at det hevdes at “DNs policy" er at katter som har vært på mottakssenteret skal avlives selv om de ikke er syke. Stemmer dette?”. Dyrebeskyttelsen Norge har altså fått tydelig tilbud om samtidig imøtegåelse på dette punktet, men har valgt å ikke benytte seg av det.

2) Det publiserte:«– Vi har fått forelagt noen generelle påstander, men ingenting konkret. Det blir nærmest en «Kafka-prosess». Du vet at du er anklaget, men du vet ikke hva du er anklaget for, sier han.»

Klager:

Dette er advokat Per Magnus Falnes’ beskrivelse av granskningen som PWC har stått for. PWC har ikke blitt gitt samtidig imøtegåelse på denne karakteristikken av sitt arbeid, og Nettavisens journalister har ikke stilt noen videre kritiske spørsmål.

Nettavisens tilsvar:

DN har ikke anledning til å klage på vegne av PWC. Nettavisen har dessuten kontaktet PWC for uttalelse. De viste tilbake til oppdragsgiveren. Vi vil også påpeke at en ytring om at en gransking virker “nærmest som en Kafka-prosess” ikke krever samtidig imøtegåelse. For øvrig viser vi igjen til spørsmålene fra Nettavisen, der flere spørsmål går på tidligere medlemmers opplevelse av å ikke ha fått vite hva de er anklaget for. Igjen: Spørsmålene ble ikke besvart av Dyrebeskyttelsen Norge.

Artikkel 2: Vil vurdere støtten til Dyrebeskyttelsen Norge (nyhet)

Klager mener Nettavisen har brutt VVP 3.3, om premisser, i denne artikkelen.

Det vises til det publiserte: «Det har vært noen heftige feider i Dyrebeskyttelsen Norge. Nå kan Lotteri- og stiftelsestilsynet revurdere støtten. […] – Vi har registrert mediesakene på Dyrebeskyttelsen Norge. Ved eventuelle nye søknader fra foreninga vil vi vurdere om det er forhold som kan ha betydning for søknadene, sier seniorrådgiver Marianne Alværen Torset i avdeling for frivillighetsstøtte, Lotteritilsynet.»

Klager:

Premisset for denne setningen og det som har blitt lagt frem for Lotteri- og stiftelsestilsynet er ikke basert på fakta og blir dermed en helt feil gjengivelse av saken. Dyrebeskyttelsen Norge har vært i dialog med Lotteri- og stiftelsestilsynet i etterkant av denne artikkelen, og det er helt åpenbart at tilsynet har bitt feilinformert og har uttalt seg på helt feil grunnlag.

Lotteri- og stiftelsestilsynet har blitt presentert med feil opplysninger i saken grunnet Nettavisens manglede evne til å utøve kildekritikk. Journalist Inga Holst og kollegene har gjentatte ganger blitt informert av Dyrebeskyttelsen Norge om at premisset er feil, og oppfordret dem til hvor de kan finne relevante offentlig tilgjengelige dokumenter. Nettavisen viste ingen vilje til å undersøke fakta nærmere.

(Vedlegg 18)

Nettavisen svarer:

Ifølge Dyrebeskyttelsen Norge er enhver gjengivelse av artikkelen som det klages på, en følgefeil i og med at artikkelen ikke på alle punkter gjengir deres oppfatning av situasjonen. Vi kan ikke forstå at DN har anledning til å klage på vegne av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Vi har heller ikke fått signaler om at noe er feil eller blitt bedt om å rette noe fra tilsynets side.

Klager viser også til det publiserte: «Lokallag i Dyrebeskyttelsen Norge beskriver at testamentariske gaver de har fått, er forsøkt overført til hovedorganisasjonen.» og mener dette er brudd på VVP 3.2 og 4.1.

Klager: «Det har aldri forekommet at Dyrebeskyttelsen Norge har tatt penger, hus eller andre eiendeler fra en lokalavdeling. Pengestrømmen går alltid i motsatt retning fra sentralleddet til lokalavdelingene. Nettavisen har ikke innhentet noen form for motsvar, og påstanden blir stående igjen uimotsagt.

Nettavisen svarer:

Det er flere eksempler på at lokallag hevder at dette har skjedd: For eksempel i brev fra advokaten som representerte lokallaget i Farsund: – Utover sommeren prøvde Dyrebeskyttelsen Norge å presse styret i stiftelsen til å tilbakeføre midlene til organisasjonen under trusler om politianmeldelse og krav om erstatning. Etter vår vurdering kan ikke en stiftelse gjøre det uten videre, og kravet ble avslått, sier Frank Johansen, som er engasjert av «Stiftelsen Dyrebeskyttelsen Farsund». I rettssaken i Farsund, som Dyrebeskyttelsen Norge forøvrig tapte, fortalte lokallagslederne at de “ville hindre at Dyrebeskyttelsen Norge sentralt slo kloa i million-gaven”. Derfor laget de en stiftelse. Retten slo fast at det var de i sin fulle rett til.

Og i Gjøvik/Toten skjedde det at lokalavdelingen ble lagt ned, millionbeløpene på bok ble overført til Dyrebeskyttelsen Norge sentralt og Potespor ble solgt for 850.000 kroner. Til Oppland Arbeiderblad kunne Åshild Roaldsett fortelle at de ønsket at mest mulig av pengene skulle gå tilbake til lokalsamfunnet. Derfor tilbød Dyrebeskyttelsen Norge seg å ta halve veterinærregningen på kastrering og ID-merking av katter i Gjøvik-området. Sluttregningen på kastrering/ID-merking kom til slutt på 700.000.

Videre viser klager til de publiserte: «Demokratiske spilleregler kan være satt til side i det et lokallag beskriver som kupp. En av lokal-lederne beskriver kulturen som helt «Nord-Korea».»

Klager:

Det som beskrives som et kupp, er ordinære demokratiske spilleregler der en styreleder (Tone I. Lundsaunet) som har sittet som leder i lengre tid, og selv trakk seg fra sitt verv sammen med styret sitt. I etterkant ble det avholdt årsmøte for lokalavdelingens medlemmer der et nytt styre ble valgt inn på ordinært vis. Avdelingen har i etterkant måttet ta rettslige skritt overfor Lundsaunet, fordi hun nektet å gi fra seg tilgang til avdelingens sosiale medier-kontoer. Hun mente kontoene tilhørte henne fordi hun hadde bygget dem opp (men ikke opprettet dem) i sin tid som leder. Lundsaunet har med andre ord en usunn og uriktig eierskapsforståelse over lokalavdelingen hun har ledet.

Nettavisen svarer:

Som det fremkommer av Dyrebeskyttelsen Norges egne klager er dette et lokallag og dens tidligere leders skildringer og meninger. Lundsaunet har ment dette. Flere har uttalt det samme fra flere steder i landet, samlet sett mener vi at setningen formulerer noe av kjernen i saken.

Klager peker på følgende publiserte: «Forfatter og innehaver av SoMe-fenomenet Jesperpus, Aina Stormo, sier at hun er bekymret for dyrevelferden.»

Klager skriver: «Nettavisens sannhetsvitne Aina Stormo var godt kjent med situasjonen i lokalavdelingen på Gjøvik/Toten uten å varsle Dyrebeskyttelsen Norge om det hun visste. Hun var venninne med den domfelte styrelederen i denne avdelingen. Hun har ikke kjennskap til Dyrebeskyttelsen Norge utover at hun er/var venninne med den domfelte styrelederen. Det er svært kritikkverdig at Stormo blir brukt som sannhetsvitne. Dette er Nettavisen kjent med, og Nettavisen viser til slett kildekritikk ved å la være å sjekke sin kilde og hennes tilknytning til den domfelte lederen og avdelingens som er lagt ned.»

Nettavisen svarer:

Vi bruker henne ikke som sannhetsvitne, men som en kilde. Koblingen er ukjent for oss og den er heller ikke dokumentert. Vi anser det uansett som irrelevant, i og med at hun uttalte seg om dyrevelferd og organisasjoner på generell basis.

Klager anfører også brudd på VVP 4.14 i Nettavisens første publiseringen, som stod slik:

«Roaldset svarer ikke på kritikken fra flere lokallag i Nettavisens omfattende sak som ble publisert søndag. Heller ikke nå ønsker hun å kommentere det som kom fram der, men hun vil kommentere Lotteri- og stiftelsestilsynets utsagn senere, sier hun til Nettavisen tirsdag»

Klager:

Dette er feil. Sentralstyreleder Risøen svarte Nettavisen på vegne av Dyrebeskyttelsen Norge. Risøen er Roaldsets overordnede. I tillegg sendte ikke Holst spørsmål til Roaldset, som hun spesifikt ba om, før saken ble publisert. Kritikken som Dyrebeskyttelsen Norge blir utsatt for i denne artikkelen er alvorlig og Dyrebeskyttelsen Norge ble ikke gitt samtidig imøtegåelse, og dermed brudd på VVP 4.14. I en senere versjon av saken fikk Roaldset på vegne av Dyrebeskyttelsen Norge muligheten til å uttale seg, men da hadde det allerede gått ett døgn.

(Vedlegg 19)

Nettavisen svarer:

Det er riktig at Risøen ga en generell uttalelse, men det er også riktig at Roaldset ikke ville svare på den direkte kritikken fremlagt fra lokallagene. At en styreleder uttaler seg, hindrer ikke en daglig leder å si noe dersom hun ønsker det.

Det som sies fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, er uansett ikke faktiske beskyldninger av alvorlig art som utløser samtidig imøtegåelse.

Artikkel 3: Intriger og millionkonflikter rammer syke og sårbare dyr (kommentar)

Klager mener kommentaren ukritisk baserer seg på tidligere artiklers manglende kildekritikk og klanderverdige forhold til fakta. Artikkelener et brudd på VVP 3.2 og VVP 4.1, skriver klager.

Det publiserte:«En organisasjon der sentralleddet er i stadige, bitre konflikter med lokale frivillige, kaster bort mye energi på saker som ikke bidrar til formålet, nemlig å beskytte dyr.»

Klager:

Dette er helt feil. Sentralleddet har ikke vært «i stadige, bitre konflikter med lokale frivillige», men har bistått lokalavdelinger når de har bedt om hjelp til å rydde opp i klanderverdige forhold. At enkelte av disse sakene havner i rettsapparatet, er på ingen måte noe Dyrebeskyttelsen Norge ønsker seg, men er nødvendig når det er snakk om at enkelte frivillige kan ha brutt med norsk lov.

Nettavisen svarer:

Det er godt mulig Dyrebeskyttelsen Norge ppfatter det slik. Lokallagene har likevel sin fulle rett til å oppfatte det annerledes. Gunnar Stavrum også.

Artikkel 4: Laget «svartelister»: – Mye er som det ikke burde være (nyhet)

Klager mener denne artikkelen bryter med VVP 3.3, fordi premisset for det første intervjuet Nettavisen hadde med Roaldset 25.06.2024 var feil.

(Dette er direkte gjengitt i artikkelen https://www.nettavisen.no/okonomi/dyrebeskyttelsens-hemmelige-lister/f/5-95-1919545, som ikke er klaget inn. Men opptaket brukes også som bakgrunn for indirekte sitater i den påklagede artikkelen også.)

Det opplyses at Bergan gjennomførte intervjuet istedenfor kollega Hannah Ghaderi, med begrunnelse om at hun var hjemme grunnet sykdom. Han ba derfor om å gjøre lydopptak. «Bergan sa også at han ikke kjente til saken og at han bare var stedfortreder for Ghaderi.

Det ble avtalt at sitatsjekk skulle foretas med Ghaderi, og at det var underforstått at det ikke skulle refereres ordrett fra opptaket i dette tilfellet. I ettertid fremstår det som lite troverdig at Bergan ikke hadde kjennskap til saken, da han står oppført med byline i saken.

Roaldset hadde på et tidligere tidspunkt overfor Ghaderi avslått lydopptak, men sa ja til Bergan fordi forklaringen hans virket plausibel og premissene rundt sitatsjekk virket omforent.

Bergan gjorde det ikke klart for Dyrebeskyttelsen Norge hva saken faktisk handlet om, og mange av spørsmålene var spekulative.

Nettavisens svar:

Premisset for intervjuet ble tydeliggjort i e-post med Roaldset 19.06.2024 (vedlegg 2). I denne får Roaldset oversendt spørsmål til intervju. Den 21.06.2024 skriver Roaldset i en e-post: “Jeg har nå omrokert kalenderen min og jeg har mulighet til å ta et fysisk intervjui våre lokaler i øvre gate 7 kl 10 på tirsdag, dersom det er aktuelt for dere.” Dette mener vi underbygger at Roaldset har forstått at premisset for møtet er et intervju.

Grunnet sykdom hos Ghaderi ble kollega Bergan sendt i stedet, med de samme spørsmålene Roaldset hadde fått i forkant. Dette bekrefter Roaldset at er i orden den 25.06.2024. Dette var tidlig i saken, og det er helt korrekt at journalist Bergan på dette tidspunktet ikke hadde rukket å sette seg inn i saken.

Vi avviser at det “var underforstått” at det ikke skulle refereres fra opptaket. Dette underbygges både av at journalisten sa at han ville videresende opptaket, og så ville Ghaderi sende sitatsjekk til DN. Og at Dyrebeskyttelsen Norge selv anfører: “Det ble avtalt at sitatsjekk skulle foretas med Ghaderi”. Dette bekrefter at Dyrebeskyttelsen var fullt innforstått med at opptaket ville bli brukt til sitering.

Ghaderi sendte Roaldset ny e-post den 03.07 (vedlegg 3) med sitatsjekk fra lydopptaket. I tillegg ble det stilt flere oppfølgingsspørsmål, og mulighet til å svare på påstander fra andre kilder. Vi blir enige om frist til 5.07. Denne blir senere utsatt til 11.07.

Deretter kommer flere runder, der Roaldset gjentatte ganger forsøker å endre sitater slik at de ikke lenger har noen mening. Hun ber også om å få dokumentasjon på framsatte påstander i artikkelen. Nettavisen påpeker at vi ikke kan gi ut upublisert materiale eller informasjon som kan identifisere eventuelle kilder.

Den 25.08 skriver Roaldset i e-post at Nettavisen ikke kan publisere sakene før hun har fått samtidig imøtegåelse. Vi svarer samme dag at hun er tilbudt samtidig imøtegåelse i to omganger, både i intervju og per e-post.

Ovenfor er klagen og mediets svar flettet i hverandre, fordi vi mener det gir best oversikt.

Klager:

Dyrebeskyttelsen Norge viser til sakens kompleksitet og intervjuspørsmålenes omfang midt i ferien har ikke Nettavisen gitt Dyrebeskyttelsen Norge en reell anledning til samtidig imøtegåelse. Dyrebeskyttelsen Norge har svart Nettavisen at vi ønsket å svare ut, men at vi forventet av Nettavisen å ha satt seg inn i saksfeltet. Vi ga også Nettavisen muligheten til å se vesentlig dokumentasjon, men på grunn av dets sensitive informasjon ønsket vi ikke å sende ut dette på epost. Nettavisen avviste tilbudet.

Klager skriver at de har ønsket å skåne de som er blitt ekskludert, «fordi de er sårbare individer. Til tross for at hver enkelt av dem har beriket seg på bekostning av

lokalavdelingen de har tilhørt, mener Dyrebeskyttelsen Norge man fortsatt har en omsorgsplikt for dem og at det vil være til stor skade for dem om detaljene om deres handlinger ble malt ut i pressen. Klager avviser at organisasjonen er medietrent. Det er kun enkelte ansatte i Dyrebeskyttelsen Norge som har medietrening. Ingen av de nærmere 3000 frivillige har formell medietrening, skriver de.

Klager mener det er flere varslere som ikke kom til orde i Nettavisens saker. Dette gjelder varslere i Telemark; Sandefjord/Larvik og Gjøvik/Toten. Og videre hevder klager at alle de ekskluderte som Nettavisen har intervjuet, har beriket seg på bekostning av sin egen lokalavdeling. Dette er Nettavisen ifølge klager kjent med, men avisen har unnlat å skrive om det.

Klager mener det er manglede kildekritikk når det i tilsvaret står at «tidligere styreleder Graff fastholder overfor Nettavisen at midlene fra Bergen kommune var øremerket drift og vedlikehold av eiendommen Dyrenes Hus […]». Klager skriver «Det finnes ingen dokumentasjon på at pengene skulle brukes på vedlikehold av Dyrenes Hus. Derimot er det dokumentasjon på at 2 millioner kroner ved et ekstraordinært styrevedtak skulle overføres til stiftelsen med begrunnelse om bankkollaps – mens pengene overføres stiftelsen Dyrenes Hus sin konto i samme bank. Dette problematiserer ikke Nettavisen.»

Klager mener også Nettavisen tar feil i sitt tilsvar om avlivning av dyr. Avlivning av dyr er regulert i dyrevelferdsloven og forskrift om avlivning av dyr, og tolket i brev av Mattilsynet (se vedlegg). Dette er offentlig informasjon som Nettavisen kunne ha hentet ut. I brevet står det: «Noen ganger er avlivning av katter påkrevd etter dyrevelferdsloven, dersom

alternativet er en fortsatt tilværelse i stress og frykt». Klager mener at Nettavisen heller skulle stilt spørsmål om hvorfor lokalavdelingen i Bergen systematisk har brutt dyrevelferdsloven.

Videre hevder klager at Nettavisen skriver feil om rettssaker. Det vises til at «Hordaland tingrett kom 23. september 2024 med en midlertidig forføyning og arrest mot Dyrenes Hus i Bergen. Det vil si: Stiftelsen Dyrenes Hus Bergen forbys «å avhende, pantsette eller på andre måter råde» over eiendommen. Det er tatt arrest i stiftelsens formue på 682.964 kroner, og stiftelsen er idømt å betale saksomkostningene på 136.063 kroner eks. mva. Per dags dato har ikke stiftelsen betalt saksomkostningene. Se vedlegg.» Dyrebeskyttelsen Norge, altså sentralleddet, er heller ikke en part i saken i Farsund. Det er det lokalavdelingen som er. Nettavisen bekrefter her at de ikke har forstått sakskomplekset. Se vedlegg.

Klager skriver at det er feil det avisen skriver om [påstått] konflikt mellom sentralleddet og lokalavdelingene i Fredrikstad, Gjøvik/Toten, Hedmark og Drammen. Om Nettavisen hadde lest vedtektene våre som står på nettsiden, hadde de sett at nedleggelse av lokalavdelinger er regulert i vedtektene som vedtas av landsmøtet. Dette har Roaldset sagt til Bergan gjentatte ganger, uten at det kommer frem i sakene. Nettavisen skriver feil om kastrering og ID-merking i Gjøvik-området. Det er ingen sluttregning på 700.000 kroner. Kastrering og ID-merking fortsatt pågår, skriver klager.

Til slutt, skriver klager. «Det er også svært kritikkverdig at ansvarlig redaktør Gunnar Stavrum gjentar faktafeil i tilsvaret som vi gjentatte ganger overfor Nettavisen har dokumentert er feil, og som avisen ikke har rettet opp, som eksempelvis at Dyrebeskyttelsen Norge sentralt aldri har vært part i rettsaken i Agder tingrett.»

Vedlegg:

 40 spørsmål til Anne Lise Skoie Risøen

 118 spørsmål til Åshild Roaldset

 Fire spørsmål til Marianne Lunde

 Ett spørsmål til Lillian Auliff

 Hordaland tingrett-Kjennelse midlertidig forføyning og arrest

 Dyrenes Hus Bergen-Krav om betaling av saksomkostninger

 Agder tingrett-Signert dom

 Agder lagmannsrett-Anke av dom

 Farsund-Nettavisen retter ikke

 Mattilsynet-Hold av katter som ikke er tamme

Nettavisen:

Klager fikkgjentatte ganger tilbud om samtidig imøtegåelse på alle deler av kritikken mot organisasjonen. Nettavisen mener dette blir bekreftet av klagers replikk.

Nettavisen påpeker at Dyrebeskyttelsen Norge klager over manglende anledning til samtidig imøtegåelse, samtidig som de mener organisasjonen å ha fått tilsendt for mange spørsmål (163). Avisen mener imidlertid tallet er noe misvisende fordi klager har lagt sammen flere identiske spørsmål som er sendt flere ganger til flere ulike personer. Nettavisen skriver: «Dersom Dyrebeskyttelsen Norge mente at de fikk tilsendt for mange spørsmål, kunne de kanskje fulgt vår anbefaling om å velge ut de viktigste spørsmålene og svare på dem.»

Igjen peker avisen på siste ledd i VVP 4.14, «nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Oppsummert, skriver Nettavisen at den oppfatter klagens hovedinnhold er at Dyrebeskyttelsen Norge mener de ikke har fått tilbud om samtidig imøtegåelse i de innklagede sakene. Vi mener å ha dokumentert at Dyrebeskyttelsen Norge har fått uvanlig mange slike tilbud, både til samtidig imøtegåelse og til tilsvar i ettertid. Dette har de ikke villet benytte seg av. Vi ser at det har forekommet småfeil i Nettavisens omfattende reportasjer, men disse har blitt rettet så snart vi er blitt oppmerksom på dem.

Parallellklage mot 15 andre Amedia-aviser (sak 016-030/25).

Nettavisen er innklaget for fire artikler, og 15 andre Amedia-aviser er innklaget for én eller flere enkeltartikler som gjelder de samme publiseringene som i Nettavisen. Klager har opplyst at det ikke foreligger nye momenter mot de 15 andre avisene; klagene omhandler det samme som de mot Nettavisen.

Følgende aviser er innklaget: Agder Flekkefjord Tidende, Akershus Amtstidende, Bergensavisen, Fanaposten, Avisa Hadeland, Lyngdals Avis, Namdalsavisa, Oppland Arbeiderblad, Ringerikes Blad, Sandefjords Blad, Telemarksavisa, Trønder-Avisa, Østlands-Posten, Åsane Tidende og Nationen

Alle har sluttet seg til Nettavisens tilsvar og sluttreplikk, og det er derfor skrevet et felles sammendrag for alle sakene.