Brudd
Renate Soleim mot Åndalsnes Avis
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-173
PFU-sak 25-095Motvind Norge ved styret mot Rana Blad
Presseetiske temaer
Rana Blad brøt god presseskikk
Rana Blad tolket de presseetiske kravene for strengt da avisen avviste et tilsvar Motvind Norge ønsket på trykk. PFU konkluderte med at Motvind Norge skulle fått komme til orde etter at en motdebattant viste til kritikk om at organisasjonen sprer feilinformasjon.
Brudd
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
Rana Blad publiserte i mars 2025 et leserinnlegg med tittelen «Motvind, en organisasjon som med rette har blitt kritisert en rekke ganger fra faglig hold om at de sprer feilinformasjon».
Klager:
Motvind Norge mente det publiserte innlegget inneholdt en alvorlig og udokumentert anklage som de skulle fått anledning til å imøtegå samtidig. Mangelen ga en ubalansert fremstilling i strid med kravet til saklighet og omtanke, mente klager. Videre reagerte klager på at avisen ikke ville publisere deres tilsvar til innlegget, eller rette og moderere det klager anførte var feil.
Mediet:
Rana Blad opplyste at det publiserte innlegget var del av en omfattende, løpende nyhetsdekning og meningsutveksling, der også klager kom til orde. Rana Blad avviste at det publiserte innlegget inneholdt alvorlige anklager mot klager. Videre forklarte avisen at den ikke ville publisere klagers tilsvar da det inneholdt en påstand som det ikke var dekning for, og klager dessuten konstaterte at avisen brøt god presseskikk. Avisen påpekte at sistnevnte tilligger det PFU å vurdere, ikke klager. For øvrig anførte avisen at klager fikk tilbud om å redigere innlegget etter at PFU-klagen var mottatt, men at forslaget ble avvist.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at det her handler om en publisering som inngikk i en løpende debatt, og minner på generelt grunnlag om at det er opp til redaksjonene å bestemme når det skal settes sluttstrek for debatten. Utvalget viser imidlertid til at det er et grunnleggende presseetisk prinsipp at den som blir utsatt for kritikk, skal få ta til motmæle, enten samtidig eller i etterkant, avhengig av angrepets art.
Slik utvalget ser det, handlet det i dette tilfellet om en påstand som måtte kunne fremsettes i den løpende debatten uten at den utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakatens 4.14, eller innebar et usaklig angrep, jf. VVP 4.1. PFU kan heller ikke se at publiseringen skulle innebære et brudd på VVP 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Som utvalget har påpekt tidligere må det være rom for visse feil og misoppfatninger på meningsplass. Etter utvalgets syn handlet det her om den typen påstand som kan korrigeres og imøtegås ved bruk av tilsvarsretten, jf. VVP 4.15. PFU mener derfor klager skulle fått anledning til et tilsvar i etterkant.
For strenge krav
Det sentrale presseetiske spørsmålet i dette tilfellet er om Rana Blads avvisning av klagers tilsvar var akseptabel. I henholdtil VVP 4.15 kan redaksjonen stille visse krav til hvordan tilsvar skal utformes. Det skal ha rimelig omfang, anstendig form og holde seg til saken.
PFU merker seg at Rana Blad ikke ville publisere tilsvaret fordi redaktøren mente det inneholdt en påstand som var feil, og at klager også fastslo at avisen brøt god presseskikk.
Utvalget minner om at det skal være stor takhøyde på meningsplass. I henhold til tidligere vurderinger av hva som er publisert i debatter, finner utvalget at klagers innlegg er godt innenfor den takhøyden som presseetisk sett bør aksepteres i en løpende meningsutveksling.
Slik utvalget vurderer det, tolket Rana Blad derfor kravene i VVP 4.15 for strengt da avisen avviste tilsvaret.
Mediene må være åpne for kritikk
PFU minner videre om redigeringsretten, og at avisen kunne redigert ut påstanden som den fant udokumentert. Selv om det er PFU som konkluderer om presseetiske brudd, kunne avisen akseptert å publisere at klager mente avisen brøt god presseskikk. Som PFU har påpekt tidligere, er det særlig viktig at mediene viser raushet når det handler om kritikk og anklager som rammer dem selv.
Utvalget ser at Rana Blad modererte avvisningen av tilsvaret etter å ha mottatt klagen, da redaksjonen, i et forsøk på å finne en minnelig løsning med klager, tilbød å publisere tilsvaret dersom klager redigerte det. Slik utvalget ser det, skulle dette imidlertid skjedd på et mye tidligere tidspunkt. Utvalget lander på at tilbudet i ettertid ikke fullt ut veier opp for redaksjonens avvisning av klagers tilsvarsrett før PFU-klagen forelå, og viser til ordlyden i VVP 4.15 om at de som er blitt utsatt for angrep «snarest mulig» skal få adgang til tilsvar.
Rana Blad har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.15.
Oslo, 27. august 2025
Anne Weider Aasen,
Eivind Ljøstad, Ådne Lunde, Ellen Ophaug,
Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes, Jonas Stein
Klagen
Klager er Motvind Norge ved styret, som klager inn Rana Blad for behandlingen av et tilsvar Motvind Norge ønsket på trykk. Ifølge klager har Rana Blad brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
• VVP 3.2: Opplysningskontroll og kildekritikk
• VVP 4.1: Saklighet og omtanke
• VVP 4.13: Feilaktige opplysninger skal rettes
• VVP 4.14: Samtidig imøtegåelse
• VVP 4.15: Tilsvar
Slik klager ser det, blir Motvind Norge gjennom formuleringen i Ulriksens innlegg om at organisasjonen «med rette har blitt kritisert en rekke ganger fra faglig hold for å spre feilinformasjon», utsatt for en alvorlig anklage, uten dokumentasjon, noe klager også anser som usaklig og omtankeløst.
Klager opplyser at Rana Blad ikke kontaktet Motvind Norge for samtidig imøtegåelse, og videre nektet å publisere deres tilsvar i etterkant.
Klager anfører å ha gitt Rana Blad beskjed om feil og grove beskyldninger i innlegget. Klager reagerer derfor på at avisen heller ikke selv har forsøkt å rette opp eller moderere påstandene, når avisen ikke ville publisere deres tilsvar.
I klagers tilsvar, som avisen har avvist å publisere og som ligger vedlagt, skriver klager at det er «kritikkverdig at Rana Blad velger å publisere slike grove karakteristikker uten å be om dokumentasjon, og uten å gi Motvind Norge mulighet til samtidig imøtegåelse», og at dette bryter med god presseskikk.
Forsøk på minnelig løsning
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
Mediets svar
Rana Blad avviser alle klagepunkter fra Motvind Norge og mener avisen ikke har brutt god presseskikk i denne saken.
Rana Blad understreker at saken er en del av en «omfattende og løpende nyhetsdekning/meningsutveksling på debattsidene», som startet med en redaksjonell artikkel om Arve Ulriksens styreverv i Sjonfjellet Vindpark, der diskusjonen har bølget frem og tilbake. Avisen lister opp en rekke leserinnlegg publisert i perioden (se vedlegg), inkludert innlegg fra Motvind Norge, som Rana Blad mener viser at det har vært «nærmest daglige meningsutvekslinger og påstander fra “begge sider” gjennom et par uker».
Slik Rana Blad ser det, har ikke Motvind Norge noen tilsvarsrett på det Arve Ulriksen skriver i det påklagede innlegget. Rana Blad avviser også at ytringen skulle innebære en alvorlig og grov anklage mot Motvind Norge eller personer i organisasjonen.
Videre opplyser avisen at det også var dialog både med Motvind Norge sentralt og lokalt (Motvind Sjonfjellet) før PFU-klagen, og at klager der fikk svar på hvorfor deres innsendte innlegg ikke ville bli publisert (se vedlegg). Årsaken Rana Blad oppgir er at klager i sitt innlegg fremsetter en påstand om at Ulriksen har økonomiske interesser i vindkraftutbygging, en påstand det ikke er dekning for, og at klager også anfører at avisen har brutt god presseskikk, noe avisen påpeker at det ikke er opp til klager å vurdere, men PFU.
For øvrig opplyser Rana Blad å ha tilbudt en minnelig ordning der Motvind Norge skulle fjerne påstandene som avisen fant at den ikke kunne publisere, men dette forslaget ble avvist.
Replikk fra klager og mediet
Klager anfører å kunne dokumentere gjennom offentlig tilgjengelig informasjon at påstanden som avisen ikke ville publisere, stemmer. Klager mener videre å ha rett til å omtale publiseringen av udokumenterte anklager uten samtidig imøtegåelse som et brudd på presseetikken i sitt svarinnlegg, selv om det er PFU som skal vurdere et faktisk brudd.
For øvrig mener Motvind Norge at Rana Blad forsøker å «bagatellisere» det påklagede leserinnlegget som kun «én av mange ytringer i en løpende debatt». Klager understreker at kravene i Vær Varsom-plakaten, spesielt VVP 4.14, gjelder uavhengig av om det er «flere innlegg» i debatten – «det handler om innholdets karakter, ikke kvantitet», skriver klager.
Klager anfører også at de tok kontakt med avisen «i god tro» og at PFU-klagen «først ble sendt etter at Rana Blad hadde avslått innlegget – uten å ville gå i dialog».
Rana Blad står fast på at avisen ikke har brutt god presseskikk i denne saken.
Avisen opplyser å ha sjekket påstanden som klager mener å kunne dokumentere, og anfører å ha funnet at den er usann. «Det er den uriktige påstanden om at Ulriksen skal ha “økonomiske interesser”, som gjør at vi velger ikke å publisere leserbrevet fra Motvind Norge», påpeker avisen. «Å forsøke å diskreditere dem som har et annet syn på vindkraftutbygging (…) med en slik påstand er verken saklig eller legitimt», mener Rana Blad.
Når det gjelder Motvind Norges rett til å kommentere presseetikken, påpeker Rana Blad at Motvind Norge i sin tittel og tekst «fastslår» at det er et «brudd på presseetikken» og «ikke i tråd med god presseskikk». Rana Blad mener dette er «adskillig mer enn å peke på et «prinsipielt problem»». De gjentar at det er «opp til PFU å komme med kjennelser mtp eventuelle brudd på VVP».
Videre benekter Rana Blad å bagatellisere debatten, og understreker at det avisen har gjort, er å gjøre PFU «oppmerksom på at leserinnlegget fra Arve Ulriksen er en i en lang rekke leserinnlegg». Rana Blad fastholder at Motvind Norge «definitivt kom til ordet underveis».
For øvrig avviser avisen at den ikke ville gå i dialog, og hevder Motvind Norge fikk «ei helt konkret tilbakemelding» på hvorfor innlegget ikke ble publisert.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: