PFU-sak 25-066Meløy kommune mot Avisa Nordland

Avisa Nordland (AN) skrev om en kvinne som kritiserte helsevesenet for dårlig behandling da hun falt og slo hodet. I artikkelen sto det blant annet at det tok «ti uker før hun fikk hjelp» og at «nye besøk på legekontoret var nytteløse».

Klager:
Meløy kommune mente avisen ga en feilaktig fremstilling av saken. Ifølge klager fikk kvinnen tilbud om akutt vurdering på kirurgisk avdeling og CT-undersøkelse. Kvinnen takket nei til dette, da hun heller ville se det an, opplyste kommunen. Redaksjonen hadde tilgang til kvinnens journal og dermed også disse opplysningene, anførte klager. Videre opplyste kommunen at den fikk tilsendt et utkast til artikkelen før publisering, men avstod fra å kommentere konkrete helseopplysninger til tross for en opphevet taushetsplikt. Dette fordi helsevesenet mente seg bundet av hensynet til pasienten. Imidlertid svarte kommunen at «artikkelen ikke gir et riktig bilde av situasjonen», men avisen ville ikke inkludere dette i artikkelen. Det var brudd på kommunens rett til samtidig imøtegåelse, anførte klager, som også påpekte at kommunen burde vært forelagt anklagen om at det tok ti uker før kvinnen fikk hjelp.

Mediet:
Avisa Nordland (AN) opplyste at artikkelen beskrev kvinnens situasjon og behandling ut fra det hun fortalte til redaksjonen. Dette ble lagt frem for kommunen for samtidig imøtegåelse, men kommunen kommenterte ikke opplysningene, påpekte avisen. AN opplyste videre at redaksjonen og redaksjonsledelsen ikke hadde tilgang til kvinnens journal. Journalisten hadde fått se journalen, men han undervurderte opplysningene som kunne balansert kvinnens oppfatning av situasjonen. AN innrømmet også at det var for konkluderende å skrive at «nye besøk på legekontoret var nytteløse».

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.14, som krever at den som utsettes for sterke beskyldninger av faktisk art, får muligheten til å forsvare seg i samme publisering.

Sentral imøtegåelse
PFU merker seg at kommunen fikk tilsendt et utkast til artikkelen før publisering, men ikke ville kommentere konkrete opplysninger. Selv om en kilde ikke vil uttale seg konkret, kan det foreligge en presseetisk forpliktelse til å sitere fra den uttalelsen som kilden faktisk gir. Hvis retten til samtidig imøtegåelse skal bli reell, må de sentrale delene av den anklagede parts forsvar inkluderes i publiseringen.

PFU forstår avisens oppfordring til kommunen om å være konkret på hva som var uriktig.

Slik utvalget ser det, utelot imidlertid AN en sentral del av kommunens uttalelse, nemlig at artikkelen ikke ga et riktig bilde. Utvalget finner det kritikkverdig og i et presseetisk grenseland at avisen ikke tok med dette i publiseringen.

Redaktørens ansvar
Det sentrale presseetiske problemet i denne PFU-saken handler imidlertid om VVP 3.2, som krever at mediene kontrollerer at opplysninger er riktige, er kildekritiske og sikrer tilstrekkelig kildebredde.

Det kan være krevende å kontrollere opplysninger når den anklagede ikke vil kommentere saken. At kommunen ikke ville uttale seg om de konkrete opplysningene til tross for å ha funnet feil i dem, vanskeliggjorde redaksjonens arbeid.

Like fullt er det redaktørens ansvar at opplysningskontrollen er god nok. Dersom redaksjonen ikke kan fastslå hva som har skjedd, må det tas tilstrekkelig forbehold, og usikkerheten må synliggjøres for leseren. Det ble ikke gjort i dette tilfellet.

PFU merker seg dessuten at journalisten hadde tilgang til kvinnens pasientjournal der det kom frem opplysninger som ga et annet bilde av saken enn det som ble publisert. PFU viser til opplysningen om at kvinnen ble tilbudt CT og akutt vurdering, men selv ville vente og se det an. Artikkelen inneholdt også flere formuleringer uten tilstrekkelig kildegrunnlag, og den ga en misvisende fremstilling av saken.

Avisa Nordland har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2.

Oslo, 18. juni 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg,
Ingrid Rosendorf Joys, Ådne Lunde, Eivind Ljøstad