PFU-sak 19-070Bengt Georén mot Fjordenes Tidende

SAMMENDRAG:

Fjordenes Tidende publiserte fredag 25 januar 2019 et leserinnlegg med overskriften: «Vårt grenseløst enfoldige land – multikulturismens pris». Forfatteren av innlegget viste blant annet til statistikk som dokumenterte lav arbeidsdeltakelse blant innvandrere fra Somalia. Videre sto det blant annet:

«I en artikkel tidligere i år gjengitt både i Aftenposten og Minerva (9/3-18) kom det frem at samfunnet – ovenfor somaliske folkegrupper over en periode på 15 år, har iverksatt 216.000 ymse tiltak for å forberede disse økonomiske spekulanter til det norske arbeidslivet […] Fra Sogn og Fjordane fylkeskommunens budsjettdebatt 5. desember 2018 ble det fra talerstolen sagt at ‘en må så før en kan hauste’. Kanskje kan vedkommende som representerte Arbeiderpartiet, uttrykke seg like klart ovenfor disse (ovenfor nevnte) innordningsvegrende og arbeidssky folkegrupper […] At grupper av våre nye landsmenn har en relativt høy representasjon på lite flatterende statistikker er ingen stor nyhet. Jeg iler med å legge til at det selvsagt finnes mange hederlige unntak – heldigvis.»

Skribenten refererte også til blant annet et nyhetsinnslag i TV 2 om en somalisk kvinne som var arrestert og tiltalt for å tilhøre IS. Skribenten skrev at kvinnen hadde «fem avkom» og at de hadde fått «kost og losji på samfunnets regning i en Nordfjordkommune». Skribenten skrev også:

«Rådmannen (eventuelt kvinnen) i den angjeldende Nordfjordkommune hadde – i følge seg selv, ingen anelse om kvinnens eventuelle IS-tilhørighet da hun fikk tildelt kommunal bolig. Tror virkelig rådmannen at slikt avåt ville legge slike avslørende kort på bordet? (…) Nå får vi bare håpe at den somaliske kvinnens avkom ikke har latt seg inspirere av sin egen mor på en slik måte at disse også i tidens fylde kan bli gode bombemenn i Allahs og ISILs ånd. (…) Det presiseres at kvinnen ikke er dømt enda (…) men det er gjerne slik at kommer det røyk er det også ild til stede.»

Videre viste skribenten til en sak som omhandlet en voldtektssak:

«Overskriften til artikkelen illustreres også godt av rettssaken mot tre brødre – jeg hadde så nær sagt fra Somalia de også.»

Skribenten avsluttet med å kritisere politikerne for å ha applaudert «all denne kulturelle forurensing (også kalt berikelse) og fremmedgjørende religion». Han skrev også:

«Helt på tampen tar jeg med at Finland nå vil inndra statsborgerskap etter en bølge av voldtekter (…) Presidenten sier det slik; ‘Vi må bekjempe ondskapen’, etter at syv (7) utlendinger er siktet for voldtekt av en 10-årig jente. Jeg tillater meg å foreslå gjelding av slikt uvesen – bruk gjerne gaffel.»

KLAGEN:

Klager er en leser som skriver: «Part i saken må først og fremst være personer med somalisk bakgrunn. Men også innvandrer fra andre land er direkte utpekte i aktuell leserinnlegg i Fjordenes Tidende, og det er min mening at alle personer med bakgrunn fra andre land bør være rett klager og part i denne sak. Jeg er selv innvandrer fra Sverige, boende i Norge siden 1997, og fortsatt svensk borger. Jeg mener at avisen ikke har følgt vær varsom-plakaten punkt 4.3.»

Klager viser til at han fikk på trykk et innlegg i Fjordenes Tidende 8. februar der han stilte spørsmål ved redaksjonens presseetiske vurderinger i forbindelse med det påklagede leserinnlegget. Redaksjonen svarte da på klagers innlegg i samme utgave og forsvarte avgjørelsen om å publisere det aktuelle leserinnlegget. Det ble også omtalt i Fjordenes Tidende da klager bestemte seg for å klage avisen inn til PFU (se vedlegg med påfølgende publiseringer, sekr. anm.)

Klager begrunner PFU-klagen slik: «Hele artikkelen oser av fientlighet og avsky mot innvandrere og presiserer angrepene mot ‘fremmedkulturelle personer’. Særlig pekes det på innvandrere fra Somalia.»

Klager viser til utdragene han trakk frem i sitt eget publiserte innlegg. Der viste han til formuleringen «innordningsvegrende og arbeidssky folkegrupper». I tillegg problematiserer klager at hederlige innvandrere ble fremstilt som et unntak.

Endelig ber klager PFU om å gjøre en presseetisk vurdering, både av teksten som helhet og av de enkeltstående elementene i innlegget, også de elementene som ikke klager har trukket konkret frem selv.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Fjordenes Tidende (FT) viser til pressens samfunnsrolle, og at det tilligger mediene å verne om ytringsfriheten, og legge til rette for debatt der ulike syn får komme til uttrykk, jf. 1.1, 1.2 og 1.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik Fjordenes Tidende ser det, er debatter om innvandring viktig.

Når det gjelder formuleringene i innlegget som klager konkret har vist til i klagen, innvender avisens ansvarlige redaktør at disse er tatt ut av sammenhengen og argumentasjonsrekken. Slik redaktøren ser det, generaliserer ikke skribenten når han viser til resultat i SSB-rapporten, dette fordi han skriver om «somaliske folkegrupper og ikkje alle frå Somalia». Heller ikke videre i innlegget mener redaktøren at skribenten generaliserer. Redaktøren mener derimot skribenten viser til konkrete episoder og omtaler «problem og utfordringar».

Videre erkjenner redaktøren sitt ansvar for det som publiseres, og han opplyser at innlegget er redigert. Han skriver også: «Eg er kjent med at ingen har krav på å få sine meiningar på trykk. Samstundes er retten til å ytre seg stor. Og dersom det er nye moment og innspel i viktige og vanskelege debattar så er det viktig for demokratiet at desse kjem fram.»

Redaktøren bemerker også at klager ikke har engasjert seg i selve debatten eller imøtegått innholdet i innlegget, og han skriver: «Eg meiner debatten om innvandring handlar om viktige prinsipielle problemstillingar med store og viktige samfunnsspørsmål. Debattanten har trekt fram eksempel og episodar som forklarar hans syn på dette store spørsmålet. Han har ikkje gått til angrep på enkeltpersonar som utløyser «samtidig imøtegåelse» i VVP. Eg meiner dette er ein del av ei «løpende meningsutveksling» og at debattanten difor må ha lov til å ytre sine tankar og meiningar rundt temaet innvandring.

Eg meiner Georén eller andre ikkje kan hindre debatt rundt innvandring ved å ikkje debattere temaet, men å kritisere kanalen som har gitt debattanten lov til å komme med ytringa si.»

For øvrig minner redaktøren om at Ytringsfrihetskommisjonen så «dette poenget». Han siterer fra NOU 1999:27, punkt 6.3.3.4:

«Ytringsfriheten er knyttet til eksistensen av et offentlig rom. Det forutsettes at friheten til å ytre seg i dette rom fører til utluftning, renselse og anstendiggjøring av standpunkter gjennom samtale og kritikk. For at offentligheten skal fungere på denne måten, må de diskriminerende holdninger komme til uttrykk, for det er først når de er uttrykt, at de kan bekjempes gjennom offentlig kritikk. I prinsippet er altså ytringsfrihet tenkt som et vern mot slike fenomener som diskriminering. I det større historiske perspektiv er det heller ikke tvilsomt at det i de åpne samfunn med høy grad av ytringsfrihet har vært mindre grad av diskriminering enn i de lukkede samfunn. Ytringsfrihet har i de fleste tilfeller fungert som et vern mot diskriminering, om enn ikke i alle tilfeller.»

For øvrig bemerker Fjordendes Tidendes ansvarlig redaktør, selv om han er klar over at juss og etikk ikke det samme, at det er «eit poeng at ikkje PFU bidreg til, i praksis, å innskrenke rammene for ytringsfridomen på ein måte som står i strid med dei uttrykte målsettingane i sentrale delar av lovverket».

Klager har kun en kort kommentar. Han mener redaktørens tilsvar viser at han «virkelig anstrenger seg for å forklare sitt valg», og at det må anses som «bortforklaringer». For øvrig vedlegger klager korrespondansen med redaktøren knyttet til invitasjonen om en minnelig løsning.

Fjordenes Tidende (FT) opplyser i en kort sluttkommentar at klager har «engasjert seg i mange ulike samfunnsspørsmål i vår avis med lesarinnlegg i mange år». Redaktøren skriver: «Eg opplever i det han skriv no, og det han har fått publisere i Fjordenes Tidende på nett og papir, at han legg press på meg som redaktør å ikkje tillate debatt om innvandring og at han vil åtvare debattantar som er opptekne av dette temaet om å ikkje ytre seg. Reknar med at PFU er kjent med paragraf 2.1 i Vær-varsam-plakaten: ‘2.1 Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold og avgjør med endelig virkning spørsmål om redaksjonelt innhold, finansiering, presentasjon og publisering. Redaktøren skal opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Redaktøren skal verne om redaksjonens produksjon av fri og uavhengig journalistikk.’»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Fjordenes Tidende publiserte i januar 2019 et leserinnlegg, der skribenten viste til statistikk som dokumenterte lav arbeidsdeltakelse blant innvandrere fra Somalia. Han karakteriserte blant annet «somaliske folkegrupper» som «økonomiske spekulanter», og brukte formuleringen «denne kulturelle forurensning». En somalisk kvinne ble beskrevet som «avåt». Videre refererte skribenten til rettssaker i Norge som involverte somaliere, samt en sak i Finland, der flere «utlendinger er siktet for voldtekt av en 10-årig jente». Skribenten avsluttet med følgende: «Jeg tillater meg å foreslå gjelding av slikt uvesen – bruk gjerne gaffel.»

Klager er innvandrer fra Sverige og stiller spørsmål ved publiseringen av innlegget. Slik klager ser det, oser det av fiendtlighet og avsky mot innvandrere og fremmedkulturelle personer, særlig innvandrere fra Somalia. Klager trekker blant annet frem en formulering om «innordningsvegrende og arbeidssky folkegrupper», og reagerer på at hederlige innvandrere blir fremstilt som et unntak. Klager anfører brudd på 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Fjordenes Tidende viser til pressens samfunnsrolle, og at det tilligger mediene å verne om ytringsfriheten, og legge til rette for debatt der ulike syn får komme til uttrykk, jf. VVP 1.1, 1.2 og 1.3. Slik Fjordenes Tidende ser det, er debatter om innvandring viktig. Avisens ansvarlige redaktør mener også det er sentralt for demokratiet å få fram nye moment og innspill i vanskelige debatter. Etter redaktørens mening er innlegget heller ikke generaliserende. For øvrig kommenterer redaktøren at klageren ikke har tatt del i debatten og imøtegått innholdet i innlegget han reagerer på. Slik redaktøren opplever det, forsøker klageren å stanse debatter om innvandring, og redaktøren viser derfor til VVP 2.1, om redaktørens suverene redigeringsrett.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at klagen handler om et leserinnlegg. Utvalget understreker at det skal være stor takhøyde i meningssjangeren. Pressen må legge til rette for et vidt ytringsrom og ulike meninger (jf. VVP 1.2). Også meninger som krenker og provoserer, må derfor kunne publiseres og innebærer ikke automatisk brudd på god presseskikk.

Det er helt sentralt at man ikke innskrenker ytringsfriheten slik at enkelte meninger ikke blir kjent i den offentlige debatten. Likevel går det en presseetisk grense, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP). Etter utvalgets mening skulle det påklagede innlegget vært redigert.

Slik utvalget ser det, har skribenten brukt nedsettende ord og karakteristikker som i konteksten fremstår generaliserende overfor mennesker med somalisk bakgrunn. PFU reagerer på måten leserinnlegget omtaler enkeltpersoner på. En identifiserbar somalisk kvinne ble omtalt som «avåt», og barna hennes ble knyttet opp mot mulig fremtidig terrorisme. Etter utvalgets mening rammes slike karakteristikker av punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om å vise respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, samt være varsom med begreper som kan virke stigmatiserende.

Fjordenes Tidende har brutt god presseskikk på punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 22. mai 2019

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Kristin Taraldsrud Hoff, Erik Schjenken