PFU-sak 20-157Christian Tybring-Gjedde mot Bergens Tidende

SAMMENDRAG:

Bergens Tidende publiserte onsdag 8. juli 2020 en kommentarartikkel med tittelen: " Selv om Frp ikke blir 'patriotisk fyrtårn', trenger partiet en plan".

Artikkelen handlet om Oslo Frp og et intervju med den nyvalgte lederen, som uttalte at han var usikker på om Siv Jensen var selvskreven til å bli nominert til Stortinget.

I artikkelen stod det:

"Forsøket på mytteri og brunskvetting i Oslo Frp ble slått kraftig ned, men den indre striden i partiet er ikke over."

(....)

"Selv om de nasjonalpatriotiske krigshisserne er et nokså lokalt problem, har de også funnet veien ut av Oslo-boblen.

Kamptroppen har kjempet sin egen Tybring-Gjedde inn i sentralstyret, og fått gjennomslag på landsmøtet for å bruke opptil 100 millioner oljefondskroner på umiddelbar utradering av bomstasjonene."

Klager er Christian Tybring-Gjedde. Han mener kommentaren kobler både klager og Oslo Frp til nasjonalsosialismen, og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens 4.3 om stigmatiserende omtale.

Klager mener begrepet «brunskvetting» assosierer både Oslo Frp og klager med nasjonalsosialismen, og skriver:

" I den påklagede kommentaren er begrunnelse eller dokumentasjon helt fraværende, og påstander om 'brunskvetting' og tilknytning til nasjonalsosialismen får dermed stå som en ubegrunnet, men meget belastende påstand."

Klager mener det er liten tvil om at «brunskvetting» er et særdeles belastet begrep det er stigmatiserende å bli assosiert med, grunnet den åpenbare koblingen til fascisme og nasjonalsosialisme.

Klager skriver:

" Wikipedia har et eget kapittel som gjør rede for de 'politiske farger'. Under fargen 'brunt' kan vi lese følgende:

'Brunt var en av nasjonalsosialistenes farger. Utgangspunktet var fargen på skjortene til de fryktede brune bataljoner.'

Nettsiden nevner ingen andre politiske retninger som identifiseres med fargen brunt. Fargen brun identifiseres med andre ord utelukkende med nasjonalsosialismen. Det er intet rom for forvirring: 'brun' i en politisk kontekst er bare forbundet med nasjonalsosialisme.

Samme kilde viser til at bruken av de synonyme begrepene 'Brunskvetting' og 'brunbeising' har beholdt sitt historiske meningsinnhold, og fortsatt oppfattes som en referanse til nazistiske holdninger".

Klager henviser også til at kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, som i en debatt brukte begrepene "brunskvetting" og "rasisme" i samme kontekst, og Venstres Abid Raja som beklaget bruk av begrepet "brun propaganda".

Klager skriver avslutningsvis:

" I et velutviklet samfunn som Norge er rasisme og nazisme noen av de groveste beskyldningene som kan rettes mot et menneske eller en organisasjon. Klager vil minne om Vær Varsom-plakatens punkt 1.4: 'Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.'

I et Norge der bare 1,8 prosent av journalistene stemmer på Fremskrittspartiet bør mediene vise en ekstra varsomhet med å tilstrebe en objektiv fremstilling av den offentlige debatten. Dette gjelder både ordinære journalistiske saker og kommentarer. Norge har så langt unngått den polariseringen vi har sett i mange sammenliknbare land, men det forutsetter en aksept for legitime politiske standpunkter man selv er uenig i.

Klager ønsker å få en slutt på praksisen der politikere på høyresiden uten nærmere begrunnelse kan omtales med det meget belastende begrepet 'brunskvetting' eller 'brunbeising', og dermed settes i bås med nasjonalsosialister. Alternativet er større splittelse, mindre dialog og hardere fronter."

Bergens Tidende (BT) avviser klagen, og skriver: "Den påklagede teksten er en meningsytring. Som PFU legger til grunn, jf. feks. PFU-sak 081/20 (Halvor Fosli ved adv. Ø. Østberg mot Rogalands Avis), gir kommentarsjangeren stor takhøyde for spisse formuleringer og kraftige karakteristikker.

Den løpende, politiske meningsutvekslingen har vide rammer, og profilerte samfunnsaktører og politikere må tåle mer enn folk flest.

Først når angrepet er særlig 'grovt, konkret og personlig' kan det komme i konflikt med VVP, jf. PFU-sak 081/20.

Dette gjør seg åpenbart ikke gjeldende i denne saken. Verken kommentaren eller bruken av ordet “brunskvetting” er et personangrep på klager, men en beskrivelse av en pågående situasjon i et politisk parti."

Redaksjonen skriver at ordbruken viser til en konkret episode i Oslo Frp, hvor en fraksjon med lederen i spissen gikk i bresjen for at Frp skulle bli et såkalt "patriotisk fyrtårn". Deretter skapte han tvil om Siv Jensens lederposisjon i partiet.

BT viser til at kommentaren i tillegg refererer til et sitat fra tidligere Frp-statsråd Per Sandberg, hvor han sier til Klassekampen at "de nasjonalistiske strømningene i Frp er enorme".

Formuleringen "forsøk på... brunskvetting" viser til de ovennevnte beskyldningene mot sentrale Frp-ere. Brunskvetting innebærer å insinuere at noen har koblinger til brune ideologier. Beskyldninger om "nasjonalistiske korstog" og betegnelser som "patriotiske fyrtårn"og "nasjonalistiske strømninger" etterlater nettopp et slikt inntrykk, mener klager.

Redaksjonen skriver: "Klager mener begrepet 'brunskvetting' utelukkende kan oppfattes som en referanse til nazistiske holdninger. Det er en altfor snever tolking av begrepet generelt. Det er ogsaå en misvisende oppfatning av måten det er brukt i den aktuelle kommentaren.

Både nasjonalsosialismen og fascismen er riktignok kjent som brune ideologier, men i dagligtalen brukes begrepet i videre forstand enn dette - for eksempel om slike nasjonalistiske og nasjonalkonservative strømninger som er spesifikt diskutert av aktørene i saken."

Redaksjonen kan vanskelig se hvordan kringkastingssjefen og Abid Rajas befatning med lignende begreper har relevans for saken.

BT skriver avslutningsvis: "Klager ønsker å få en slutt på praksisen der politikere på høyresiden kan omtales med begrepet 'brunskvetting' eller 'brunbeising'.

I ytterste konsekvens innebærer medhold for klagen dermed et forbud mot bruk av gitte ord og uttrykk i den løpende samfunnsdebatten og i meningsjournalistikken. Det vil i så fall være å regne som forhåndssensur, hvilket er i strid med både ytringsfriheten og Grunnloven.

At VVP maner til varsomhet ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende, betyr ikke at slike begreper ikke kan brukes der de faktisk passer. Presseetikken skal ikke være til hinder for kritikk av politisk og ideologisk tankegods."

Klager mener avisen i sitt tilsvar forsøker å vri seg unna ansvar ved å hevde at kommentaren var en «meningsytring» og at kommentarsjangeren har stor takhøyde. Et slik argument faller på sin egen urimelighet. Dersom så var tilfelle vil enhver publikasjon komme med de uhyrligste påstander ved å definere artikkelen som kommentar. Klager mener at også kommentarer må forholde seg til Vær Varsom plakaten.

Klager skriver: "Bergens Tidende har imidlertid ingen egen definisjonsmakt av begrepene eller ideologiens betydning. Slike definisjoner har lange røtter og hva disse utgjør er ikke opp til hver enkelt avis eller kommentator å definere. Dersom det skulle være tilfelle vil det jo i realiteten være umulig å skille ideologier. Det er ingen diskusjon noe sted om at fargen brun relatert til politikk kobles til nasjonalsosialisme. Og vi er alle klar over hvilke grusomheter som er blitt begått i nasjonalsosialismens navn. At BT mener ordet 'brunt' akkurat i deres kommentar skulle bety noe annet er i beste fall en bortforklaring, men i verste fall en intendert beskrivelse. Historien er helt tydelig og kommentatorens relativt unge alder kan ikke sies å være en unnskyldende faktor i en slik sammenheng."

Avslutningsvis skriver klager: "Med de uhyrligheter som nasjonalsosialismen har gjort seg skyldig i opp i gjennom historien finnes det ingen formildende omstendighet dersom man velger å beskylde en person eller gruppe for å være politisk brun, eller for å bedrive brunskvetting slik BT velger å gjøre. Motsvaret til BT står på leirgrunn og avisen motsier seg selv ved først å forsvare bruken av ordet brunskvetting med sjanger, deretter forsøker å bortdefinere fargen brunt i politisk sammenheng og deretter viser til at Oslo FrP har fremmet en resolusjon hvor patriotisme og nasjonalisme er nevnt. BT gjør seg skyldig alle de bruddene på Vær varsom plakaten som klagen viser til."

BT har ikke ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Bergens Tidende publiserte en kommentarartikkel om Oslo Frp. I ingressen stod det: "Forsøket på mytteri og brunskvetting i Oslo Frp ble slått kraftig ned, men den indre striden i partiet er ikke over."

Klager er Christian Tybring-Gjedde. Han mener kommentaren kobler både klager og Oslo Frp til nasjonalsosialismen, og anfører brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.3 om stigmatiserende omtale. Klager mener det er liten tvil om at «brunskvetting» er et særdeles belastet begrep det er stigmatiserende å bli assosiert med.

Bergens Tidende (BT) avviser klagen, og skriver at hverken kommentaren eller bruken av ordet “brunskvetting” er et personangrep på klager, men en beskrivelse av en pågående situasjon i et politisk parti. Avisen mener begrepet ikke utelukkende kan oppfattes som en referanse til nazistiske holdninger, og at det i dagligtalen for eksempel brukes om nasjonalistiske og nasjonalkonservative strømninger som er spesifikt diskutert av aktørene i saken.

Avisen anfører at den løpende, politiske meningsutvekslingen har vide rammer, og at profilerte samfunnsaktører og politikere må tåle mer enn folk flest.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) slår fast at det skal være stor takhøyde i meningsjournalistikken og i den løpende, politiske debatten. På meningsplass må man akseptere både spissere formuleringer og kraftigere karakteristikker enn på nyhetsplass, og profilerte politikere som selv søker offentlighet må også tåle mer enn menigmann.

Samtidig vil PFU minne om at utvalget tidligere har advart mot sterke, belastende karakteristikker av organisasjoner og personer. Når det brukes betegnelser som er spesifikt belastende, er det nødvendig å godtgjøre at det er saklig grunn til å bruke slike karakteristikker.

Etter utvalgets mening er det ikke tvil om at ordet "brunskvetting" assosieres med nasjonalsosialisme, og at bruken av det derfor fordrer ekstra varsomhet. Utvalget legger i dette tilfellet likevel vekt på at ordbruken ikke er rettet mot klager eller at den stempler medlemmer i Oslo Frp som nasjonalsosialister. PFU merker seg at bruken av ordet i artikkelen blir knyttet til den offentlige debatten i kjølvannet av intervjuet med lederen i Oslo Frp, der både "nasjonalistisk korstog" og "nasjonalistiske strømninger" var begreper som ble brukt.

Utvalget kan forstå at klager reagerer på en skarp kommentar, men mener likevel at omtalen ikke er i strid med de presseetiske kravene som stilles i VVP 4.3.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. desember 2020

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys