Natalia Angermo mot Budstikka
Relevante punkter i VVP
Behandlingsdato
25.10.2023
Saksnummer
23-178
Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.
Romerikes Blad publiserte 12. februar 2020 en nyhetsartikkel på nett med tittelen:
"Fotgjenger med barnevogn påkjørt – kvinne alvorlig skadet"
I artikkelen stod det:
"Kvinne i 20-åra og hennes barn er fraktet til Ullevål sykehus. Kvinnen betegnes som alvorlig skadet, barnet er tilsynelatende uskadet.
Ved 15.40-tida ble politiet varslet om at en fotgjenger ble påkjørt i Årnesvegen, en sidevei til fylkesvei 120 i Rælingen. Ifølge operasjonsleder Atle Vesttorp er det en kvinne med barnevogn som er påkjørt.
– Kvinnen skal ha gått langs veien og blitt påkjørt. Tilbakemelding fra stedet er at hun er våken, men alvorlig skadet. Hun får behandling av helsevesenet og luftambulansen er tilkalt, opplyste operasjonsleder Atle Vesttorp i Øst politidistrikt til rb.no rett etter ulykken."
KLAGEN:
Klager er den omtalte kvinnens ektemann, som mener publiseringen bryter med Vær Varsom-plakatens 4.6, og viser til avisen publiserte artikkelen svært kort tid etter ulykken uten at pårørende var informert av politiet.
Klager anfører at det er et begrenset antall kvinner med barnevogner på det lille stedet paret bor, og at hans kone pleide å gå tur i området der ulykken skjedde.
Klager skriver at kombinasjonen av alder, sted, barnevogn og tid gjorde at det var åpenbart for han hvem den omtalte kvinnen var. Han fikk heller ikke kontakt med henne på telefon.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:
Romerikes Blad avviser brudd på god presseskikk og mener at avisen gjennom bildevalg og faktaopplysninger var hensynsfulle i dekningen av ulykken.
Avisen skriver:
"Vi hadde ingen nærgående bilder og opplyste at kvinnen var i 20-årene. Når det gjelder stedsangivelsen, viser RB til at vi i ulykker som ikke har krevd menneskeliv, i regelen er spesifikke om hvor ulykken har skjedd for å veilede våre lesere om de trafikale utfordringer som oppstår i kjølvannet av ulykker."
Avisen viser til at utgangspunktet for den første nyhetsartikkelen var en twittermelding fra Politiet i Øst kl. 15.47. Da ble det også sendt reporter til stedet. Tilsammen sendte politiet ut fem twittermeldinger om ulykken. I den første meldingen ble ulykkesstedet angitt som "Nedre Rælingsveg sør for Flateby".
Romerikes Blad brukte stedsangivelsen "Årnesvegen, en sidevei til fylkesvei 120 i Rælingen".
Avisen opplyser at man bevisst valgte å ikke bruke alder på barnet, ikke konkret alder på kvinnen og bare bilde av legehelikopter og personell på stedet, ikke bilde av at kvinnen fikk behandling på stedet.
Avisen skjønner at det er krevende for klager å bli informert gjennom RB at kone og barn har vært utsatt for en ulykke, men mener omtalen av ulykken hadde bred og almen interesse, og at publiseringen ikke bryter med VVP 4.6.
Avisen skriver:
" Slik dette punktet er utformet er det etter RBs syn mest relevant å vurdere hvorvidt RB har tatt tilstrekkelig hensyn til hvordan omtale av ulykker virker på ofre og pårørende. I og med at bestemmelsen eksplisitt fastslår at medier ikke skal «identifisere savnede og omkomne før nærmeste pårørende er underrettet» ligger det etter RBs syn underforstått i VVP 4.6 at mediene står noe friere med hensyn til identifikasjon i andre typer ulykker. Siste ledd i bestemmelsen- 'vise hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse' - er ikke relevant i dette tilfellet."
Avisen opplyser at redaksjonens policy er at man i den tidlige fasen av en ulykke er varsomme med å komme med identifiserende opplysninger om de tilskadekomne og nærgående og identifiserende bilder, mens man er mer presis om hvor ulykker har skjedd. I dette tilfellet har det også sammenheng med hvor spesifikke politiet var om hvor ulykken hadde skjedd i første melding.
Avisen skriver:
" Som lokalavis publiserer RB hvert år et stort antall artikler om ulykker i vårt store distrikt. Med vår nærhet til Oslo, konkurrerer vi ofte med landsdekkende medier om å være først og best. Slik som i dette tilfellet. Kjapp nyhetsrapportering er også en prioritet fra vår side ut fra de trafikale utfordringene som denne typen ulykker skaper. Våre lesere bruker rb.no til å navigere i trafikken. Av hensyn til alle de som befinner seg på våre tungt trafikkerte veier, er vi i regelen nøye med å komme med presise stedsangivelser slik at nettstedet vårt også er et verktøy for våre lesere til å gjøre andre veivalg."
Avisen viser til at flere riksmedier dekket ulykken, med forskjellig bildebruk og stedsangivelse, men ellers samme faktainnhold.
RB skriver videre:
" Twitterkontoen «Politiet i Øst» er med sine 70.700 følgere ingen ubetydelig publisist. Når politiet i sin første melding melder at ulykken er skjedd på «Rælingsveg sør for Flateby», er dette et budskap som blir fanget opp av et stort antall mennesker. Også på Romerike. Selv om stedsangivelsen var feil i politiets første melding om ulykken- var meldingen i seg selv om den hadde blitt fanget opp av klager – egnet til å informere ham om at kone og barn hadde vært i en ulykke.
I og med at vi alltid oppgir at vi i denne typer saker har informasjonen fra politiets twitterkonto, er det jo naturlig for de som er berørt eller spesielt interessert, å søke opp primærkilden. I den konteksten ville nok mange lesere som også fulgte med på politiets twitterkonto, i møte med vår dekning av ulykken undre seg over at vi brukte en mindre kvalifisert stedsangivelse enn politiet all den tid ikke hadde krevd menneskeliv."
Avisen mener at det i den digitale verden er påregnelig at varsling av andre enn nødetatene skjer i alle typer ulykker, og skriver: "Det å se for seg en prosess som alltid ender med at pårørende får melding om ulykker, fra nødetater, er vanskelig å se for seg. Når vi tar høyde for alle mulige gale opplysninger som kan framkomme i private postinger fra ulykkessted, er det sett fra allmenhetens side også et gode at mediene rapporterer raskt og presist fra ulykker. I den akutte fasen har nødetatene fokus for å redde liv. Ikke varsling av pårørende. For pårørende er det heller ikke lett å komme i kontakt med nødetatene i denne fasen. Varsling kan ta lang tid. For pårørende i nagende uvisshet etter å ha blitt varslet om ulykker via for eksempel nabolags- eller vennepostinger på Facebook, kan det å følge med på medienes oppdateringer fra et ulykkessted også oppfattes å være til hjelp i et informasjonsvakum. I den konteksten er presisjon i «hvem, hva, hvor»-biten av journalistikken viktig."
Klager har forståelse for viktigheten av å levere nyheter raskt og for medienes oppgave med hensyn til opplysning.
Når det gjelder avisens henvisning til andre mediers dekning av ulykken, mener klager at denne i stor grad var influert av RBs dekning.
Klager skriver:
"I en sak med så alvorlig personskade med pårørende i en spesiell sårbar situasjon med tanke på en nyfødt datter involvert fremstår det for meg som underlig at dekningen skal være en slags konkurranse slik det legges frem av innklaget medium."
Klager påpeker også at ulykken skjedde på en sidevei til RV 120, og at trafikken antagelig ble lite påvirket. Klager mener derfor argumentet om trafikkinformasjon er mindre relevant.
"Er det virkelig vesentlig å være så konkrete både på sted, alder, samt andre opplysninger som for eksempel barnevogn før dere har fått bekreftet at pårørende er varslet? Kunne innklaget medium eventuelt ventet med dette? Hva hadde skjedd dersom de ikke hadde gått ut med det? Dette er vesentlige spørsmål å stille i behandlingen av klagen", skriver klager avslutningsvis.
Romerikes Blad skriver at klagers opplevelse er en alvorlig påminnelse om hvordan ulykkesreportasjer kan virke på pårørende.
"Vårt prinsipale utgangspunkt er likevel at det er vanskelig å se for seg at vi burde operert med et lavere presisjonsnivå enn vi gjorde i vår omtale av ulykken. Altså tidspunkt for ulykken, at det dreide seg om en kvinne med et barn i barnevogn samt en mer presis stedsangivelse enn navnet på kommunen.
I den sammenhengen er det viktig å minne om at ut fra kunnskapen klager hadde om konas planlagte bevegelser på ulykkesdagen, ville han hatt god grunn til å tro at det fortsatt dreide seg om henne om vi hadde minimert de identifiserende variablene til tidspunkt, at det dreide seg om en kvinne og et barn i barnevogn og begrenset stedsangivelse til navnet på kommunen", skriver avisen.
Avslutningsvis skriver avisen:
"Umiddelbarheten i medienes dekning av ulykker gjennom oppdaterte nettsider 24/7 innebærer at pårørende risikerer å bli varslet om dem gjennom oss. Etter RBs syn vil et regelverk som garanterer at pårørende ikke får kunnskap om ulykker gjennom oss, innebære at mediene må bli så tilbakeholdne med å gi detaljer om når, hvor, hvem og hvordan at vi neppe samtidig er i stand til å overholde informasjonsplikten vår.
I den digitale tidsalder er det etter vårt syn mer presserende å legge vekt på om mediene viser omtanke og presisjon i hva vi skriver og hvilke bilder vi bringer. I så måte var RBs dekning av ulykken etter vårt syn forbilledlig gjennom at den var så korrekt og etterrettelig beskrevet samt at vi i vårt valg av bilder aktivt søkte mot å publisere skånsomme eksponeringer."
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Romerikes Blad (RB) publiserte en nyhetsartikkel på nett om en ulykke der en kvinne med barnevogn ble påkjørt og alvorlig skadet.
Klager er kvinnens ektemann, som mener publiseringen bryter med Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.6. Han viser til at avisen publiserte artikkelen svært kort tid etter ulykken, uten at pårørende var informert av politiet. Klager anfører at de bor på et lite sted, og at kombinasjonen av alder, sted, barnevogn og tid gjorde at det var åpenbart for ham hvem den omtalte kvinnen var.
Romerikes Blad avviser brudd på god presseskikk. Avisen har forståelse for at det var krevende for klager å bli informert gjennom RB, men mener ulykken hadde almen interesse og at omtalen var berettiget. Avisen viser også til at politiets melding om ulykken kom fra en twitterkonto med over 70.000 følgere. Dessuten mener avisen at den gjennom bildevalg og faktaopplysninger var hensynsfull i omtalen.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at VVP 4.6 generelt maner mediene til å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på både ofre og pårørende. Mediene må være ekstra varsomme ved omtale av ulykker på et tidlig tidspunkt, både fordi skadeomfang da ofte vil være usikkert, og fordi risikoen for å påføre pårørende unødige belastninger vil være større.
I dette tilfellet mener utvalget at opplysningen om at kvinnen ble meldt alvorlig skadet, at det var et lite barn involvert, samt at ulykken skjedde på et lite sted, var forhold som tilsa økt varsomhet.
PFU mener det ikke var avgjørende for publikum på et så tidlig tidspunkt å få vite at ulykken involverte en kvinne i 20-årene og et barn i barnevogn, gitt hensynet til de pårørende. Samtidig må dette veies opp mot medienes rett til å informere. Selv om klager forstod at det kunne dreie seg om hans kone og barn, kan ikke utvalget se at disse opplysningene var direkte identifiserende og representerer et presseetisk overtramp jf. VVP 4.6. Utvalget legger vekt på at omtalen var nøktern og ellers ikke identifiserte de involverte.
Etter en samlet vurdering har Romerikes Blad ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. januar 2021
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana
Vis saker med samme:
Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.
PFU