Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 25-082Karin Henriksen Lisa mot iFinnmark

Presseetiske temaer

iFinnmark brøt ikke god presseskikk

PFU påpekte at tidligere seksjonsleder for eiendomsforvaltning i fylkeskommunen måtte akseptere iFinnmarks kritiske søkelys, gitt hennes sentrale rolle i et sakskompleks om utleie av gjennomgangsboliger. Utvalget konkluderte imidlertid med at redaktørens sterke angrep på henne i to kommentarartikler, var i grenseland. PFU minnet også om viktigheten av å tilstrebe presisjon og balanse i fremstillingen.

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

Innklagede publiseringer

PFUs uttalelse

iFinnmark publiserte i februar og mars 2025 flere artikler som inngikk i et sakskompleks omtalt som «Boligskandalen». Det handlet om Finnmark fylkeskommunes utleiepraksis av såkalte gjennomgangsboliger, ment for nyansatte og pendlere. Ifølge avisen hadde flere i toppledelsen fått leie boliger til under markedsverdi.


Klagers syn:

Tidligere seksjonsleder for eiendomsforvaltning i fylkeskommunen mente iFinnmark fremstilte utleiepraksisen som en forbrytelse, der hun ble mistenkeliggjort som en «utro tjener». Hun opplevde seg personforfulgt og anklaget for å ha skapt fordeler for seg og sine nærmeste, noe hun anførte at avisen ikke hadde dekning for. Ifølge klager handlet hun i tråd med det som har vært gjeldende regler. Hun avviste også at hun har vært toppleder. Etter klagers syn omtalte avisen dessuten private forhold som var irrelevante for saken. Klager mente videre at avisen publiserte flere feil, blant annet da hun ble omtalt som samboer. Klager påpekte at det er over ti år siden hun var samboer. Slik klager så det, utelot avisen også relevante opplysninger, blant annet om oppussingen av flere av leilighetene som var nødvendig grunnet betydelige etterslep. Hun opplyste å ha sendt redaksjonen bilder av den ene leilighetens tilstand før og etter oppussing, uten at avisen brukte disse.

Klager reagerte også på måten avisen redigerte og publiserte hennes leserinnlegg på. Hun opplevde redaktørens svar, som kom under et døgn etterpå, som et nytt personangrep med sterke beskyldninger, blant annet om kameraderi. Slik klager så det, tilla redaktøren henne en intensjon om at hun solgte eiendom for å leie billig, uten å sjekke fakta. Etter klagers syn ble det også publisert beskyldninger, insinuasjoner og spekulasjoner i en annen kommentar, som hun heller ikke fikk anledning til å svare samtidig på.


Mediets syn:
iFinnmark avviste brudd på god presseskikk, og anførte at det handlet om en sak av stor offentlig interesse, som det var jobbet grundig med, og som også har fått konsekvenser. Selv om avisen forsto at klager opplevde søkelyset tøft, mente iFinnmark å ha tatt hensyn til personlige forhold og situasjon. Opplysningene som ble publisert var relevante for å belyse potensielle interessekonflikter, habilitet og mulig favorisering, skrev iFinnmark. Avisen anførte at klagers sentrale rolle i boligforvaltningen, blant annet ved å ha signert mange av leiekontraktene, var avgjørende for at iFinnmark brukte navn og bilde i omtalen av henne. Avisen mente også at den måtte kunne omtale klager som toppleder, selv om det ikke var helt presist. Slik avisen så det, var fremstillingen balansert, og det var dekning for det publiserte, også omtalen av henne som samboer. Avisen viste her blant annet til opplysninger i Folkeregisteret.

Angående redigeringen av klagers leserinnlegg, forklarte iFinnmark at det handlet om endringer i tråd med vanlig praksis. Innlegget ble gitt god plassering, hadde mye lesning, og ble bredt lenket opp fra redaktørens kommentar. Avisen forsvarte også egen kommentar som berettiget, spesielt i lys av ordskiftet klager selv la opp til. For øvrig fikk klager løpende mulighet til samtidig imøtegåelse, anførte avisen.

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klager opplever omtalen belastende, idet hun ble pekt på som en sentral aktør i et kritisk vinklet sakskompleks som inkluderte mange publiseringer. Selv om det er krevende å bli utsatt for medienes søkelys, understreker utvalget at klager måtte akseptere at iFinnmark omtalte saken og stilte henne kritiske spørsmål, gitt rollen hun har hatt som seksjonsleder for eiendomsforvaltning, der hun signerte flere av de omtalte leieavtalene.

Relevant å omtale relasjoner
Utvalget konkluderer også med at avisen måtte kunne omtale familiære relasjoner, da disse var relatert til spørsmål om habilitet, som var relevant i saken. Det handlet altså ikke om nærgående opplysninger om deres privatliv (VVP 4.3).

Videre ser utvalget at iFinnmark publiserte et gammelt bilde av klager sammen med en person avisen omtalte som klagers samboer. Selv om mediene skal være varsomme med å benytte bilder tatt i en annen sammenheng (VVP 4.10), anser utvalget bildebruken som akseptabel; det handlet om et nøytralt bilde som var relevant for å vise hvem saken gjaldt. Utvalget er imidlertid noe kritisk til avisens konstaterende omtale av klagers samboerskap. PFU merker seg at det står ord mot ord om når de avbildede var samboere, og utvalget mener avisen kunne tatt noe mer forbehold her, men uten at dette i seg selv utgjør noe presseetisk overtramp.

Klagers stemme er synliggjort
Det er essensielt at den som får et kritisk søkelys på seg, blir kontaktet av redaksjonen, både som en del av opplysningskontrollen (VVP 3.2), og for at vedkommende skal få muligheten til å imøtegå sterke beskyldninger (VVP 4.14). Utvalget merker seg at iFinnmark gjennomgående har forsøkt å få klager i tale i nyhetsartiklene, og at avisen også har synliggjort dette i de tilfellene der klager ikke har svart.

PFU noterer seg at klager også kom til orde gjennom et leserinnlegg, der hun fikk kritisere avisens dekning og påpeke det hun anså som feil. For utvalget fremstår det ikke som at avisen har redigert og publisert innlegget på noen presseetisk uakseptabel måte.

Sterke angrep på meningsplass
Utvalget kan imidlertid forstå at klager reagerer på redaktørens motinnlegg, som kom et drøyt halvdøgn etter klagers innlegg og inneholdt et sterkt angrep på henne. I kommentaren skrev redaktøren blant annet at forvaltningen «lukter av kameraderi», at «det kan fremstå som at ledelsen har favorisert seg selv» og at det er «mulig misbruk av ordningen». Utvalget ser at det også ble publisert lignende, og mer konstaterende, påstander i den andre påklagede kommentarartikkelen. Der skrev redaktøren blant annet at «enkelte har tilegnet seg urettmessige fordeler på fellesskapets bekostning». Slik utvalget vurderer det, er dette i et grenseland sett opp mot hva som utløser rett til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14). Det er derfor under tvil at utvalget lander på at påstandene kunne publiseres uten at avisen kontaktet klager.

PFU legger her vekt på at det er tydelig at kommentarartiklene inneholdt redaktørens subjektive vurderinger, at klager hadde kommet til orde tidligere, samt at det skal være ekstra stor takhøyde på meningsplass. Utvalget legger også til grunn at klager ville fått anledning til å svare gjennom et nytt tilsvar i ettertid, jf. VVP 4.15.

Spissing kan ramme
Videre kan utvalget forstå at klager opplever enkelte vinklinger noe villedende, som en ingress der avisen skriver at klager får leie billig bolig selv etter at hun er blitt pensjonist, og det først lenger ned i saken opplyses at klager fremdeles jobber noe for fylkeskommunen. Utvalget understreker at mediene må kunne spisse og vinkle saker, men minner også om at redaksjonene må være seg bevisst hvilke opplysninger som formidles, og måten de presenteres på. Selv om opplysningene hver for seg er korrekte, kan sammenstillingen noen ganger likevel gi et misvisende inntrykk, som kan virke unødig rammende for den omtalte, jf. VVP 4.1.

Tilstrebe balanse
Det gjelder også ved utelatelse av opplysninger. Utvalget noterer seg at avisen i omtalen av oppussing som ble gjort av klagers leiebolig, vinklet på at det ble brukt «millionbeløp», og at klager bestilte «dyre utbedringer», før hun flyttet inn. Avisen omtaler imidlertid ikke hvilken tilstand leiligheten var i før oppussingen, men av klagen fremgår det at leiligheten ikke skal ha vært oppgradert siden 1968, samt at hun sendte avisen bilder av leiligheten før og etter oppussing. Utvalget forstår at hun opplever dette som relevant for saken.

Utvalget påpeker viktigheten av at mediene tilstreber å få med opplysninger som kan tale til fordel for den angrepne part, også for å balansere fremstillingen. Samtidig understreker PFU at det er redaksjonens rett å bestemme hva som skal publiseres.

Viktigheten av presisjon
Når det gjelder klagers anførsler om at publiseringene inneholdt feil, registrerer utvalget at avisen blant annet har erkjent at det var upresist å omtale klager som toppleder. Utvalget er enig i at upresisheten ikke utgjør noe overtramp, og ser også at det gikk frem av publiseringene hvilken stilling klager faktisk har hatt.

PFU ser at iFinnmark har publisert enkelte andre upresisheter eller mindre feil. Til tross for at utvalget er noe kritisk til avisens behandling og presentasjon av enkelte opplysninger, fremstår omtalen overordnet sett ikke direkte misvisende. Utvalget kan heller ikke se at det er avdekket store og alvorlige feil av typen som ville anses som presseetisk krenkende.

På generelt grunnlag understreker PFU likevel viktigheten av at mediene tilstreber presisjon og kildebredde (VVP 3.2), ikke minst i denne typen kritiske saker som publiseres over noe tid. Utvalget minner om at også små feil kan oppleves belastende for den som står i søkelyset, selv om de ikke utgjør noe presseetisk overtramp.

iFinnmark har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. oktober 2025

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Ole Kristian Bjellaanes, Kjetil H. Dale,
Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes

Klagen

Klager er omtalte Karin Henriksen Lisa, tidligere seksjonsleder for eiendomsforvaltning, og på publiseringstidspunktet rådgiver i Finnmark fylkeskommune.

Slik klager ser det, har iFinnmark brutt god presseskikk i en rekke publiseringer. Det vises i klagen blant annet til følgende i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • VVP 3.2: opplysningskontroll og kildekritikk
  • VVP 4.1: saklighet og omtanke
  • VVP 4.3: privatliv
  • VVP 4.10: bilder bruk i annen sammenheng
  • VVP 4.13: rette feil
  • VVP 4.14: samtidig imøtegåelse
  • VVP 4.15: tilsvar

Klagers anførsler til publisering 1:

Slik klager ser det, har iFinnnmark fremstilt utleie av boliger til fylkeskommunens ansatte som om det handlet om en forbrytelse. Klager skriver: «Det er greit å være uenig i regler og rutiner, men ifinnmark må ta ballen ikke dama eller mannen. OK at avisa ikke er enig i utleiepolitikken til fylkeskommunen. Det vil si eiendomsstrategier og regelverk for utleie av fylkeskommunale boliger. Men disse rutinene har vært praktisert i alle år av alle bolig- og eiendomssjefene samt administrativ toppledelse i fylkeskommunen. Alle har fulgt de samme rutinene.»

Etter klages syn mistenkeliggjøres hun av iFinnmark gjennom påstand om at hun har bodd i subsidiert bolig. Videre anfører klager at iFinnmark dessuten ikke har dokumentert at det handler om subsidierte boliger: «De har sammenlignet leiepriser mellom leieobjekter som er svært forskjellige og har selv konkludert med at det er subsidiering og skandale.»

Videre opplyser klager at hun ikke var kjent med at avisa skulle omtale private forhold. Hun reagerer på at avisa omtaler hennes alder, samt hvem hun har eid bolig sammen med, og blant annet solgt til. Klager anser dette som irrelevant, i tillegg til at avisa også har publisert feil om den tidligere eiendommen hun eide. Den ble ikke kjøpt av kommunen, men var en eiendom hun bygde selv, forklarer klager.

Klagers anførsler til publisering 2:

Etter klagers mening har iFinnmark også her omtalt personlige forhold som er irrelevant for saken. Klager anfører: «Ifinnmark skriver om at det har vært nære relasjoner og samboerskap uten å opplyse om at det er over 10 år siden jeg var samboer. De setter inn et gammelt bilde uten å opplyse om at bildet er gammelt. Det er ikke rett. Avisa får det til å virke som at det jeg har gjort har jeg gjort for å ordne fordeler for mine nærmeste. Men jeg forklarte avisa i artikkelen 7 februar om hva som var rutiner. Men det bryr de seg ikke om.»

Klager innvender at hun heller ikke har vært toppleder, eller «leder på eiendomsavdelingen», men «seksjonsleder på eiendomsavdelingen». Slik klager ser det, har avisa forsøkt å gjøre saken mer «’spennende’ og skandalepreget» ved å benevne henne som toppleder/leder, og derigjennom også tillatt seg å kritisere henne. Klager anfører at avisa verken har rettet eller beklaget, selv om hun har gjort oppmerksom på feil.

Slik klager ser det, villedes også leseren til å tro at det er «forferdelig galt» at hun leier idet ingressen kun opplyser at hun er pensjonist, og ikke at hun fremdeles jobber på timebasis.

Klager mener også avisa forsøker å tegne et bilde av at hun egentlig ikke jobber i fylkeskommunen lenger, og uten at det i sammenhengen vises til kilde for opplysningene. Klager anfører: «Igjen skriver avisa om vanlige ting men får det til å høres ut som det er galt. Jeg opplever at ifinnmark fremstiller meg som en utro tjener når jeg har utøvd det som har vært gjeldende regler.»

Videre reagerer klager også her på omtalen av den tidligere eiendommen hun eide og solgte. Klager skriver: «[A]visen antyder at motivet mitt for å selge til min sønn var for å sikre meg selv en billig bolig hos FFK. Det blir ikke forsøkt drøftet om det kan være andre motiver til hvorfor jeg solgte. (…) Dette er spekulasjoner skrevet for å fremme sinne og engasjement i saken, på bekostning av meg og min familie.»

Klager reagerer også på at avisa kritiserer henne for ikke å svare. I denne sammenheng anfører klager: «(…) men svare på halvsannheter og grove påstander? (….) Når de kan komme med spørsmål som er skikkelige så har de større sjansen for å få svar fra alle ikke bare meg.»

Klagers anførsler til publisering 3, klagers eget leserinnlegg:

Når det gjelder publiseringen av klagers leserinnlegg, anfører klager at iFinnmark skal ha redigert og kommentert det, «slik at det ble mindre sannsynlig at noen skulle gidde å lese det». Klager viser til at tittelen og ingressen ble endret, og reagerer også på at avisa la inn lenker til sine egne artikler i innlegget. Det oppfattet klager som en form for kommentarer.

Ifølge klager var hennes innlegg også «lite synlig inne på ifinnmarks oversikt over ‘skandale-siden’ deres der de følger saken ‘minutt for minutt’.» Klager skriver: «Det står bare skrevet en setning om at jeg ‘har skrevet et leserinnlegg’ og så er det ett ord som er lenket inn. Det samme har de gjort med en annen persons leserinnlegg. Men alle ifinnmarkens artikler har store bilder og overskrifter. På denne måten skjuler ifinnmark oss som kritiserer ifinnmarks artikler og metoder.»

Klagers anførsler til publisering 4, kommentar av redaktøren:

Klager reagerer videre på at redaktøren publiserte et motsvar mindre enn et døgn etter hennes innlegg. Slik klager ser det, innebar redaktørens kommentar et personangrep og forfølgelse, og også en forhåndsdom, med sterke beskyldninger, der redaktøren ikke forholder seg til informasjon om regler og rutiner som avisa har mottatt om utleieordningen.

Klager anfører at hun aldri har forsøkt å skjule noe, slik redaktøren gir inntrykk av, og hun stiller spørsmål ved grunnlaget for påstanden om kameraderi: «De bygger det kanskje på at ifinnmark selv mener at det ikke har vært en rettferdig og transparent fordeling. Men hva bygger de det på? Det har ikke vært noen hemmelige avtaler. De har vært åpne for alle. Det har ikke vært hemmelig at fylkeskommunen har boliger som skal leies ut. Og at de har stått tomme og at alle kan leie. Det har ikke vært hemmelig at man forsøker å ha flest mulige boliger leid ut. Det har heller ikke vært hemmelig at mange av boligene har dårlig teknisk stand slik at ikke alle som hadde et ønske om å leie, ønsket å leie den leiligheten som da ble ledig.»

Ifølge klager tillegger redaktøren henne dessuten en uriktig intensjon om at hun solgte eiendom for å leie billig. Klager påpeker: «Ifinnmark har heller ikke sjekket om hva folk på min alder (70) bruker å gjøre når de er lei av et stort hus med mye vedlikehold: De selger og kjøper eller leier leilighet. Mange velger å leie fordi de ikke orker å ordne praktiske saker.»

For øvrig opplyser klager: «Etter ca 4. mars, har FFKs HR-sjef Tapio sagt at det har vært gjort feil i håndtering av utleieboligene. Men slik som jeg har gjort og beskrevet det, slik var rutinene før, under og etter at Tapio var leder på Eiendomsavdelingen. Vi brøt ikke interne rutiner eller prosedyrer. Hvis ifinnmark mener at det finnes regler og rutiner som vi da har brutt så må de komme frem med disse.»

Klagers anførsler til publisering 5:

Klager anfører at flere artikler, spesielt denne, inneholder grove udokumenterte beskyldninger mot henne.

Når det gjelder den omtalte oppussingen av leiligheten, mener klager at iFinnmark har utelatt sentrale opplysninger og at avisa dermed villeder leseren: «Leiligheten ble bygget i ca 1968, har ikke tidligere vært pusset opp. Kjøkkenet var opprinnelig. Leiligheten har blitt ombygd til rullestolbruker men ikke pusset opp. Oppussings-etterslepet var betydelig. På soverommet var det skap fra 1968. Men dette sier ifinnmark ingen ting om. Hvis de skal kritisere pengebruk på oppussing må de først sjekke utgangspunktet.»

Klager tilføyer: «De 1 876 760 kroner (for 3 leiligheter) gjaldt utvendig reparasjoner/ oppgradering. Pluss lovpålagt fjerning av oljetanker og oljekaminer. Dette var ikke mitt prosjekt, prosjektledelsen på eiendomsavdelingen hadde ansvaret for disse. Oppstart startet 2018 og gjort over flere år. All oppussing av leilighetene planlegges i god tid. All oppussing skjer etter vedtatte budsjetter. Boligbudsjettet har aldri hatt overforbruk.»

Ifølge klager viser «fakturaer som gjelder oppussing av leiligheten [klager] leier nå, (…) at [summen] kommer på ca 527 000 inkludert oppussing av bad, kjøkken og maling. Alt enkel standard. De platene som journalisten nevner, er standard plater. Det var forøvrig kun på en vegg.» Klager opplyser at hun sendte bilder til journalisten om hvordan det så ut før oppussing, samt bilde av hvordan det så ut etterpå. «Dette fremkommer ikke i noen artikler», innvender klager.

Klagers anførsler til publisering 6:

Når det gjelder omtalen av at klager er fjernet fra nettsiden til Vadsø Ap, mener klager at iFinnmark fremmer mange spekulasjoner, uten kildegrunnlag: «Avisa snakket med leder i Vadsø AP som beskriver at siden ble oppdatert fordi det var et nytt styre var på plass. Ingen dramatikk. Men det ville ikke avisa akseptere.»

Klagers anførsler til publisering 7 (kommentar av redaktøren):

Klager reagerer på å bli omtalt som en «sentral AP-politiker» og at hun har vært styremedlem i Vadsø Ap de siste årene, da dette ifølge klager er faktafeil. Klager anfører: «Jeg er ikke sentral og jeg har sittet ett år fordi det var mangel på folk. Jeg sto på 7. plass på valgliste som ‘listefyll’. Jeg har ikke sittet i kommunestyret for Vadsø AP.»

For øvrig opplever klager at redaktøren karakteriserer henne som «kriminell» når han skriver at hun «må ha følt seg trygg (…) fra all form for politisk kontroll». Klager spør: «Hvilke handlinger er gale? At jeg jobbet på eiendomsavdelingen, eller at jeg fikk leie slik som mine kollegaer? Artikkelen er proppfull av beskyldninger insinueringer og spekulasjoner. Ingen av de to artiklene har gitt meg mulighet til samtidig tilsvar.»

Klagers anførsler til publisering 8:

Ifølge klager har avisa publisert feil; leiligheten som datteren til fylkeskommunedirektørens datter flyttet inn i var ikke pusset opp da hun flyttet inn. Klager viser til at den ble pusset opp underveis i leieforholdet.

Avslutningsvis påpeker klager at hun har jobbet på eiendomsavdelingen i over 40 år, og at jobben har bestått av blant annet «boligforvaltning og av attestering og anvisning av fakturaer». Som seksjonsleder var hun underlagt to ledere. Hun hadde oppgaver som «busjetteringer med økonomiansvarlige i Tromsø, anvisning av fakturaer av forsikringer, salg av ansatte boliger, leiekontrakter av bruksbygg etc.»

Forsøk på minnelig løsning

Det har vært forsøkt kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Mediets svar

iFinnmark avviser å ha brutt god presseskikk. Slik avisen ser det, har den avdekket kritikkverdige forhold og omtalt en sak av stor allmenn interesse. Ifølge iFinnmark har avisen også gjort et svært grundig arbeid gjennom omfattende innsyn for å få klarhet i avtaler, oppussinger, og hvordan ordningen har vært forvaltet.

Slik iFinnmark ser det, er omtalen berettiget «i lys av de alvorlige forholdene som er avdekket i saken». Avisen anfører at klagers sentrale rolle i boligforvaltningen, blant annet ved å ha signert mange av leiekontraktene, har vært avgjørende for at iFinnmark har brukt navn og bilde i omtalen av henne.

Selv om avisen forstår at klager har opplevd fokuset tøft, mener iFinnmark å ha tatt hensyn til personlige forhold og situasjon. Slik avisen ser det, har den gitt en balansert fremstilling, og løpende gitt klager muligheten til samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder kontakten med klager, anfører avisen imidlertid at klager har vært vanskelig tilgjengelig. Men avisen mener den ikke kan lastes for mangler her, da den altså har forsøkt å få klager i tale. Avisen påpeker at den også har publisert hennes leserinnlegg, der hun redegjør for sitt syn.

iFinnmark er imidlertid uenig i klagers påstand om at hun bare fulgte rutiner: «I våre artikler om saken kommer det frem at politikerne reagerer sterkt på hvordan ordningen har vært administrert, som har vært i brudd også med eksisterende retningslinjer. Administrasjonen i fylkeskommunen er i gang med opprydding av regelverk og praksis, og det er allerede sendt ut oppsigelser av leieforhold fordi de ikke fyller vilkårene for leie. HR-sjefen i Finnmark fylkeskommune har også gått ut og sagt at de ikke har fulgt reglene og at det er avdekket avvik. Det står i fullstendig motstrid med det Henriksen Lisa hevder i sin klage.»

Når det gjelder klagens punkt om «subsidiert» leie, mener avisen at det er dekning for dette, da utleie ifølge avisen skjer til under markedspris. iFinnmark skriver: «Her kan det anføres at fylkeskommunen er i dialog med Skatteetaten for å få avklart om de lave leieprisene skal fordelsbeskattes. Vi har også i arbeidet med saken avdekket at det er store forskjeller mellom administrasjonen og politikerne.» iFinnmark henviser her til en publisering om at en politiker betaler over 11.000 kroner (møblert), mens det ble inngått leieavtale i samme bygg for 5.000 kroner for en administrativt ansatt, selv om fellesutgiftene alene var 8.500 kroner.

Videre argumenterer iFinnmark for at klagers alder og pensjoniststatus er «vesentlig» fordi «[e]n pensjonist skal ikke prioriteres for leie etter fylkeskommunens regler», og hennes leieforhold er senere sagt opp på dette grunnlaget.

Angående klagers tidligere eiendomsforhold, innrømmer avisen at begrepsbruken rundt overtakelsen av boligen var «noe upresis», men fastholder at opplysningene var relevante for å belyse interessekonflikter, habilitet og favorisering.

iFinnmark mener også å ha dekning for å omtale klager som samboer, og viser her til blant annet opplysninger i Folkeregisteret. For øvrig mener avisen at den ikke har omtalt private eller familiære forhold på belastende eller nærgående måte. Avisen påpeker: «Samtidig er det ikke mulig å omtale det som hadde skjedd uten å nevne relasjonene aktørene i mellom. (…) Vi mener også at de personlige forholdene som er omtalt i artikkelen har meget stor relevans for saken, da de kan bidra til å belyse potensielle interessekonflikter, habilitetsspørsmål og mulig favorisering. Derfor er det svært relevant hvilke enkeltpersoner som har fått nyte godt av ordningen og hvem som har besluttet tildelinger.»

Videre forsvarer iFinnmark omtalen av klager som toppleder. Avisen opplyser å ha brukt «seksjonsleder» etter å ha blitt gjort oppmerksom på korrekt stillingsbetegnelse, men mener likevel «toppleder» kan regnes som en «mer folkelig ordbruk på posisjonen hun har hatt», gitt at klager har vært i posisjon til å fordele boliger, fastsette leiepriser og bestille oppgraderinger. Samtidig avviser avisen å ha skapt et bilde av at klager ikke lenger jobber i fylkeskommunen. Både arbeidsforhold og oppmøtefrekvens er omtalt, påpeker avisen.

Angående redigeringen av klagers leserinnlegg, forsvarer iFinnmark endringene av overskrift og ingress som «helt vanlig praksis» for å gjøre dem «kortere og mer poengtert». Innhold og kritikk er ikke endret, understreker avisen, som også påpeker: «Det er ikke gjort for å gi noen dårligere lesing til Lisas innlegg, tvert imot. Hennes innlegg ble gitt meget god plassering og hadde mye lesing. Det var både viktig og ønskelig at klagers syn på saken kommer godt frem. Det er vanlig hos oss å lenke inn saker i leserinnlegg for å dra inn saker i samme sakskompleks. Hennes innlegg er også henvist til i redaktørens svar og bredt linket opp der.»

Med hensyn til redaktørens kommentar, der han mente klager burde flytte ut, forsvarer avisen den som berettiget, spesielt i lys av det ordskiftet klager selv la opp til. Det påpekes også at artikkelen var tydelig merket som en kommentar.

Videre opplyser iFinnmark at de omtalte oppussingsbeløpene var basert på fakturaer fra fylkeskommunen: «Klagen gir ikke grunnlag for å endre beløpene vi har oppgitt i artikkelen. Det er dokumentert at det er brukt betydelige summer på oppussingen. Vi har alle bilagene, hvor Lisa står som referanse for oppussingen, og har basert omtalen på bilagene.»

Når det gjelder klagers påstand om manglende kontekst om leilighetens tilstand før oppussingen, skriver avisen: «Det er gjennomgått i detalj hva som er utført av arbeid på boligen. Når det gjelder den utvendige oppgraderingen går det frem at det gjaldt flere enheter. Vi har basert opplysninger på fakturaer og andre dokumenter som vi har fått tilgang til. (…) Her er det også viktig å poengtere at Karin Henriksen Lisa har fått all anledning til å imøtegå disse funnene, noe hun har benyttet seg av i saken.»

For øvrig erkjenner avisen at leiligheten til fylkeskommunedirektørens datter muligens ble pusset opp mens hun bodde der, og ikke før innflytting, men avisen mener det utgjør «liten realitetsforskjell». Avisen påpeker: «Også denne opplysningen kunne vært korrigert om iFinnmark hadde fått anledning til å gjennomføre de intervjuene vi ønsket å foreta med klager.»

iFinnmark fastholder ellers at klager har stått på lista til kommunevalget og var oppført som styremedlem i Vadsø Ap «hvor hun ble fjernet fra lokalpartiets nettsider etter at boligsaken har blitt rullet opp». Ifølge avisen har klager altså vært tilknyttet partiet over tid.

Replikk fra klager og mediet

Klager fastholder at hun har fulgt retningslinjene, og at leieprisene var satt i samråd med øverste leder. Hun avviser at avisens artikler er berettiget.

iFinnmark viser til sitt tidligere tilsvar og har «ikke ytterligere kommentarer».

Merknader

Klage relatert til sak 128/25.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Renate Soleim mot Åndalsnes Avis

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

25.10.2023

Saksnummer

23-173

Brudd

NN mot Fædrelandsvennen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

28.08.2024

Saksnummer

24-076

Ikke brudd

Erland Bakke mot Kapital

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

19.06.2024

Saksnummer

24-040C

Brudd

Harald Jacobsen mot Nettavisen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

29.01.2025

Saksnummer

24-216

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU