PFU-sak 21-113Norges musikkhøgskole mot Subjekt

SAMMENDRAG:

Subjekt publiserte 20. april 2021 en artikkel på nett med tittelen: «Flyveblad på Norges musikkhøgskole: – Vi må avkolonisere pensum».

I ingressen stod det:

«I et flyveblad distribuert på Norges musikkhøgskole argumenterer studenter for at en avkolonisering er nødvendig. Rektor Peter Tornquist applauderer, men har én innvending.»

Artikkelen ble også publisert på Facebook, med følgende tittel:

«Rasismeoppgjør på Norges musikkhøgskole: – Vi må avkolonisere pensum»

Tittelen ble endret til:

«Krever rasismeoppgjør på Norges musikkhøgskole: – Vi må avkolonisere pensum»

Noen dager senere, 24. april 2021, publiserte Subjekt en ny artikkel om saken. Tittelen var: «Kritisk til avkolonisering: – Jeg begynte her for å lære Bach»

I ingressen stod det:

«Student ved Norges musikkhøgskole stiller seg kritisk til kravet om avkolonisering av skolen, og mener offentlig debatt er viktig. Rektor Peter Tornquist vil ikke kommentere saken.»

KLAGEN:

Klager er Norges musikkhøgskole, med samtykke fra to av de omtalte studentene. Klager mener Subjekt har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

• 3.3, om premisser

• 3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

• 4.4, om dekning for titler etc.

Klager opplyser at de to siterte studentene, Emily Adjei og Susanne Trinh, både var med på å arrangere den omtalte paneldebatten og på å publisere det såkalte «flyvebladet», som er en studentpublikasjon som henges opp på skolens toaletter.

Studentene oppleves seg «manipulert» og «mistolket» i intervjuprosessen, og de ble «feilpresentert» i artikkelen, skriver klager.

Slik klager ser det, hadde ikke Subjekt dekning for presentasjonen i artikkel 1.

«Vi mener det ikke finnes noe belegg for journalisten å skrive at noen krever et rasismeoppgjør på Musikkhøgskolen. Panelsamtalen og teksten det henvises til gir heller ikke grunnlag for bruk av begrepet ‘rasismeoppgjør’ i tittelen. Målet med begge disse var, tvert om, å fremme demokratisk diskusjon og hindre unødvendig spenning. Vi ønsket dialog og refleksjon, og det er ingen uttalelser i materialet til journalisten som antyder et krav eller et oppgjør.»

Klager mener journalisten ønsket å avdekke lignende forhold som ved Kungshøgskolen i Oslo (KHiO), der studenter tok et oppgjør med de mener var strukturell rasisme og sexisme ved skolen. Klager skriver:

«Det er selvsagt legitimt å stille spørsmål og grave for å avdekke et mulig problem. Men det er opplagt for oss at [journalisten] først og fremst ønsket å framstille et problem og en polarisert konflikt som ligner den som blusset opp ved KHiO i 2020. (…) Vi mener [journalisten], til tross for en nyansering av tittelen i brødteksten, ikke fikk tak i et materiale som stemte overens med hypotesen, men at han likevel valgte tittelen for å holde liv i sin opprinnelige vinkling.»

Studenten Emily Adjei fortalte journalisten at det «egentlig ikke [er] noe helt konkret [de] vil ta oppgjør med», men at de ville stille spørsmål og «finne ut hvordan disse problemstillingene oppleves på NMH».

Klager skriver:

«Dette ble valgt vekk som sitat i selve artikkelen. Adjei presiserte også flere ganger under intervjuet at studentene ikke krever et oppgjør, og hun understreket at det ikke var en tilnærming hun kjente seg igjen i. Hun fortalte også journalisten at arrangementet var en åpen samtale, ikke en debatt. Her ble hun ikke lyttet til. Vi opplever derfor at Aasen finner opp konflikt.»

Videre mener klager at premissene for intervjuet med en av studentene ikke ble klargjort. Klager forteller:

«Da Trinh ble oppringt av Aasen, var hun i starten ikke klar over at han var journalist. Hun stilte spørsmål flere ganger underveis om han kunne gjenta hvem hun snakket med, og hun forsto ikke før flere minutter inn i samtalen at hun ble intervjuet. Samtalen varte i 11 minutter, og hun opplevde at Aasen ikke tok seg tid til å høre etter det som ble sagt. Det ble avtalt en sitatsjekk, men dette er første gang Trinh blir intervjuet, og premissene for sitatsjekk ble ikke gjort rede for.»

Trinh ønsket derfor å trekke intervjuet i etterkant, men det ble ikke tatt hensyn til, opplyser klager:

«(…) redaktøren Danby Choi [ringte] til Trinh for å fortelle at artikkelen ikke kunne trekkes, men lovte å ikke publisere før panelsamtalen. Trinh responderte og argumenterte mot publisering fordi hun ikke forsto premissene for intervjuet og fordi hun følte at hun var i en sårbar posisjon. Senere får hun en tekstmelding fra Aasen som sier at de to blir anonyme i artikkelen (vedlegg 6).»

Den andre studenten, Adjei, hadde også en negativ opplevelse med intervjuprosessen:

«Adjei på sin side var klar over at hun ble intervjuet, men følte ikke at Aasen tok seg nok tid til å forstå arrangementet og hennes uttalelser. Hun understreket blant annet at studentene ikke med dette arrangementet tar noe oppgjør med Musikkhøgskolen, men at de ville arrangere en åpen panelsamtale. Adjei forsøkte også gjentatte ganger å få kontakt med Aasen etter sitatsjekk for å få innsikt i ordlyden i artikkelen, men henvendelsene ble ikke besvart.»

Subjekt burde tatt hensyn til studentenes manglende medieerfaring, fremholder klager.

Når det gjelder den andre påklagede artikkelen, mener klager at Subjekt feilaktig skrev at rektor Peter Tornquist ikke ville svare på kritikk. Ifølge klager var korrespondansen med avisen slik:

«[Rektor] sa at kommunikasjonssjef Kjetil Bjørgan skulle sørge for et svar. Etter at Bjørgan tok kontakt med Krogh, svarer hun i en e-post: ‘Han sa jeg kunne kontakte deg, og jeg prøvde, men ingen tok telefonen der, etter flere forsøk’ (vedlegg 7). Bjørgan har imidlertid ikke fått noen henvendelser på telefon fra Subjekt, og skolen framstår nå som en stum og uvillig deltaker i den offentlige debatten.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Subjekt avviser at god presseskikk er brutt.

Avisen opplyser at overskriften på Facebook ble endret fra «Rasismeoppgjør på NMH» til «Krever rasismeoppgjør på NMH» for å imøtekomme klager.

«Vi opplevde det slik at Kjetil Bjørgan så på det som en belastning for skolens rykte at det var et pågående rasismeoppgjør, og endret dette til at studenter ‘krever rasismeoppgjør’, da dette ble enda mer riktig, ettersom dette var et initiativ fra studentene og ikke en opprydning fra skolens administrasjon.»

Subjekt mener å ha dekning for artiklene, og presentasjonen. Avisen skriver:

«Den innklagde artikkelen omhandlet tydelig, og allerede i tittel, dessuten et ‘flyveblad’, og det er i all hovedsak dette artikkelen dreier seg om. I dette flyvebladet, eller denne studentutgivelsen, beskriver studenten Susanne Trinh flere kritikkerdige episoder på skolen. Hun beskriver en ‘hverdagsrasisme’, og studenter som er blitt utsatt for såkalte ‘mikroaggresjoner’. Sammen med Emily Adjei inviterer de derfor til en panelsamtale på skolen, for å ta opp denne tematikken.»

Og videre:

«Vi forstår det slik at de heller ville kalt dette ‘å stille spørsmål i en åpen og demokratisk panelsamtale’, og det er helt greit at de ordlegger seg slik i egne tekster, men vi har kalt det for en debatt og et oppgjør med rasisme.»

Subjekt opplyser at det foreslås i flyvebladet å avkolonisere NMH.

Det var dekning for å bruke ordet «rasismeoppgjør», argumenterer avisen:

«Vi mener at gjengivelsen ‘krever rasismeoppgjør på NMH’ er innenfor journalistens språklige og etiske virksomhetsområde. Avkolonisering er et begrep brukt i saker der noen mener at rasistiske strukturer står igjen fra kolonitiden. Når man snakker om avkolonisering, snakker man om et rasismeoppgjør. Når man skriver at NMH må avkoloniseres, snakker man om at noen krever et rasismeoppgjør.»

Avisen trekker frem klagers vedlegg 3, som viser det klager mener er en konfliktsøkende journalist fra Subjekt. Vedlegget er en sterkt redigert SMS som gjelder en annen sak, og er derfor ikke relevant for denne klagesaken, fremholder Subjekt. Subjekt mener SMSen for øvrig er så sterkt redigert det er en «alvorlig forfalskning».

Subjekt avviser at deres journalist har holdt fast på en hypotese som han ikke klarte å underbygge.

«Vi påpeker at [journalisten] aldri trakk noen Khio-parallell i intervjuene. Det gjør imidlertid Susanne Trinh. Hun uttalte følgende: ‘Vi snakker om de samme temaene som Khio tok opp, men i en annen kontekst’ (se Subjekts vedlegg 1).»

Subjekt avviser å ha utelatt sentrale sitater fra studentene.

Avisen mener å ha tatt hensyn til studentene som uerfarne kilder. Subjekt forteller at det var journalisten som tok initiativ til å gi studentene sitatsjekk. Redaksjonen skriver:

«[Journalisten] gjorde rede for hva en sitatsjekk var, over telefon, og avtalte med jentene at de skulle sende den tilbake så fort de fikk tid. Rammene for sitatsjekken(e) ble også gjort rede for, innledningsvis i sitatsjekkene som ble sendt (se klagers vedlegg 5). Men som det formuleres i VVP, er det redaksjonen som til slutt avgjør hva som publiseres.»

Subjekt påpeker videre at studentene selv har søkt offentligheten gjennom studentutgivelsen Donytt.

Subjekt kjenner seg ikke igjen i klagers påstand om at Trinh flere ganger ba journalisten gjenta hvem han var. Journalisten fastholder at han introduserte seg med navn, og som Subjekt-journalist, samt gjorde rede for hva Subjekt er og hvorfor han ringte. Dette ble gjort før han begynte å stille spørsmål, skriver avisen.

Subjekt skriver:

«Studentene skriver i klagen at de begge følte seg manipulert og mistolket underveis i intervjuprosessen. Dette stiller Aasen seg uforstående til. Om de virkelig følte seg manipulert og mistolket i intervju, ville det naturlige vært at de protesterte i sitatsjekk. Studentene hadde ingen store innvendinger i sitatsjekkene. Adjei svarte eksempelvis ‘Det meste ser veldig bra ut!’»

Subjekt avviser også at Trinh ønsket å trekke seg fordi premissene om sitatsjekk ikke ble redegjort for. Ifølge Subjekt viser klagers bevis for dette, vedlegg 6 til klagen, at Trinh ønsket å vente med å uttale seg før debatten var over. Dette er noe annet enn å trekke seg på grunn av manglende klargjøring, argumenterer avisen.

Subjekt opplyser hvordan de håndterte studentenes ønske om å trekke intervjuet:

«[Journalisten] ringte undertegnede redaktør og spurte hva vi skulle gjøre i en slik situasjon, hvor studentene plutselig ville trekke seg (som følge av at de hadde tenkt og ville vente med å uttale seg før debatten er overstått).

Undertegnede redaktør ringte Trinh for å fortelle at vi kom til å publisere saken før debatten de hadde tenkt å arrangere. Da var hun tydelig på at de ønsket å trekke seg fra intervjuet, men de hadde godkjent sitatsjekken før den tid. Jeg foreslo å anonymisere dem, og å bruke minst mulig fra intervjuet, og mest mulig fra Donytt. Det var en løsning hun likte bedre, selv om hun helst ønsket å trekke hele intervjuet, på vegne av dem begge.»

Klager fastholder sitt syn, og skriver:

«Sakene Subjekt har publisert om panelsamtalen ved Norges musikkhøgskole (NMH) ser ut til å være laget for å skape et narrativ om det Subjekt i sitt tilsvar refererer til som ‘en internasjonal tendens’ mot avkolonisering. Det fremkommer også av Subjekts definisjon av begrepet ‘avkolonisering’ at de har en forutinntatt forståelse av hva innholdet i den NMH organiserte panelsamtalen ville være. At begrepet blir brukt i Donytt med en ganske annen mening og for et annet formål synes ikke Subjekt å ha vært interessert i, selv når kilden forsøker å oppklare og forklare i løpet av intervjuet og etterpå.»

Klager skriver også:

«Videre synes Subjekt å mene at bruken av ordet ‘avkolonisering’ gir belegg for å bruke termen ‘rasismeoppgjør’ i tittel. Det mener vi er feil. Dette har vi allerede utdypet i vår klage.»

Subjekt hadde ingen flere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Subjekt om en debatt på Norges musikkhøgskole. Avisen skrev at studenter ved skolen krevde et «rasismeoppgjør» og «avkolonisering» av pensum. Artiklene bygget blant annet på en studentpublikasjon kalt «Donytt».

Klager er Norges musikkhøgskole, som har samtykke fra de to omtalte studentene. Klager mener Subjekt har presentert saken feil, det stemmer ikke at studentene krevde et rasismeoppgjør ved skolen. Avisen har «funnet opp» en konflikt som ikke var der, argumenterer klager. Videre mener klager at de to studentene er uerfarne kilder som ble «mistolket» og «manipulert» i intervjuprosessen. Premissene ble ikke klargjort da en av studentene ble intervjuet, hun forstod ikke at hun snakket med en journalist, fremholder klager. Ifølge klager brøt Subjekt også god presseskikk da avisen ikke tok hensyn til at studentene ønsket å trekke intervjuene før publisering.

Subjekt mener å ha dekning for alt som er publisert, inkludert formuleringen «rasismeoppgjør». Avisen mener også å ha tatt hensyn til at kildene var uerfarne. Samtidig understreker Subjekt at studentene selv har søkt offentlighet gjennom den omtalte studentpublikasjonen og debatten. Subjekt avviser at premissene for intervjuet ikke ble klargjort. Ifølge avisen presenterte journalisten seg og fortalte hvorfor han ringte. Avisen mener det var riktig å publisere intervjuene selv om studentene ville trekke seg, og at redaksjonen tok hensyn ved å anonymisere dem.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) forstår at klagerne reagerer på bruken av ordet rasismeoppgjør, da de ikke oppfatter det som dekkende for sine utspill og hensikter.

Samtidig understreker PFU at det er medienes rett å velge vinkling, og at det skal være et visst rom for spissing og forenkling i journalistikk. Utvalget mener Subjekt hadde tilstrekkelig dekning for fremstillingen i dette tilfellet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.4, om at titler ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet.

Pressen skal ta særlig hensyn til kilder som ikke er vant med å uttale seg. Samtidig påpeker PFU at man ikke har en presseetisk rett til å trekke et intervju tilbake i etterkant, med mindre dette er avtalt på forhånd. PFU viser til siste del av VVP 3.3, der det heter at «Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres».

Utvalget noterer seg at de to intervjuede studentene selv hadde søkt debatt gjennom en studentpublikasjon og en panelsamtale på høyskolen. PFU mener de måtte akseptere omtale av saken, som hadde offentlig interesse.

PFU understreker videre at mediene skal klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. VVP 3.3, og at det er spesielt viktig når man er i kontakt med uerfarne kilder. Hovedregelen er at kilder som blir intervjuet, skal vite at de snakker med en journalist og at de blir intervjuet. Det er medienes ansvar at premissene blir klargjort.

PFU merker seg at det står ord mot ord mellom klagerne og Subjekt når det gjelder intervjuet med den ene studenten. Utvalget har ut fra dokumentasjonen i PFU-saken ikke grunnlag for å fastslå om journalisten presenterte seg eller ikke. Slik PFU forstår det, fullførte studenten intervjuet og videreførte kontakten med journalisten også etter hun forstod hvem hun snakket med.

Utvalget vektlegger at Subjekt tok hensyn til studentene blant annet gjennom å anonymisere dem.

Etter en samlet vurdering har Subjekt ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. september 2021

Anne Weider Aasen

Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Gunnar Kagge

Ellen Ophaug, Frode Hansen, Ingrid Rosendorf Joys

Det klages med samtykke fra de to omtalte studentene.