PFU-sak 21-159Arendal kommune pva. NN mot Fædrelandsvennen

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder den journalistiske arbeidsprosessen forut for en artikkel i Fædrelandsvennen. Avisen skrev om to tenåringsgutter som var tiltalt for voldtekt av en jente under 14 år. Før publisering var avisen i kontakt med ulike personer i den fornærmede jentas familie.

Klager er Arendal kommune, med samtykke fra jenta. Klager opplyser at jenta bodde i et beredskapshjem med fosterforeldre, og at hun ikke ønsket at hennes biologiske mor skulle få kjennskap til voldtektssaken. Den biologiske moren ble imidlertid informert om saken via Fædrelandsvennens journalist, skriver klager. Ifølge klager skjedde denne kontakten etter at journalisten først hadde fått beskjed av jentas fosterfar om å la saken ligge. Journalisten gikk likevel inn på jentas Facebook-profil og kontaktet jentas bestefar, som deretter informerte den biologiske moren, fremholder klager.

Fædrelandsvennen innrømmer at jentas biologiske mor ble informert av journalisten, men har en annen versjon av hendelsesforløpet. Ifølge Fædrelandsvennen er det snakk om «uheldige situasjoner og misforståelser» i en ellers ordinær kildekontakt. Avisen mener det var berettiget å ta kontakt med jentas foreldre i arbeidet med artikkelen. Da journalisten forsøkte å finne foreldrenes kontaktinformasjon, kom han i kontakt med både fostermoren og den biologiske moren. Fordi journalisten trodde den biologiske moren allerede var informert, kom han i skade for å være den som fortalte henne om saken. Fædrelandsvennen avviser at dette skjedde etter at fosterfaren hadde bedt dem la saken ligge, og journalisten hadde aldri kontakt med bestefaren, skriver avisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) skal i denne klagesaken bare vurdere Fædrelandsvennens journalistiske arbeidsprosess, ikke den aktuelle artikkelen.

PFU konstaterer at det foreligger lite dokumentasjon om hva som skjedde, og at partene har ulike versjoner av hendelsesforløpet. Det står ord mot ord når det gjelder sentrale deler av klagen.

PFU må ta utgangspunkt i den delen av historien som partene er enige om. Partene er enige om at journalisten forsøkte å nå den omtalte jentas foreldre via kontakter på jentas Facebook-profil. Partene er også enige om at jentas biologiske mor fikk vite om voldtektssaken som følge av dette.

PFU finner det svært uheldig at avisens journalist var årsaken til at jentas biologiske mor fikk vite om saken, når jenta selv ettertrykkelig ønsket å unngå dette. Utvalget understreker at pressen skal opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.9, og være særlig varsomme når det gjelder omtale av barn, jf. VVP 4.8.

Samtidig understreker PFU at mediene må ha stor frihet til å kontakte kilder i det journalistiske arbeidet, og utvalget kan isolert sett ikke slå ned på at journalisten i dette tilfellet forsøkte å nå foreldrene direkte.

Likevel understreker PFU at i saker som denne, som gjelder barn i en svært sårbar situasjon, bør redaksjonene trå særlig varsomt i kontakten og dialogen med kilder. PFU påpeker at mediene kan vurdere hvorvidt første kontakt heller bør gå via en profesjonell aktør enn foreldrene, for eksempel en bistandsadvokat, slik at man får undersøkt eventuelle forhold som tilsier større aktsomhet.

Utvalget stiller spørsmål ved om journalisten trådte varsomt nok da det ble klart at jenta både hadde en fostermor og en biologisk mor. PFU fastslår at hendelsen fremstår svært beklagelig. Samtidig vurderer ikke utvalget at det var et konkret presseetisk overtramp som førte til at moren fikk vite om voldtektssaken. Ut ifra det som er forelagt, mener PFU det skjedde som følge av flere uheldige omstendigheter.

Etter en samlet vurdering har Fædrelandsvennen ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2021

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Melissa Jocelyn Lesamana

Anonymisert