PFU-sak 19-123NN mot Agderposten

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Agderposten publiserte en nyhetsartikkel på nett og papir, der det ble oppgitt at et styremedlem i Blodkreftforeningen rettet kritikk mot helsevesenets godkjenningssystem for nye medisiner. Styremedlemmet var avbildet og navngitt flere steder i teksten. Det gikk frem at vedkommende har uhelbredelig blodkreft. I teksten ble det vist til en pressemelding fra Blodkreftforeningen der lederen ble sitert.

Klager er det navngitte styremedlemmet som opplever seg krenket, da hun aldri ble kontaktet i forbindelse med publiseringen. Hun mener artikkelen fremsto som et fabrikkert hjemme-hos-intervju med et bilde fra hennes stue og private opplysninger om hennes helse. Klager anfører at hun aldri har gitt redaksjonen tillatelse til å bruke bildet, og at hun aldri har ønsket å fronte den aktuelle saken. I klagen vises det til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.1, 3.2, 3.3, 4.3, 4.4, 4.10, 4.11, 4.12 og 4.13.

Agderposten avviser at artikkelen fremsto fabrikkert, og anfører at klager ikke ble direkte sitert. Redaksjonen erkjenner at den burde hørt med klager om bildebruken, og at bildet iallfall burde vært merket som arkivbilde. Artikkelen ble avpublisert på nett da klager tok kontakt. Redaksjonen viser til at klager og resten av foreningsstyret var avbildet i pressemeldingen, og at det derfor var naturlig å anta at hun frontet saken på lik linje med de andre. Siden klager er fra avisens dekningsområde, ble det fokusert på henne. Videre kan ikke redaksjonen se at fremstillingen av klager var krenkende. Det vises til at klager tidligere har stått frem i avisen med sin diagnose.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener at klagers verv har offentlig interesse, og kan ikke se at det i seg selv var galt å trekke et lokalt styremedlem inn i omtalen. Men det at klager tidligere har åpnet opp om privatliv og diagnose i media, betyr ikke at det er presseetisk uproblematisk å bringe inn disse opplysningene i enhver ny publisering der hun er en aktør. Redaksjoner skal dessuten utvise varsomhet når arkivbilder brukes i en ny sammenheng, jf. VVP 4.10, og se til at bilder overholder øvrige aktsomhetskrav, jf. VVP 4.12.

PFU forstår at Agderposten tok for gitt at et samlet foreningsstyre sto bak pressemeldingen, men reagerer likevel på redaksjonens fremgangsmetode og presentasjon. Også for utvalget fremsto det ved første gjennomlesning som om klager var intervjuet. I teksten heter det at klager gir seg i kast med å engasjere sivilombudsmannen, og at hun tar opp kampen mot det omtalte systemet. Utvalget kan ikke se at bildet isolert sett var i strid med god presseskikk. Men sett sammen med klagers fremtredende rolle i artikkelen, gir det en misvisende fremstilling fordi hun ikke var blitt kontaktet før publisering. Utvalget anser ikke at redaksjonen gjorde nok for å forsikre seg om at det var dekning for denne fremstillingen som leserne fikk presentert, jf. VVP 3.2 om kontroll av opplysninger.

Det er positivt at redaksjonen tar selvkritikk, og utvalget registrerer at artikkelen ble avpublisert da klager tok kontakt. PFU mener likevel ikke at dette kompenserer for den manglende varsomheten redaksjonen utviste gjennom fremstillingen av saken.

Agderposten har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 18. desember 2019

Alf Bjarne Johnsen

Stein Bjøntegård, Nina Hernæs, Anne Weider Aasen,

Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim