PFU-sak 19-017KFUK-KFUM Global mot Adresseavisen

SAMMENDRAG:

Adresseavisen publiserte 27. oktober 2018 en annonse fra organisasjonen Med Israel for fred (MIFF). Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina.

MIFF hadde flere varianter av annonsen, og Adresseavisen publiserte en variant som har fått nr. 3 i denne PFU-saken.

KLAGEN:

Klager er KFUK-KFUM Global, som stod bak Operasjon Dagsverk i 2018. To palestinske jenter har samtykket til klagen.

Ifølge klager har de innklagede mediene brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• Punkt 2.6, om skillet mellom reklame og journalistikk

• Punkt 4.1, om saklighet og omtanke

• Punkt 4.3, om stigmatiserende omtale

• Punkt 4.7, om identifisering

• Punkt 4.8, om konsekvenser for barn

• Punkt 4.10, om bilder i en annen sammenheng

• Punkt 4.13, om å rette feilaktige opplysninger

• Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

• Punkt 4.15, om tilsvarsrett

Klager mener det var brudd på god presseskikk å publisere navnene til de palestinske jentene, som var 17 og 12 år gammel ved publisering.Klager skriver:

«Begge jentene blir nevnt med fullt navn i variant 1-3, mens variant 4 kun omtaler Janna. Med unntak av AP, BT og Adresseavisen, bruker alle annonsene også et lett identifiserbart bilde av Janna tatt fra den sør-afrikanske organisasjonen Two Suns – Shamsaan, sitt materiell.»

Klager mener identifiseringen av barna er satt i sammenheng med sterke, falske anklager, noe klager mener kan være farlig for jentene:

«Når Ahed og Janna blir frontet med fullt navn og i Janna sitt tilfelle, bilde, kan dette være farlig. Særlig fordi annonsøren skriver om alvorlige falske anklager som ikke enkelt kan frikobles fra Janna eller Aheds navn. Dette gjelder i særlig grad i annonsen trykket i (…) SA (…) (variant 2) hvor det står at Ahed oppfordrer til knivstikking og terrorbombing. Dette er svært alvorlige anklager å legge på en mindreårig, og heller ikke noe Ahed har blitt dømt for.

(…)

I annonsene står det at Janna og Ahed kjemper for ‘å fjerne’ (variant 1 og 3) eller ‘å utslette’ (variant 2 og 4) Israel. Dette er ikke dokumenterte påstander, men antagelser som bygger på et vanlig palestinsk frihetsrop ‘frigjøre Palestina fra elven til havet’ (from the river to the sea). Å rope dette er ikke ensbetydende med å ville utslette staten Israel.»

Klager opplyser for øvrig at 17-åringen så å si ikke var en del av OD-kampanjen. OD nevnte aldri hennes navn, og et bilde av henne fremkom kun i én video blant en rekke andre bilder av palestinske barn og ungdommer.

Klager mener at annonsene feilaktig kobler KFUK-KFUM Globals standpunkt om boikott av Israels okkupasjon med jødehat.

Klager skriver videre:

«I variant 4, kulepunkt tre i høyre kolonne hevdes det at ‘[d]e støtter alle ekstreme politiske krav som vil fjerne verdens eneste jødiske stat’. Det er uklart hvem MIFF mener ‘de’ er, men ingenting i årets OD kampanje eller i KFUK-KFUM Globals profil har noen gang ytret et ønske eller målsetning om å fjerne verdens eneste jødiske stat. Tvert imot har OD-kampanjen og KFUK-KFUM Global gjentatte ganger uttalt at de anerkjenner og støtter fullt og helt Israels rett til å eksistere.»

Videre reagerer klager på formuleringen «Du må ikke sove!» i variant 1 og 2. Klager mener formuleringen henviser til Arnulf Øverlands dikt av samme navn, og at MIFF med det sammenligner menneskene bak fjorårets operasjon dagsverk med nazistene under andre verdenskrig. Klager mener også formuleringen «indoktrinering» til sist i variant 1, 2, og 3 bryter med god presseskikk:

«Siste setning: ‘OD er en gedigen anti-israelsk kampanje som indoktrinerer seks årskull skoleelever til [et negativt syn på] (variant 1 og 3) [hat mot] (variant 2) Israel spesielt og jøder generelt’. Antagelsen om at årets OD aksjon bidrar til hat og et negativt syn mot Israel og jøder er en grov anklage og på ingen måte dokumentert.»Slik klager ser det, burde avisene ha rettet det de mener er feilaktige opplysninger og beklaget annonsen. Klager opplyser at det bare er Fædrelandsvennen og VG som har beklaget (Disse to mediene har inngått MO med klager, sekr.anm.).

Klager opplyser videre at hverken de to palestinske jentene, Operasjon Dagsverk eller KFUK-KFUM Global fikk muligheten til samtidig imøtegåelse. «Vi fikk heller aldri beskjed om at OD-kampanjen ville motta denne type beskyldninger», forteller klager.

Når det gjelder anførselen om brudd på tilsvarsretten, jf. VVP 4.15, skriver klager:

«(…) ingen av aktørene som ble angrepet i saken fikk mulighet til et tilsvar av rimelig omfang. KFUK-KFUM Global og OD fikk riktignok mulighet til korte tilsvar i enkelte av avisene i dagene etterpå, men dette var kun etter forespørsel og ikke på like fordelaktig og omfattende plass i avisen som de betalte annonsene.

Selv om enkelte av avisene i ettertid publiserte artikler hvor Janna, KFUK-KFUM Global og OD ble intervjuet kan ikke dette sees på som et tilsvar.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen mener annonsen ikke kan vurderes opp mot VVP-punktene som klager viser til, sett bort i fra VVP 2.6, om skillet mellom reklame og journalistikk. Avisen mener videre at annonsen er tydelig merket som annonse og at det derfor ikke foreligger brudd på VVP 2.6.

Avisen skriver:

«Selv om også kommersielt innhold utvilsomt også er redaktørens ansvar, er VVPs virkeområde innhold som er resultat av en journalistisk arbeidsprosess – samt å regulere skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold. Dersom VVP skal ansees å også regulere kommersielt innhold vil dette ha vidtrekkende konsekvenser. Mens det for det redaksjonelle innholdet er et grunnleggende premiss av det er utarbeidet på fritt og uavhengig grunnlag, er premisset for kommersielt innhold det motsatte: Å fremheve en bestemt aktørs produkt eller meninger. Eksempelvis vil politisk reklame inneholde påstander som ikke er redaksjonelt vurdert eller faktakontrollert.»

Slik de øvrige innklagede mediene har gjort, svarer Adresseavisen likevel opp hvorfor avisen uansett ikke mener det foreligger brudd på god presseskikk når det gjelder øvrige punktene.

Adresseavisen opplyser at avisen avviste en første versjon av MIFFs annonse fordi de mente den var «problematisk på flere punkter». Avisen understreker at flere av argumentene i klagen ikke gjelder for den varianten som Adresseavisen publiserte (variant 3):

«I den refuserte versjonen av annonsen fremkom beskyldninger om å ønske å utslette Israel, samt at [Ahed] har oppfordret til knivstikkinger og terror. Disse avviste vi å publisere. I den publiserte versjonen ytrer MIFF hvordan de, fra sitt ståsted, opplever [Jannas] og [Aheds] uttalelser.»

Annonsen inneholdt ikke beskyldninger som brøt med Vær Varsom-plakaten, mener avisen.

Når det gjelder formuleringen om å frigjøre Palestina fra elven til havet, skriver Adresseavisen:

«Uttrykket å ‘frigjøre Palestina fra elven til havet’ er en norsk oversettelse av ‘Palestine will be free, from the river to the sea’, et mye brukt slagord på palestinsk side. Et uttrykk som blant annet brukes av Janna (…) i denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=rfDkZ0ed2Nw (ca. 13:30). Ingen bestrider at begge jentene har sagt det. Det er subjektivt om man oppfatter uttrykket bokstavelig eller metaforisk. MIFF har ikke definisjonsmakt for hva slagordet betyr, men de må tillates å ytre hvordan de tolker det.

Vi aksepterte på denne bakgrunn at annonsøren gjengir korrekte sitater. Det fremgår tydelig hva som er sitater og hva som er annonsørens vurdering av sitatene. At annonsørene legger til sin egen tolkning medfører ikke at jentene settes i sammenheng med vold og ekstremisme.»

Adresseavisen påpeker også at annonsen ikke inneholdt noe bilde av tolvåringen.

Videre skriver Adresseavisen til at de to palestinske jentene er profilerte aktivister med stor aktivitet i sosiale medier. At MIFF viser til to sitater fra jentene –om den tredje intifadaen og frigjøre Palestina fra elven til havet – samt uttrykker sin egen tolkning disse, må kunne aksepteres i ytringsfrihetens navn, fremholder avisen.

«De to sitatene er uttalelser de er offentlig sitert på. Selv om MIFF setter dem inn i en negativ kontekst, vurderte vi slik at det av ytringsfrihetshensyn må være lov å kritisere disse uttalelsene - selv om de er gitt av barn. Det skal også bemerkes at Operasjon Dagsverk selv har brukt [Janna] som en frontfigur i sin kampanje.

Slik vi vurderte det har begge selv søkt oppmerksomhet rundt sitt budskap. I annonsen rettes det ingen påstander mot dem. Vi kan derfor ikke se at publiseringen av annonsen har gjort [Janna]og/eller [Ahed] mindre trygg.»

Adresseavisen kan ikke se at det var opplysninger i annonsen som burde vært rettet eller beklaget i etterkant, jf. VVP 4.13. Slik avisen ser det, inneholdt annonsen heller ikke sterke beskyldninger av faktisk art som utløste retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Klager fastholder at Adresseavisen har brutt god presseskikk, og klager fastholder at annonsen må vurderes opp mot VVP:

«Når kommersielt innhold faller inn under redaktøransvaret betyr det også at en må kunne stille krav til at innholdet i dette er i tråd med visse retningslinjer, særlig i annonser som omhandler aktuelle samfunnsspørsmål eller alvorlige påstander som rammer navngitte personer og organisasjoner.»

Klager skriver videre:

«Den omtalte annonsen kommer med anklager om «jødehat», «ramming av millioner av israelske barn», «fjerning av verdens eneste jødiske stat», «demonisering av Israel» og at «OD er en gedigen anti-israelsk kampanje som indoktrinerer seks årskull skoleelever til et negativt mot Israel spesielt og jøder generelt». Det at Adresseavisen så velger å avvise hele klagen med argumentet at kommersielt innhold alltid vil «fremheve en bestemt aktørs produkt eller meninger», blir for enkelt.»

Klager gir avisen ros for å krevd redigering i den opprinnelige annonsen, men mener at også den redigerte varianten skapte et inntrykk som var svært skadelig for de palestinske jentene.

Klager skriver:

«Når jentene knyttes til jødehat, demonisering av Israel, fjerning av Israel/verdens eneste jødiske stat, at OD vil ramme millioner av israelske barn og indoktrinering til negativt syn på jøder (rasisme) så får det den konsekvensen for barna at de blir mål for potensielt voldelige ekstremister. Dette er en reell fare i den regionen de bor. Vår involvering av Janna i OD ville ikke hatt den konsekvensen uten at MIFF og avisene hadde publisert annonsen med falsk informasjon.»

Klager mener annonsen knytter OD, KFUK-KFUM Global og de palestinske jentene til anklagene også når annonsen ikke direkte retter beskyldningene mot dem. Klager viser til setningen «Derfor bør alle DROPPE Operasjon Dagsverk!» og skriver: «Det er ingen logisk grunn til å droppe OD dersom vi ikke er skyldige i de alvorlige anklagene som annonsen antyder.»

Klager avviser at formuleringen om å fjerne Israel fremstår som MIFFs tolkning av et sitat. Slik klager ser det, er det fremlagt som fakta at jentene ønsker å fjerne Israel, noe klager mener er grovt feilaktig.

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, skriver klager:

«Vi som klagere stiller oss undrende til at Adresseavisen ikke klarer å se noen grove beskyldninger i følgende setning hentet fra annonsen: «MIFF mener derfor at årets OD er en gedigen anti-israelsk kampanje som indoktrinerer seks årskull skoleelever til negativt syn på Israel spesielt og jøder generelt». OD er en humanitær skoleaksjon av, med og for elever - å redusere denne til en anti-israelsk kampanje og falske koblinger til antisemittisme er åpenbart grove beskyldninger.»

Adresseavien fastholder at det er et feilspor å vurdere annonsen opp mot VVP-punktene som klager viser til.

«At VVP ikke gjelder for annonser betyr ikke at området er uten regulering. Innholdet i annonser reguleres blant annet av markedsføringsloven, straffeloven og mediehusene egne retningslinjer. I denne konkrete saken har Adresseavisen både hatt en god dialog med annonseavdelingen og gjort en vurdering.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en annonse fra Med Israel for fred (MIFF) i Adresseavisen. Annonsen var et angrep på Operasjon Dagsverk, som i 2018 ga pengene til ungdom i Palestina. I annonsen ble det påstått at to navngitte palestinske jenter – en 12-åring og en 17-åring – sier de «kjemper for å fjerne Israel (‘frigjøre Palestina fra elven til havet’)».

Klager er KFUK-KFUM Global, som i 2018 stod bak Operasjon Dagsverk. Ifølge klager har Adresseavisen tillatt publisering av falske anklager mot både de to jentene og Operasjon Dagsverk. Klager mener beskyldningene mot jentene har gjort deres sikkerhetssituasjon i Palestina verre. Klager viser til at pressen plikter å vise særlig hensyn når barn omtales. Slik klager ser det, burde avisen gitt samtidig imøtegåelse til både barna og organisasjonen. Klager mener også at avisen burde rettet og beklaget annonsen.

Adresseavisen avviser at god presseskikk er brutt. Avisen mener at annonsen ikke kan vurderes opp mot Vær Varsom-plakaten (VVP) slik klager gjør, fordi de aktuelle punktene er ment for redaksjonelt stoff. Aftenposten opplyser også at de krevde betydelige endringer i annonsen før den ble publisert. Avisen kan ikke se at annonsen inneholder falske anklager eller beskyldninger som utløser rett til samtidig imøtegåelse. Adresseavisen mener det ville være galt å nekte annonsøren å uttrykke sine meninger om saken.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at redaktøransvaret gjelder for alt innhold i redaktørstyre medier, inkludert annonser. PFU viser til VVP punkt 2.1, der det står: «Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold (…)».

Det ligger i annonsens natur at det er et partsinnlegg, enten annonsøren ønsker å selge noe

eller fremme et budskap. I presseetisk sammenheng er det viktig at publikum oppfatter den som en annonse, slik at den ikke forveksles med redaksjonelt stoff. PFU mener den påklagede annonsen var tydelig merket. Det var ingen tvil om at den inneholdt MIFFs politiske budskap, og det kom klart frem at MIFF var avsender.

Samtidig går det også en presseetisk grense for selve innholdet i annonser, og PFU understreker at det er redaktøren som har det etiske ansvaret. Åpenbart krenkende og udokumenterte påstander kan bryte med god presseskikk.

I den påklagede annonsen ble det fremmet en påstand om to barn, en 12-åring og en 17- åring. Barn har et særlig presseetisk vern i Vær Varsom-plakaten, jf. VVP 4.8, som sier at mediene skal vurdere hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barna. I dette tilfellet mener imidlertid PFU at Adresseavisen har tatt tilstrekkelig hensyn. Utvalget merker seg at avisen krevde flere endringer i annonsen før den ble publisert. Påstanden om jentene fremstår som annonsørens tolkning av et slagord jentene har brukt. PFU merker seg dessuten at jentene til tross for sin unge alder er profilerte aktivister. Også mindreårige som deltar i det offentlige ordskiftet må akseptere en viss meningsmotstand.

PFU kan for øvrig ikke se at annonsen utgjør en presseetisk krenkelse overfor Operasjon Dagsverk eller organisasjonen bak.

Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 2019

Stein Bjøntegård

Liv Ekeberg, Kristin Taraldsrud Hoff

Ellen Ophaug, Øystein Stray Spetalen, Marit Breivik