PFU-sak 25-082Karin Henriksen Lisa mot iFinnmark

Klager er omtalte Karin Henriksen Lisa, tidligere seksjonsleder for eiendomsforvaltning, og på publiseringstidspunktet rådgiver i Finnmark fylkeskommune.

Slik klager ser det, har iFinnmark brutt god presseskikk i en rekke publiseringer. Det vises i klagen blant annet til følgende i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• VVP 3.2: opplysningskontroll og kildekritikk
• VVP 4.1: saklighet og omtanke
• VVP 4.3: privatliv
• VVP 4.10: bilder bruk i annen sammenheng
• VVP 4.13: rette feil
• VVP 4.14: samtidig imøtegåelse
• VVP 4.15: tilsvar

Klagers anførsler til publisering 1:

Slik klager ser det, har iFinnnmark fremstilt utleie av boliger til fylkeskommunens ansatte som om det handlet om en forbrytelse. Klager skriver: «Det er greit å være uenig i regler og rutiner, men ifinnmark må ta ballen ikke dama eller mannen. OK at avisa ikke er enig i utleiepolitikken til fylkeskommunen. Det vil si eiendomsstrategier og regelverk for utleie av fylkeskommunale boliger. Men disse rutinene har vært praktisert i alle år av alle bolig- og eiendomssjefene samt administrativ toppledelse i fylkeskommunen. Alle har fulgt de samme rutinene.»

Etter klages syn mistenkeliggjøres hun av iFinnmark gjennom påstand om at hun har bodd i subsidiert bolig. Videre anfører klager at iFinnmark dessuten ikke har dokumentert at det handler om subsidierte boliger: «De har sammenlignet leiepriser mellom leieobjekter som er svært forskjellige og har selv konkludert med at det er subsidiering og skandale.»

Videre opplyser klager at hun ikke var kjent med at avisa skulle omtale private forhold. Hun reagerer på at avisa omtaler hennes alder, samt hvem hun har eid bolig sammen med, og blant annet solgt til. Klager anser dette som irrelevant, i tillegg til at avisa også har publisert feil om den tidligere eiendommen hun eide. Den ble ikke kjøpt av kommunen, men var en eiendom hun bygde selv, forklarer klager.

Klagers anførsler til publisering 2:

Etter klagers mening har iFinnmark også her omtalt personlige forhold som er irrelevant for saken. Klager anfører: «Ifinnmark skriver om at det har vært nære relasjoner og samboerskap uten å opplyse om at det er over 10 år siden jeg var samboer. De setter inn et gammelt bilde uten å opplyse om at bildet er gammelt. Det er ikke rett. Avisa får det til å virke som at det jeg har gjort har jeg gjort for å ordne fordeler for mine nærmeste. Men jeg forklarte avisa i artikkelen 7 februar om hva som var rutiner. Men det bryr de seg ikke om.»

Klager innvender at hun heller ikke har vært toppleder, eller «leder på eiendomsavdelingen», men «seksjonsleder på eiendomsavdelingen». Slik klager ser det, har avisa forsøkt å gjøre saken mer «’spennende’ og skandalepreget» ved å benevne henne som toppleder/leder, og derigjennom også tillatt seg å kritisere henne. Klager anfører at avisa verken har rettet eller beklaget, selv om hun har gjort oppmerksom på feil.

Slik klager ser det, villedes også leseren til å tro at det er «forferdelig galt» at hun leier idet ingressen kun opplyser at hun er pensjonist, og ikke at hun fremdeles jobber på timebasis.

Klager mener også avisa forsøker å tegne et bilde av at hun egentlig ikke jobber i fylkeskommunen lenger, og uten at det i sammenhengen vises til kilde for opplysningene. Klager anfører: «Igjen skriver avisa om vanlige ting men får det til å høres ut som det er galt. Jeg opplever at ifinnmark fremstiller meg som en utro tjener når jeg har utøvd det som har vært gjeldende regler.»

Videre reagerer klager også her på omtalen av den tidligere eiendommen hun eide og solgte. Klager skriver: «[A]visen antyder at motivet mitt for å selge til min sønn var for å sikre meg selv en billig bolig hos FFK. Det blir ikke forsøkt drøftet om det kan være andre motiver til hvorfor jeg solgte. (…) Dette er spekulasjoner skrevet for å fremme sinne og engasjement i saken, på bekostning av meg og min familie.»

Klager reagerer også på at avisa kritiserer henne for ikke å svare. I denne sammenheng anfører klager: «(…) men svare på halvsannheter og grove påstander? (….) Når de kan komme med spørsmål som er skikkelige så har de større sjansen for å få svar fra alle ikke bare meg.»

Klagers anførsler til publisering 3, klagers eget leserinnlegg:

Når det gjelder publiseringen av klagers leserinnlegg, anfører klager at iFinnmark skal ha redigert og kommentert det, «slik at det ble mindre sannsynlig at noen skulle gidde å lese det». Klager viser til at tittelen og ingressen ble endret, og reagerer også på at avisa la inn lenker til sine egne artikler i innlegget. Det oppfattet klager som en form for kommentarer.

Ifølge klager var hennes innlegg også «lite synlig inne på ifinnmarks oversikt over ‘skandale-siden’ deres der de følger saken ‘minutt for minutt’.» Klager skriver: «Det står bare skrevet en setning om at jeg ‘har skrevet et leserinnlegg’ og så er det ett ord som er lenket inn. Det samme har de gjort med en annen persons leserinnlegg. Men alle ifinnmarkens artikler har store bilder og overskrifter. På denne måten skjuler ifinnmark oss som kritiserer ifinnmarks artikler og metoder.»

Klagers anførsler til publisering 4, kommentar av redaktøren:

Klager reagerer videre på at redaktøren publiserte et motsvar mindre enn et døgn etter hennes innlegg. Slik klager ser det, innebar redaktørens kommentar et personangrep og forfølgelse, og også en forhåndsdom, med sterke beskyldninger, der redaktøren ikke forholder seg til informasjon om regler og rutiner som avisa har mottatt om utleieordningen.

Klager anfører at hun aldri har forsøkt å skjule noe, slik redaktøren gir inntrykk av, og hun stiller spørsmål ved grunnlaget for påstanden om kameraderi: «De bygger det kanskje på at ifinnmark selv mener at det ikke har vært en rettferdig og transparent fordeling. Men hva bygger de det på? Det har ikke vært noen hemmelige avtaler. De har vært åpne for alle. Det har ikke vært hemmelig at fylkeskommunen har boliger som skal leies ut. Og at de har stått tomme og at alle kan leie. Det har ikke vært hemmelig at man forsøker å ha flest mulige boliger leid ut. Det har heller ikke vært hemmelig at mange av boligene har dårlig teknisk stand slik at ikke alle som hadde et ønske om å leie, ønsket å leie den leiligheten som da ble ledig.»

Ifølge klager tillegger redaktøren henne dessuten en uriktig intensjon om at hun solgte eiendom for å leie billig. Klager påpeker: «Ifinnmark har heller ikke sjekket om hva folk på min alder (70) bruker å gjøre når de er lei av et stort hus med mye vedlikehold: De selger og kjøper eller leier leilighet. Mange velger å leie fordi de ikke orker å ordne praktiske saker.»

For øvrig opplyser klager: «Etter ca 4. mars, har FFKs HR-sjef Tapio sagt at det har vært gjort feil i håndtering av utleieboligene. Men slik som jeg har gjort og beskrevet det, slik var rutinene før, under og etter at Tapio var leder på Eiendomsavdelingen. Vi brøt ikke interne rutiner eller prosedyrer. Hvis ifinnmark mener at det finnes regler og rutiner som vi da har brutt så må de komme frem med disse.»

Klagers anførsler til publisering 5:

Klager anfører at flere artikler, spesielt denne, inneholder grove udokumenterte beskyldninger mot henne.

Når det gjelder den omtalte oppussingen av leiligheten, mener klager at iFinnmark har utelatt sentrale opplysninger og at avisa dermed villeder leseren: «Leiligheten ble bygget i ca 1968, har ikke tidligere vært pusset opp. Kjøkkenet var opprinnelig. Leiligheten har blitt ombygd til rullestolbruker men ikke pusset opp. Oppussings-etterslepet var betydelig. På soverommet var det skap fra 1968. Men dette sier ifinnmark ingen ting om. Hvis de skal kritisere pengebruk på oppussing må de først sjekke utgangspunktet.»

Klager tilføyer: «De 1 876 760 kroner (for 3 leiligheter) gjaldt utvendig reparasjoner/ oppgradering. Pluss lovpålagt fjerning av oljetanker og oljekaminer. Dette var ikke mitt prosjekt, prosjektledelsen på eiendomsavdelingen hadde ansvaret for disse. Oppstart startet 2018 og gjort over flere år. All oppussing av leilighetene planlegges i god tid. All oppussing skjer etter vedtatte budsjetter. Boligbudsjettet har aldri hatt overforbruk.»

Ifølge klager viser «fakturaer som gjelder oppussing av leiligheten [klager] leier nå, (…) at [summen] kommer på ca 527 000 inkludert oppussing av bad, kjøkken og maling. Alt enkel standard. De platene som journalisten nevner, er standard plater. Det var forøvrig kun på en vegg.» Klager opplyser at hun sendte bilder til journalisten om hvordan det så ut før oppussing, samt bilde av hvordan det så ut etterpå. «Dette fremkommer ikke i noen artikler», innvender klager.

Klagers anførsler til publisering 6:

Når det gjelder omtalen av at klager er fjernet fra nettsiden til Vadsø Ap, mener klager at iFinnmark fremmer mange spekulasjoner, uten kildegrunnlag: «Avisa snakket med leder i Vadsø AP som beskriver at siden ble oppdatert fordi det var et nytt styre var på plass. Ingen dramatikk. Men det ville ikke avisa akseptere.»

Klagers anførsler til publisering 7 (kommentar av redaktøren):

Klager reagerer på å bli omtalt som en «sentral AP-politiker» og at hun har vært styremedlem i Vadsø Ap de siste årene, da dette ifølge klager er faktafeil. Klager anfører: «Jeg er ikke sentral og jeg har sittet ett år fordi det var mangel på folk. Jeg sto på 7. plass på valgliste som ‘listefyll’. Jeg har ikke sittet i kommunestyret for Vadsø AP.»

For øvrig opplever klager at redaktøren karakteriserer henne som «kriminell» når han skriver at hun «må ha følt seg trygg (…) fra all form for politisk kontroll». Klager spør: «Hvilke handlinger er gale? At jeg jobbet på eiendomsavdelingen, eller at jeg fikk leie slik som mine kollegaer? Artikkelen er proppfull av beskyldninger insinueringer og spekulasjoner. Ingen av de to artiklene har gitt meg mulighet til samtidig tilsvar.»

Klagers anførsler til publisering 8:

Ifølge klager har avisa publisert feil; leiligheten som datteren til fylkeskommunedirektørens datter flyttet inn i var ikke pusset opp da hun flyttet inn. Klager viser til at den ble pusset opp underveis i leieforholdet.

Avslutningsvis påpeker klager at hun har jobbet på eiendomsavdelingen i over 40 år, og at jobben har bestått av blant annet «boligforvaltning og av attestering og anvisning av fakturaer». Som seksjonsleder var hun underlagt to ledere. Hun hadde oppgaver som «busjetteringer med økonomiansvarlige i Tromsø, anvisning av fakturaer av forsikringer, salg av ansatte boliger, leiekontrakter av bruksbygg etc.»

Det har vært forsøkt kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

iFinnmark avviser å ha brutt god presseskikk. Slik avisen ser det, har den avdekket kritikkverdige forhold og omtalt en sak av stor allmenn interesse. Ifølge iFinnmark har avisen også gjort et svært grundig arbeid gjennom omfattende innsyn for å få klarhet i avtaler, oppussinger, og hvordan ordningen har vært forvaltet.

Slik iFinnmark ser det, er omtalen berettiget «i lys av de alvorlige forholdene som er avdekket i saken». Avisen anfører at klagers sentrale rolle i boligforvaltningen, blant annet ved å ha signert mange av leiekontraktene, har vært avgjørende for at iFinnmark har brukt navn og bilde i omtalen av henne.

Selv om avisen forstår at klager har opplevd fokuset tøft, mener iFinnmark å ha tatt hensyn til personlige forhold og situasjon. Slik avisen ser det, har den gitt en balansert fremstilling, og løpende gitt klager muligheten til samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder kontakten med klager, anfører avisen imidlertid at klager har vært vanskelig tilgjengelig. Men avisen mener den ikke kan lastes for mangler her, da den altså har forsøkt å få klager i tale. Avisen påpeker at den også har publisert hennes leserinnlegg, der hun redegjør for sitt syn.

iFinnmark er imidlertid uenig i klagers påstand om at hun bare fulgte rutiner: «I våre artikler om saken kommer det frem at politikerne reagerer sterkt på hvordan ordningen har vært administrert, som har vært i brudd også med eksisterende retningslinjer. Administrasjonen i fylkeskommunen er i gang med opprydding av regelverk og praksis, og det er allerede sendt ut oppsigelser av leieforhold fordi de ikke fyller vilkårene for leie. HR-sjefen i Finnmark fylkeskommune har også gått ut og sagt at de ikke har fulgt reglene og at det er avdekket avvik. Det står i fullstendig motstrid med det Henriksen Lisa hevder i sin klage.»

Når det gjelder klagens punkt om «subsidiert» leie, mener avisen at det er dekning for dette, da utleie ifølge avisen skjer til under markedspris. iFinnmark skriver: «Her kan det anføres at fylkeskommunen er i dialog med Skatteetaten for å få avklart om de lave leieprisene skal fordelsbeskattes. Vi har også i arbeidet med saken avdekket at det er store forskjeller mellom administrasjonen og politikerne.» iFinnmark henviser her til en publisering om at en politiker betaler over 11.000 kroner (møblert), mens det ble inngått leieavtale i samme bygg for 5.000 kroner for en administrativt ansatt, selv om fellesutgiftene alene var 8.500 kroner.

Videre argumenterer iFinnmark for at klagers alder og pensjoniststatus er «vesentlig» fordi «[e]n pensjonist skal ikke prioriteres for leie etter fylkeskommunens regler», og hennes leieforhold er senere sagt opp på dette grunnlaget.

Angående klagers tidligere eiendomsforhold, innrømmer avisen at begrepsbruken rundt overtakelsen av boligen var «noe upresis», men fastholder at opplysningene var relevante for å belyse interessekonflikter, habilitet og favorisering.

iFinnmark mener også å ha dekning for å omtale klager som samboer, og viser her til blant annet opplysninger i Folkeregisteret. For øvrig mener avisen at den ikke har omtalt private eller familiære forhold på belastende eller nærgående måte. Avisen påpeker: «Samtidig er det ikke mulig å omtale det som hadde skjedd uten å nevne relasjonene aktørene i mellom. (…) Vi mener også at de personlige forholdene som er omtalt i artikkelen har meget stor relevans for saken, da de kan bidra til å belyse potensielle interessekonflikter, habilitetsspørsmål og mulig favorisering. Derfor er det svært relevant hvilke enkeltpersoner som har fått nyte godt av ordningen og hvem som har besluttet tildelinger.»

Videre forsvarer iFinnmark omtalen av klager som toppleder. Avisen opplyser å ha brukt «seksjonsleder» etter å ha blitt gjort oppmerksom på korrekt stillingsbetegnelse, men mener likevel «toppleder» kan regnes som en «mer folkelig ordbruk på posisjonen hun har hatt», gitt at klager har vært i posisjon til å fordele boliger, fastsette leiepriser og bestille oppgraderinger. Samtidig avviser avisen å ha skapt et bilde av at klager ikke lenger jobber i fylkeskommunen. Både arbeidsforhold og oppmøtefrekvens er omtalt, påpeker avisen.

Angående redigeringen av klagers leserinnlegg, forsvarer iFinnmark endringene av overskrift og ingress som «helt vanlig praksis» for å gjøre dem «kortere og mer poengtert». Innhold og kritikk er ikke endret, understreker avisen, som også påpeker: «Det er ikke gjort for å gi noen dårligere lesing til Lisas innlegg, tvert imot. Hennes innlegg ble gitt meget god plassering og hadde mye lesing. Det var både viktig og ønskelig at klagers syn på saken kommer godt frem. Det er vanlig hos oss å lenke inn saker i leserinnlegg for å dra inn saker i samme sakskompleks. Hennes innlegg er også henvist til i redaktørens svar og bredt linket opp der.»

Med hensyn til redaktørens kommentar, der han mente klager burde flytte ut, forsvarer avisen den som berettiget, spesielt i lys av det ordskiftet klager selv la opp til. Det påpekes også at artikkelen var tydelig merket som en kommentar.

Videre opplyser iFinnmark at de omtalte oppussingsbeløpene var basert på fakturaer fra fylkeskommunen: «Klagen gir ikke grunnlag for å endre beløpene vi har oppgitt i artikkelen. Det er dokumentert at det er brukt betydelige summer på oppussingen. Vi har alle bilagene, hvor Lisa står som referanse for oppussingen, og har basert omtalen på bilagene.»

Når det gjelder klagers påstand om manglende kontekst om leilighetens tilstand før oppussingen, skriver avisen: «Det er gjennomgått i detalj hva som er utført av arbeid på boligen. Når det gjelder den utvendige oppgraderingen går det frem at det gjaldt flere enheter. Vi har basert opplysninger på fakturaer og andre dokumenter som vi har fått tilgang til. (…) Her er det også viktig å poengtere at Karin Henriksen Lisa har fått all anledning til å imøtegå disse funnene, noe hun har benyttet seg av i saken.»

For øvrig erkjenner avisen at leiligheten til fylkeskommunedirektørens datter muligens ble pusset opp mens hun bodde der, og ikke før innflytting, men avisen mener det utgjør «liten realitetsforskjell». Avisen påpeker: «Også denne opplysningen kunne vært korrigert om iFinnmark hadde fått anledning til å gjennomføre de intervjuene vi ønsket å foreta med klager.»

iFinnmark fastholder ellers at klager har stått på lista til kommunevalget og var oppført som styremedlem i Vadsø Ap «hvor hun ble fjernet fra lokalpartiets nettsider etter at boligsaken har blitt rullet opp». Ifølge avisen har klager altså vært tilknyttet partiet over tid.

Klager fastholder at hun har fulgt retningslinjene, og at leieprisene var satt i samråd med øverste leder. Hun avviser at avisens artikler er berettiget.

iFinnmark viser til sitt tidligere tilsvar og har «ikke ytterligere kommentarer».

Klage relatert til sak 128/25.