PFU-sak 25-136NN mot Gudbrandsdølen Dagningen

Gudbrandsdølen Dagningen omtalte en mobbesak med utgangspunkt i opplevelsen til en elev i Gudbrandsdalen og hennes mor. I artikkelen ble flere konkrete episoder beskrevet, og skolens tiltak ble problematisert. Avisen skrev blant annet at jenta opplevde verbal og fysisk mobbing, at hun ble «baksnakket, kalt ‘fucking bitch’, og dyttet og slått av medelever», og at hun byttet skole som følge av mobbingen.

Klagers syn:
En av de foresatte til en tidligere medelev reagerte på at avisen ikke hadde tatt kontakt med noen av de andre foreldrene i klassen, og mente at artikkelen fremstilte situasjonen ensidig og uriktig. Videre mente klager at anonymiseringen ikke var god nok og viste til at det på et slikt tettsted er lett å koble sammen opplysninger. Klager reagerte også på belastningen omtalen utgjorde for barna, både for den omtalte jenta og for de tidligere medelevene som får på seg et rykte som mobbere.

Mediets syn:
Gudbrandsdølen Dagningen påpekte at mobbing er et alvorlig samfunnsproblem, og at det er en del av samfunnsoppdraget å sette søkelys på det. Avisen mente anonymiseringen var forsvarlig, og at den ivaretok hensynet til barnet vurdert opp mot samfunnets behov for å vite. Videre mente avisen at det i omtalen ikke ble pekt på enkeltindivider som mobbere, og at omtalen ikke utløste samtidig imøtegåelse fra andre enn skolen. Det kom tydelig frem for leseren at mor er part i saken som har et tydelig ståsted i konflikten, og leserne forstår at det alltid er flere sider i en mobbesak, anførte avisen. Den viste også til at mors påstander var kontrollert opp mot, og underbygget av, sakens dokumenter.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) fastslår at Gudbrandsdølen Dagningen (GD) har belyst en tematikk som er i kjernen av pressens samfunnsoppdrag, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4 og 1.5. Mobbing er et samfunnsproblem som det er medienes oppgave å sette et kritisk søkelys på. Samtidig påpeker PFU at det kan være krevende å omtale når barna er i skolealder, fordi det må utvises ekstra varsomhet.

Akseptabel anonymisering
VVP 4.8 slår fast at mediene skal ta hensyn til hvilke konsekvenser omtalen kan få for barna. En sentral del av den presseetiske vurderingen, handler derfor om å vurdere hvilke opplysninger det er nødvendig å publisere, hvordan disse presenteres, og veie dette opp mot belastningen for de involverte.

PFU merker seg at GD oppgir å ha gjort grundige vurderinger av anonymiseringsgraden, og ser at avisen kun har omtalt skoleregion og kjønn på det omtalte barnet. Avisen har verken navngitt kommune, skole eller foreldre, og heller ikke angitt hvilket klassetrinn det gjelder. Slik utvalget vurderer det, inneholdt omtalen ingen tydelige kjennetegn som kan bidra til en direkte og allmenn identifisering av omtalte barn. Utvalget ser samtidig at det er publisert opplysninger som gjør at den kretsen som kjenner til saken fra før, som medelever, lærere og foreldre på skolen, kan skjønne hvem saken gjelder. En slik identifiseringsgrad finner utvalget presseetisk akseptabel her.

Konstaterende gjengivelse
I den publiserte artikkelen får den ene parten i mobbesaken komme til orde. Utvalget minner om at mediene må kunne vinkle en sak, og slik sett velge ståsted å se den fra. Samtidig forstår PFU at klager reagerer på at avisen ikke tok kontakt med flere kilder for å belyse saken bredere, jf. VVP 3.2.

Slik utvalget ser det, er omtalen av noen av de konkrete hendelsene avisen gjengir i artikkelen, presentert uten forbehold og kildehenvisning. Det gjør det vanskelig for leseren å forstå hvor opplysningene kommer fra og om det er påstander som er bestridt. At mediene skal tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder, handler om at det publiserte skal være så riktig som mulig. Det er mediets oppgave å kontrollere at opplysningene som gis og presenteres er korrekte, jf. VVP 3.2. Utvalget ser at artikkelen primært problematiserte hvordan skolen hadde håndtert saken. Selv om deler av det publiserte etter utvalgets syn fremstår konstaterende, er ikke barna identifisert og avisens omtale bygger på dokumenter den måtte kunne gjengi.

Ikke påkrevd med imøtegåelse
Kontroll av opplysninger og den samtidige imøtegåelsen er to av grunnpilarene i presseetikken, og de går ofte hånd i hånd. At den angrepne part får mulighet til å kommentere, gjør at redaksjonen får kontrollert opplysninger før publisering. Dette vil også være viktig for den redaksjonelle vurderingen av hvordan en sak skal omtales. Når den samtidige imøtegåelsen ikke innhentes, kan saken fremstå ensidig.

PFU minner om at anonymisering ikke nødvendigvis opphever plikten til å gi adgang til samtidig imøtegåelse der det fremsettes sterke beskyldninger av faktisk art, jf. VVP 4.14. En slik vurdering avhenger av beskyldningens styrke og grad av anonymisering, og utvalget konkluderer her med at samtidig imøtegåelse ikke var presseetisk påkrevd.

Gudbrandsdølen Dagningen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. oktober 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ole Kristian Bjellaanes, Kjetil H. Dale,
Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg, Øyvind Kvalnes