PFU-sak 21-247KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter mot Setesdølen

SAMMENDRAG:

Setesdølen publiserte torsdag 3. juni 2021 en lederartikkel med tittelen «Kyrkjesirkus i Valle igjen». Her sto det blant annet:

«Det vekkjer naturleg nok oppsikt på nasjonalt nivå at soknerådet i Valle og Hylestad sparkar ein kyrkjetenar. Det er slett ikkje daglegdags heldigvis. Når grunngjevinga heller ikkje toler dagslys, seier det seg sjølv at avgjerda får offentleg interesse. Mørkets gjerningar er sjeldan av det gode, aller minst i kyrkjeleg samanheng der ein skulle vente at nestekjærleik og medmenneskeleg omsorg ville trumfe alt anna.

Slik er det ikkje i den lokale kyrkjeleiinga i Valle og Hylestad. Der har dei frose ut entusiastiske og kreative medarbeidarar før. Denne gongen gjeld det attpåtil ein trugen arbeidstakar som rett nok også tidlegare har blitt send i skammekroken med tvilsam permittering og andre mobbeliknande tiltak.

Klart det er sterke personmotsetningar som ligg bak mykje av trøbbelet som har prega kyrkeleiinga i Valle og Hylestad gjennom mange år. Likevel kan det ikkje forsvarast, og knapt nok forklarast, at ein prøver å sparke ein kyrkjetenar ut i det ytterste mørke utan å kjenne fnugg av ansvar for å gjere greie for at det må vere slik. (…)»

En uke senere fulgte Setesdølen opp saken med en nyhetsartikkel med titlene:

«Karin Bøe som fekk sparken av Valle og Hylestad sokneråd:Har ikkje råd til å kjempe for kyrkjetenar-jobben sin»

Det ble også henvist til artikkelen på avisens førsteside. I teksten her het det:

«Valle og Hylestad sokneråd har sparka kyrkjetenar Karin Bøe. Ho har sin siste arbeidsdag i stillinga ho har hatt i nesten 15 år i utgangen av september. – Eg skulle sjølvsagt ikkje ha funne meg i dette, eg er sikker på at arbeidsgjevar sin prosess og oppseiinga er ulovleg. Så er det likevel så kostbart med advokatar og ei eventuell arbeidsrettssak at eg vågar meg ikkje på den risikoen på eiga hand, seier den sparka kyrkjetenaren til Setesdølen.»

Av selve artikkelen gikk det frem at bakgrunnen for oppsigelsen skyldtes uenighet knyttet til bruk av Hylestad kyrkje i forbindelse med konfirmasjonene i august 2020. I artikkelen uttalte Bøe:

«–Eg må seie at det er tungt. Det er nitrist at det ikkje skulle vere råd å finne ei grei løysing. Etter mi meining hadde det vore enkelt. Så har det likevel vore lite og ingen vilje til å finne ein god veg vidare i soknerådet. Eg har ikkje blitt høyrt på noko punkt, meiner ho. (…)»

Om prosessen knyttet til oppsigelsen, uttalte Bøe:

«– (…) Eg føler ikkje at dette er rettvist. Ikkje noko skriftleg åtvaring eller medarbeidarsamtale i forkant, bare beskjed om at eg hadde vore illojal og så ei oppseiing. Det skal ikkje vere slik, men slik vart det, seier Karin Bøe.»

Noen måneder senere, torsdag 11. november 2021, publiserte Setesdølen enda en lederartikkel om saken. Her under tittelen «Meiningslaus konflikt», der det blant annet het:

«Til alt hell ser det no ut til at å bli eit slags forlik i konflikten mellom kyrkjeleiinga i Valle og kyrkjetenaren. Resultatet er at soknerådet må punge ut med fleire hundre tusen kroner fordelt på erstatning til den avsette kyrkjetenaren og advokatutgifter. Det er kanskje punktum for ein lite ærefull prosess, nesten ein hekseprosess vil me seie, som har hatt som utgangspunkt ulikt syn på kor konfirmasjonar skulle avviklast under pandemien. I eit meir generelt perspektiv kan ein seie at det dreiar seg om manglande lojalitet frå kyrkjetenaren då vedkommande prøvde å trasse vedtaket som i si tid vart gjort i soknerådet. (…)

Dessutan tyder alt på at soknerådet som valde å gå rettens veg, hadde ei så dårleg sak at det ville ha blitt eit langt meir smerteleg tap om saka hadde kome til tingretten.

At den avsette kyrkjetenaren aksepterer å vere ute av stillinga for godt, er lett å forstå. Det ville nok bli altfor utriveleg å halde fram i jobben, så forgifta som atmosfære og arbeidsmiljø har blitt. (…)»

De to sistnevnte artiklene ble også publisert i Setesdølens nettutgave:

https://www.setesdolen.no/nytt/har-ikkje-rad-til-a-kjempe-for-kyrkjetenar-jobben-sin/

https://www.setesdolen.no/meiningar/meiningslaus-konflikt/

KLAGEN:

Klager er KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter ved Trygve Jordheim, og med samtykke fra kirkesjefen i Valle.

Slik klager ser det, har Setesdølens dekning av omtalte personalsak gjennomgående vært tendensiøs, og klager anfører brudd på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Om den første lederartikkelen skrive klager: «Saka hadde på publiseringstidspunktet ikkje vore omtala i noko anna medium enn Setesdølen. (…) Likevel hevdar avisa at saka har fått nasjonal merksemd, utan å konkretisere.» Videre peker klager på påstanden om utfrysing og «mobbeliknande tiltak»: «Her set avisa fram sterke, alvorlege og udokumenterte skuldingar som ikkje kan setjast frem utan dokumentasjon og – dersom dei skulle vise seg å vere korrekte – høve til samtidig imøtegåing frå den som vert kritisert.»

Videre innvender klager at Setesdølen kun har én kilde i den oppfølgende nyhetsartikkelen, kirketjeneren. Slik klager ser det, får hun fremsette flere påstander som redaksjonen skulle kontrollert med arbeidsgiver, og som også utløser samtidig imøtegåelse. Klager viser til følgende uttalelser i artikkelen:

«Så har det likevel vore lite og ingen vilje til å finne ein god veg vidare i soknerådet. Eg har ikkje blitt høyrt på noko punkt.»

«Eg føler ikkje at dette er rettvist. Ikkje noko skriftleg åtvaring eller medarbeidarsamtale i forkant, berre beskjed om at eg hadde vore illojal og så ei oppseiing.»

Klager opplyser at arbeidsgiver aldri ble kontaktet, og at fremstillingen av saksgangen ikke er korrekt.

Når det gjelder den siste lederartikkelen, anfører klager at den bygger på feil premiss: det stemmer ikke at kirketjeneren har fått erstatning, skriver klager. Videre er det også feil at kirken valgte å gå rettens vei: «Tvert imot var det kyrkjetenaren som tok ut søksmål, men som seinare trekte dette, noko avisa sjølv har omtala», skriver klager.

For øvrig mener klager at det også er publisert påstander som utløser rett på samtidig imøtegåelse i den siste lederartikkelen: «Leiarartikkelen hevder også at atmosfære og arbeidsmiljø i kyrkja er ‘forgifta’ (…) Ei slik alvorleg skulding kan ikkje setjast frem utan dokumentasjon og – dersom ho skulle vise seg å vere korrekt – høve til samtidig imøtegåing.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Setesdølen opplyser å ha tilbudt å beklage feil i lederartikkelen 11. november, i et forsøk på løse saken i minnelighet, men at tilbudet ikke ble akseptert. Setesdølen skriver: «Me skreiv at kyrkja gjekk til sak mot kyrkjetenaren, mens det var kyrkjetenaren som tok ut søksmål mot sin eigen arbeidsgjevar for å få tilbake jobben. Denne glippen seier [me] oss svært leie for sjølv om fakta i saka om at det var kyrkjetenaren som gjekk til søksmål, var omtala i eige oppslag i vår avis. Anna finn me ikkje å kunne beklage.»

Når det gjelder påstanden om at saken har vakt oppsikt nasjonalt, innvender Setesdølen: «Det må då vere lov å vise til reaksjonar frå anna enn det som kjem fram i media. Etter oppslaga våre vart Setesdølen nedringt av lesarar landet rundt som reagerte på det som skjedde i heimbygda. (…) Me har aldri skrive at det er andre media som har reagert, slik ein kan få inntrykk av at motparten etterlyser. Fleire av dei som reagerte hadde også bakgrunn frå kyrkjesektoren. Det må då vere like tungtvegande som at saka har blitt omtalt i anna media.»

Med hensyn til grunnlaget for publiseringen og påstanden om utfrysing, viser Setesdølen til anonyme kilder: «Som lokalt media har me fått innspel om dette, men det seier seg vel sjølv at både kjeldevernet og andre omsyn gjer det uaktuelt å ‘dokumentere’ noko dei involverte kjenner så altfor godt til. Mykje av dette har me valt å la vere å skrive om av menneskelege omsyn. Det har berre vore trist.»

Videre skriver Setesdølen: «Påstanden vår om ‘mobbeliknande tiltak’ er subjektiv, slik det må vere lov til i ein leiarkommentar, men byggjer på ei sak frå 24. nov. 2020 der kyrkjetenaren hevdar at ho ikkje får arbeide i kyrkja trass i at ho er innsett att etter permisjon, altså først permittert, så tatt inn att i arbeid, men ikkje fått høve til å delta som før. Til dette svarar kyrkjesjef Sissa Ringstad at ‘Karin ikkje blir nekta å jobbe, men ho (altså Sissa Ringstad) er sjefen og har styringsrett og kan sette henne (altså Karin Bøe) inn der behovet er.’ At nokon har styringa, er vel naturleg, men at det også etter permisjonen synest å bli lagt avgrensingar på ein kyrkjetenars arbeid verkar lite knirkefritt. Om det er ‘mobbeliknande tiltak’ kan sjølvsagt diskuterast, men det bør ikkje oppfattast som katastrofe om det er diskusjon og ulike meiningar om det som står på leiarplass i ei avis.»

Hva gjelder fravær av samtidig imøtegåelse i nyhetsartikkelen, skriver Setesdølen: «Årsaka til at forsøket på kommentar frå kyrkjeleiinga den gongen ikkje er ‘protokollert’ i artikkelen, er enkel å forklare: I oppslag 25. mai 2021 (Sjå vedlegg!) blir både kyrkjesjef Sissa Ringstad og biskop Stein Reinertsen bedne om å svare på ei heil rekke spørsmål ein også er innom i oppslaget 10. juni 2021. Begge avviser fullstendig å kommentere, og kyrkjesjefen viser til teieplikta. Dette er vel kanskje også forklaringa på at ho fekk spørsmål, men ikkje var villig til å gje kommentar til oppslaget 10. juni og at det ikkje vart tatt med i artikkelen den gongen.»

Setesdølen fortsetter: «Teieplikt i personalsaker er velkjend, men det kan ikkje hindre oss som lokalavis i å fortelje omverda om det som skjer i kyrkjesektoren, ikkje eingong det som skjer i dei lukka rom.»

Slik Setesdølens redaktør ser det, basert på tilbakemeldinger fra sine lesere, har det vært viktig å omtale denne saken.

Avslutningsvis understreker avisen at den gjerne korrigerer feil, «altså påstanden om at det skulle vere kyrkja som gjekk til søksmål mot kyrkjetenaren», ettersom «[d]enne byggjer på ei rein mistyding fordi den lokale kyrkjeleiinga alt tidleg i prosessen brukte advokat». For øvrig legger Setesdølen til: «At det var kyrkjetenaren som tok ut søksmål har då også blitt omtalt i eige oppslag i avisa, så redaksjonelt burde det heller ikkje vere tvil om det. Denne mistydinga er me viljuge til å korrigere og seie oss leie for når som helst på redaksjonell plass i avisa.»

Klager bekrefter å ha mottatt tilbud om beklagelse i forsøket på en minnelig løsning, men forklarer at det «ikke opplevdes som forholdsmessig, gitt den ubalanserte dekningen som Setesdølen har gitt denne saken over lang tid». Klager anfører: «Vår anmodning om å strekke seg lenger for å unngå full behandling i PFU, ble ikke imøtekommet.»

Slik klager ser det, synes Setesdølens redaktør å mene «at opplysninger og påstander som av ulike grunner ikke har latt seg publisere på nyhetsplass, kan presenteres som fakta og premiss på lederplass». Klager skriver: «Dette er en metodisk kortslutning og et åpenlyst forsøk på å omgå kravet til kontroll av opplysninger og eventuelt også samtidig imøtegåelse.»

Etter klagers mening er «det mest alvorlige eksemplet i denne klagen», følgende setning: «Der har dei frose ut entusiastiske og kreative medarbeidarar før.» Klager utdyper: «Når redaksjonen ikke har kunnet dokumentere dette gjennom vanlig journalistisk metode, kan man selvsagt ikke hevde det på lederplass. Påstanden om at saken ‘vekkjer (…) oppsikt på nasjonalt nivå’ krever selvsagt ikke samtidig imøtegåelse, men spørsmål må kunne møtes med mer enn en udokumentert påstand om at redaksjonen er blitt ‘nedringt’. Særlig viktig er dette når påstanden fremsettes for å underbygge avisens ståsted på lederplass.»

Hva gjelder fraværet av samtidig imøtegåelse og det klager også anser som mangel på opplysningskontroll i nyhetsartikkelen, bemerker klager: «At en kilde har sagt ‘ingen kommentar’ før, er ingen unnskyldning for ikke å ta kontakt neste gang presseetikken krever det. Uavhengig av hvilket svar man får av den angrepne part, er det redaksjonens ansvar å kontrollere opplysninger før de publiseres. Det er ikke holdbart å skyve ansvaret for å belyse saken over på kildene, særlig ikke når disse er i en rolle der deres mulighet til å medvirke er svært begrenset.»

Setesdølen avviser at klager har bedt avisen strekke seg lenger i dialogen om minnelig løsning.

Videre opplyser Setesdølen å ha «så mange sterke kjelder» for påstandene om «utfrysing», at «det er lett å føre vitne på dette». Setesdølen skriver: «[M]en i eit lite lokalsamfunn er ein varsam med å gå altfor personleg til verks og trekke inn folk som ikkje vil bli innblanda i saka. (…) Det er slett ikkje noko ‘forsøk på å omgå kravet til kontroll’, slik Trygve Jordheim hevdar. Til påstanden om at kyrkjeverja ikkje vart kontakta: Det korrekte er at kyrkjesjefen har blitt kontakta i alle dei aktuelle tilfella med redaksjonelle oppslag, men vore nesten like avvisande kvar gong, bortsett frå eit par gonger. Då vart kommentaren teken med i oppslaget. Det var sjølvsagt ein glipp at me ikkje skreiv at ho ikkje hadde kommentar i det nemnde oppslaget. I andre tilfelle har me nemnt dette. Det er altså kortslutning frå klagaren å skrive at me ikkje har bede om kommentar sjølv om det ikkje kom fram i artikkelen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to lederartikler og en nyhetsartikkel i Setesdølen, om en personalsak i Valle kirke.

Klager er KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, med samtykke fra kirkesjefen i Valle. Klager mener Setesdølens dekning har vært tendensiøs, og at det er publisert sterke og udokumenterte beskyldninger blant annet om utfrysing, som arbeidsgiver skulle fått imøtegått samtidig. Etter klagers mening er Setesdølens kildekritikk og opplysningskontroll også mangelfull, og fremstillingen av oppsigelsesprosessen uriktig. Det stemmer heller ikke at kirketjeneren har fått erstatning eller at soknerådet valgte å gå rettens vei, slik Setesdølen skriver i den ene lederen; det var kirketjeneren som tok ut søksmål, men senere trakk dette. Slik klager ser det, fremstår det som om Setesdølen mener påstander som ikke har latt seg publisere på nyhetsplass, kan presenteres som fakta på lederplass.

Setesdølen erkjenner at det ved en glipp ble publisert feil om at kirka gikk til sak mot kirketjeneren. Avisen opplyser at den har tilbudt å beklage feilen, og påpeker at det er omtalt i eget oppslag at det var kirketjeneren som gikk til søksmål. Når det gjelder grunnlaget for påstanden om utfrysing, viser Setesdølen til anonyme kilder og kildevernet. Videre mener Setesdølen at det handler om subjektive ytringer som det må være rom for på lederplass. Når det gjelder fravær av samtidig imøtegåelse i den påklagede nyhetsartikkelen, skriver Setesdølen at det ble tatt kontakt med kirkeledelsen, som i likhet med tidligere avviste å kommentere grunnet taushetsplikten. Avisen skriver at det er en glipp at dette ikke ble opplyst i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at to av de påklagede publiseringene er lederartikler, og minner på generelt grunnlag om at det skal være stor takhøyde på meningsplass. Vær Varsom-plakaten (VVP) skal beskytte retten til å ytre sterke meninger. Samtidig skal de presseetiske retningslinjene bidra til at angrepne parter behandles rettferdig. VVP setter derfor også noen begrensninger for hva som kan ytres uimotsagt.

En slik grense går ved konkrete beskyldninger av faktisk art, som at kirkeledelsen har frosset ut medarbeidere. Det er en type anklage som både skulle vært forelagt for samtidig imøtegåelse før publisering, jf. VVP 4.14, og som heller ikke kan publiseres uten at det synliggjøres noen form for kildegrunnlag, jf. VVP 3.2.

Når det gjelder den andre lederartikkelen, finner utvalget også mangler knyttet til VVP 3.2, idet Setesdølen har publisert en faktafeil om hvem som valgte å gå rettens vei. Slik utvalget ser det, er feilen alvorlig sett i lys av at den utgjør et premiss for meninger som kommer til uttrykk. For øvrig mener utvalget at denne lederartikkelen ikke utløser VVP 4.14, men at det her handler om den typen subjektive vurderinger man kan ta til motmæle mot i ettertid, gjennom bruk av tilsvarsretten, jf. VVP 4.15.

Videre vil PFU understreke Setesdølens rett til å sette søkelys på saken, og la kirketjeneren få komme til orde med sitt syn på saken. Men redaksjonen kan ikke referere ukritisk. Opplysninger må kontrolleres, jf. VVP 3.2. Som utvalget har påpekt flere ganger, er den som blir utsatt for sterke beskyldninger ofte en sentral kilde å kontrollere fakta med. Når kirketjeneren uttaler seg om prosessen og mener det handler om en ulovlig oppsigelse, er det ingen tvil om at retten til samtidig imøtegåelse er utløst, jf. VVP 4.14, og at arbeidsgiver måtte kontaktes.

PFU registrerer at Setesdølen mener ledelsen ikke har ønsket å gi noen kommentar, og at det er en glipp at dette ikke ble opplyst i artikkelen. Kravene i VVP er imidlertid strenge, og PFU mener den manglende samtidige imøtegåelsen er presseetisk kritikkverdig. Også av hensyn til publikum er det sentralt at det blir synliggjort hvorvidt en angrepet part har kommentarer eller ei. I dette tilfellet mener PFU at fraværet av motpartens stemme dessuten gir en så ensidig og ukritisk fremstilling, at heller ikke VVP 3.2, om kildekritikk og kildebredde, er tilstrekkelig innfridd.

Setesdølen har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. januar 2022

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys

Klage med samtykke