PFU-sak 19-112Tiltakstenesta i Flora kommune mot Firdaposten

SAMMENDRAG:

Firdaposten publiserte torsdag 3. januar 2019 en kommentarartikkel skrevet av en av avisens journalister. Kommentaren omhandlet en tidligere bekjent av journalisten som hadde vært en del av rusmiljøet i mange år, og som nå var død.

I kommentaren het det blant annet:

«Det er ikkje meininga å henge ut nokon, eller å sverte nokon. Tvert imot. Eg skal heller ikkje teikne noko glansbilete. Han har vel levd nærare [X] av sine [Y] år med rus, kriminalitet og vald.

Men eg klarer ikkje å la dette dødsfallet gå upåakta hen. Vi kan ikkje det. Vi kan ikkje lukke auga, snu oss vekk og tenke, ‘det var heldigvis ein sånn ein’. Ein håplaus rusmisbrukar utan særleg familie, utan jobb, utan framtidshåp.

Men valde han dette sjølv, bevisst og planlagt? Var det slik han såg for seg at livet skulle bli? Det tvilar eg sterkt på.

Skulle storsamfunnet gjort meir? Burde vi gjort meir? Så absolutt. Eg veit han har vore inn og ut av fengsel. Eg veit han har fått tilbod om behandling. Eg veit han fekk legemiddelassistert rehabilitering i [sted]. Men dette var ikkje nok. Og hjelpa burde vore der for over [X] år sidan.

Allereie midt på [Z]-talet begynte det å gå veldig gale for han. Sannsynlegvis skjedde det lenge før dette også, men det var då eg vart kjend med han. Han kom frå [sted], sa han, og frå trøblete familieforhold.»

KLAGEN:

Klager er Tiltakstenesta i Flora kommune på vegne av og med samtykke fra pårørende til avdøde.

Klager opplyser at teksten verken var godkjent eller gjennomlest av pårørende. Det vises til korrespondanse mellom journalist og pårørende, der det kommer frem at journalisten tilbudte pårørende å lese gjennom kommentaren før publisering, men at journalisten likevel ikke klarte å sende teksten før den gikk i trykken. Journalisten beklaget dette.

Slik klager ser det, er teksten svært utleverende. Klager mener også den inneholder flere identifiserende opplysninger (alder, hjemsted) og beskrivelser. Blant annet mener klager at avdøde blir identifisert idet vedkommende knyttes til hendelser omtalt i tidligere artikler.

For øvrig mener klager at teksten inneholder en rekke antakelser og også påstander som er støtende for familien.

Klager anfører brudd på flere punkt i Vær Varsom-plakaten (VVP):

• 3.9, opptre hensynsfullt

• 4.1, legg vekt på saklighet og omtanke

• 4.3, vis respekt for privatliv

• 4.6, ta hensyn til hvordan omtale kan virke på ofre og pårørende

TILSVARSRUNDEN:

Firdaposten understreker at det aldri var snakk om å innhente samtykke eller godkjennelse til publisering. Firdaposten forklarer at hensikten med kontakten som ble tatt opp mot pårørende, var å fortelle at det ville komme en kommentar, og gi mulighet til å lese den før publisering, nettopp med tanke på VVP 4.6. Firdaposten forklarer at teksten imidlertid ikke ble oversendt grunnet en misforståelse mellom redaktør og journalist, noe som er beklaget. Det er også bakgrunnen for at redaktøren i kontakt med klager etter publisering først hevdet at teksten var oversendt pårørende.

Slik Firdaposten ser det, er den påklagede kommentaren viktig, og den omtaler avdøde på en «respektfull, varm og ærleg måte». Redaktøren skriver: «Journalist[en] skriv med ein empati og personleg innsikt om både vedkomande og rusmiljøet i [sted], fordi [journalisten] i oppveksten var ein del av dette miljøet. [Journalisten] har sett svært mange tidlegare vener gå bort altfor unge, og heile tråden i kommentaren (…) er ei bøn om at vi må sjå desse menneska som menneske - ikkje som kasus, problem og ei byrde. Det synest eg [journalisten] lukkast svært godt med, og det tyder også dei mange tilbakemeldingane på. At det kan kjennast tungt for pårørande å lese kommentaren, har eg forståing for. At den svertar minnet til den avlidne forstår eg ikkje - heller tvert i mot.»

Etter Firdapostens mening er avdøde heller ikke identifisert utover den krets som kjente avdøde og vedkommendes livsløp.

Klager hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel i Firdaposten, skrevet av en av avisens journalister. I artikkelen omtalte journalisten en tidligere bekjent som hadde vært en del av rusmiljøet, og som nå var død.

Klager er Tiltakstenesta i Flora kommune på vegne av og med samtykke fra pårørende til avdøde. Slik klager ser det, inneholder teksten flere identifiserende opplysninger og beskrivelser. Klager mener teksten er svært utleverende, og reagerer på flere antakelser og påstander som også kan oppleves støtende for familien. Det opplyses at teksten verken var godkjent eller gjennomlest av pårørende.

Firdaposten forklarer at journalisten kontaktet pårørende for å fortelle at det ville komme en kommentar, og gi dem mulighet til å lese den før publisering. En misforståelse i redaksjonen førte til at teksten likevel ikke ble sendt, noe som er beklaget. Firdaposten uttrykker forståelse for at det kan være tungt for pårørende å lese kommentaren. Slik Firdaposten ser det, er teksten imidlertid viktig, og omtaler avdøde på en «respektfull, varm og ærleg måte». Etter redaktørens mening uttrykker journalisten i teksten «ei bøn om at vi må sjå desse menneska som menneske». Firdaposten kan heller ikke se at avdøde er identifisert utover den krets som kjente avdøde og vedkommendes livsløp.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) noterer seg at redaksjonen tok kontakt med pårørende før publisering for å forberede dem på kommentaren som ville bli publisert. Selv om det i utgangspunktet ikke var et presseetisk krav å sende teksten til gjennomlesing i dette tilfellet, mener utvalget det er uheldig at teksten ikke ble sendt som avtalt. Utvalgets flertall viser her på generelt grunnlag til punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP) om å klargjøre premisser i kontakt med kilder og andre. Utvalgets flertall minner også om viktigheten av å ta særlig hensyn overfor mennesker i sorg, jf. siste setning i VVP 3.9 og 4.6.

Slik utvalget ser det, er det ingen tvil om at den publiserte kommentaren er en subjektiv tekst, en personlig refleksjon, der journalisten har ønsket å skape sympati og forståelse. Til tross for den gode intensjonen, finner utvalgets flertall teksten presseetisk problematisk.

Som utvalget har uttalt flere ganger, har også døde personer krav på å bli vernet mot unødige krenkelser, ikke minst sett på bakgrunn av at de ikke lenger kan tale sin sak. Det må derfor utvises særlig varsomhet ved slik omtale; man må ta hensyn til avdødes ettermæle, jf. VVP 4.3 om respekt for menneskers egenart og privatliv.

Selv om den avdøde ikke blir identifisert, vil mange kunne forstå hvem det handler om ut fra opplysningene som er publisert. Slik utvalgets flertall ser det, inneholder kommentaren opplysninger, antakelser og påstander som er for nærgående, og som ikke bare gjelder avdøde, men også pårørende. Utvalgets flertall mener Firdaposten i dette tilfellet skulle utvist større omtanke, jf. VVP 4.1. I denne sammenheng mener utvalgets flertall at tidspunktet for publiseringen også har betydning, da kommentaren ble publisert samtidig som familien sto i sorgprosessen.

Firdaposten har brutt god presseskikk på punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Oslo, 25. september 2019

Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kristin T. Hoff

DISSENS:

Utvalgets mindretall vil innledningsvis minne om kommentarens frie stilling. Her handler det ikke om kommentaren er god eller dårlig, eller om å like eller mislike innholdet, men om det er en berettiget meningsytring rundt et sårbart, men viktig tema.

Mindretallet har respekt for at pårørende står i en sorgprosess, men viser til at kommentaren ble publisert over en uke etter selve dødsfallet, og at alle nærstående på dette tidspunktet var informert. Den omtalte er ikke nevnt ved navn, og vil for de fleste være anonymisert.

Å omtale et dødsfall på denne måten vil nødvendigvis stå i skjæringspunktet mellom hensyn til avdødes ettermæle og de pårørende på den ene siden og den offentlige debatt og nyhetsbehovet på den andre. Mindretallet mener Firdaposten har lagt vekt på begge deler.

Ettersom avisen hadde lovet pårørende å få lese artikkelen på forhånd, burde dette vært holdt. Det var imidlertid ikke inngått avtale om mulighet for å endre i teksten, og til slutt er det en redaksjonell vurdering om og når det skal publiseres.

Mindretallet er av den oppfatning at grunntonen i artikkelen er basert på respekt og forståelse for avdøde. Kommentaren representerer ingen krenkelse, men tar utgangspunkt i at dødsfall er offentlige hendelser, som enkelte ganger kan foranledige en offentlig debatt

Etter en samlet vurdering mener PFUs mindretall at Firdaposten ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. september 2019

Anne Weider Aasen,

Liv Ekeberg, Lars Helle

Klage med samtykke