Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 20-042Adv. Hans Marius Graasvold pva Det Islamske Kultursenter i Drammen (DIKSID) mot Drammens Tidende

Presseetiske temaer

Ikke brudd på god presseskikk

Ikke brudd

Relevante punkter i VVP

SAMMENDRAG:

Drammens Tidende (DT) publiserte onsdag 13. november 2019 en artikkel med tittelen

«– Jeg har sett svært slitne elever som har vært på etterskoletilbud uten å åpne skolesekken» og ingressen: «Lærer reagerer på at elever kommer slitne til skolen etter å ha overnattet i lokaler tilknyttet Det Islamske Kultursenter i Drammen. – De blir ikke bedre i norsk, og blir hengende etter på skolen.»

Avisen refererte til en debatt som hadde pågått på Facebook-siden til en SV-politiker:

«Hilde Glenne, lærer med over 20-års erfaring fra skoler i Drammen og Lier, er en av dem som har kastet seg inn i denne debatten. Her skriver hun: – Jeg har sett svært slitne elever som har vært på etterskoletilbud uten å åpne skolesekken, i en lengre periode.»

Avisen hadde tatt kontakt med Glenne:

Når Drammens Tidende ber henne være mer konkret, forteller hun at elever har vært så trøtte når de har møtt opp på skolen at huden under øynene har fått den typiske blåfargen som vitner om altfor få timer søvn. – Ja, det kan selvfølgelig skyldes trening eller dataspilling. Men når jeg har tatt opp dette med foresatte, har jeg fått bekreftet fra dem at elevene har vært på etterskoletilbud, sier Glenne.

Videre het det:

Elevene Glenne snakker om, er og har vært gutter og jenter som overnatter og tilbringer det meste av fritiden sin i lokaler tilknyttet Det Islamske Kultursenter i Drammen, slik Aftenposten skrev i artikkelen «De kaller den en SFO. Med overnatting».

Til sist:

«Drammens Tidende har vært i kontakt med Det Islamske Kultursenter i Drammen for å høre deres kommentar på kritikken fra Hilde Glenne. I en e-post skriver styreleder Ali Ekiz: «I eposten beskrives forhold som vi ikke er informert om, eller kjenner til. Dette er eventuelt et forhold som først og fremst bør tas opp i forbindelse med hjem-skole samarbeid. Utover dette mener vi at vi ikke har hjemmel til å kommentere dette med media.»

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Drammens Tidende fulgte opp saken med en ny artikkel mandag 18.11 2019. Tittelen: «Rektor beklager kritikk av muslimsk SFO». Familiene til dem som hadde barn ved Det Islamske Kultursenter og som gikk på skolen der Glenne var lærer, hadde reagert på hennes uttalelser. I den forbindelse hadde det vært et møte mellom «Glenne, rektor Lisbet Grøvdal og familier som føler seg uthengt i forbindelse med uttalelsene til Glenne.»

I artikkelen stod det "Glenne har 20–30 års erfaring fra skoler i Drammen og Lier og uttalte seg på bakgrunn av dette."

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

KLAGEN:

Klager er Det Islamske Kultursenter i Drammen (DIKSID) via advokat. DIKSID ble stiftet i 1995 og er ett av flere kultursentre som hører innunder Det Islamske Kultursenter Samfunn i Norge (DIKSIN).

Det opplyses at DIKSID har som «vedtektsfestet formål å gjennomføre religiøse og kulturelle aktiviteter basert på medlemmenes behov, og å sørge for opplæring i koranen og islamsk kultur. Som en del av virksomheten tilbyr kultursentret i bla. Drammen et etterskoletilbud til barn av foreldre som tilhører deres respektive menigheter. I dette tilbudet inngår muligheten for et mindre antall barn å overnatte i senterets lokaler».

VVP. 4.8 – omtale av barn

Klager mener barna som benytter seg av etterskoletilbudet ikke identifiseres i artiklene, men slik klager ser det, berøres barna indirekte av omtalen: «Det er selvsagt en kjent sak både i familie, vennekrets, skole og nærmiljø hvilke barn som benytter seg av dette tilbudet, og læreren bidrar selv, ved å stå frem med eget navn og ved at DT identifiserer hvilken skole hun arbeider ved, langt på vei til å identifisere barna.»

Klager peker også på at flere barn og deres familier følte seg direkte truffet, og hadde tatt dette opp med skolen. Dette omtales i artikkel to.

Klager mener læreren har brutt taushetsplikten etter forvaltningsloven, gjennom å omtale "personlige forhold" angående flere elever, jf. forvaltningsloven § 13. Dette har imidlertid ikke direkte betydning for VVP/PFU, men slik klager ser det, gjenspeiler det sensitiviteten i opplysningene som DT formidler.

I DTs artikler ble det også lenket til Aftenpostens artikler som er påklaget til PFU. Her mener klager at «etterskoletilbudet omtales på en måte som slik denne side ser det fester et stigma til det å benytte seg av tilbudet som identisk med å slutte seg til en "ytterliggående", "omstridt" "bevegelse" (ord som brukes i artiklene)».

Verken foreldrene eller barna som berøres, har samtykket til, eller på forhånd var informert om artikkelen, skriver klager: «Det kan ikke tillegges vekt at DIKSID ble forelagt artikkelen før publisering. For øvrig bemerkes at DIKSID slik denne side ser det kommenterte saken på eneste riktige måte, da de henviser til hjemskole-samarbeidet og ellers avviser å omtale taushetsbelagte forhold.»

TILSVARSRUNDEN:

Drammens Tidende (DT) avviser brudd på god presseskikk.

Avisen mener VVP 4.8 ikke er relevant, fordi læreren uttaler seg på bakgrunn av 20 års erfaring: «Det hun snakker om er erfaringer fra de samme 20 årene som koranskolen har vært tema i Drammens Tidende. […] Drammens Tidende har i 2002, 2006 og 2016 omtalt overnattingen til barn i lokalene til Det Islamske Kultursenter i Drammen.»

Det fremgår av artikkelen at læreren har vært lærer i 20 år ved en rekke skoler i kommunene Drammen og Lier. «Glenne snakker om erfaringen hun som lærer har med barn som har tilbragt mye av sin fritid på koranskoler med overnatting. Hun er ikke spesifikk på tid og sted, eller om det er som lærer i Drammen eller i Lier. I denne artikkelen fremgår det ikke hvilken skole Glenne jobber ved, ettersom hun uttaler seg om 20 år med erfaring.» Selv om foreldre kan ha opplevelser av at det er egne barn det er snakk om, så fremkommer det ingen identifisering av barn i artikkelen, skriver DT.

Lærerens nåværende arbeidssted kom fram i en senere artikkel (artikkel to), men denne artikkelen handlet ikke om erfaringene med barna. Den handlet om at enkelte foreldre ved den skolen følte seg berørt av lærerens ytringer, og «at rektor ønsket å innskrenke læreres ytringsfrihet».

Avisen mener den generelle omtalen imidlertid er til det positive for barna: «At en lærer står fram og forteller om 20 år med erfaringer fra skolehverdagen, og hvordan det påvirker oppvekstvilkårene for barna på skolen kan vise seg å få store konsekvenser for framtidige generasjoner med norsk-tyrkiske barn i Drammen. […] Konsekvensen av læreren og andres vitnesbyrd er forhåpentligvis bedre oppvekstsvilkår og bedre integrering for fremtidige generasjoner av norsk-tyrkiske barn, og en motvirkning av parallellsamfunn.»

Avisen anfører for øvrig: «Punkt 4.8 er en paragraf som skal beskytte barn, særlig i omtale av overgrep, familietvister, kriminelle handlinger etc […] Punktet [ble] neppe ble tatt inn i VVP for å hindre omtale av fritidsaktiviteter i regi av Drammens-regionens største muslimske trossamfunn, med nærmere 4000 medlemmer.»

DT minner for øvrig om denne sakens store offentlige interesse, og at Drammens Tidende gjentatte ganger har sett på forholdene ved menighetens koranskole. Avisen mener ikke klager fremstår åpen, slik de skriver i klagen: «Åpenheten var så liten om koranskolen at Diskriminerings- og likestillingsombud Hanne Bjurstrøm skrev brev til daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H): “Det er dermed etter vår mening behov for å undersøke de faktiske forholdene videre, herunder omfang, innhold og organisering av tilbudet. At det ser ut til å være liten grad av åpenhet omkring tilbudet, og at svært få ønsker å kommentere det, både fra brukernes og det offentliges side, er et forhold som i seg selv tilsier at myndighetene bør undersøke tilbudet nærmere”, skriver hun i brevet.»

Klager fastholder at VVP 4.8 er aktuell: «Som det klart fremgår av klagen, klages det ikke på omtale av fritidsaktivitetene som sådan, men på måten barna som benytter seg av dette tilbudet berøres på.»

Klager fastholder at tematikken – kultursentre ol. som drives av islamske trossamfunn (og for den saks skyld andre trossamfunn) – må tåle offentlig omtale. Klagers anliggende er barna.

Drammens Tidende hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Drammens Tidende (DT), der en lærer med 20 års erfaring fra ulike skoler i området, uttalte seg om elever som benyttet seg av etterskoletilbud og overnattet i lokalene til den muslimske menigheten, Det Islamske Kultursenteret. I en oppfølgerartikkel kom det frem at foreldrene til elever ved skolen læreren jobbet på nå, hadde reagert på uttalelsene.

Klager er Det Islamske Kultursenteret i Drammen, som klager via advokat. Klager reagerer på lærerens uttalelser og mener avisen har videreformidlet taushetsbelagte og sensitive opplysninger om barn. Etter klagers mening går artiklene langt i å identifisere hvem det gjelder. Klager mener avisen har brutt Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.8.

DT avviser klagen. Det opplyses at avisen gjentatte ganger har satt søkelys på det omtalte etterskoletilbudet, første gang i 2002. Videre fremgår det av artikkelen at læreren uttaler seg med bakgrunn i 20 års erfaring ved en rekke skoler. Selv om enkelte foreldre kan oppleve at det gjelder deres barn, så fremkommer det ingen identifisering av barn i artikkelen, skriver DT. Avisen mener tvert imot at konsekvensen av lærerens og andres vitnesbyrd i denne saken vil ha positive konsekvenser for barns oppvekstsvilkår.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om pressens rett til å informere om det som skjer, og sette et kritisk søkelys på forhold i samfunnet. Dette må i høyeste grad også gjelde forhold som angår barn, jf. VVP 1.5 om å beskytte sårbare grupper.

Det er ingen tvil om at den aktuelle lærerens erfaringer og bekymring knyttet til barn som har benyttet eller benytter det omtalte tilbudet, har offentlig interesse. Dette må sies å være relevante meningsytringer i en pågående debatt av stor offentlig interesse.

Selv om ingen barn er identifisert, så vil det likevel være en indre krets som vet hvem omtalen gjelder. Det gjør at mediene må være varsomme med tanke på hvordan barna omtales, jf. VVP 4.8

Utvalget mener Drammens Tidende har vært tydelig på at læreren snakket generelt om elever i et 20-årsperspektiv, og ikke nødvendigvis dagens elever spesielt.

Det kritiske søkelyset og ansvaret for situasjonen legges heller ikke på barna, og utvalget kan ikke se at medieomtalen skulle få negative konsekvenser for barn.

Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Kim Nygård

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Kjell Arne Røvik

Merknader

Se også klage mot Aftenposten (sak 043/20)

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Ikke brudd

Askøy kommune mot Bergensavisen

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-248

Brudd

NN mot Frolendingen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

20.03.2024

Saksnummer

23-288

Brudd

NN mot Grenda

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

19.12.2023

Saksnummer

23-185

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU