PFU-sak 25-039Nils J. og Kristin H. Vanebo mot Glåmdalen

Klager er pårørende av personen som det omtalte helserelaterte oppdraget handlet om. De anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.9, opptre hensynsfullt i den journalistiske prosessen
• 4.3, vis respekt for privatliv
• 4.6, vis hensyn ved omtale av ulykker

Klager skriver: «Fredag 10. januar fikk henholdsvis min ektemann og min far massiv hjerneblødning etter et fall hjemme i vår generasjonsbolig. Han døde av skadene på Ullevål sykehus dagen etter. AMK rekvirerte redningshelikopter, ambulanse, team fra Grue Brann og Redning og vakthavende lege etter at vi varslet om ulykken. Redningshelikopteret landet i vår hage og ambulansene og redningsbiler parkerte på gårdsplassen.»

Ifølge klager var en av Glåmdalens journalister raskt på stedet, og journalisten skal ha tatt seg inn på deres private eiendom, parkert i oppkjørselen, og tatt bilder av helikopter og redningsbiler. Klager opplyser at journalisten ble observert utenfor inngangsdøra, og det vises til et vedlagt bilde.

Om det vedlagte bildet opplyser klager at det er tatt fra deres hjem og viser journalisten «på vei ut fra gårdsplassen». Klager forklarer videre: «Man ser såvidt en ambulanse i venstre billedkant. Det stod også en utrykningsbil fra brann- og redningstjenesten på gårdsplassen, mens det store helikopteret stod på plenen på den andre siden av huset. På bildet er [journalisten] på vei mot alléen vår som begynner rett rundt hjørnet. Hun hadde gått fra fylkesveien og ned hele vår allé som er på ca 100 meter og inn på gårdsplassen. Det ene bildet som ble publisert i nettsaken hadde hun tatt rett ved huset vårt, ca 30 meter fra der hun er på bildet. Lokalkjente vil av det bildet kunne se at det er fra Grøset.»

Videre anfører klager at journalisten også skal ha oppsøkt deres barnebarn/datter på 13 år da hun kom hjem fra skolen. Journalisten skal ha spurt 13-åringen om hun bodde der, og om hun visste hva som hadde skjedd. Klager skriver: «Vårt barnebarn/datter visste på dette tidspunktet ikke noe, og ble naturlig nok svært redd etter å ha fått dette spørsmålet samtidig som hun så et redningshelikopter i hagen og ambulanse og redningsbiler utenfor huset.»

Slik klager ser det, utviste journalisten «total mangel på dømmekraft ved å oppsøke et barn». Klager anfører: «Journalisten skulle etter vår klare mening ha oppsøkt helt andre kilder enn et barn i en så dramatisk situasjon som det opplagt var i dette tilfellet. Situasjonen inne i huset var naturlig nok svært dramatisk, og da vi fikk høre at det sto en journalist utenfor som hadde spurt den intetanende 13-åringen om hva som skjedde, ble vi meget opprørte. En slik traumatisk opplevelse er vanskelig å sette ord på.»

Etter klagers syn er også fotografering på «privat eiendom uten tillatelse og i en ekstremt traumatisk situasjon (…) et grovt brudd på privatlivets fred».

Klager tilføyer: «Enda mer alvorlig blir det når Glåmdalen publiserer bilder tatt inne på eiendommen. Vi er av den klare oppfatning at dette er et brudd på hensynet til en familie i sjokk. I artikkelen fremkom det at situasjonen var helsereletart, og når journalisten ser et redningshelikopter, ambulanse og andre redningsbiler på eiendommen, finner vi det ubegripelig at hun ikke forsto at dette kunne være en svært alvorlig hendelse og at hun skulle trådt varsomt frem. Hun hadde dessuten ingen ting inne på en privat eiendom å gjøre!»

Slik klager ser det, var Glåmdalens omtale også identifiserende. Klager viser til at Glåmdalen publiserte opplysningen om at redningshelikopteret hadde landet på Grøset, og at dette er eiendommens navn, i tillegg til at det ble publisert bilde av helikopteret «som hadde landet i hagen». Ifølge klager ble dette publisert på et tidspunkt da det fremdeles var redningsbiler og ambulanse utenfor huset, og før de hadde informert alle i nær familie om ulykken.

Klager opplyser: «Etter at undertegnede Nils Johannes Vanebo, kontaktet Glåmdalens ansvarlige redaktør, ble artikkelen, hvor det også fremgikk at episoden var helserelatert, etter hvert endret. Først ble stedsnavnet Grøset endret til Grue, før det til sist ble endret til Solør.»

I lys av det ovennevnte ber klager om at PFU vurdere alle deres påstander om brudd på god presseskikk.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Glåmdalen uttrykker forståelse for at hendelsen har vært krevende og en stor påkjenning for familien.

Videre skriver avisen: «I en klagesak som denne er det likevel de objektive forholdene som må ligge til grunn for vurderingen av hvorvidt Glåmdalen har gjort noe klanderverdig i tjenesteutførelsen eller ikke. Oppsummert kan ikke Glåmdalen se at den publiserte saken eller journalistens opptreden på stedet representerer brudd på punktene 3.9, 4.3 og 4.6 i Vær Varsom-plakaten.»

Glåmdalen forklarer at bakgrunnen for publiseringen var «det store informasjonsbehovet som oppsto da et redningshelikopter av typen SAR Queen landet på Gjemselund stadion, midt i Kongsvinger sentrum i ettermiddagsrushet». Avisen opplyser å ha mottatt mange henvendelser om dette. Videre skriver Glåmdalen: «Selve helsehendelsen som helikopteret var ute på, altså episoden som er innklaget, var det aldri aktuelt for oss å omtale, foruten faktaopplysningen om at oppdraget til helikopteret var helserelatert. (…) Det er også en vesentlig detalj at første publiserte versjon kom ut kl. 15.50, en betydelig stund etter at det hadde løst oppdraget det var kalt ut til.»

Avisen forklarer at journalisten observerte helikopteret tidligere på dagen ved Grøset i Grue. Glåmdalen anfører: «Grøset er, i tillegg til å være en privat eiendom, også et næringsområde hvor flere bedrifter og et stort ridesenter holder til. Da vår journalist oppdaget at helikopteret gikk inn for landing i dette området, mener vi det er normalt god journalistisk ryggmargsrefleks å undersøke dette. På dette tidspunktet visste verken journalisten eller redaksjonen hva hendelsen dreide seg om eller hva slags oppdrag helikopteret var ute på. Akkurat dette mener vi må tillegges vesentlig vekt i vurderingen av journalistens opptreden.»

Glåmdalen opplyser at den i første publisering benyttet stedsangivelsen Grøset «om stedet der helikopteret landet før det kom til Kongsvinger», noe som ni minutter senere ble endret til Grue kommune, da «Grøset ble vurdert som en unødvendig presis stedsangivelse og irrelevant for saken». Dette ble videre endret til Solør kl. 19.50, etter at klager tok kontakt.

Med hensyn til journalistens opptreden, avviser avisen at hun tok kontakt med barnet eller andre, og at hun ikke har opptrådt varsomt. Det vises til vedlagte beskrivelse fra journalisten, der journalisten skriver: «Jeg parkerte bilen på fylkesveien (…) og gikk til fots ned den veien som var nærmest helikopteret for å sikre bilder. Det er flere bygninger i dette området som også huser bedrifter. Når det står ‘tok seg inn på vår private eiendom’ kan det virke som om jeg har passert en hindring, gjerde eller noe som tydelig markerer dette. Det gjorde jeg ikke, men gikk på veien langs jordet der helikopteret sto. (…) Jeg hadde ikke noe behov for eller ønske om å kontakte kilder, kun sikre bilder, først og fremst av helikopteret. En ung, tilfeldig jente er selvfølgelig ingen naturlig kilde jeg ville ha henvendt meg til.»

Avisens redaktør anfører at det ikke er grunn til å betvile journalistens forklaring: «Vi i Glåmdalen vektlegger i vår vurdering av hennes forklaring at hun er en svært erfaren journalist med over 40 år i yrket. (…) Med bakgrunn i journalistens forklaring av hendelsesforløpet, samt at det i det publiserte materialet heller ikke er noen indikasjon på at hennes versjon ikke stemmer (ingen sitater eller beskrivelser, kun bilder), kan vi ikke se at Glåmdalens journalist har opptrådt hensynsløst. Påstanden om at vi har spurt ut et barn eller andre involverte finner vi heller ikke holdepunkter for i de publiserte versjonene av saken eller i journalistens forklaring.» For øvrig viser avisen til at Glåmdalens retningslinjer alltid er å «opptre hensynsfullt, sørge for ikke å være i veien for nødetater, og ellers opptre på en så skånsom måte som mulig for de involverte».

Slik avisen ser det, kan det heller ikke i seg selv være klanderverdig å fotografere et redningshelikopter på oppdrag. Avisen anfører: «At vår journalist har parkert langs en fylkesvei og gått langs en privat vei for å fotografere et redningshelikopter og nødetater på oppdrag kan vi heller ikke se er særlig klanderverdig.»

Etter Glåmdalens syn kan det heller ikke vektlegges at det faktisk var en helsehendelse, da det ikke var kjent for redaksjonen. Avisen påpeker: «Så fort journalisten fikk vite at det dreide seg om en helsehendelse, trakk hun seg tilbake til bilen. Bildet av journalisten som klager har lagt ved i klagen, er tatt da hun returnerte til bilen etter å ha fulgt legen [som henvendte seg til henne] mot døren (se journalistens redegjørelse).»

Ifølge Glåmdalen må journalister kunne undersøke saker, opplysninger eller observasjoner, selv om det innebærer å oppsøke private eiendommer eller gå langs en privat vei. «Vi mener det vil skape en uheldig presedens dersom en journalist prinsipielt skal nektes å undersøke opplysninger eller observasjoner på andre eiendommer enn offentlige uten forhåndstillatelse», påpeker avisen.

Når det gjelder det publiserte bildet av helikopteret på Grøset, mener avisen at det er «av en slik art og tatt fra en slik vinkel at [avisen] ikke kan se at publisering kan bidra til identifisering».

Med hensyn til de mange versjonene av omtalen, forklarer Glåmdalen at det skyldes at avisen «valgte en løpende nyhetsoppdatering/breakingmetodikk, noe som førte til mange oppdateringer etter hvert som redaksjonen fikk mer informasjon og bilder». Avisen påpeker at flere av oppdateringene er marginale.

Klager presiserer at helikopteret ikke landet på Gjemselund stadion, men på et treningsfelt bortenfor, og at det landet der fordi det var for stort til å lande på sykehuset, like ved. Videre skriver klager: «Glåmdalen viser til at saken ble publisert en betydelig stund etter at helikopteret hadde løst oppdraget det ble kalt ut til. Dette er feil. Min mann og min far ble flydd videre til Ullevål sykehus fra Kongsvinger. Da helikopteret hadde landet i Kongsvinger var det fortsatt et pågående oppdrag, som først ble avsluttet da helikopteret landet på Ullevål sykehus. Hvorfor ellers skulle helikopteret lande i Kongsvinger? Vi gjør oppmerksom på at min mann og min far ble kjørt i ambulanse til Kongsvinger, mens helikopteret fløy dit i påvente av å fly pasienten videre til Ullevål sykehus, hvor han døde.»

Klager anfører også at Glåmdalen sendte ut pushvarsel om helikopteret mens klagers mann/far fikk livreddende hjelp. Klager skriver: «Vi ber PFU vurdere om det er presseetisk riktig å bedrive nyhetsoppdateringer på helserelaterte hendelser, hvor Glåmdalen altså på dette tidspunktet bekrefter at de var kjent med at oppdraget var helserelatert. (…) Etter vårt skjønn overvurderer Glåmdalen behovet for informasjon i forhold til privatlivets fred i en alvorlig helsehendelse, som ikke vedgår offentligheten. (…) Vi synes det er smakløst å lage breakingjournalistikk av en helserelatert hendelse[.]»

Når det gjelder Glåmdalens anførsel om at verken redaksjon eller journalist kjente til at det handlet om en helserelatert hendelse da journalisten oppsøkte helikopteret, og at det må tillegges vekt i vurderingen av opptredenen, innvender klager: «Men ærlig talt, det har landet et redningshelikopter på en privat gressplen (ikke et jorde som Glåmdalen hevder), det er en ambulanse og en bil fra brannvesenet rett utenfor inngangsdøren, bør det ikke da være ganske så sannsynlig at det dreier seg om et helserelatert oppdrag, og at journalisten skal opptre deretter? Hadde det skjedd noe kriminelt, ville politiet ha vært på stedet. I den konteksten burde journalisten etter vår mening ha holdt avstand. Området er svært åpent og oversiktlig også utenfor eiendomsgrensen.»

Klager anfører: «I stedet for å ta seg inn på den private eiendommen for på egenhånd å undersøke hva som har skjedd, mener vi god journalistisk praksis ville vært å ringe AMK og/eller politiets operasjonssentral og/eller brannvesenet for å få svar på hvorfor det hadde landet et redningshelikopter rett ved en privatbolig, samtidig som det står en ambulanse og en bil fra brannvesenet rett utenfor døra til privatboligen.»

Etter klagers mening kunne avisen også fint tatt bilder fra et offentlig sted og inn på eiendommen.

For øvrig finner klager ikke at journalistens mangeårige erfaring skulle være til Glåmdalens forsvar. «Og det er vel heller ingen garanti for ikke å gjøre feil selv om man er en erfaren journalist?», bemerker klager, som også viser til hva deres datter/barnebarn har fortalt om møtet med journalisten. Klager fastholder ut fra det at journalisten spurte 13-åringen om hun visste hva som hadde skjedd. Klager skriver: «Vi registrerer at dette ikke harmonerer med hva journalisten har redegjort for, men det mitt barnebarn og min datter skriver, underbygges av at Glåmdalen og journalisten erkjenner at journalisten gikk inn på den private veien ned til huset, slik 13-åringen beskriver.»

Med hensyn til bildet av journalisten (vedlagt klagen, sekr. anm.), bemerker klager: «Glåmdalen [viser] til at det ‘er tatt da hun returnerte til bilen etter å ha fulgt legen mot døren.’ Journalisten erkjenner at hun var nær huset (!) da legen ankom. Hun fulgte da legen ‘noen meter’ mot huset. Det er mer presist og si hun gikk sammen med legen til huset. Hvorfor skulle hun følge legen til inngangsdøren? Så vidt vi vet så har hun aldri vært hos oss før, så hvordan kunne hun vite hvor døren er? Var det et påskudd for å komme enda tettere på? Kunne hun ikke bare pekt dit hun antok at inngangsdøren var eller forklart det hvis hun visste det? Realiteten er altså at barnebarn observerer at det står en journalist nærmest på trappa samtidig som det pågår livreddende førstehjelp på deres farfar rett innenfor døra. Vi synes også det er vesentlig å påpeke at legen kom rundt en halvtime etter at helikopteret hadde landet. Vi er derfor forundret over at Glåmdalen hevder at de trakk seg ut fra eiendommen så fort de fikk vite at det var et helserelatert oppdrag.»

Klager fastholder også at «bildet som er tatt inne på privat eiendom (…) er identifiserende», «spesielt i sammenhengen med at stedsnavnet Grøset er nevnt». Klager forklarer: «Det Glåmdalen kaller skog i bakgrunnen på bilde, er ikke bare skog, men også nabohuset ‘Lille Grøset’ er synlig, noe som gjør det enkelt å identifisere hvor bildet er tatt.»

For øvrig anfører klager at kartet i Glåmdalens tilsvar ikke er riktig. Klager har derfor lagt med et mer detaljert kart.

Glåmdalen erkjenner at det burde stått i publiseringen at helikopteret landet «ved» og ikke «på» Gjemselund stadion, men avisen kan ikke se at det skulle være avgjørende for den presseetiske vurderingen her. Glåmdalen anfører videre at den ikke var kjent med detaljene i transporten av pasienten, og at det heller ikke var naturlig å undersøke. Avisen viser ellers til hva piloten av helikopteret fortalte; at de var på helseoppdrag, ventet på lege og eventuelt pasient, og at de landet der av plasshensyn.

Glåmdalen skriver: «Vi vurderte det som relevant å opplyse hvorfor redningshelikopteret sto på Gjemselund, dog uten å gå i detalj. På dette tidspunktet hadde spekulasjonene startet i sosiale medier (…) Da er det vår oppgave å bringe fakta. Vi vil påpeke at det eneste som ellers står i saken om helsehendelsen, er: ‘Tidligere på dagen ble helikopteret observert i lufta over Solør. En stund etter klokka 14.00 landet det i Solør. Glåmdalen har fått opplyst fra brannvesenet at dette oppdraget var helserelatert.’ (…) Vi fastholder at det publiserte materialet etter vårt syn ikke bryter med god presseskikk, selv om det selvsagt går inn på oss at de pårørende åpenbart har opplevd dette som en tilleggsbelastning.»

Når det gjelder journalistens opptreden, understreker Glåmdalen at den selvsagt er enig i at det er naturlig å kontakte politi og eventuelt andre nødetater når man ser at et redningshelikopter lander i distriktet, noe avisen også gjorde. Journalistens oppdrag var kun å ta bilder, påpeker avisen. «Politiet ble kontaktet av nyhetsledelsen på desken i Kongsvinger, og informasjonen om at det var helserelatert ble formidlet [journalisten] så snart [desken] hadde denne. [Journalisten] trakk seg da tilbake», forklarer avisen.

Hva gjelder beskrivelsen av møtet mellom journalisten og 13-åringen, mener Glåmdalen at klagers gjengivelse samsvarer med deres, bortsett fra «beskrivelsen av at [journalisten] skal ha spurt om jenta visste hva som skal ha skjedd».

«Når det gjelder episoden med legen, så spurte legen [journalisten] om hun visste hvor han skulle gå inn. Dette samtidig som han gikk raskt fra bilen og i retning mot huset. [Journalisten] gikk idet hun svarte et stykke sammen med legen mot huset mens hun pekte, slik at han ikke skulle stanses/forsinkes. At det førte til at hun for klager kom ubehagelig nær huset er leit, men det lå altså ingen skjult motivasjon i denne handlingen. I situasjonen ønsket [journalisten] å bidra til at legen raskt fant fram.»

For øvrig viser Glåmdalen til det publiserte og tidligere tilsvar.