Erland Bakke mot Kapital
Relevante punkter i VVP
Behandlingsdato
19.06.2024
Saksnummer
24-040C
Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.
SAMMENDRAG:
På Høyden brakte mandag 9. oktober 2017 en artikkel med tittelen «Spøkte om å voldta transperson, begge fekk skuld». Artikkelen var signert bladets ansvarlige redaktør.
Ingress:
«Då Høgskulen på Vestlandet fekk inn ei sak om seksuell trakassering, enda det med tilsnakk til begge studentane.»
Videre:
«Transpersonen [namn] (biletet) melde i haust ein medstudent for seksuell trakassering, etter at han over tid hadde hatt eit særs grovt og seksualisert språk overfor [namn]. Ho melde medstudenten etter ein særleg episode i august. [Namn] studerer ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), ved campus Sogndal.
Men etter å ha undersøkt saka, enda det opp med at begge fekk tilsnakk og klar melding frå høgskulen om at dei begge hadde bidrege til den grove omgangsforma, og at dette måtte ta slutt.»
[Bilde av studenten]
«Sjølv om medstudenten mellom anna hadde spøkt med at han kunne valdta [namn] på do, og liknande grove, seksuelle forslag, fann HVL likevel ikkje at dette var seksuell trakassering. Grunnen var at [namn] og den mannlege medstudenten «har hatt ein ekstremt vulgær og seksualisert sjargong seg i mellom over lengre tid», og at det ikkje var opplagt at medstudenten difor forsto at [namn] følte seg trakassert.
– Ikkje greitt å tru
[Namn] er ikkje nøgd med utfallet.
– Medstudenten sa at han hadde meinte dette som oppmuntring og inkludering. Men det er ikkje greitt å tru at slikt er oppmuntrande og inkluderande, seier [namn].
Ho seier at det å svare på grovt, seksualisert språk og vise sjølvironi kan vere ein måte å beskytte seg på som transperson. Men at det ikkje tyder at det er fritt fram for andre å snakke særleg grovt om eller med transpersonar, og er misnøgd med at høgskulen ikkje forstår at dette blir opplevd annleis av ho.»
Hele artikkelen vedlagt.
Artikkelen ble senere samme dag, etter dialog med den navngitte kvinnen, anonymisert og republisert. Navn og bilde er her fjernet, og navnet er erstattet med «ein transperson». Bildet er også fjernet. Det framgår ikke av det foreliggende materialet hvor lenge det gikk mellom første og andre publisering.
Også den nye anonymiserte artikkelen er vedlagt.
KLAGEN:
Klager er den omtalte transpersonen, som altså både var navngitt og avbildet i den første artikkelen. Hun viser til dialogen med På Høydens ansvarlige redaktør:
«Jeg stilte til en sak etter at jeg har vært igjennom en trakasseringssak ved Høgskulen på Vestlandet der jeg er student. Der ble jeg forespeilet et intervju og en sak om saksbehandling og det faktum at om du som student melder en trakasseringssak til institusjonen du studerer ved er det ikke noe automatikk i at de er nødt til å hjelpe deg med situasjonen din.
Dette stiller jeg til et intervju om. Vi har først en samtale der han plutselig begynner å spørre meg om ting. Og jeg må spørre han "Siterer du meg nå?" han bekrefter at han siterer, men i og med at saken er såpass omfattende og vi skal innom en hel del er det ryddig at vi også i ettertid har en dialog om hva han bruker av det jeg har sagt.
Ettersom jeg som offer for en trakasseringssak, i en liten bygd er lett å identifisere og er sårbar.
Jeg får fredag 6 oktober en mail kalt "Gjennomlesning" med et par setninger, der jeg forklarer at dette ikke var det jeg stilte opp i intervju til og at jeg synes saken er svært ubehagelig. Jeg får i retur at han skal "Se på det".
På grunnlag av at jeg her er forespeilet en dialog rundt saken fordi det er et sensitivt tema venter jeg også at han da kommer tilbake med en mer korrekt gjengivelse av intervjuet jeg stilte til. Det gjorde han ikke og i dag 9.10 ble det publisert.
Etter å ha tatt det opp med avisa etter publisering forteller redaktøren at han kan være grei og anonymisere meg. Så der det før var med fult navn og bilde står det nå bare "En transperson i Sogndal" og i en bitteliten bygd er ikke det anonymisering i det hele tatt.
Redaktøren i På Høyden forsvarer seg med at han ville lage en "Streit sak". Dette er ingen streit sak for meg. Det er en svært sårbar sak, med jeg som transperson, som først er navngitt, men deretter anonymisert, uten at det egentlig hjelper noe som helst. Det er også sannsynligvis slik at siden allerede er indeksert av søkemonitorer slik at søker man etter navnet mitt etterhvert vil saken komme opp.
En del av dette er at jeg har meldt at jeg har et vanskelig læringsmiljø og sliter med å komme tilbake på skolen igjen. Dette gjør det ikke lettere og jeg mener VVP også krever den sensitiviteten over en kilde, fra et medium.»
Klager mener publiseringen bryter med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: : 3.3, premissene, 3.7, plikten til å gjengi meningsinnholdet, 3.9, hensyn i prosessen, 4.1, saklighet og omtanke, 4.3, respekt for egenart og identitet, 4.4, tittelbruk, og punkt 4.10, bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. (Se redaksjonens tilsvar.)
TILSVARSRUNDEN:
På Høyden har avvist klagers krav om å fjerne den påklagede artikkelen. Men det foreligger et tilbud om å foreta endringer, noen klageren mener ikke er tilstrekkelig. Redaksjonen skriver ellers innledningsvis:
«Saka handlar om seksuell trakassering, der ein student ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) er misnøgd med måten høgskulen har behandla hennar sak. Klagar er kjent på studiestaden og i studentmiljøet. Ho har nyleg skifta juridisk kjønn, og stått fram med dette i media. Klagar har òg vore redaktør for studentavisa Røynda, og er for tida journalist i studentavisa Studvest. Når det gjeld den aktuelle saka gjekk klagaren i slutten av august ut på twitter med kraftig kritikk mot høgskolen og medstudenten. På Høyden har og blitt varsla om saka av klagar per SMS, få dagar etter at klagar leverte inn klage på ein medstudent for seksuell trakassering.»
Redaktøren viser videre til at intervjuet med klageren foregikk per telefon og at det ble avtalt gjennomlesning. Artikkelens del der hun ble sitert ble sendt henne. «Klagar svarte same dag. Ho hadde ingen innvendingar til sine sitat, og peikte heller ikkje på faktiske feil. Men ho hadde likevel fleire synspunkt på saka. For det første skreiv ho at dette ikkje var «helt den vinklingen du solgte inn på tirsdag», og at ho var mest opptatt av at det, ifølge klagar, ikkje er normalt for Høgskulen på Vestlandet å ha rutinar for i saker om seksuell trakassering mellom studentar.
Klagar kom òg med forslag for å utvide saka ved å vise til andre krenkande utsegn medstudenten hadde kome med, og å gå djupare inn i korleis sakshandsaminga til HVL hadde foregått. Klagar hadde heller ikkje merknadar til at ho var fullt identifisert i saka»
Redaktøren anfører at det er tydelig for ham at klageren ønsket en annen vinkling, men at det som sto i artikkelen var korrekt. Artikkelen ble publisert 9. oktober. Senere samme dag sendte klageren flere sms'er der hun blant annet krevde at artikkelen ble avpublisert, ellers ville hun sende en klage til PFU fordi premisset for intervjuet var endret. I en påfølgende telefonsamtale ba redaktøren om at klageren klargjorde hva som var feil i artikkelen og åpnet for å gjøre endringer, men klager holdt, ifølge redaktøren, fast med at artikkelen skulle fjernes. Redaktøren anfører at klageren ikke kom med krav om anonymisering, selv om dette ble tilbudt. Dette ble likevel gjort samme dag.
På Høyden oppsummerer sitt tilsvar slik: «Eg har stor forståing for at ei slik sak kan vere belastande, og difor har klagar fått tilbod om at saka kan endrast for å gjere ho minst muleg belastande. Tilbodet står dessutan ved lag, uavhengig av PFU-saka. Klagar meiner at saka må fjernast, då ho ikkje kan akseptere vinklinga. Men klagar har ikkje rett til å diktere vinklinga, og dette følgjer mellom anna av punkt 3.8 i VVP. Det ville vore i strid med Ver varsam-plakaten og ytringsfridomen å gi kjelda vetorett i høve til vinklinga, og dette er heller ikkje lova i intervjusituasjonen eller på andre måtar.»
Klageren opprettholder klagen. Hun forteller at telefonintervjuet tok en time og at hun og redaktøren var enige om at han noterte litt «og siden dette er en vanskelig sak for meg skulle vi komme tilbake til hva han brukte fra den samtalen på en time. På en time snakker man gjerne om veldig mye. Inkludert hvordan han hadde lagt merke til at jeg hadde begynt å vise mer pupp, i sosiale medier, at det jo var litt artig. Noe jeg opplevde som veldig upassende.»
I tilsvaret har klageren vedlagt sin tilbakemelding til redaktørens på hans oversending av artikkelen til gjennomlesing. Der het det blant annet:
«For det første: Det var vel ikke heeelt denne vinklingen du solgte inn på tirsdag. Som jeg sa da også, jeg er mest opptatt av det faktum at det faktisk ikke er normalt å ha rutiner på denne type saker. Når det er sagt. Ja jeg synes egentlig denne type sak er ganske ubehagelig. Det som kanskje er verst er at jeg føler du forenkler det veldig, men det må man jo gjerne også. Utover det har jeg jo ikke så mye å kommentere annet enn at det finnes jo mer enn at han bare liksom skulle voldta meg også. Som for eksempel at jeg var sexslaven til en av foreleserne mine. Eller der han går og spør gutter i klassen om de ville fått reisning om transen hadde sugt dem osv...»
Hun skriver:
«Jeg sier at det er ikke dette vi ble enige om og at jeg opplever det som problematisk og forsøker å vri han mer over på det generelle sporet vi har blitt enige om. Jeg prøver også å gi han andre knagger og henge trakassering på da, det er totalt misvisende at jeg har blitt «Truet med voldtekt».»
Videre skriver hun at hun ikke har sagt «ok» til sitatsjekken og at han svarte «at han at han skulle se på det». [D]a regner jeg med at det kommer en sitatsjekk til. Det gjør det ikke, han publiserer. Grunnen til at jeg ikke har nevnt anonymisering enda er jo fordi jeg enda ikke har opplevd at saken skal publiseres, at saken er klar.»
Klageren anfører at de to viktigste VVP-punktene er 3.3, fordi premisset ikke ble gjort klart og avtaler rundt sitatsjekk er brutt. Og punkt 3.7 fordi meningsinnholdet er ikke gjengitt riktig. «Jeg har aldri påstått at dette har noe med kjønnsidentitet eller voldtektstrusler å gjøre.»
På Høyden skriver i sitt tilsvar om intervjusituasjonen og premissen for den: «Premissa for intervjuet var klare, og klagar var klar over at samtalen var eit intervju, og at ho ville få sine sitat til gjennomlesing. Klagar fekk saka – med unntak av tittelen og sitata frå andre kjelder – til gjennomlesing 6. oktober. Ho blei beden om å sende eventuelle forslag til endringar i løpet av dagen. Klagar svarte seinare på dagen (sjå vedlegg). Ho hadde ingen merknadar til sine sitat, men forslag til endringar på to punkt, som blei vurdert og delvis tekne til følgje. Klagar ga ikkje uttrykk for at ho venta seg ein vidare dialog om saka, eller at ho ville ha eit nytt utkast til gjennomlesing.
Ho ga likevel uttrykk for at ho hadde sett for seg ei litt anna vinkling, men hadde ikkje merknader til faktiske feil eller noko anna kritikkverdig ved saka. Klagar har i si eiga klage dokumentert at heile innhaldet i saka var tema i intervjuet:
«Vi har først en samtale der han plutselig begynner å spørre meg om ting. Og jeg må spørre han "Siterer du meg nå?" han bekrefter at han siterer men i og med at saken er såpass omfattende og vi skal innom en hel del er det ryddig at vi også i ettertid har en dialog om hva han bruker av det jeg har sagt.»
Dialogen som blei avtalt i etterkant var gjennomlesing, som klagar ikkje hadde merknader til utover dei tidlegare dokumenterte. Klagar har jobba som både journalist og redaktør, og bør difor vite korleis ei gjennomlesing fungerer, og at ho som kjelde ikkje har rett til å avgjere vinklinga i saka.»
Redaktøren understreker at klageren ikke hadde motforestillinger til identifiseringen før etter publisering og at artikkelen da ble republisert uten navn og bilde. «Identiteten til klagar er fjerna, og tittelen er endra, i tråd med det klagar ga uttrykk for etter publisering. Ho har fått tilbod om å komme med innspel på kva som kan endrast for å gjere saka mindre belastande for ho. Svaret har vore at kun å fjerne heile saka er godt nok. Å fjerne ei sak fordi ei kjelde er misnøgd med vinklinga vil bryte med prinsippa i Ver varsam-plakaten.»
Partene hadde en ekstra tilsvarsrunde uten nye opplysninger. Vedlagt.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i nettavisen På Høyden, som utgis i Bergen. Artikkelen omhandlet et forhold ved Høgskulen på Vestlandet, der en transperson på et studiested i Sogn og Fjordane hadde meldt en medstudent til høyskolen for seksuell trakassering. Klageren er den omtalte transpersonen. I den opprinnelige publiseringen var hun navngitt og avbildet, men i en oppdatering samme dag var navn og bilde fjernet. Klageren har imidlertid krevd artikkelen fjernet. Hun mener På Høyden har opptrådt med feil premisser og ikke gjengitt hennes utsagn korrekt.
På Høyden avviser klagen. Avisen hevder at det klageren er mest opptatt av er å få fjernet artikkelen fra nettet fordi den ikke tilfredsstiller hennes ønske med hensyn til vinkling. Redaksjonen nekter å avpublisere artikkelen og viser i den sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 3.8 om at ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon. Avisen kom likevel i møte ved raskt å fjerne klagerens navn og bilde. Det er også anført fra avisens side at klageren i noen grad er medievant.
Pressens Faglige Utvalg vil understreke viktigheten av at den journalistiske prosessen foregår på en ryddig og tydelig måte, og at det er redaksjonens ansvar at premissene klargjøres for kilder og kontakter. I det foreliggende tilfellet er dette, etter utvalgets mening, kjernen i klagen. Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 sier:
«Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.»
Basert på det foreliggende materialet framstår kontakten mellom klager og redaksjon som lite presis. Utvalget har i tidligere uttalelser lagt avgjørende vekt på viktigheten av tydelige premisser. Særlig gjelder dette når tema er sensitivt og svært privat, og utvalget mener derfor at På Høyden i større grad skulle forsikret seg om at kontakten med klageren ikke ga rom for misforståelser.
Utvalget ser det som positivt at redaksjonen raskt kom henne i møte med å fjerne navn og bilde fra artikkelen, selv om en slik fjerning neppe kan kalles full anonymisering på et mindre studiested. En slik anonymisering vil i alle fall innebære at hennes navn ikke blir knyttet til denne artikkelen i framtida.
Klager ønsker artikkelen fjernet, men utvalget kan vanskelig gi henne støtte på dette. Det vises her blant annet til siste setning i punkt 3.3: «Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.»
Med hensyn til klagepunkt 3.7, om gjengivelse av innholdet, har utvalget ingen oversikt over hva som ble sagt i den timelange samtalen mellom klageren og redaktøren. Men basert på dokumentasjonen som foreligger i tilsvarsrunden kan utvalget heller ikke se at dette punktet er brutt.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at På Høyden ikke har brutt god presseskikk.
Oslo 27. februar 2018
Alf Bjarne Johnsen
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård,
Martin Riber Sparre, Nina Fjeldheim,
Reidun Førde, Erik Schjenken
Anonymiseres
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU