PFU-sak 21-223Pierre Arnaud mot Hordaland

SAMMENDRAG:

Hordaland publiserte 19. oktober 2021 en artikkel på nett med tittelen: «Bli med på heimeslakting på garden på Gjelland».

I ingressen stod det:

«Nr. 42 har fått den tvilsame æra å spela hovudrolla i smalfloren på Gjelland. På livets teater går livet og døden hand i hand.»

Artikkelen var en reportasje, der to barn fikk være med på slakting av et lam.

Fire dager senere, 23. oktober 2021, ble en versjon av artikkelen også publisert i papiravisen.

28. oktober 2021 publiserte Hordaland en presisering i papiravisen:

«Laurdag 23. oktober, på framsida og på side 16-21, samt på nettavisa vår, hadde Hordaland ein større reportasje om heimeslakting på Gjelland. Franske Pierre Arnaud og sonen Timo, busette på Voss, var mellom dei som vart intervjua og tekne bilete av. I ettertid har Arnaud vore i kontakt med Hordaland, fordi han ikkje kjenner seg att i korleis han og sonen vart framstilte i reportasjen. Arnaud fortel at dei var på Gjelland for å læra om å laga rullepølse, ikkje for å delta i eller læra meir om slakting. Han fortel vidare at han ikkje var klar over at Hordaland skulle laga reportasje om heimeslakting før dei kom dit, og er overraska over resultatet. Arnaud reagerer sterkt på at slakting vert framstilt som ‘kjekt’, og påpeikar at heller ikkje sonen Timo synest det. Han fortel òg at han ikkje er van med å nytta dyrehjerne til mat heime i Frankrike, noko reportasjen kan gje inntrykk av. Arnaud understrekar at han har respekt for slakting, men at dette ikkje er noko han er interessert i eller vert underheldt av. Då han skjøna kva som skulle skje på Gjelland valde han å skjerma sonen, og saman gjekk dei inn i fjøset for å sjå på kalvane, fortel Arnaud. Han opplever at avisa generaliserer og gjev eit feil og makabert inntrykk, og synest dette var ei ubehageleg oppleving. Hordaland beklagar at Pierre Arnaud og sonen Timo opplevde det slik.»

14. desember 2021 oppdaterte avisen nettartikkelen med samme presiering.

KLAGEN:

Klager er faren til et av barna. Han mener Hordaland har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

3.7, om sitatbruk

4.8, om konsekvenser for barn.

Klager skriver:

«Jeg og sønnen min,Timo, ble bedt med bygdekvinnelaget for å lage tradisjonsrik rullepølse. Det var det som var tema denne dagen, slettes ikke slaktingen som ble gjordt en dag i forveien. Vi ble ikke informert ang. journalisten sin ankomst, jeg gav aldri muntlig/skriftlig aksept for at bilder av Timo skulle publiseres. Jeg oppgav heller ALDRI min sønns navn.»

Klager opplyser at han og sønnen gikk inn i fjøset da de forstod at det skulle slaktes et lam mens de var der. Dette gjorde de fordi de ikke ønsket å være til stede under slaktingen.

Klager mener han og sønnen blir feilaktig fremstilt i artikkelen. Han skriver:

«Jeg tar avstand fra at slakting blir sett på som underholdning og "gøy" ! Hva den andre gutten/familien mener avgjør ikke våre holdninger, som her blir fremstilt totalt uriktig!

Tvert imot, slakting er det verste ved det å ha dyrehold, da man blir knytt til dyrene.

Her kommer det frem at jeg har et ønske om å lære min sønn slakting, dette er jo ikke sant!! Om han ønsker å lære det, må det i såfall være i voksen alder, og VALGFRITT.»

Klager reagerer på hvordan han er sitert om bruk av sauehjerne. Han uttalte seg ikke om dette, fremholder klager. «Jeg har ingen kunnskap til bruk av sauehjerne i Frankrike», skriver han.

Klager skriver også at sønnen aldri uttalte at slakting er bedre en skrekkfilm. At sønnen ønsker å bli bonde når han blir voksen, er diktning fra journalisten, argumenterer klager.

«Her har journalisten tatt seg total frihet til å dikte,forme og generalisere helt uten komunikasjon og informasjon», skriver han.

Ifølge klager er artikkelen «usmakelig og makaber lesning».

Sønnen er blitt usatt for mobbing i etterkant av publiseringen, skriver han. «Det er vondt for en gutt å bli kalt "slakteren" når han er en skikkelig dyrevenn», forteller klager.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Hordaland mener at god presseskikk ikke er brutt.

Avisen er lei seg for at klager opplever reportasjen som krenkende, og at han ikke kjenner seg igjen. De publiserte derfor en presisering i begynnelsen av teksten etter å ha blitt klar over klagers reaksjon.

Avisen opplyser at de gikk i dialog med klager da han tok kontakt med redaksjonen 23. oktober, noen dager etter publisering. Hordaland skriver:

«E-posten kom ansv. redaktør i hende påfylgjande måndag. I e-posten skreiv klagar ein tekst som han avslutta med «(Ynskjer at dette kjem på trykk i komande utgåve av "Hordaland" !)». Avisa gjekk i dialog med klagar og vart samde om teksten, som vart publisert i utgåva han såg føre seg.»

28. oktober 2021 publiserte avisen en presisering i papiravisen, som halvannen måned senere også ble lagt inn i nettartikkelen.

Ifølge Hordaland er klagers beskrivelse av at han og sønnen ble invitert av Voss Bygdekvinnelag for å lage rullepølse, ikke riktig.

«I Voss Bygdekvinnelag sin omtale i ein artikkel av arrangementet er tittelen ‘Kurs i slakting og partering av lam på Gjelland gard’. Arrangementet vart annonsert med same innhald og tematikk i Hordaland.

Det var gjennom annonseringa at Hordaland vart klar over arrangementet og valte å delta, nettopp fordi me ynskte å laga ein reportasje om prosessen frå heimeslakt til lokalmat etter lokale skikkar.»

Avisen påpeker at klager og sønnen er med på flere bilder i Voss Bygdekvinnelags egen reportasje, blant annet mens de ser på partering av et lam. «Det er ikkje noko som tyder på at slakting og partering ikkje var del av temaet denne dagen», skriver Hordaland.

Hordaland mener premissene for reportasjen, og klager og sønnens deltagelse, var tydelige. Avisen beskriver møtet med klager slik:

«Journalisten var på staden for å laga reportasje etter avtale med Guro Sofie Gjelland, som driv Gjelland gard. Han møtte henne og ein annan initiativtakar, ei mor og sonen hennar, samt klagar og sonen hans på parkeringsplassen der.

I påvente av at fleire påmelde skulle dukka opp, vart den vesle samlinga ståande og småprata. Her kom det fram at journalisten frå lokalavisa var der for å laga reportasje. Under arbeidet gav både klagar sin son og den andre guten namna sine til journalisten. (…)

Journalisten vart etter møtet på parkeringsplassen floge på veggen, og fotograferte, filma og stilte spørsmål gjennom heile dagen. Pausane nytta han til å snakka med og intervjua gardsfolket og dei frammøtte. Tonen vart av journalisten oppfatta som hyggjeleg og fin.»

Hordaland skriver at andre kilder som var til stede bekrefter at det var tydelig at journalisten ønsket å lage en reportasje som inneholdt barnas perspektiv.

Ifølge avisen har ikke artikkelen skapt et inntrykk av at klager og hans sønn ser på slakting som underholdning. Det er det andre barnet i reportasjen som er sitert med sammenligningen av «skrekkfilm», påpeker Hordaland.

Hordaland viser også til videoene i nettartikkelen:

«Ser me på videoinnhaldet i den digitale artikkelen er det to videoar med dei to gutane. I den fyrste snakkar berre den andre guten. Han gler seg. I den andre videoen seier dei begge at dette var gøy å vera med på og at dei vil verta bønder. Spørsmålet om framtidig jobb som bønder er også attgjeve i tekst, heilt til sist i artikkelen (…)»

Hordaland avviser videre at artikkelen fremstiller det som om klager vil lære sønnen om slakting. «Denne informasjonen finst ikkje i reportasjen, korkje i papir eller på nett.»

Hordaland viser til et lydopptak (vedlegg E) når det gjelder klagers sitater på bruk av sauehjerne i Frankrike. Avisen påpeker at klager i lydopptaket også oppgir det fulle navnet sitt til journalisten.

Avisen opplyser at et av sitatene i artikkelen, der klager kommenterer konsistens og smak på sauehjerne, stammer fra i en samtale med journalisten før opptaket. Dette sitatet var grunnen til at journalisten fulgte opp med flere spørsmål om sauehjerne, som han tok opp. Avisen skriver:

«Sjølv om journalisten ikkje eksplisitt skal ha spurt klagar om å delta, føreligg det eit indirekte samtykke ved at klagar ikkje ba om å få la vera om å vera med.

Lydopptaket er sentral dokumentasjon som klargjer og styrkjer premisset om intervju. (…)

Lydopptaket, samt journalisten sin tydelege rolle med fleire intervju og bilettaking gjennom dagen, forsterkar at klagar må ha forstått at både han og sonen skulle medverka i reportasjen. Det var såleis fleire høve for klagar til å signalisera at han ville trekkja seg, men ikkje på noko tidspunkt vart dette gjort. Før og etter arrangementet var det også høve til å kontakta journalisten for å seia at dette ikkje var noko dei ville vera med på. Såleis har det vore mange unytta sjansar til å stogga saka.»

Avisen opplyser også at både klager og sønnen har erfaring med å være i media fra tidligere.

Hordaland avviser at det er negativt å bli assosiert med hjemmeslakting og produksjon av lokalmat. Hordaland mener at publiseringen ikke bryter med VVP 4.8, om å ta hensyn til konsekvenser for barn. Avisen skriver:

«Heimeslakting er ein del av vestlandsk kulturhistorie og konteksten handlar om kursing/læring. Alle som deltok oppsøkte arrangementet frivillig og borna var der med høvesvis far og mor. Det var ikkje uklårt at arrangementet handla om slakting og partering av lam, med føremål om å laga rullepylse, slik annonseringa fortalde.»

Klager fastholder sitt syn.

Han mener det ikke er relevant at han og sønnen har stilt opp i avisen tidligere. «Jeg ser det som usaklig å "bruke" dette som ett mot-argument (…)»

Ifølge klager fikk han følgende svar av avisen da han spurte om hvorfor navn og bilde av sønnen ble publisert uten hans godkjenning: «Vi går som regel ut fra at det er greit».

Klager skriver:

«Det er i dette tilfellet ikke tilstrekkelig med "synsing" eller å spørre barnet direkte for å innhente personlig informasjon og opplysninger. Det er heller ikke riktig å innhente personlig informasjon fra en tidligere artikkel uten samtykke fra vedkommende. (…)

Det oppleves som brudd på god presseskikk og manglende innsikt når journalist velger å se bort fra skriftlig samtykke når det gjelder barn i ung alder.»

Klager argumenterer for at det ikke stemmer at han og sønnen deltok frivillig, ettersom de trakk seg unna da lammet ble slaktet.

«Artikkelen omhandler forøvrig kun slakting og ikke tilberedning av rullepølse, mesteparten av tiden gikk med til sistnevnte», skriver klager.

Klager fastholder at han trodde arrangementet bare skulle handle om rullepølse. De ble oppringt av Bygdekvinnelaget med spørsmål om de ville lære å lage rullepølse på tradisjonelt vis, forteller han.

«Vi hadde helt klart aldri møtt opp om vi hadde visst om slaktingen, og at det skulle publiseres bilder av dette i avisen, hvor Timo og jeg fremstilles på feil og ufrivillig vis», skriver klager.

Klager mener journalisten ikke formidlet «sitt formål» tydelig da han ankom stedet. Kommunikasjonen bærer preg av at de ikke har skjønt hverandre riktig, argumenterer klager.

Ifølge klager har avisen fremstilt det som om hans sønn har samme syn som den andre gutten i artikkelen, noe som ikke stemmer.

Klager reagerer også på formuleringen om at han har «det klingande namnet Pierre Arnaud».

Hordaland påpeker at de trakk frem klagers og sønnens tidligere deltagelse i avisen fordi det da er grunn til å tro at de er kjent med dynamikken i det å la seg intervjue og fotografere av en journalist.

Avisen avviser at de har publisert guttens navn og bilde helt uten samtykke fra klager. Avisen kan heller ikke huske å ha sagt det klager siterer («Vi går som regel ut i fra at det er greit».)

«I denne saka meiner Hordaland at det låg føre implisitt samtykke all den tid klagar og sonen let seg intervjua, forsterka av at journalisten gjorde det klart kvifor han deltok denne dagen», skriver Hordaland.

Når det gjelder klagers poeng om at de trakk seg unna da lammet ble slaktet, skriver avisen:

«Rett nok såg ikkje klagar og sonen sjølve avlivinga. Men det var det ingen av dei andre som gjorde heller, og dette var heller ikkje lagt opp til frå arrangøren si side. Klagar og sonen var med på det same som dei andre i reportasjen, og klagar og sonen er for øvrig ikkje med i teksten der avlivinga vert omtalt. Slaktinga deltok dei på, som bileta viser.»

Avisen opplyser at de ikke har fått en eneste reaksjon på at artikkelen er makaber fra andre enn klager.

Hordaland kan videre ikke se at det ligger noe negativt i formuleringen om at klager har et klingende navn.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Hordaland om «hjemmeslakting» og slakt som håndverk. To barn fikk se på at en bonde slaktet og parterte et lam.

Klager er faren til et av barna. Han trodde de skulle lære å lage rullepølse, og opplyser at de ikke ønsket å være med i en reportasje om slakt. Ifølge klager var det uklart at han og sønnen kom til å være med i reportasjen. Klager mener artikkelen er makaber, og at hans sønn feilaktig fremstilles som opptatt av slakt. Klager forteller at sønnen er blitt mobbet som følge av reportasjen. Videre mener klager at han er blitt feilsitert om bruk av sauehjerne i Frankrike.

Hordaland er lei seg for at klager opplever reportasjen krenkende. Avisen har derfor publisert en presisering, som forteller om klagers oppfatning av artikkelen. Like fullt avviser Hordaland at god presseskikk er brutt. Ifølge avisen var det ingen tvil om at journalisten var der for å lage en reportasje om slaktingen. Avisen opplyser at klager lot seg intervjue, og at han blant annet stavet navnet sitt da han ble spurt om det. Avisen viser til opptak som journalisten gjorde av intervjuet. Klager er ikke blitt feilsitert, og sønnen hans er ikke fokus i artikkelen, skriver Hordaland.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at pressen skal sørge for klare premisser når personer intervjues og avbildes, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.3. Dersom kildene ikke forstår hva de er med på, kan det være brudd på god presseskikk. Jo mindre medievante kildene er, jo viktigere er det at mediene klargjør premissene.

PFU merker seg at det ble tatt en rekke bilder av klager og hans sønn, og at klager ble intervjuet. Slik PFU ser det, kunne det ikke være noen tvil om at journalisten var der for å lage en reportasje om hendelsen, og at klager og sønnen skulle inkluderes i den. Utvalget kan derfor ikke se at premissene har vært uklare.

PFU viser videre til avisens opptak fra intervjuet med klager, og kan ikke se at klager er blitt feilsitert, jf. VVP 3.7, som sier er kilder skal gjengis korrekt.

Utvalget har forståelse for at man kan ha ulike oppfatninger av reportasjen, som inneholder eksplisitte bilder av slakting og en fremstilling av slakt som spennende å se på. PFU forstår at klager reagerer på at hans sønn er sentral i en slik eksplisitt artikkel om slakt. Samtidig mener PFU at det i seg selv ikke utgjorde et presseetisk overtramp å bli eksponert i reportasjen. Etter utvalgets syn er ikke klagers sønn fremstilt på en presseetisk krenkende måte. PFU konkluderer derfor med at avisen ikke har brutt det såkalte barnepunktet i Vær Varsom-plakaten (VVP 4.8), som sier at mediene skal ta hensyn til hvilke konsekvenser publiseringen kan få for barn.

Hordaland har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 2. mars 2022

Anne Weider Aasen,

Øyvind Kvalnes, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,

Stein Bjøntegård, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim