Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 19-150A: Mona Levin B: Lars-Toralf Utnes Storstrand mot NRK

Presseetiske temaer

Skille meninger og fakta

Stigmatiserende omtale

Saklighet og omtanke

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Ikke brudd på god presseskikk 3 dissens

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

SAMMENDRAG:

NRK publiserte tirsdag 16. juli 2019 en animasjonsfilm på 1 minutt og 10 sekunder, under vignetten «NRK Satiriks» på nrk.no, kalt «Scrabble».

I den animerte filmen spiller en eldre mann med krøller, skjegg og briller, kledd i svart og hvitt med kippa på hodet, ordleken Scrabble, mot en annen mann. Den eldre mannen sitter med armene i kors ved bordet. Han gjesper, og sier:

«Håååi» «Nå har du tenkt deg om svært lenge må jeg si!». Ler. «Jeg har jo ikke hele dage vettu, hæ?» «Du kan jo bare gi deg også da, hvis du vil det!» «For dette lover jo ikke særlig godt for din del!» Ler. «Hehe!» «Har du noen ord du skal legge, eller?»

Motstanderen nøler og publikum får se motstanderens ordbrikker. De staver ordet:

«JØDESVIN».

Den eldre mannen fortsetter:

«He?» «Hehe» «Du må legge et skikkelig bra ord om du skal ha muligheten til å slå meg nå!» Ler.

Motstanderen sukker, ser ned på ordet sitt. Den eldre mannen sier:

«Det var da fælt som du skulle gruble da. Det er jo bare et spill! Som du riktig nok taper i da. Hehe» «Nei, vi er nok på ulike nivåer sånn rent mentalt! Så jeg skjønner at det er vanskelig.»

Filmen avsluttes med vignettene:

«Sommersnutter.» «Norske Grønnsaker.» «NRK»

KLAGEN:

Klager A er journalist og forfatter Mona Levin.

Hun mener NRK har brutt punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP): «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende.»

Dette på grunn av: (1) antisemittisme, nazistisk ordbruk og hets mot jøder, gjennom bruk av ordet «jødesvin» og (2) fordomsfull fremstilling av en jødisk mann under dekke av det rasistiske begrepet «arketype».

Ikke i noen sammenheng er ordet «jødesvin» humor, skriver klager: «Jødesvin» er et hatord, «et av de verste, fordi det er så historisk belastet.» Klager minner om at det bare er 80 år siden at slike begreper ble skreket til jøder i hele det nazistiske Europa, skriver klager- og det var også slik de ble karikert: «Denne dehumaniseringen bidro til at Holocaust kunne finne sted. Jøder måtte slikke fortau for herrefolket. De ble sparket og slått og drept. Min egen norske jødiske familie ble skreket jødesvin til mens de ble sparket oppover landgangen til Donau – på vei til Auschwitz. Ikke én av rundt 30 familiemedlemmer kom tilbake.»

Klager reagerer derfor sterkt på at nå har et slikt ord og begrep har blitt humor og satire. Hun mener dette er et hån «ikke bare […] overfor meg og andre norske jøder, men overfor alle formidlere – lærere, HL-sentret, forskere, alle som driver forebyggende arbeid – det håner alle regjeringspålagte «handlingsplaner» mot hat.»

Hva skjer når NRK slipper til slik historieløshet, og ikke engang tar selvkritikk? spør klager som mener: «Jødesvin» handler ikke om ytringsfrihet, ikke om humor eller satire, ikke om at såpass må man tåle. Man skal ikke behøve å tåle det i det hele tatt.

Jøder er tradisjonelt ikke lett-krenkede, skriver klager, men må nå ta til gjenmæle: «Vi bruker ytringsfriheten mot ufarliggjøringen av livsfarlige holdninger som igjen sprer seg i Europa, mens NRK bruker den til å hetse minoriteter. Det er skammelig. Og det er ikke første gang.»

Klager viser til at kvinnen som kalte Sumaya Jirde Ali for en «korrupt kakkerlakk» ble dømt i retten, men jøder blir kalt verre ting her i landet uten dom, skriver hun. Holocaustfornektelse er vanlig. «Jøde» er det oftest brukte skjellsordet i norske skolegårder. Den minste norske minoriteten – 1400, derav rundt 180 skolebarn – skal tåle det. Hvorfor? Og hvorfor er NRK pådriver i denne hetsingen av barn og voksne?»

Klager minner om VVPs skrift: «Ord og bilder er mektige våpen. Misbruk dem ikke!»

Klager B er Lars-Toralf Utnes Storstrand. Han skriver: «Jeg mener dette er et overtramp av de sjeldne. Det er ikke i nærheten av å være satire - og NRK burde virkelig spare seg for å legge ut slikt søppel på nettsidene sine.» Klager B viser også til punkt 4.3 i VVP.

Sekretariatet mottok flere klager og henvendelser på samme innslag. Avsenderne ønsker at deres reaksjoner følger sakens dokumenter som et vedlegg.

TILSVARSRUNDEN:

NRK viser til tittelen «Scrabble», vignetten «NRK Satirisk», og beskriver innholdet i sketsjen slik: «Sketsjens poeng er at den ene spilleren sitter med et ord som i teorien vil vinne spillet som han nå ligger under i, men der ordet er så krenkende og sårende for motspilleren at han ikke får seg til å gjøre det. Redaksjonen valgte å illustrere poenget med en karakterer tegnet som ortodoks jøde som motspiller, og ordet «jødesvin» som det krenkende ordet spilleren kvier seg for å legge.»

Den 26. juli valgte NRK å beklage publiseringen og avpublisere sketsjen. NRK beskriver hvorfor: «Intensjonen med sketsjen var å lage et humoristisk poeng av at det er en del ufine betegnelser mennesker ikke skal bruke om hverandre, men dette ordet ble for sterkt, krenkende og sårende til å fungere i denne sammenhengen – ikke minst fordi ordet er så sterkt knyttet til holocaust og nazi-Tysklands folkemord. Mange oppfattet sketsjen som antisemittisk, også fordi det var valgt en ortodoks jøde som karakter for motspilleren – og at denne karakteren framsto som selvgod og hoverende. Sketsjen fungerte ikke etter hensikten, og vi så også at enkelte begynte å dele sketsjen i sosiale medier ledsaget av antisemittiske eller rasistiske utsagn. Vi valgte derfor å avpublisere sketsjen samtidig som vi beklaget at vi hadde brukt et ord som var altfor sårende og krenkende i denne sammenhengen.»

Selv om NRK mener det var riktig å beklage, er NRK tydelige på at sketsjen ikke er et brudd på god presseskikk.

NRK viser til virkemiddelbruken, og at PFU en rekke ganger slått fast at humor, karikatur og satire er en ytringsform som må ha et spesielt vern innenfor presseetikken, også de gangene den bruker virkemidler som oppleves som krenkende, sårende og ubehagelige.»

Videre viser NRK til kontekst. Den innklagede sketsjen er publisert i en tydelig satirisk sammenheng under NRKs «Satiriks»-vignett.

PFU har behandlet flere klager mot satiriske karikaturtegninger hvor klagerne har ment at framstillingen er antisemittisk eller stigmatiserende for jøder. Det vises til:

PFU-sak 149/06 (Israels ambassadør i Norge mot Dagbladet) https://presse.no/pfu-sak/14906/

PFU-sak 162/13 (Antirasistisk senter og Det Mosaiske Trossamfund mot Dagbladet) https://presse.no/pfu-sak/16213/

PFU-sak 184/18 (Israels ambassadør i Norge + Hanne Martine Stabursvik mot Dagbladet). https://presse.no/pfu-sak/184-18-ab/

NRK skriver: «I disse tre karikaturtegningene brukes det sterke satiriske virkemidler for å illustrere kommentarartiklene de er publisert sammen med. Flere av dem er knyttet til holocaust og nazi-Tyskland, andre til bruk av stereotyper i karikaturene (PFU-sak 162/13).

NRK oppsummerer med at PFU gjennom disse uttalelsene har slått fast at det må være svært vide rammer for ytringer som framsettes i form av humor, satire og karikaturer: «Denne sjangeren gir rom for skarpe ytringer og kommentarer som er viktige i demokratiske samfunn, og den kan sette viktige poenger på spissen ved å bruke sterke virkemidler som ikke er akseptable innenfor andre journalistiske sjangere. […] Virkemidler som isolert sette ville blitt ansett som uetiske i andre sammenhenger blir derfor akseptert som en del av det ytringsrommet det må være i et demokratisk samfunn. Som avgjørelsene ovenfor viser er svært sterke virkemidler blitt akseptert gjennom PFU-praksis – også virkemidler som kan anses som sterkere enn de som ble brukt i den innklagede sketsjen. På denne bakgrunn mener vi at NRK må frifinnes for brudd på god presseskikk i denne saken, i tråd med langvarig presedens i PFUs kjennelser i slike saker.»

PFU har også uttalt at det ikke er slik at de som opplever seg forulempet og krenket kan gis vetorett over hva som skal kunne publiseres. «Et slikt prinsipp ville gi helt uakseptable konsekvenser for ytringsfriheten. Utvalget viser her til punkt 1.3 i Vær varsom-plakaten (VVP), om at pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet.» jf. PFU-sak 184/18

NRK mener at skulle PFU felle NRK for brudd på god presseskikk i en sak som dette, hvor virkemidlene er brukt på en måte som ikke fungerte etter hensikten, kan det føre til at andre satirikere i fremtiden kvier seg for å bruke humor og satiriske virkemidler i andre sammenhenger. Det ville i så fall innebære en innskrenkning av satirens ytringsrom i Norge som vi vil advare sterkt mot.»

NRK vil også minne om at hensikten med de presseetiske reglene først og fremst er å beskytte enkeltpersoner mot unødig krenkende og skadelig publisitet, jfr. blant annet utvalgets uttalelse i PFU-sak 184/18. NRK mener man bør være svært tilbakeholdne med å felle publiseringer som kun er ment som ren humor/satire – særlig der det ikke er snakk om krenkende ytringer som er rettet mot enkeltpersoner.

Selv om NRK mener sketsjen ikke er et brudd på god presseskikk, så betyr ikke det at NRK mener at dette var en god og vellykket satirisk sketsj: «Dette var en sketsj hvor vi dessverre bommet på målet, og hvor det satiriske virkemiddelet ble altfor sterkt og sto i veien for det relativt enkle humoristiske poenget i sketsjen. Men presseetikken på dette området kan ikke ta utgangspunkt i om satire og karikaturer er vellykket, morsom og fungerer etter hensikten. Det er viktig at satiren har rom for eksperimentering, prøving og feiling – noe annet kan føre til en uholdbar nedkjølende effekt for denne sjangeren.»

Klager A hadde ingen ytterligere kommentarer.

Klager B mente «Jødesvin-utspillet» ikke kunne klassifiseres som «humor», «satire» eller som «noe som overhode er morsomt.»

Han reagerer imidlertid ikke så mye på ordet, som på stereotypifiseringen av jøder:

«Jeg anser ikke dette utspillet så mye som antisemittisme på grunn av ordet «jødesvin». Det er et ord som (dessverre) har blitt fasttømret i historiebøkene. Vi kommer ikke unna dette faktum. Men det betyr ikke at det skal videreføres.

Derimot reagerer jeg mer på stereotypifiseringen av jøder, som er som hentet ut av ultrantisemitten Julius Streichers aviser og propagandisten Leni Riefenstahls antisemittiske filmer. Å være jøde er mye mer enn det og det er faktisk ikke store prosentandelen av det jødiske folk som bruker tzitzit, kippot og har lange hvite skjegg.»

Klager er enig i at grenser skal utfordres, også innen humor og satire, men «som ved nasjonale skjell fins det grenser som ikke kan overtredes – uten at dette fører til krig. Det kalles etikk. Jeg, og jeg er ikke alene om dette, mener at NRK i dette tilfellet har gjort seg skyldig i et så grovt overtramp at det ikke kan bli stående uimotsagt».

Klager reagerer også på at NRKs unnskyldning ikke kom fra hjerte, og mener derfor at den ikke kan tas alvorlig. Han skriver at dette handler ikke om følelser, men om rett og galt: «Jeg ber videre om at NRK kommer med en offentlig uttalelse om at de for fremtiden ikke skal komme med flere antisemittiske uttalelser, verken i forsøk på satire – eller politisk. For eksempel bør NRK slutte å fremme påstandene om at Israel okkuperer land og/eller bryter Folkeretten når det gjelder bosetninger i Judea og Samaria, da dette beviselig er usant, jfr. San Remo-avtalen Art IV, VII og XI.»

NRK svarer til klager B at NRK allerede har beklaget at sketsjen ble publisert, både på egne nettsider og gjennom en rekke andre medier. NRK skriver: «Dette var ikke en beklagelse over at «noen ble fornærmet» eller støtt, men en erkjennelse fra vår side av at sketsjen ikke burde vært publisert og at vi beklaget at vi hadde gjort det.»

Videre skriver NRK at den ikke kan gi noe løfte om at «vi ikke skal bruke karikaturer eller andre virkemidler som kan oppleves som krenkende og sårende i framtidig produksjon av satire. Humor, karikatur og satire er en ytringsform som må ha et spesielt vern innenfor presseetikken, og vi henviser til vårt første tilsvar for utdyping av dette argumentet».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

NRK publiserte i juli 2019 en animasjonsfilm kalt «Scrabble», under vignetten «NRK Satiriks», på nrk.no. En mann, som skulle forestille en jøde, spilte ordleken Scrabble mot en annen mann. Den jødiske mannen maste om at motstanderen skulle legge ned neste ord, men motstanderen nølte. Deretter ble motstanderens ordbrikker synlige, som viste ordet «jødesvin».

Klager A er Mona Levin. Hun reagerer på antisemittisme, nazistisk ordbruk og hets mot jøder, ved bruken av ordet «jødesvin», samt fordomsfull fremstilling av en jødisk mann. Ikke i noen sammenheng er ordet «jødesvin» humor, skriver klager og viser til historien: For bare 80 år siden ble slike begreper skreket til jøder i hele det nazistiske Europa, det var også slik de ble karikert. «Jødesvin» handler ikke om ytringsfrihet, ikke om humor eller satire, ikke om at såpass må man tåle. Man skal ikke behøve å tåle det i det hele tatt, skriver klager og viser til 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Klager B er Lars-Toralf Utnes Storstrand. Også han viser til VVP 4.3, og anser dette som et overtramp av de sjeldne. Klager mener videoen er et utspill fra NRKs side, og at NRK må love at man for fremtiden ikke skal komme med flere antisemittiske utspill, verken i forsøk på satire – eller politisk.

NRK mener publiseringen ikke er et brudd på god presseskikk. Det betyr ikke at NRK mener det var en god og vellykket sketsj. NRK har beklaget og avpublisert den, fordi sketsjen ikke fungerte etter hensikten. NRK mener imidlertid at presseetikken ikke kan ta utgangspunkt i om humor og satire er vellykket, morsom og fungerer etter hensikten. Det er viktig å gi rom for eksperimentering, prøving og feiling, noe annet kan føre til en uholdbar nedkjølende effekt for humor- og satiresjangeren, skriver NRK, og viser til hva PFU har uttalt i lignende tilfeller. NRK mener man bør være svært tilbakeholden med å felle publiseringer som kun er ment som ren humor/satire – særlig der det ikke er snakk om krenkende ytringer som er rettet mot enkeltpersoner.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at publiseringen vekket reaksjoner. Ordet «jødesvin» er et sterkt og historisk belastende ord som gir assosiasjoner til holocaust og nazi-Tysklands folkemord.

Utvalget registrerer at NRK har beklaget publiseringen. At noe er verdt å beklage, er imidlertid ikke ensbetydende med brudd på god presseskikk. PFU må vekte hensynet til berørte grupper (VVP 4.3) opp mot hensynet til ytringsfrihet (VVP 1.3).

Sjangere som humor og satire har et sterkt vern i presseetikken. Humor og satire tar ofte sterke virkemidler i bruk for å forstørre, forminske og forvrenge for å vekke reaksjoner og få frem et poeng. Humor og satire kan derfor oppleves både krenkende, sårende og ubehagelig, og inneholde elementer som isolert ville anses som uetiske i andre sammenhenger. Utvalget har også flere ganger uttalt at det ikke kan være slik at de som opplever seg krenket, kan gis vetorett over hva som skal kunne publiseres. Konsekvensene av å hevde at en humoristisk ytring ikke skal fremføres, kan dessuten få store konsekvenser for eksperimentell humor og satire.

Det betyr imidlertid ikke at satiren og humor er grenseløs. Det er helt sentralt at pressen har et bevisst forhold til betydning og virkning for dem som blir berørt av det publiserte. PFU har felt humor og satire for brudd på god presseskikk, spesielt der navngitte enkeltpersoner har blitt utsatt for uakseptable krenkelser. Det finnes også en grense for humor og satire rettet mot grupper. Spørsmålet er om NRK med denne publiseringen tråkket over grensen.

Slik PFU ser det, er det særlig to forhold som er av betydning for den presseetiske vurderingen. Det er hensikt og kontekst.

PFU har ingen grunn til å tvile på at NRKs intensjon var å lage satire/humor. Publiseringen

var en animasjonsfilm, publisert i serien «Sommersnutter», merket med en kjent avsender, «NRK Satiriks».

Utvalget mener publiseringen tydelig fremstod som en publisering innenfor sjangeren humor og satire. Ordbruken og karikaturen var valgt som virkemidler for at publikum raskt skulle oppfatte et poeng.

Hvorvidt publiseringen var vellykket, eller om dette var god eller dårlig humor, er ikke opp til PFU å vurdere. For PFU er det avgjørende at sjangeren var tydelig, og at ordbruken og karikaturen forstås som en illustrasjon til et satirisk poeng; et dilemma knyttet til hvilke ord man kan bruke. Det er også av betydning at PFU ikke kan se at publiseringen hadde en ondsinnet eller hatefull intensjon.

Etter utvalgets mening er virkemiddelbruken svært sterk, men likevel innenfor den takhøyde som humor og satire må ha.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. desember 2019

Anne Weider Aasen, Lars Helle, Liv Ekeberg, Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff

Mindretallet viser til NRKs begrunnelse da publiseringen ble slettet og beklaget: Intensjonen med sketsjen var å lage et humoristisk poeng, men ordet "jødesvin" ble for sterkt, krenkende og sårende til å fungere i denne sammenhengen – ikke minst fordi ordet er så sterkt knyttet til holocaust og nazi-Tysklands folkemord.

Mindretallet mener at NRK burde ha vurdert hensynene som er listet opp i VVP 4.3 før publisering.

På dette punktet har NRK opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 18. desember 2019

Alf Bjarne Johnsen, Nina Fjeldheim

Merknader

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Ikke brudd

Askøy kommune mot Bergensavisen

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-248

Brudd

Norgesdemokratene mot Utrop

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

29.11.2023

Saksnummer

23-227

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU