PFU-sak 21-004Fredrik Haaning mot Drammens Tidende

SAMMENDRAG:

Drammens Tidende publiserte torsdag 7. januar 2021 en nettartikkel med et bilde av tre politikere fra området: Jon Helgheim (Frp), Fredrik Haaning (Høyre) og Morten Wold (Frp).

Tittelen var: «De trodde på Trump: – Bare å erkjenne at kritikerne fikk rett»

Ingressen: «For fire år siden var flere av våre politikere positive til Trump – og mente at ting ikke kunne gå så galt. I dag har pipen fått en annen lyd.»

Les artikkel her eller i mappa. https://www.dt.no/de-trodde-pa-trump-bare-a-erkjenne-at-kritikerne-fikk-rett/s/5-57-1588747

Artikkelen ble delt på Facebook samme dag, med følgende tekst: «- Jeg tok feil, innrømmer Fredrik Haaning (H), dagen etter at Trump-tilhengere stormet Kongressen og flere liv gikk tapt:»

KLAGEN:

Klager er Fredrik Haaning. Han klager ikke på innholdet i artikkelen, men på vinklingen; det vil si bildet, tittel og ingress.

Klager mener DT fremstiller ham som en politikker som hadde tro på – og var positiv- til Donald Trump som president i USA, noe klager hevder han aldri har vært: «Vinklingen samsvarer ikke med mine uttalelser hverken nå eller tidligere. Leser man artikkelen, så skjønner man også det», skriver klager. Hav viser også til at artikkelen lå bak betalingsmur og at mange derfor kun leste bilde, tittel og ingress.

Klager reagerer også på Facebook-postene; «På avisens facebook-side har de en "teaser" hvor bare jeg blir referert. Dette kan ikke oppfattes på annen måte enn at de bruker meg kynisk for å "selge" artikkelen. Som moderat Høyre-politikker og sterk motstander av Trumpismen oppfatter jeg Drammens Tidendes oppslag som fornærmende- og skadelig for meg som politikker.» Klager tok kontakt med både journalist og ansvarlig redaktør, men uten at artikkelen har blitt endret.

Klager peker på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2. Kildebruk og kontroll av opplysninger,

4.4. Tittelbruk, ingress – går lengre enn det er dekning i stoffet

4.1. Saklighet og omtanke i innhold og presentasjon

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Drammens Tidende (DT) opplyser at Høyre-politiker Fredrik Haaning er tidligere ordførerkandidat og mangeårig medlem av Drammen bystyre og formannskap.

Avisen skriver at saken er titlet og vinklet på Haanings eget valg av ord. DT avviser at Haaning fremstilles som noen Trump-tilhenger. DT svarer opp klagen punkt for punkt:

VVP 3.2: Avisen opplyser at nettartikkelen er en oppfølger til en artikkel publisert høsten 2016, i kjølvannet av Donald Trumps seier i presidentvalget. Den gang var spørsmålet hvorvidt Trump ville egne seg som president. De samme tre politikerne, som DT påpeker er de tre mest profilerte politikerne i avisens dekningsområde, ble intervjuet. De tre hadde den gang ytret seg på Facebook i sakens anledning. Det resulterte i denne saken: https://www.dt.no/politikk-og-samfunn/nyhet/drammen/politikere-om-trump-pa-facebook/s/5-57-487899 Tittelen i papirutgaven den gang, var: «Lokale politikere hyller, håper og tror» (Se vedlegg 1). DT skriver at Haaning ikke klaget til PFU den gang.

Etter stormingen av Capitol Hill i Washington DC var det naturlig å spørre den samme trioen om hvordan de forholder seg til den avtroppende presidenten, spesielt siden de hadde ytret seg på Facebook, «denne gangen - ikke overraskende - i mer negative vendinger».

VVP 4.1: Haaning gjør et poeng av at han er fremstilt sammen med to Frp-politikere «som har vært positive til Trump,» i motsetning til han selv. Ifølge DT er ikke dette helt korrekt. Alle tre uttalte seg kritisk til Trumps oppførsel og metoder, men var likevel optimistiske i 2016. Dette var fellesnevneren for saken, som altså var bakgrunnen for at vi fulgte den opp fire år senere.

Haaning uttalte i 2016-artikkelen at man må «have faith» (ha tro), selv med Trump ved roret. Haaning refereres fra sin Facebook-post, der han skrev: «Den Gud gir embete, gir han også forstand». «Det er vanskelig å tolke dette på noen annen måte enn at han med «Den» mener personen Trump, og at det dermed ikke er unaturlig å tolke utsagnet som annet enn at han har tro på personen Trump. Dette kommer også tydelig frem i den påklagede artikkelen.

«Det er nyanseforskjeller i de tre politikernes uttalelser i 2016-artikkelen, men ikke av en slik karakter at de er motstridende og dermed ikke kan omtales og presenteres samlet, slik vi har gjort i artikkelen og på Facebook.»

DT oppfatter det heller ikke som kontroversielt for en norsk politiker å innrømme å ha tatt feil av Trump, særlig ikke i dagene etter stormingen av Capitol Hill. DT viser til en kronikk av Annikken Huidtfelt, der hun skrev at hun tok feil. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/mB5d7E/jeg-tok-feil-om-trump-i-2016 Haaning og de to Frp-politikerne føyer seg med andre ord inn i rekken av politikere fra både høyre- og venstresiden som tok avstand og innrømmet å ha hatt for stor tro på Trump da han ble valgt.

VVP 4.4: DT viser til tittelen: «De trodde på Trump: – Bare å erkjenne at kritikerne fikk rett» Videre står det i artikkelen hva Haaning sa i 2016: Høyres Fredrik Haaning hadde også tro på at dette gikk bra. Han skrev følgende på sosiale medier: «Den gud gir et embede gir han også forstanden». Have faith». På norsk: Å ha tro. I den innklagede artikkelen fra 2020 sier Haaning at han tok feil: «.. jeg hadde et håp om at han ville vokse med oppgaven. Slik gikk det ikke. Jeg tok feil, sier Haaning.»

DT skriver: «Vinklingen i 2020 er altså basert på hva Haaning selv har uttalt, både i 2016 og i 2020. Det er vanskelig å bli mer presise enn å gjengi Haaning ordrett.»

Avisen skriver også at ingen av de tre er tillagt å være Trump-tilhengere. «Saken i 2016 handlet om at de trodde på at han ville være skikket. I 2020 har de et annet syn. Som Haaning selv påpeker - når man leser saken er det ingen tvil om dette.»

Klager minner om at han ikke reagerer på innholdet i reportasjen, men bruk av overskrift, ingress og foto i en sak som ligger bak betalingsmur. «Innholdet i reportasjen er i tråd med det jeg har uttalt både tidligere og nå. […] Det er metodikken i fremstillingen av saken som har ført til min klage», skriver han.

Drammens Tidende hadde ingen ytterligere kommentar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel i Drammens Tidende (DT), der en Høyre-politiker var avbildet sammen med to FrP-politikere under tittelen: «De trodde på Trump: – Bare å erkjenne at kritikerne fikk rett». Det ble i ingressen opplyst at «for fire år siden var flere av våre politikere positive til Trump – og mente at ting ikke kunne gå så galt. I dag har pipen fått en annen lyd».

Klager er den omtalte Høyre-politikeren. Han reagerer ikke på innholdet i artikkelen, men på tittel, bilde og ingress. Klager mener han fremstilles som en som hadde tro på, og var positiv til Trump, noe klager hevder ikke var tilfelle. Som moderat Høyre-politiker og sterk motstander av Trumpismen oppfatter jeg DTs oppslag som fornærmende og skadelig for meg som politiker, skriver han. Det vises også til at artikkelen lå bak betaling.

DT avviser brudd på god presseskikk. Avisen opplyser at nettartikkelen er en oppfølger fra en artikkel i 2016, der de samme tre politikerne uttalte seg da Trump ble valgt som president. Slik DT ser det, er klagers reaksjon, både fra 2016 og nå, gjengitt ordrett. Avisen mener ingen av de tre omtalte politikerne er tillagt å være Trump-tilhengere. Poenget er at de trodde på at Trump ville være skikket. I 2020 har de et annet syn, skriver DT, som mener det ikke er kontroversielt for en norsk politiker å innrømme å ha tatt feil av Trump.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager ikke reagerer på artikkelens innhold, men på vinklingen.

Utvalget ser at artikkelen er hardt spisset. At klager hadde tro på systemet, troen på at det vil gå bra, selv med Trump ved roret, er ikke det samme som å ha tro på Trump. PFU vil her minne mediene om å være presise i sine tolkninger, og ikke trekke sitater for langt.

I dette tilfellet er imidlertid ikke upresisheten alvorlig nok til å representere en presseetisk krenkelse. PFU mener derfor vinklingen er innenfor det en politiker må akseptere i en løpende politisk debatt, jf. VVP 4.1 og 4.4. Utvalget merker seg at klager ellers får komme godt til orde i artikkelen, og det går tydelig frem hva han har uttalt, både i 2016 og i 2021.

PFU minner for øvrig om VVP 4.15, tilsvarsretten. Dersom man mener seg angrepet i mediene, så har man rett til å komme til orde med et innlegg i etterkant.

Drammens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mai 2021

Anne Weider Aasen

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,

Nina Fjeldheim, Ylva Lindberg, Melissa Jocelyn Lesmana