PFU-sak 18-133Rogaland statsadvokatembeter og bistandsadvokat mot Haugesunds Avis

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Haugesunds Avis, der en psykologspesialist uttalte seg kritisk til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) – om behandlingen av en fem år gammel jente i en overgrepssak. Spesialisten hadde sett et videoopptak av behandlingen hos BUP, og omtalte det han så som skremmende: en oppskrift på hvordan skape falske minner.

Klager er Rogaland statsadvokatembetet sammen med barnets bistandsadvokat, og med samtykke fra mor. Det vises til at Haugesunds Avis har fått ulovlig tilgang til taushetsbelagt informasjon, og publisert sensitive opplysninger om et lite barn, og derved påført barnet en betydelig merbelastning. Klager mener det ikke finnes noen hensyn som begrunner en slik publisering. Klager reagerer også på at avisen har vist et slikt opptak til utenforstående og mener dette i seg selv er et overtramp overfor barnet. Det anføres at Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.8 er brutt.

Haugesunds Avis minner om at det er BUP-behandlingen som kritiseres i artikkelen, og at artikkelens tema er viktig for rettsikkerheten både til påståtte overgripere og ofre. Videoopptaket og omtalen av det var, slik avisen ser det, nødvendig for å belyse de viktige problemstillingene som artikkelen tok opp. Nødvendige presseetiske hensyn ble ifølge avisen tatt: barnet er anonymisert og det er gitt få detaljer om hva barnet skal ha vært utsatt for. At enkelte elementer beskrives mer inngående, er nødvendig for å belyse sakens tema.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om medienes samfunnsrolle og vil understreke betydningen av at redaksjoner driver uavhengig kontroll av hva som skjer i domstolene, jf. VVP 1.5. Det er ikke i strid med god presseskikk, at journalister får tilgang på taushetsbelagt informasjon. Det avgjørende vil være hvordan det arbeides redaksjonelt med informasjonen, og om publiseringen av den er i tråd med Vær Varsom-plakaten. I dette tilfellet kan utvalget ikke se at det er begått overtramp i den journalistiske arbeidsprosessen.

Det avgjørende, slik utvalget ser det, er hva som ble publisert. Her må hensynet til informasjonsansvaret veies opp mot hensynet til berørte parter, og da særlig barnet, jf. VVP 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

Utvalget konstaterer at den innklagede artikkelen omhandler en straffesak som hadde allmenn interesse. Videoopptaket ble lagt frem for retten og var en del av bevisvurderingen. Opptaket ble også en del av kritikken mot BUP. For å belyse hva saken handlet om, mener utvalget det var nødvendig å beskrive deler av innholdet i opptaket. Dette hadde stor informasjonsverdi.

Etter utvalgets mening er hensynet til barnet godt ivaretatt gjennom anonymiseringen. Omtalen er saklig og nøktern, og utvalget kan ikke se at det er publisert unødig belastende opplysninger. Fokuset er på systemkritikken.

Utvalget har stor forståelse for at medieomtalen av denne saken er belastende for berørte. Men mediene har også et ansvar når det gjelder å informere, jf. kap. 1 i VVP. Utvalget mener Haugesunds Avis har greid å balansere hensyn til berørte opp mot informasjonsansvaret.

Haugesunds Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 27. februar 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug, Elisabeth Lund-Andersen,

Kristin Taraldsrud Hoff, Marit Breivik, Øyvind Kvalnes