PFU-sak 98-181Jørn Hetland (m.fl.) mot Jærbladet

_PFU-SAK NR
PFU-SAK NR. 181/98
KLAGER: Jørn Hetland (m.fl.)
ADRESSE: Kong Carlsgt. 24, 4010 Stavanger
TELEFON/TELEFAX:
PUBLIKASJON: Jærbladet
PUBLISERINGSDATO: 21.10.98 og 23.10.98
STOFFOMRÅDE: Næringsliv
GENRE: Nyhetsartikkel/ karikatur/ kommentar
SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse, illustrasjonsbruk
REGISTRERT: 17.11.1998
BEHANDLET I SEKR.: 17.11.1998; tilsvarsrunden innledet
SEKR. INNSTILLING: Ikke brudd på god presseskikk
BEHANDLES I PFU: 26.01.1999
FERDIGBEHANDLET: 26.01.1999
BEHANDLINGSTID: 70 dager
KLAGEGRUPPE: Privatpersoner
PFU-KONKLUSJON:
HENVISNING VVPL.: 4.12, 4.14
OMTALE/ANONYM.:
MERKNADER:
SAMMENDRAG:
I Jærbladet onsdag 21.oktober 1998 var ett av oppslagene over fire spalter "Giftavfall skaper problem for nybygg". Henvisningsteksten lyder:
" Utbyggjarene på Hetlandeigedomen på Bryne har fått eit problem i fanget. Deler av grunnen under det planlagte nybygget er svært forurensa, og massane må fjernast eller byggjast inn på ein miljømessig forsvarleg måte. Verken Statens forureiningstilsyn (SFT), Time kommune eller AS Betong kan seie kva som må til for å sikre dei nedgravne massane forsvarleg. Det er likevel klart at det vil kosta betydelege beløp å sikre spesialavfallet. I mellomtida ventar Time kommune med å gje utbyggjarane klarsignal til å koma i gang med det sju etasjar høge bygget."
Artikkelen inne i avisen går over en tredjedels side, og har tittelen: "Må fjerne forureina Hetlandgrunn". Artikkelen er illustrert med et bilde, over tre spalter, som viser industriavfall/søppel som ligger igjen på eiendommen.
Etter undertittelen "Vanlig deponering" forklares hvorfor deler av grunnen på Hetlandeiendommen er forurenset:
"Industriverksemda og metallhandsaminga til bedrifta Per Hetland var i 50 og 60- åra ikkje særleg miljøvennleg. I mangel av fyllplassar blei tungmetall dumpa på eigedomen."
Jærbladet har vært i kontakt med tidligere ansatte som opplyser at de ikke håndterte industriavfallet på noen spesiell måte.
Miljøvernlederen i Time kommune uttaler at det ikke er spesielt oppsiktvekkende eller overraskende at eiendommen hadde et slikt deponi, eller at det er påvist tungmetaller i grunnen. Han begrunner det med at den gang fantes det ikke lokal søppelplass. Industrien måtte selv fjerne avfallet fordi regler for håndtering av industriavfall manglet. Han sier at dette ikke er spesielt for denne eiendommen, men mer et resultat av vår tids miljøregnskap.
Fredag 23. oktober fulgte avisen opp med en kommentar-tegning på side 2, som var relatert til oppslaget to dager tidligere. Tittelen er "KRONe-ARV?" og tegningen viser fat merket "gift" liggende i en svart grunn. Opp av grunnen vokser et tornetre hvor bladene illustrerer kroner ("KR"). På grunnen står et skilt med "HETLANDGÅRDEN, 2 blokker, 22 leiligheter"
Onsdag 28. oktober hadde klagerne et innlegg i avisen, under tittelen "Skal Hetlandgården bygges på en giftpøl?" Der påpeker de at kun én prøve har vist at et lite område av grunnen er forurenset, noe som heller ikke var overraskende for dem. Artikkelen fra 21. oktober anfører de "? gir isolert sett, et relativt greit bilde av situasjonen." Om side 2-tegningen skriver de: "Tegningens innhold er av en slik karakter som vanskelig kan oppfattes som annet enn en antydning om at den aktuelle eiendom er en giftpøl. Det inntrykk som skapes er at det nærmest er farlig å bosette seg på den planlagte Hetlandsgården."
To dager senere, 30. oktober , kommer ansvarlig redaktør i Jærbladet med et motinnlegg, med tittel "Gift, boliger og ektefeller"
Om tegningen skriver han: "Vår tegner gir på side 2 i hver utgave en fri og kunstnerisk kommentar til aktuelle saker som er fremme i avisen. Tegningen fredag 23.10. er etter min vurdering en dramatisk, men akseptabel kommentar til hva som lett kunne blitt den alminnelige oppfatningen av området, dersom området ikke var blitt undersøkt og utbygger ikke ville treffe nødvendige mottiltak."
Redaktøren anfører videre: "Jeg kan ikke se at tegningen fornærmer verken kjøpere eller selgere av eiendommen - særlig så lenge det for lengst var klargjort i avisen at verken selgere eller kjøpere har gjort noe "galt" i saken."
Klagerne kommer med tilsvar 4. november. Under tittelen "Hetlandgården og gift" anfører de: "I tegningen 23. oktober er merket for dødelig gift brukt fire ganger. Såvidt vi kjenner til er det ikke påvist gift av denne typen på eiendommen."
Redaktørens begrunnelse for å trykke tegningen, er for klagerne uforståelig, så lenge Jærbladet selv har vært med på å skape det inntrykket som tegningen gir. Videre sier de: "Selv om avisen aldri har kontaktet oss, er overskriften i den nevnte tegning "KRONe-ARV?". Dette henviser direkte til oss som arvinger. Tegningen fremstiller et dødt tornetre med penger på. Pengetreet står plassert i giftpølen som representerer
Hetlandgården. Dette oppfatter vi som en krenkelse både av oss som arvinger og av han som vi arver fra."

Fredag 6.november begrunner ansvarlig redaktør to forhold i et siste innlegg. Selgerne/ arvingene ble ikke kontaktet fordi det ikke er knyttet noe ulovlig til virksomheten som tidligere foregikk på eiendommen. At "gift" ikke er det samme som "forurensning av tungmetaller", er muligens rett sier han, hvis en forholder seg til definisjoner i forskrifter. Redaktøren sier videre: "Men samtidig kan ingen være i tvil om at tungmetaller er giftige. Derfor er det klassiske giftmerket i vår sammenheng en enkel og effektiv illustrasjon av problemet."

KLAGEN:
Klager, Jørn Hetland m.fl, mener spesielt at tegningen gir et feilaktig bilde av situasjonen på eiendommen. "Vi blir fremstilt som arvinger som gjør penger på en giftpøl. Dette oppfatter vi som krenkende." Klagerne peker på at de som arvinger ikke var nevnt i artikkelen tegningen viser til, kun deres far som tidligere drev industrivirksomhet på eiendommen. De ønsker en vurdering av bruken av tegningen som journalistisk virkemiddel i avisens dekning av saken (artikkelen fra to dager tidligere). Jamfør Vær Varsom-plakatens punkt 4.12.
Klagerne peker dernest på at de som daværende grunneiere av eiendommen burde ha hatt mulighet til å uttale seg vedrørende innhold i nyhetsartikkelen 21.10.98, jf. Vær Varsom-plakatens 4.14 om samtidig imøtegåelse. Om de hadde blitt kontaktet i forbindelse med artikkelen, ville de likevel reagert på side 2-tegningen som ble trykt to dager senere. Klagerne skriver: "Problemet er at det etter vårt skjønn er så lite samsvar mellom artikkelens - og tegningens innhold."

Klagerne hevder at det ikke er påvist (dødelig) gift på eiendommen. At Jærbladet likevel bruker en tegning hvor forurensningen er illustrert med merket for dødelig gift, har de vanskelig for å forstå.

TILSVARSRUNDEN:
Jærbladet viser i sitt tilsvar til at tegningen illustrerer godt den aktuelle situasjonen; at det skapes nye verdier ut fra forurenset eiendom. Avisen skriver "Det er også et faktum at noen har "arvet kroner"(jfr tittelen på tegningen) ved å selge eiendom med forurensning" .
Videre peker avisen på at de ikke henviser til klagerne, i beste fall er henvisningen indirekte. Avisen hevder at virkemidler som dette må kunne benyttes i fri kommentar-virksomhet.

Avisen viser til at bruk av tegningen i hovedsak er gjort rede for i de to innleggene redaksjonen hadde på trykk. Det anføres at innleggene ble tatt inn etter at klagerne hadde kommet til orde.
Klagerne anfører i sitt avsluttende tilsvar at forurensningen er knyttet til SFTs overstigende grenseverdier for jern, sink og kopper. De gjør oppmerksom på at de ikke har "arvet kroner", men eiendom.
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

Pressens Faglige utvalg uttaler:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel og en kommentartegning i Jærbladet, om utbyggingen av boliger på en tidligere industrieiendom på Bryne, og graden av forurensning på denne eiendommen. Klagerne, som har arvet eiendommen, mener Jærbladet brøt god presseskikk primært ved å publisere en tegning som var krenkende overfor dem, og misvisende i forhold til nyhetsartikkelen. Klagerne anfører også at de burde fått komme samtidig til orde i artikkelen, men understreker at en samtidig imøtegåelse likevel ikke ville endret deres mening om tegningen.
Jærbladet tilbakeviser at det har opptrådt uaktsomt. Avisen viser til at kommentar-tegningen representerer et virkemiddel som må kunne benyttes i fri kommentarvirksomhet. Påstanden om manglende samtidig imøtegåelse forsvarer avisen blant annet med at den ikke var klar over at klagerne fortsatt var eiere av eiendommen.
Pressens Faglige Utvalg anser at selv om avisen kunne ha latt klagerne komme til orde i nyhetsartikkelen, fremkommer det ikke beskyldninger av en slik art at en samtidig imøtegåelse var påkrevd. Utvalget konstaterer dessuten at en representant for utbyggerne fikk komme til orde i artikkelen.
Når det gjelder den påklagde kommentartegningen, finner utvalget at den går den svært langt i sin dramatiske form, sett i lys av hva som fremkommer i nyhetsartikkelen, og Utvalget kan derfor forstå klagerenes reaksjon. Tidligere har utvalget slått fast at ved frie kommentarer må det være stor takhøyde med hensyn hva som er akseptabelt. En kommentartegning har en form og en uttrykksmåte som er et klart signal til leserne om at meningene og karakteristikkene er satt på spissen. Det er satirens egenart og funksjon.
Utvalget merker seg at klagerne raskt fikk sitt tilsvar på trykk.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Jærbladet ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. januar 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen