PFU-sak 25-060NN mot Se og Hør

Se og Hør publiserte en artikkel som omtalte hvem en offentlig kjent person skulle ha funnet tonen med. Det ble publisert flere bilder av de to sammen.

Klager:
Den omtalte personen mente Se og Hør hadde tatt bilder i skjul, ettersom bladet ikke ga seg til kjenne ved fotografering eller orienterte om at bildene var tatt. Klager anførte at det ikke handlet om forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning som kan berettige bruk av skjult kamera, og at publiseringen var invaderende. Slik klager så det, hadde saken ingen offentlig interesse, da omtalen fullt og helt omhandlet klagers privatliv. Det var ingenting i det publiserte som legitimerte omtale av denne delen av klagers privatliv. Etter klagers mening var publiseringen derfor i strid med presseetikkens krav til saklighet og omtanke, og om å vise respekt for privatliv.

Mediet:
Se og Hør avviste brudd på god presseskikk og påpekte at klager har deltatt i tv-programmer, og hatt en profilert, offentlig rolle. Klager må derfor påregne omtale av nettverk og relasjoner, anførte bladet, som også mente omtalen av at de to personene omgås, hadde offentlig interesse, uavhengig av hvilken relasjon de måtte ha. Slik Se og Hør så det, var det vesentlig at bildene ble tatt på offentlig sted, og at det ikke handlet om privatsensitiv, belastende eller spesielt nærgående omtale. Ifølge bladet var publiseringen i tråd med tidligere PFU-praksis.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Se og Hør har publisert bilder som klager ikke var kjent med at ble tatt. Utvalget forstår at det oppleves ubehagelig. I dette tilfellet finner utvalget likevel ikke grunnlag for at bildene er tatt med skjulte metoder, som Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.10 advarer mot. Utvalget merker seg at bildene er tatt ute i offentligheten, på avstand, og utvalget kan slik sett forstå at klager ikke la merke til at bildene ble tatt. Det er likevel ikke det samme som at kamera var skjult.

Alle har rett til privatliv
Utvalget har også tidligere uttalt at offentlige personer vil måtte påregne å bli fotografert når de befinner seg på tilgjengelige, offentlige steder i situasjoner som påkaller offentlig oppmerksomhet. PFU understreker imidlertid at det ikke må forstås som at det er fritt frem å ta bilder og publisere fra enhver situasjon. Alle mennesker har en privat sfære som offentligheten ikke har noe med. Selv om kjente personer må tåle en mer nærgående oppmerksomhet enn andre, har også disse rett til et privatliv som bare er deres.

Privatliv vs. samfunnsmessig betydning
Slik utvalget vurderer det, er det sentrale å vurdere om eksponeringen av klager i en situasjon som oppfattes å tilhøre privatlivet, har en nyhets- eller samfunnsmessig betydning som legitimerer oppslaget.

På generelt grunnlag understreker PFU at det ikke kan være slik at private forhold alltid skal kunne omtales for offentlig kjente personer. Samtidig ser utvalget at det kan ha betydning å vite hvem for eksempel partneren til profilerte, offentlige personer er, sett opp mot den offentlige rollen de innehar.

Manglende kontekstualisering
I dette tilfellet merker utvalget seg at publiseringen omhandler et ubekreftet forhold og en mulig date, og at bildene er brukt for å illustrere dette. Utvalget forstår at klager opplever dette som invaderende, og noe som tilhører privatlivet. PFU kan ikke se at omtalen er satt i en sammenheng og kontekst som gir det påståtte forholdet en nevneverdig samfunnsmessig betydning, og som berettiger eksponeringen av denne delen av klagers privatliv.

Selv om de påklagede bildene er tatt på offentlig sted og i seg selv ikke er krenkende eller særlig nærgående, viser utvalget til presseetikkens krav om å vise respekt for menneskers rett til privatliv.

Se og Hør har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.3.

Oslo, 18. juni 2025

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Ådne Lunde, Ingrid Rosendorf Joys

Dissens:

PFUs mindretall understreker presseetikkens krav om å vise respekt for menneskers rett til privatliv, samt at det det å være en offentlig person ikke uten videre berettiger omtale av private forhold. Selv om kjente personer må tåle en mer nærgående oppmerksomhet enn andre, har også disse rett til et privatliv. I dette tilfellet handler det imidlertid om bilder som ble tatt ved to ulike anledninger på to offentlige steder, samt at bildene ikke var av en krenkende eller nærgående karakter.

Mindretallet konkluderer derfor under noe tvil med at Se og Hørs publisering var innenfor det presseetisk akseptable.

Oslo, 18. juni 2025

Ylva Lindberg, Øyvind Kvalnes, Eivind Ljøstad