PFU-sak 25-083Holmlia Kulturhavn mot Vårt Oslo

Klager er Holmlia Kulturhavn ved omtalte styreleder Kaja Bjørntvedt, som anfører at saken baserer seg på antakelser og feilinformasjon. Klager mener seg uthengt og reagerer på manglende samtidig imøtegåelse. Klager anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2 – om å kontrollere opplysninger
• 4.1 – om saklighet og omtanke
• 4.7 – om bruk av navn og bilde
• 4.14 – om samtidig imøtegåelse av sterke beskyldninger

Klager skriver:

«Styret i HK følger rådene fra, og forholder oss til Lot. Og Stiftelsestilsynet sin vurdering av den påståtte habilitetssaken, og der de i et brev uttaler at dette ikke er en sak som krever tilsyn. Stiftelsestilsynets konklusjon er at det ikke har vært inhabilitet knyttet til denne ansettelsen ut fra de faktiske forholdene».

Klager mener at artikkelen likevel gir inntrykk av at det har skjedd en ansettelse i strid med habilitetsregler og kutyme. Klager skriver:

«Brevet tar utgangspunkt i et tips som var sendt inn til tilsynet (…). Brevet slår fast at ut ifra antakelser, altså tipserens syn på saken, kan styreleder ha vært inhabil.»

Klager forklarer at stiftelsen etterpå var i kontakt med tilsynet for å sørge for at de håndterer saken riktig, og at tilsynet har sagt til dem at «dersom de tror at det var skjedd noe ulovlig og i strid med regler, ville det ha blitt åpnet et tilsyn i saken». Det ble det ikke, påpeker klager.

Videre reagerer klager på Vårt Oslos personvinkling i fremstillingen: «Overskriften refererer kun til styreleder (meg) og bruk av portrettbilde, noe som fører til å henge meg ut i offentligheten. Det var et enstemmig styre bestående av seks styremedlemmer som ansatte prosjektleder, ikke kun meg. Jeg fikk ikke mulighet til å samtidig imøtegå dette, da jeg ikke visste at jeg skulle bli utpekt som den eneste som ansatte han.»

Ifølge klager fikk hun heller ikke vite at hun ble beskyldt for å være inhabil to ganger, og hadde derfor ikke mulighet til å imøtegå denne beskyldningen. «Først etter at saken var publisert så jeg dette, og sendte da fakta og bevis som kan motbevise dette, og ba dem ta bort det avsnittet. Det har de ikke gjort», skriver klager.

Videre mener klager at artikkelen etterlater inntrykk av at ansettelsen ikke har blitt behandlet av et habilt styre, og at saken inneholder flere faktiske feil, som at styret fikk «et klart råd som ikke ble fulgt», at klager og prosjektlederen «byttet jobb», og at lønnen til prosjektleder «i all hovedsak finansieres med fellesskapets penger». Klager opplyser at hun heller ikke fikk anledning til å imøtegå eller korrigere dette.

For øvrig reagerer klager på Vårt Oslos ordvalg i fremstillingen av partenes syn: «Saken sier at tilsynet ‘skriftlig slår fast’ at jeg antakelig var inhabil, mens mine meninger, som også tar utgangspunkt i brevet blir omtalt som ‘hevder’.»

Vårt Oslo avviser brudd på god presseskikk og skriver at det er blant medienes viktigste oppgaver å opplyse om beslutningstakeres mulige dobbeltroller i saker som denne.

«Vårt Oslos hensikt i denne saken var å synliggjøre om styrelederen overholder regler og normer for habilitet, og dermed om folk kan ha tillit til at beslutninger fattes på et saklig grunnlag i en stiftelse som mottar betydelig offentlig støtte.»

Videre viser avisen til at offentlig oppmerksomhet rundt habilitet gjør det generelt sett vanskeligere for maktpersoner og beslutningstakere å skjule interessekonflikter, eller å handle i strid med fellesskapets interesser, og at det gir offentligheten anledning til å gjøre egne vurderinger og stille spørsmål ved maktpersoners handlemåte.

Vårt Oslo anfører at artikkelen først og fremst omhandler hvorvidt styreleder var habil eller ikke da hun i forbindelse med første styrebehandling overtok den nyansatte prosjektlederens stilling i musikkorganisasjonen Music Norway. Deretter reises problemstillingen om hvorvidt hele styret er habilt eller ikke ved andre gangs styrebehandling, etter at styret er blitt gjort oppmerksom på problemstillingen av et styremedlem.

Vårt Oslo skriver:

«Deretter blir saken behandlet på ny, mens styrelederen igjen er med på vedtaket styret fatter. Dette fremgår av styreprotokoller fra Holmlia kulturhavn. Det kan synes som om styrelederen ikke har forstått hva habilitet og inhabilitet dreier seg om. Dersom en styreleder er eller kan være inhabil og styret er gjort oppmerksom på den mulige inhabiliteten, vil ikke styret være habilt dersom saken likevel behandles med deltakelse fra en inhabil styreleder.»

Det kan føre til at vedtaket, i dette tilfellet ansettelsen, er ugyldig, anfører Vårt Oslo.

«Det kan synes som om klager heller ikke forstår problemstillingen når den er reist gjennom flere ulike dokumenter sendt til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Dette munnet ut i en tydelig konklusjon der tilsynet, ikke VårtOslo, konkluderer med at styrelederen trolig var inhabil da prosjektlederen ble ansatt.

Det er altså ikke fremmet noen uriktig påstand fra VårtOslo om hennes habilitet eller inhabilitet ved første gangs behandling. Ei heller ved andre gangs styrebehandling. Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som konkluderer med at styreleder antakelig er inhabil i styrets behandling(er) av ansettelsen».

Vårt Oslo viser til tilsynets «konklusjon»: «Slik saken er opplyst for oss, vurderer vi at styreleder antagelig var inhabil i ansettelsessaken.»

Når det gjelder klagers anførsel om brudd på VVP 3.2 - kontroll av opplysninger, skriver avisen:

«Vi har i arbeidet med artikkelen benyttet et bredt utvalg av kilder, både åpne og anonyme kilder. Utgangspunktet for artikkelen er innsyn i styreprotokoller fra Holmlia Kulturhavn og ulik dokumentasjon innsendt til Lotteri- og stiftelsestilsynet.»

Vårt Oslo skriver at brevet som ble sendt fra tilsynet til styret siteres i artikkelen, og at avisen har vært i kontakt med tilsynet for å få klarhet i hva brevet innebærer.

«Tilsynet opplyser at det ikke har ‘politimyndighet’, og at brevet i første omgang er ment som rettledning for styret, slik at det kan rydde opp i styrelederens antatte inhabilitet.»

Med hensyn til klage på VVP 4.1 - saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, viser Vårt Oslo til at en stiftelse som Holmlia Kulturhavn, som mottar offentlig og privat støtte, må tåle et kritisk søkelys. Avisen forklarer at den har gått gjennom Holmlia Kulturhavns offentlige tilgjengelige regnskaper: «Ved tidspunktet av ansettelsen i 2022 viser (…) regnskapene at det hovedsakelig er offentlige støtte fra Oslo kommune som finansierer driften av stiftelsen», skriver Vårt Oslo.

Når det gjelder VVP 4.7 - bruk av navn og bilde, argumenterer Vårt Oslo for at stiftelsen og styreleder har søkt offentlighet i en rekke sammenhenger, og at senest ved utdeling av Oslo bys kulturpris. Klager må derfor akseptere omtalen.

«Det er et faktum at styreleder også ble offentlig profilert med bilde som nyansatt i norsk musikklivs eksportorganisasjon Music Norway», tilføyer avisen.

Hva gjelder VVP 4.14 – samtidig imøtegåelse , redegjør Vårt Oslo slik for kontakten med klager før publisering:

14. mars: Styreleder ble kontaktet av journalisten på telefonen. I samtalen, som varte 11 minutter og 47 sekunder, ble hun opplyst om hele sakskomplekset, om problemstillingen Vårt Oslo søkte og belyse og hvilke spørsmål de ønsket besvart. Hun ble også opplyst om at hun ville få god anledning og rikelig med tid til å kommentere og samtidig imøtegå problemstillingen, samt at hun skulle få sitatsjekk. Styreleder valgte å svare skriftlig på epost. I første e-post fra styreleder ble ikke habilitetsproblematikken kommentert, til tross for at hun tydelig var opplyst om at det var problemstillingen. Etter SMS-forespørsel svarte styreleder med ny e-post der hun kommenterte spørsmålet om habilitet.

19. mars kl. 13.33: Vårt Oslos journalist sender sms med følgende tekst: «Hei. Jeg har sendt deg epost med de sitatene som blir brukt i artikkelen.» Styreleder svarte ikke på SMS.

20. mars kl. 00.46 publiseres artikkelen.

«Vi mener styrelederen har fått godt med tid til å besvare spørsmål og problemstillingen. Hun får også en ekstra mulighet til å justere egne sitater og legge til flere synspunkter før publisering av artikkelen», skriver Vårt Oslo.

Klager skriver at hun forstår at saken handler om hvorvidt hun som styreleder var habil eller ikke.

«Årsaken til at ansettelsen kom opp på ny, var fordi arbeidskontrakten til prosjektleder snart gikk ut. Det var på dette tidspunktet ikke stilt noen spørsmål ved styreleders habilitet. Saken er blitt behandlet flere ganger etter at spørsmålet om habilitet ble tatt opp, uten styreleder til stede under diskusjonen og da vedtaket ble fattet. Hun var ikke med på å fatte vedtaket, og det er derfor det refereres i den første innsendelsen at saken ble behandlet av et habilt styre (og ikke bare habil styreleder)».

Videre skriver klager at dette er råd stiftelsen har fulgt, etter at disse rådene ble gitt i det tilsendte brevet og etter kontakt med tilsynet. Klager fastholder at brevet ble sendt på bakgrunn av en «antakelse» og at det var opp til styret om saken skulle behandles på nytt for å «’reparere’» et eventuelt feil vedtak.

«Jeg fikk ikke mulighet til å forklare dette, da jeg ikke visste at de ville hevde at vi ikke har fulgt rådene.

Det er feil gjengitt at brevet ‘konkluderer’ med at styrelederen trolig var inhabil da prosjektlederen ble ansatt. Brevet sier at på bakgrunn av hva tipseren har sendt inn som sin versjon av saken, ‘vurderer vi at styreleder antagelig var inhabil i ansettelsessaken’. Videre sier de at de ikke trenger svar på brevet eller at det vil bli opprettet tilsyn og at ‘For ordens skyld presiserer vi at ansettelsen av prosjektleder ikke er å regne som en transaksjon med stiftelsens nærstående slik vi har definert dette i teamtilsynet, se punkt 2.6.’ Punkt 2.6 definerer habilitet som et punkt under stiftelsens nærstående.»

Når det gjelder VVP 3.2 – kontroll av opplysninger, mener klager at saken og brevet baserer seg på informasjon fra tipseren.

«Det er klart at stiftelsen skal forholde seg til stiftelsestilsynets brev og dets råd, som slår fast at det ikke er grunnlag for innsyn eller at det har foregått en transaksjon i ansettelsesprosessen. Det daværende styret, og nåværende styret, har derfor behandlet både varslingssakene og habilitetsspørsmålet, og har samlet en helt annen oppfatning enn denne ene tipseren. Denne uttalelsen ble også sendt til journalisten, men ble ignorert.»

Klager mener at journalisten spinner videre på tipserens synspunkter, og at avisen ikke har bedt om dokumentasjon på hvorvidt saken er blitt behandlet på nytt av et habilt styre.

Om finansieringen av prosjektlederstillingen, skriver klager at hun kunne fortalt at midlene kom fra private stiftelser dersom hun hadde visst om anklagen, men at hun ikke gjorde det før hun leste artikkelen.

Når det gjelder VVP 4.7 – bruk av navn og bilde, avviser klager at hun som styreleder har søkt offentlig søkelys, og mener stiftelsen opptrer som et samlet lag. Klager viser til at bildet tatt i forbindelse med Oslo bys kulturpris viser 25 personer tilknyttet stiftelsen, hvor hun står i kanten av bildet. Klager skriver videre at alle nyansatte og vikarer i Music Norway blir lagt ut på hjemmesiden deres som en del av rutinene deres, og at dette ikke er et ønske fra klager om å søke offentligheten.

Hva gjelder VVP 4.14 – samtidig imøtegåelse, skriver klager at hun i telefonsamtalen ble opplyst om at saken dreide seg om brevet fra stiftelsestilsynet og at hun utfra brevet ga sine svar.

«Habilitet ble kommentert i min første e-post til journalist, angående brevet og at vi fulgte rådene som stift.tilsynet hadde gitt». Klager skriver videre:

«Det er riktig at jeg mottok en sms 19. mars, som jeg svarte ut på e-post 19. mars kl 18:17, som igjen ble besvart av journalisten 19. mars 19:56. Så å hevde at jeg ikke svarte på sms, blir rart når samtalen jo fortsatte på e-post. Likevel inneholdt saken når den ble publisert, overraskelser som jeg ikke var blitt opplyst om på telefon, sms eller e-post. »

Vårt Oslo skriver at klager både i samtidig imøtegåelse i artikkelen og i PFU-klagen avviser å ha vært inhabil ved styrebehandlingen av ansettelsen av prosjektlederen, men at hun i tilsvarsrunden til PFU opplyser om styrebehandling hun ikke var med på for å unngå inhabilitet. «Enten var Bjørntvedt inhabil og måtte tre ut av styrets behandling. Eller så var hun ikke inhabil og trengte ikke å tre ut av styrets behandling. Bjørntvedt kan ikke være begge deler samtidig. I så tilfelle raser hele hovedpremisset i PFU-klagen sammen.»

Tidslinjen er vesentlig for å forstå problemstillingen rundt byttet av jobber og den logiske bristen fra klager, skriver Vårt Oslo.

«VårtOslo sitter med kopi av styreprotokoller som dokumenterer at prosjektleder Eidsvåg ikke hadde signert kontrakt med Holmlia Kulturhavn under prosessen med Bjørntvedts ansettelse i Music Norway. Disse tingene pågår parallelt.

I og med at de to ansettelsesprosessene tydelig overlapper hverandre, er det et udiskutabelt faktum at spørsmål om Bjørntvedts habilitet må reises. Hvilket hun jo nå også selv gjør i runde nummer 2 av PFU-klagen.»

Vårt Oslo fremholder at det er feil at avisen på noe tidspunkt har påstått at klager var habil eller inhabil.

«Gjennom faktaopplysninger (fra Holmlia Kulturhavns styreprotokoller, dokumenter fra Stiftelsestilsynet og skriftlig dokumentasjon fra ikke-navngitte kilder) har VårtOslo reist spørsmål om Bjørntvedts habilitet da hun ‘byttet’ jobb med den nyansatte prosjektlederen. Dette er spørsmål Bjørntvedt fikk god tid og anledning til å samtidig imøtegå før artikkelen ble publisert.»

Videre mener Vårt Oslo at klager forsøker «å tåkelegge» innholdet i dokumentet fra Stiftelsestilsynet, der det står: «Slik saken er opplyst for oss, vurderer vi at styreleder antagelig var inhabil i ansettelsessaken». I samtale med Vårt Oslo har tilsynet opplyst at de på bakgrunn av tilsendt dokumentasjon, valgte å gi råd om at et mulig feilaktig styrevedtak burde «’repareres’» grunnet mulig inhabilitet hos styreleder.