Brudd
NN mot Fædrelandsvennen
Felt på punkt
Øvrige punkt
Behandlingsdato
28.08.2024
Saksnummer
24-076
PFU-sak 25-153Steinkjer Høyre mot Trønder-Avisa
Presseetiske temaer
Trønder-Avisa brøt god presseskikk
Trønder-Avisa omtalte et anonymt varsel mot to politikere i Steinkjer Høyre. Verken avisen, partiet eller de omvarslede kjente kildens identitet. Den anonyme kilden fikk fremsette negative personkarakteristikker, og avisen hadde ikke gjennomført nødvendig kontroll av opplysninger.
Brudd
Innklaget publisering
PFUs uttalelse
Trønder-Avisa omtalte et anonymt varsel mot varaordfører Elin Agdestein og varaordfører i permisjon, Christine Agdestein, i Steinkjer Høyre. I artikkelen sto det at «det anonyme varselet inneholdt krass kritikk mot lederstilen til de to», «som beskrives som svært autoritær og som baserer seg på frykt, trakassering og sanksjoner». Det ble også gjengitt et utdrag fra varselet.
Klagers syn:
Steinkjer Høyre klaget med samtykke fra de to omtalte, og reagerte på at Trønder-Avisa omtalte og gjenga innhold fra varselet, uten å kjenne identiteten til kilden. Klager anførte at avisa ikke kontrollerte om kilden var troverdig, og om opplysningene i varselet var korrekte. Videre reagerte klager på at saken inneholdt svært alvorlige personangrep, negative personkarakteristikker og sterke, udokumenterte påstander, som det ikke var mulig å forsvare seg mot. Klager viste også til at identifisering med navn og bilde medførte en stor personlig tilleggsbelastning for de omtalte og deres familier, og at det også rammet Høyre hardt.
Mediets syn:
Trønder-Avisa mente at saken hadde offentlig interesse og at omtalen var gjort på en saklig og balansert måte. Politikere må påregne lav terskel for offentlig debatt om utøvelse av ansvar, og det som ble gjengitt var konsentrert rundt kritikk av hvordan noen av Steinkjers mektigste politikere forvalter makten sin, anførte avisa. Videre mente den at det var riktig å omtale det anonyme varselet for å gi leserne innsikt i hva varselet handlet om. Slik Trønder-Avisa så det, var det ikke artikkelen, men brevet, som inneholdt personkarakteristikker. Videre viste avisa til at de omtalte fikk mulighet til å imøtegå påstandene. Etter avisas vurdering måtte personer og parti identifiseres, dersom varselet skulle omtales.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, herunder journalistikk rundt varsler, også der varsleren er anonym. Dette må imidlertid skje innenfor rammene av presseetikken, som blant annet maner til varsomhet med bruk av navn og bilde ved omtale av klanderverdige forhold, jf. VVP 4.7.
Belastende søkelys
Utvalget mener at de omtalte, i kraft av å være politikere på et høyt nivå i lokalpolitikken, må akseptere et kritisk søkelys på hvordan de utøver både verv og makt. De må i større grad enn andre regne med at det brukes navn og bilde når de omtales. Samtidig har også personer i slike roller krav på et presseetisk vern, og PFU minner om at det finnes ulike grader av identifisering. Utvalget forstår at de omtalte opplevde søkelyset belastende, særlig gitt utgangspunktet for omtalen, et anonymt varsel.
Negative personkarakteristikker
Som det går frem av VVP 3.1, skal anonyme kilder som hovedregel ikke få fremsette negative personkarakteristikker. Slik utvalget ser det, har Trønder-Avisa gjort nettopp det, idet den har formidlet innholdet i det anonyme varselet, inkludert negative personkarakteristikker av de omtalte.
Selv om personer som innehar folkevalgte verv og besitter politiske posisjoner, må akseptere et sterkere kritisk søkelys enn mange andre, forstår utvalget at klager reagerer i dette tilfellet. Det er krevende å forsvare seg mot slike påstander når de utelukkende kommer fra en anonym kilde.
Skjerper kravet til opplysningskontroll
Av VVP 3.1 fremgår det også at kilden for informasjon som hovedregel skal identifiseres. PFU minner om at det i noen tilfeller likevel kan være god presseskikk å la kilder være anonyme, for eksempel der identifisering vil komme i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.
Bruk av informasjon fra anonyme kilder skjerper imidlertid kravet til kontroll av opplysninger, jf. VVP 3.2. Når kildens identitet ikke er kjent, settes ikke leseren i stand til å vurdere troverdighet eller motiv. I den aktuelle saken merker utvalget seg at heller ikke avisen kjente kildens identitet. Redaksjonen har dermed heller ikke hatt mulighet til å vurdere kildens troverdighet eller eventuelle motiv.
Mangelfullt kildegrunnlag
PFU registrerer at Høyre, som nettopp hadde mottatt varselet, ikke umiddelbart kunne kommentere påstandene eller innholdet i brevet. Utvalget merker seg videre at avisen ikke oppgir å ha gjort selvstendige undersøkelser for å forsøke å finne ut om påstandene i varselet er korrekte eller ei. At de omvarslede får anledning til å imøtegå påstandene samtidig, jf. VVP 4.14, fritar ikke redaksjonen fra opplysningskontrollen. Slik utvalget ser det, forsterkes behovet for kritisk undersøkelse når omtalte ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene. Sett i lys av hvor hardt omtalen rammer, mener PFU at kildegrunnlaget i dette tilfellet er mangelfullt.
Utvalget minner om at kravet til opplysningskontroll ikke betyr at mediene aldri kan omtale uavklarte forhold. Noen ganger er mediene i sin fulle rett til å belyse saker som ikke lar seg dokumentere fullt ut. Da er det vesentlige hva og hvordan mediene har forsøkt å kontrollere, og på hvilken måte opplysningene presenteres. VVP 3.2 handler om at mediene skal bestrebe seg på at det publiserte er mest mulig korrekt, etter å ha utøvd kildekritikk og kontroll av opplysninger så langt det lar seg gjøre. Det kan ikke PFU se at Trønder-Avisa har gjort.
Trønder-Avisa har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.1 og 3.2.
Oslo, 23. september 2025
Anne Weider Aasen,
Eivind Ljøstad, Ådne Lunde, Ellen Ophaug,
Asle Toje, Ylva Lindberg, Jonas Stein
Klagen
Klager er Steinkjer Høyre, ved Britt Iren Melgård, med samtykke fra den omtalte varaordføreren, Elin Agdestein, og varaordfører i permisjon, Christine Agdestein.
Klager anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):
- 3.1 – om anonyme kilder
- 3.2 – om valg av kilder og opplysningskontroll
- 4.7 – om identifisering
Klager reagerer på at avisen omtalte og gjenga innhold fra varslet, uten selv å kjenne identiteten til kilden.
Om VVP 3.1 og 3.2, bruk av anonyme kilder og opplysningskontroll, skriver klager:
«I denne saken er det ikke snakk om kildevern, siden kilden er anonym og heller ikke kjent for TA.
Siden TA ikke har en sikker kilde, burde de være ekstra forsikte med å publisere saken, siden de ikke har kunnet kontrollere/ettergå om kilden er troverdig og om opplysningene i det anonyme varselet er korrekte (…).
Saken inneholder svært alvorlige personangrep, negative personkarakteristikker og sterke, udokumenterte påstander om maktmisbruk mv, som det ikke er mulig å forsvare seg mot.»
Videre mener klager at de omtalte politikerne må påregne medieomtale, men mener at artikkelen rammer ekstra hardt som følge av alvorligheten i påstandene og at påstandene ikke stemmer.
«Hvis det som har skjedd i denne saken er greit, kan hvem som helst fremsette grunnløse, injurierende og ærekrenkende påstander mot andre mennesker under dekke av å være varsler, og får det publisert offentlig. Dette uten at innholdet i varselet blir ettergått av ansvarlig redaktør i avisen og uten å måtte underbygge påstandene.»
Klager er på generelt grunnlag enig i at et varsel som omhandler mulige kritikkverdige forhold knyttet til folkevalgtes arbeid kan være av allmenn interesse, men mener det må forventes at redaksjonen utviser nødvendig aktsomhet.
Om VVP 4.7 - bruk av navn og bilde:
«TA kunne valgt å publisere saken uten å identifisere personene med navn og bilde. Når det likevel er gjort, har det medført en stor personlig tilleggsbelastning» for de omtalte og deres familie, skriver klager, og legger til at det også rammer Høyre hardt.
«Det er et tilleggsmoment at det er snakk om et relativt lite lokalsamfunn.
En slik sak der navngitte folkevalgte blir uthengt i lokalavisa på en så kraftig måte anonymt, kan få følger for rekrutteringen til lokaldemokratiet.»
Mediets svar
Trønder-Avisa avviser brudd på god presseskikk. Saken har utvilsomt offentlighetens interesse og at omtalen er gjort på en saklig og balansert måte, anfører avisen, som mener det også ville kunne problematiseres dersom den ikke omtalte at Høyre hadde en varslingssak til behandling.
«Kjernen i artikkelen er at Høyre, både lokalt og sentralt, har mottatt et varsel. Partiets fylkesleder bekrefter at man tar dette og andre varsler ‘på høyeste alvor’, og verken han eller lokallagslederen forsøker på noe vis å kommunisere at dette er helt grunnløse påstander, at det er skrevet av politiske motstandere eller at det er andre forhold som tilsier at dette ikke er i offentlighetens interesse.»
Videre anfører redaksjonen at det fremkommer mye i brevet som de ikke har gjengitt, og at de har konsentrert seg om kritikken av hvordan noen av Steinkjers mektigste politikere forvalter makten sin. Avisen mener at politikere generelt må påregne lav terskel for offentlig debatt om hvordan de utøver ansvar, og viser til at det her er politikere med «svært stort og direkte ansvar».
Trønder-Avisa skriver at pressen skal være forsiktige med å omtale anonyme beskyldninger, og mener at de har vært det i denne saken. Samtidig mener avisen at klager tar feil når hun skriver at den har publisert saken basert på en kilde den ikke kjenner identiteten til, fordi hovedkilden i saken er partiet Høyre, «som bekrefter at de har fått et varsel, og som bekrefter at innholdet i Trønder-Avisas kopi stemmer med innholdet i deres kopi».
«Selv om brevet inneholder personkarakteristikker, gjør ikke artikkelen det. Artikkelen har heller ikke formuleringer om ‘maktmisbruk’. At en politiker ‘har mye makt og ikke er redd for å bruke den’ er ikke det samme som å beskylde noen for maktmisbruk. Det er heller ikke en grov personkarakteristikk, men en beskrivelse av hvordan en person forvalter politisk makt», skriver avisen og mener at det er en helt relevant problematisering i et lokaldemokrati.
Trønder-Avisa anfører at det «utvilsomt kan være riktig å sitere en kilde anonymt» på det avisen direkte har sitert fra brevet. «Problemet oppstår når vi siterer en kilde vi ikke kjenner identiteten til anonymt.» Det finnes viktige argumenter mot å gjøre dette, skriver avisen, som likevel landet på at det var riktig for «å gi leserne anledning til å få innsikt i hva varselet handler om. Beskrivelsene setter leserne i stand til å forstå at dette handler om hvordan man utøver det politiske virket. Det kunne vært mer problematisk for fremstillingen av saken om disse beskrivelsene ikke var med, fordi det kunne ført til mer spekulasjon eller uriktige antakelser.»
Avisen viser videre til at alle relevante kilder har fått mulighet til å imøtegå påstandene og belyse saken. At klager problematiserer identifisering, mener Trønder-Avisa at er grunnløst. «Kommer man først til at varselet er riktig å omtale, er det helt åpenbart at det må omtales hvilke personer dette er, og hvilket parti de hører til i.»
Terskelen for at politikere kritiserer for sitt politiske virke er svært lav, skriver avisen, og viser til at de omtalte er erfarne politikere som mange ganger har fremført «kritikk av både andre partier og administrativt ansatte enn de selv utsettes for (på trykk) i denne saken. Da er det helt meningsløst å diskutere om de burde vært anonymisert».
Replikk fra klager og mediet
Klager viser til at den påklagede artikkelen er basert på påstandene i brevet fra den anonyme kilden, og fastholder at anklagene er uten konkrete bevis, ikke er mulige å ettergå og ikke har noen åpen avsender.
Videre viser klager til det konkrete som er sitert fra varselet i artikkelen, og mener det er «alvorlige og udokumenterte påstander».
Klager er uenig med avisen om at publiseringen setter leseren i stand til å forstå at dette handler om hvordan man utøver det politiske virket, fordi det ikke er «slik at disse folkevalgte utøver det politiske virket på denne måten. Det er en usann, anonym påstand, og det er ikke mulig for hverken redaksjonen eller publikum å vurdere motivet og troverdigheten til vedkommende som påstår dette.»
Klager reagerer også på at Trønder-Avisa i sitt svar skriver at de to folkevalgte har fremført sterk kritikk av andre partier og administrativt ansatte. «Han viser ikke til konkrete eksempel. Dette er ikke relevant for saken. Å fremføre åpen kritikk er en del av rollen som folkevalgt i et demokrati. Disse folkevalgte fremfører åpen, saklig kritikk under fullt navn, og skiller konsekvent mellom sak og person.»
Trønder-Avisa hadde ikke mer å tilføye.
Videoopptak av behandling
Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.
Relaterte saker
Vis saker med samme: