PFU-sak 18-254Esval Miljøpark ved advokat Heidi Ekrem mot Raumnes

SAMMENDRAG:

Raumnes publiserte lørdag 1. september 2018 en forside med følgende tittel i hovedoppslaget: «- Konsentrert gift» Over tittelen sto det: «JORDRENSEANLEGGET: Kraftige protester fra naboene». Under tittelen var det bilde av det aktuelle anlegget, og i teksten på forsiden het det:

«Esval-naboene finner det underlig at det nå, etter alle problemene de har levd med gjennom mange år, åpnes for deponering av konsentrerte giftkaker.»

Saken handlet om naboers reaksjoner på etableringen av et jordrenseanlegg, der det er søkt om tillatelse til å behandle 500 000 tonn masser.

I artikkelen som gikk over to sider og hadde lignende bilde og tittel som på forsiden, ble det referert til innvendingene fra flere naboer av anlegget. Deres påstander om at det handler om «et konsentrert giftig avfallsprodukt», såkalte «filterkaker», ble sitert, og det ble også vist til at en biolog skal ha ment at avfallet burde vært «deponert sammen med atomavfall». Det fremgikk dessuten at naboene var bekymret for «jordras, utglidninger av masse og utslipp til Vorma», og at dette var «svært dårlig behandlet i søknaden» (om å behandle massene).

KLAGEN:

Klager er Esval Miljøpark ved advokat. I klagen opplyses det: «Esval Miljøpark eier og drifter deponiområdet, og skal ta ansvaret for restprodukter fra massebehandlingen, som er søkt gjennomført av Nes Miljøpark AS».

Klager mener Raumnes har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger

• 4.4, om tittelbruk

• 4.13, rette feil

• 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager opplyser at avisa aldri tok kontakt for kommentar til det publiserte, og det fremgår at klagers hovedanliggende er at det ikke ble gitt mulighet for samtidig imøtegåelse.

Slik klager ser det, innebærer både oppslaget på forsiden og artikkelen inni avisen en sterk beskyldning av faktisk art: «Som leser får man utvilsomt det inntrykk at Esval Miljøpark skal deponere det som kalles ’konsentrerte giftkaker’, med en farlighet som kan sammenlignes med atomavfall, og at det er risiko for at disse miljøgiftene kan gli ut i tilstøtende elv.»

Klager kommenterer: «Først lenger nede i selve artikkelen fremkommer ’som naboene mener er rene giftkaker’, men dette [bidrar] i liten grad til å avdempe leserens inntrykk av at produktet rent faktisk vil være sterkt forurensede ’giftkaker’.»

Etter klagers mening blir også det skapte inntrykket av «farlighet understreke[t] ytterligere ved at artikkelen gjengir en nabos uttalelse om at ’disse burde ifølge uttalelser fra en biolog vært deponert sammen med atomavfall’.» Klager fortsetter: «Riktignok er dette først og fremst en faktisk opplysning om at en biolog har avgitt en slik uttalelse, hvilket det for leseren er umulig å vurdere sannhetsgehalten i – ikke minst fordi vedkommende biolog ikke er navngitt. Men når avisen velger å gjengi det påståtte referatet om hva denne ikke navngitte biologen skal ha uttalt, må pressen ha plikt til å legge til rette for samtidig imøtegåelse av denne informasjonen, på samme måte som om biologen selv hadde stått frem og avgitt en slik uttalelse. Innholdet i uttalelsen er jo en faktisk opplysning om at dette er meget farlig avfall, og tilknytningen til atomavfall er klart egnet til å skremme leserne, og svekke Esval Miljøparks omdømme.»

Klager mener også at uttalelsen om at «stabilitet og geoteknikk er svært lite behandlet i søknaden», og omtalen av «naboers bekymring for ras og forurensning til elva», også er «egnet til å så tvil om risiko for masseutglidninger som inneholder påstått svært giftige masser».

Klager mener omtalen er svært belastende ettersom Esval Miljøparks oppgave er å bidra til et renere miljø. Klager påpeker: «Esval Miljøpark har, som part i saken, vesentlig kunnskap om saken og ville kunne bidra til å korrigere uriktige beskrivelser. Vi vil derfor anføre at Raumnes på forhånd skulle forelagt Esval Miljøpark hovedinnholdet i beskyldningene om at det skulle deponeres ‘sterkt forurensede giftkaker’, med en farlighet som tilsier lagring som atomavfall, og at stabilitet og geoteknikk ikke var sterkt nok belyst i søknaden. (…) Mangelen på anledning til samtidig imøtegåelse representerer et brudd på Vær Varsom plakaten punkt 4.14.»

Slik klager ser det, innebærer også redaksjonens manglende kontakt et brudd på punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger: «At journalisten ukritisk gjengir naboens uttalelse om hva ‘en biolog’ har uttalt, uten å undersøke om dette medfører riktighet, representerer brudd på bestemmelsen.»

For øvrig mener klager at titlene går lenger enn det er dekning for i stoffet, jf. VVP 4.4.

Klager opplyser å ha sendt et leserinnlegg til Raumnes etter publisering, se vedlegg. Dette ble publisert 8. september, men klager kan ikke se at dette retter opp «den feilen som allerede var begått av avisen», jf. VVP 4.13. Klager skriver: «Som det fremgår av Vedlegg 2, tok avisen ikke selvkritikk i saken. I stedet ble det henvist ’til søknaden der det blant annet står (Sitat): «Ved en partikkelseparasjon utnyttes verdiene i massene og miljøgiftene samles i filterkaken (sitat slutt).» Redaksjonssjefen synes derfor å være av den oppfatning at han har dekning for innholdet i artikkelen gjennom det refererte fra søknaden, og at dette gir adgang til å unnlate samtidig imøtegåelse. Begge deler er feil. At journalisten mener at han har godt belegg for de faktiske påstander som fremføres fratar uansett ikke Esval Miljøpark retten til samtidig imøtegåelse.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Raumnes erkjenner å ha brutt god presseskikk hva gjelder punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten, men avviser øvrige påstander om brudd.

Raumnes skriver: «[V ]i har vært kritiske til informasjon fra naboer, men har gjentatte ganger opplevd den som presis og treffende. Vi avviser derfor brudd på 3.2.»

Videre: «I klagen kommer det ikke frem at vi har en løpende dekning av Esval og sakspapirer som leveres til folkevalgte. Når det gjelder anførsel om brudd på 4.13 vil vi poengtere at daglig leder Johnny Eriksen kom på trykk med sitt leserinnlegg i første mulige avis, der han fikk mulighet til å imøtegå påstander og faktiske opplysninger. Dette leserinnlegget ble ikke redigert før det ble trykket.

Når det gjelder anklagene om brudd på 4.14 var det rett og slett tidsnød som gjorde at det ikke ble utført samtidig imøtegåelse. Dette innser vi var en feilvurdering og det har i ettertid vært diskutert i redaksjonen.»

For øvrig viser Raumnes til pressens samfunnsoppdrag, særlig punktene 1.4 og 1.5 i VVP. Avisen redegjør innledningsvis i tilsvaret for historikk knyttet til Esval Miljøpark, og det påpekes: «Som nevnt i historikken overfor oppleves utbyggingen ved Esval miljøpark for naboene som et overgrep mot enkeltpersoner. Dette har Raumnes dekket fortløpende gjennom gjentatte artikler og reportasjer, der både naboer og miljøpark har kommet til orde.»

Raumnes skriver også: «Gjennom mange år har vi fulgt naboenes kamp, og erfart at dette er naboer som er grundige i sin research, og som ikke snakker i tabloide termer. Erfaringer viser at det de leverer fra seg er grundig bearbeidet og erfaringsmessig er det liten grunn til å tvile på deres vurderinger.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et forsideoppslag og artikkel i Raumnes om naboers reaksjoner etter at det er søkt om tillatelse til å behandle 500 000 tonn masser på et jordrenseanlegg. Naboene påstår blant annet at rensingen vil resultere i deponering av konsentrert gift, og at en biolog har uttalt at dette burde vært deponert sammen med atomavfall.

Klager er Esval Miljøpark, som skal ta ansvaret for de omtalte restproduktene fra massebehandlingen. Det klages via advokat. Klagers hovedinnvending er at Raumnes aldri tok kontakt for å innhente klagers samtidige imøtegåelse og kontrollere opplysningene før publisering. Slik klager ser det, er publiseringen belastende da den utvilsomt er egnet til å skremme leserne og svekke Esval Miljøparks omdømme. Etter klagers mening har Raumnes ukritisk gjengitt naboenes påstander, og også gått lenger i titler enn det er dekning for i stoffet. Klager fikk et leserinnlegg på trykk etter publisering, men mener det ikke retter opp feilene.

Raumnes erkjenner å ha brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP), og forklarer at tidsnød er årsaken til at samtidig imøtegåelse ikke ble innhentet. Slik Raumnes ser det, har redaksjonen imidlertid ikke publisert informasjonen fra kildene (naboene) ukritisk. Avisa tilføyer at det erfaringsmessig, fra tidligere omtale og dekning av saken, har vist seg at det er grunn til å stole på opplysningene fra disse kildene. Etter avisas mening har Raumnes dessuten jobbet i henhold til pressens samfunnsoppdrag gjennom dekningen. Når det gjelder anførselen om at feil skulle være rettet, opplyser Raumnes at klagers leserinnlegg ble publisert uredigert så snart det var mulig. Slik redaksjonen ser det, har klager derigjennom fått imøtegått både påstander og faktiske opplysninger.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er enig med Raumnes i at omtale av den aktuelle saken faller inn under pressens samfunnsoppdrag; pressen har rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke eventuelle kritikkverdige forhold, jf. punkt 1.4 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Pressen har likevel et ansvar for å kontrollere at det som publiseres er korrekt, og at angrepne parter får tilstrekkelig mulighet til å forsvare seg.

Slik utvalget ser det, er det liten tvil om at klager skulle fått anledning til å uttale seg og imøtegå påstandene i artikkelen. Utvalget er derfor glad for at Raumnes erkjenner at det innebar et presseetisk overtramp da klager ikke ble kontaktet for samtidig imøtegåelse. At overtrampet skyldes tidsnød, er ikke et argument som kan veie opp for feilgrepet.

Som PFU har uttalt flere ganger, kan punktene 3.2 og 4.14 i VVP ofte ses i sammenheng, ettersom den som blir utsatt for beskyldninger, ofte vil være en sentral kilde for opplysningskontroll. Utvalget reagerer også på den ensidige kildebruken Raumnes har basert sin omtale på, og viser til formuleringen i punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Selv om Raumnes har erfaring med at kildene er troverdige, er det likevel en presseetisk forpliktelse å utøve kildekritikk.

Når det gjelder tittelbruken, ser utvalget at det handler om sitater/uttalelser, som kan gjenfinnes i artikkelen. Selv om klager er uenig i påstanden, er det teknisk sett dekning for tittelbruken i teksten, jf. punkt 4.4 i VVP. Videre mener PFU at det heller ikke er dokumentert åpenbare feil av en slik art som krever rettelse, jf. punkt 4.13 i VVP. Det sentrale og problematiske i saken er at klagers stemme ikke ble hørt i den påklagede publiseringen. At Raumnes publiserte klagers leserinnlegg så snart det lot seg gjøre, veier ikke opp denne mangelen.

Raumnes har brutt god presseskikk på punktene 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Oslo, 23. januar 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff