PFU-sak 20-197Rune Madsen ved advokat mot Nordlys

SAMMENDRAG:

Nordlys publiserte 5. august 2020 en artikkel om en boligtvist som en journalist i avisen var del av. Tittelen var: «Nordlys-journalist saksøker Rune Madsen etter boligkjøp».

Ingressen gikk slik:

«De er nærmeste naboer i Krokelvdalen, men neste uke møtes de i retten når Silje Charlotte Solstad saksøker maskinentreprenøren etter boligkjøp.»

KLAGEN:

Klager er Rune Madsen, som klager via advokat. Klager mener Nordlys har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

2.2, om redaksjonell uavhengighet

4.1, om saklighet og omtanke

Klager skriver:

«Etter Madsens oppfatning er det presseetisk problematisk at en avis publiserer artikler om rettssaker avisens egne journalister er part i. Dette bidrar ikke til å skape troverdighet for avisen, og tillitt til at den nødvendige balansen i saken er ivaretatt, verken for publikum eller for den omtalte.»

Tilliten er svekket for publikum, anfører klager.

Videre reagerer klager på at det konsekvent i artikkelen henvises til de to partenes arbeidssted:

«Det fremstår herunder som uklart hvem som i det hele tatt er saksøkt; om dette er Madsen som privatperson eller entreprenørfirmaet Roald Madsen AS.»

I artikkelen lenkes også det til andre artikler om Roald Madsen AS, påpeker klager:

«Denne identifikasjonen mellom private parter i en boligtvist og partenes arbeidsgivere, fremstår som usaklig og en fremhevelse av forhold som er saken uvedkommende.»

Klager mener artikkelen fremstår som en utnyttelse av Nordlys sin rolle som mediehus til å tale en av sine egne journalisters sak.

Klager skriver:

«Det er tydelig at Nordlys sin journalist har gått gjennom saken ut fra sin journalist Silje Charlotte Solstads dokumenter. Nordlys har så ringt og gitt Madsen anledning til samtidig imøtegåelse, uten å opplyse om hvilke dokumenter motparten satt på.»

Klager mener artikkelen fremstår vinklet i journalistens favør, på bekostning av klager og hans selskap.

Klager mener artikkelen ikke burde vært skrevet av Nordlys i det hele tatt: «Slik klager ser det bør ikke Nordlys skrive artikler der sterke beskyldninger har en ansatt som avsender.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Nordlys avviser at god presseskikk er brutt. Nordlys skriver at det en naturlig oppgave for avisen å omtale boligmarkedet i Tromsø:

«Vi lager saker om de som har realisert boligdrømmen i et tøft marked, vi publiserer lister av alle omsatte boliger hver måned og lager journalistikk rundt dette. I tillegg lager vi jevnlig journalistikk når det oppstår konflikter i forbindelse med boligkjøp. Vi mener det sistnevnte er en viktig oppgave – som har offentlig interesse – all den tid et boligkjøp er den største privatøkonomiske disposisjonen for de aller fleste i vårt nedslagsfelt.»

Nordlys forteller at det var via listen over berammede saker på domstol.no at journalisten som skrev saken, fikk vite om den.

«At en av våre ansatte er part i saken, var ikke et argument for å unnlate å omtale saken. Man kan snu på flisa og spørre hvorfor vi omtaler andre ved navns nevnelse i tilsvarende saker, men hopper bukk over det når en av våre ansatte er part i en slik konflikt. En slik selektiv praksis vil – slik vi ser det – kunne skape tvil om avisas uavhengighet og troverdighet.»

Nordlys mener det ikke er noe som tilsier at saken var ønskelig for noen av partene. Avisen argumenterer for at artikkelen er en nøktern og balansert fremstilling av de tilgjengelige opplysningene.

«Dette har vi vært særlig oppmerksomme på ettersom det kan bli stilt spørsmål ved Nordlys’ habilitet. Begge parter har kommet til orde.»

Nordlys mener det var naturlig å opplyse leserne om at den ene parten i konflikten er en kjent journalist i Nordlys, og den andre en profilert næringslivsaktør. «Det ligger ingen intensjoner om å skade verken den ene eller den andres gode navn og rykte ved å gjøre rollene kjent for leserne.»

Avisen skriver også:

«Vi mener ellers at det kommer godt fram at dette er en konflikt mellom to private parter, som også er naboer, og ikke en sak som impliserer noen av selskapene som partene er tilknyttet. Når det gjelder bildevalg, har vi brukt det ferskeste bildet vi hadde tilgjengelig i arkivet av begge parter. Vi kan ikke se at bildevalgene er til gunst eller ugunst for noen av partene.»

Klager fastholder at det var problematisk at Nordlys omtalte en sak der en journalist i avisen er part.

Klager mener saken kunne vært gjort mer varsom gjennom å unngå å navngi partene, og viser til dekning i andre medier der lignende saker er løst slik.

Klager spør igjen om publikum kan ha tillit til det journalistiske arbeidet når en av partene er en journalist i redaksjonen.

«Vil allmennheten oppfatte saken som en uavhengig og uhildet artikkel? Slik Madsen ser det er slike saker en vandrende interessekonflikt, og pressen bør derfor unngå å omtale dem.»

Og videre:

«Allmennheten må ha tillitt til at pressen opptrer uavhengig og uhildet, da medienes rolle i den demokratiske offentlighet er tuftet på denne tillitten. Slik Madsen ser det er journalistikkens uavhengighet betinget av at journalistikken også fremstår som uavhengig.»

Nordlys hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Nordlys om strid rundt et boligkjøp. En av partene i konflikten var journalist i Nordlys.

Klager er den andre parten i konflikten. Han mener Nordlys ikke burde laget journalistikk på en sak som en av deres egne journalister var del av. Klager mener dette svekker publikums tillit til avisen og innholdet i artikkelen. Videre anfører klager at det var unødvendig å navngi partene, samt å fremheve klagers arbeidssted, når det egentlig handlet om en privat konflikt.

Nordlys mener konflikten hadde offentlig interesse, og at den måtte kunne omtales selv om en Nordlys-journalist var den ene parten. Redaksjonen kan ikke se at artikkelen er fremstilt til fordel for journalisten, og understreker at klager kommer godt til orde. Avisen opplyser at saken ble oppdaget på ordinært vis, i en oversikt på domstol.no. og ikke via den berørte journalisten.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP) pålegger både redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider å verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Det betyr at redaksjonene må unngå situasjoner som kan medføre interessekonflikter, eller som kan føre til spekulasjoner om inhabilitet. Dette punktet må ses i sammenheng med VVP 2.3, som pålegger mediene å vise åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

PFU konstaterer at journalistikk om boligmarkedet har bred offentlig interesse. Slik utvalget ser det, var det naturlig at Nordlys ønsket å omtale boligtvisten, selv om den ene parten var en ansatt i avisen. Etter utvalgets mening fremstiller avisen konflikten på en saklig og balansert måte, og begge parter kommer til orde. Utvalget mener avisen måtte kunne identifisere eiendommen tvisten dreide seg om, og navngi partene.

PFU registrerer at avisen var åpen om ansettelsesforholdet, slik Vær Varsom-plakaten krever, og avgjørende for den presseetiske vurderingen er at den ansatte ikke var involvert i omtalen på annen måte enn som kilde.

Nordlys har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 24. mars 2021

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys

Advokatklage