PFU-sak 22-180Tomas Rønningen mot Østlendingen

SAMMENDRAG:

Østlendingen publiserte i september 2022 artikkelen «Adrian (17) ble litt for kreativ for kontrollørene: - Jeg er ikke overrasket», som handlet om en trafikkontroll som politiet og Statens vegvesen hadde ved Trysil videregående skole. I artikkelen blir en 17-åring intervjuet og avbildet i forbindelse med at hans lette motorsykkel ble avskiltet.

KLAGEN:

Klager er 17-åringens far, som mener avisen har brutt Vær Varsom-plakaten på flere punkter. Klager peker på at dette var første gang sønnen har hatt noe med politi og vegvesen å gjøre, og var i en stresset og presset situasjon. Han anfører at journalisten er nabo med skolen, kom dit og spurte om han kunne stille noen spørsmål. Klager beskriver 17-åringen som sønderknust, og oppfattet ikke at vedkommende var en som skulle lage reportasje til en avis, men svarte ærlig på spørsmål fra alle som var til stede på kontrollen. Ifølge klager fikk ikke sønnen med seg at det blant politi og fire personer fra Statens vegvesen befant seg en journalist som «snek inn» noen spørsmål innimellom.

Klager anfører at vegvesenet tok bilder, i likhet med journalisten. Faren beskriver at han selv kom til stedet etter en stund, og heller ikke la merke til at det var journalist til stede. Klager beskriver hvordan han tok kontakt med journalisten dagen etterpå, og lurte på om det var lov å omtale mindreårige på en slik måte, i og med at sønnen var under 18 år. Ifølge klager svarte reporteren at det var innenfor fordi gutten var over 16 år. Klager tok så kontakt med journalistens leder, som mente det var uheldig at Adrian ikke hadde fått med seg at det skulle bli en artikkel med bilde og overskrift, men at omtalen var innenfor fordi han var 17 år. Klager anfører at når artikkelen ble trykket i papiravisen dagen etter, føltes det som et slag i trynet og at en person i en sårbar situasjon ble hengt ut ytterligere.

Klager anfører at gutten på spørsmål fra noen om han kom for sent på skolen, svarte at han gikk glipp av første time, og at han hadde matte i første time. Ifølge klager har han aldri sagt at han ikke liker matte, slik Østlendingen siterer ham på. Det er ifølge klager brudd på VVP 3.2 om opplysningskontroll.

Klager mener også avisen har brutt 3.3 om å gjøre premissene klare i intervjusituasjon, ved at han ikke var klar over at han befant seg i en intervjusituasjon. Ifølge klager pratet Adrian «med vegvesenet, og prøvde å forklare situasjonen samtidig som journalisten hang over skuldrene deres og avbrøt samtalen med spørsmål. Adrian visste ikke om han svarte på spørsmål fra vegvesenet/politi eller fra journalisten. Han ble aldri spurt om å bli sitert eller å få se hva som ble skrevet».

Punkt 3.7 sier at pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser, og at sitater skal gjengis presist. Klager anfører at journalisten har brutt dette, og hevder han ikke sa at «han var ikke overrasket av at han ble stoppet». Ifølge klager sa han derimot at han ikke var overrasket over at de hadde kontroll, siden det er mange mopeder som er trimmet og kjører på «fri» eksos. Han sa heller ikke at han ikke liker matte, men at han hadde matte i første time. Klager anfører også at han ikke sa at han hadde et ekstra eksosanlegg hjemme, men at det kunne skaffes.

Klager mener journalisten ikke har opptrådt hensynsfullt, ved å blande seg med politi og vegvesen og være «innpåsliten» i en for gutten stresset og sårbar situasjon. Derfor mener klager punkt 3.9 er brutt, samt punkt 4.1 om å legge vekt på saklighet og omtanke.

Ved at 17-åringen er avbildet og identifisert, anfører klager også brudd på 4.7, om å være varsom med bruk av navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Ved at hovedpersonen er under myndighetsalder, anfører klager også brudd på 4.8. Klager anfører at han aldri ble spurt om han ville være med på bilde i en avisartikkel, og mener det er brudd på punkt 4.12.

Klager opplyser at han ringte journalisten for å konfrontere ham med feilaktige opplysninger i det publiserte, men hevder journalisten ikke så at noe galt var gjort. Med dette mener klager at avisen har brutt punkt 4.13 om at feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Østlendingen avviser at god presseskikk er brutt, og peker på at klagen har tre hovedpunkter etter deres syn: Påstanden om at intervjuobjektet er blitt feilsitert, at han ikke forsto at det i situasjonen var en journalist til stede som laget en sak og at intervjuobjektets alder kombinert med sakens art burde gjort at Østlendingen kontaktet myndige foresatte.

Avisen anfører at journalisten presenterte seg med navn og fortalte at han jobbet i Østlendingen, både til politiet, inspektøren fra vegvesenet og til intervjuobjektet selv. Journalisten snakket med 17-åringen, inspektøren, før han spurte om det var ok at han tok et bilde av dem. Etter å ha gått hjem for å skrive ut saken, ringte han opp Adrian igjen for å stille oppfølgingsspørsmål, og også da presenterte journalisten seg, anfører Østlendingen.

Ifølge loggen skal samtalen ha vart i tre minutter og 26 sekunder. Avisen anfører at de i ettertid muligens kunne vært klarere da de presenterte seg for Adrian første gang, og skriver at de «ser at klager mener han var preget av situasjonen, og det vil jeg ikke motsi. Men der og da, både da jeg snakket med ham utenfor skolen, og senere på telefonen, virket han rolig og behersket.»

Østlendingen anfører at journalist og nyhetsredaktør drøftet saken og var enige om at de ikke trengte å involvere foreldre ettersom gutten var 17 år gammel. De mente Adrian svarte godt for seg, virket moden for alderen og var bevisst situasjonen, samt at det ikke dreide seg om en straffesak.

Avisen bekrefter at guttens far kontaktet både journalist og nyhetsredaktør dagen etter, men presiserer at nyhetsredaktør ikke beklaget at det er uheldig at Adrian ikke fikk med seg at det handlet om å lage en reportasje, men dersom han ikke hadde fått det med seg.

Avisen viser til punkt 3.2 og mener avisen har sitert kilden korrekt og ikke funnet på sitater eller påstander. Til punkt 3.3 om premisser anfører avisen at journalisten er klar på at han presenterte seg første gang med navn, tittel og hvorfor han stilte spørsmål, og at det var i forbindelse med en sak som skulle publiseres. Østlendingen forstår at det likevel kan oppleves som uklart i en situasjon som klager beskriver som vanskelig, men peker på at journalisten følger opp med en telefonsamtale en times tid etterpå. Her presenterer han seg også, og derfor mener avisen at premissene er klargjort to ganger. Avisen anfører at klager, guttens far, ikke visste om telefonintervjuet da han sendte inn klagen.

Østlendingen anfører at de har gjengitt meningsinnholdet presist, jf. punkt 3.7, og skriver at klager slik de har sett det ikke har påpekt faktafeil i artikkelen.

Til punkt 3.9 anfører avisen at de forstår at situasjonen kan ha vært uoversiktlig, men med oppfølgingstelefonen kan de ikke se at premisset skulle være uklart. Avisen mener heller ikke de har presentert saken usaklig og uten omtanke, jf. 4.1.

Til punkt 4.7 anfører avisen at de ikke henger ut noen lovbryter, eller presenterer kilden som dette. Avisen mener identifisering er naturlig, så lenge samtykke er gitt. Avisen mener Adrian i situasjonen ikke kan regnes som et barn. Han er 17 år og avisen anfører at saken ikke er negativt vinklet, derfor ikke i strid med VVP 4.8.

Østlendingen peker på at han fikk presentert hvem fotograf var, i hvilken sammenheng bildet skulle tas og ble spurt om å stille opp på bilde. Avisen viser til ønsket om at journalisten skulle miste jobben som følge av publiseringen, og at det var en forutsetning for å oppnå minnelig ordning. Det ble avvist av avisen.

Til klagepunktene fra 3.7 til 4.12 vil avisen anføre at 17-åringen ikke blir kritisert av kilder eller framstilt som en lovbryter. Tvert imot framstår han i artikkelen som en våken, lun og humoristisk ungdom, med en bevisst holdning og begrunnelse til sin egen overtredelse. Avisen mener saken ikke blir framstilt som mer alvorlig enn den er; en mopedkjørende ungdom hvis kjøretøy blir midlertidig avskiltet.

Avisen forstår likevel at 17-åringen syntes situasjonen var forvirrende og uoversiktlig. Men avisen kan selv ikke se at de har brutt god presseskikk.

Klager bekrefter at journalisten ringte 17-åringen, men anfører at gutten heller ikke da forsto om det var en fra vegvesenet eller fra politiet som ringte. Ifølge klager sier gutten at det var en som ringte, sa hva han het og skildret vedkommende som «han som du snakket med i sta, vet du». Klager mener at journalisten ikke har klart å presentere seg tydelig som journalist.

Klager anfører i sin replikk at han i spørsmålet om minnelig ordning ikke har krevd at journalisten skulle miste jobben. Klager påpeker også at avisen fortsatt ikke har fått med seg at det dreide seg om en motorsykkel, ikke en moped.

Til punkt 3.2 om opplysningskontroll og korrekt informasjon, påpeker klager at gutten aldri har sagt at han ikke liker matte, og at dette er oppspinn.

Til punkt 3.3 om premisser anfører klager at gutten aldri ble spurt om å være med i en avisartikkel med bilde av seg, og at han ikke har forstått at det var journalist han var i kontakt med.

Klager mener tittelen gir inntrykk av at gutten med viten og vilje kjørte en ulovlig motorsykkel, og at det er et brudd på punkt 3.7 fordi gutten ikke sa at han var overrasket over at han ble stoppet i en kontroll, men at han var overrasket over at det var kontroll på skolen.

Klager peker på at selv om en gutt under myndighetsalder kan virke rolig på utsiden, slett ikke er det når man er midt oppe i en trafikkontroll der politi og vegvesen avskilter kjøretøyet hans. Gutten var ikke egnet som intervjuobjekt i en slik sårbar situasjon og klager avviser at framstillingen av gutten ikke gir inntrykk av klanderverdige forhold.

Klager trekker fram at han mener redaktøren går over streken «når han i samtale med meg mener at Adrian lyver om situasjonen, og mener han har en annen historie til meg enn hva som har skjedd».

Østlendingen peker i sin sluttreplikk på at redaktøren ikke mener gutten lyver, men peker på at han spurte om klager visste at gutten hadde snakket med journalisten på telefon. Klager bekreftet at nummeret var guttens nummer, og at han ikke visste om samtalen. Etter å ha sjekket og bekreftet samtalen, fortalte klager at han heller ikke da forsto at det var journalisten som hadde ringt. Det hadde ikke redaktøren noen kommentar til, anføres det.

Avisen anfører at kravet om at journalisten skulle miste jobben ble stilt i første samtale, og at det ble gjentatt i andre samtale. Klager ønsket full klagebehandling, noe avisen aksepterte uten motsigelse, går det fram av sluttreplikken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Østlendingen publiserte i september 2022 en artikkel om trafikkontroll ved en videregående skole. I artikkelen ble en 17-åring intervjuet og avbildet i forbindelse med at hans lette motorsykkel ble avskiltet.

Klager er guttens far, med samtykke fra sønnen. Han mener 17-åringen ikke forsto at han ble intervjuet. Klager anfører at 17-åringen var stresset av situasjonen, men svarte ærlig på spørsmål fra alle som var til stede. Ifølge klager fikk ikke sønnen med seg at det befant seg en journalist blant folkene fra politiet og Statens vegvesen, som «snek inn» noen spørsmål innimellom, og i likhet med vegvesenet tok bilder. Klager mener også avisa gjenga sitater feil i artikkelen, og at samtykke burde vært hentet inn siden intervjuobjektet er under 18 år.

Østlendingen avviser at god presseskikk er brutt, og viser blant annet til at journalisten presenterte seg både under kontrollen, og også ringte 17-åringen for et utfyllende intervju en stund etterpå. Fordi gutten var over 16 år, ble ikke samtykke sett på som nødvendig. Avisa anfører også at intervjuobjektet ikke ble framstilt negativt, men framsto som reflektert i intervjusituasjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om hvor viktig det er å være tydelig på å klargjøre premissene i kontakten med kilder, jf. punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten. Utvalget viser til at intervjuet skjedde mens kontrollen pågikk og 17-åringens motorsykkel var blitt avskiltet. Situasjonen og guttens alder og mangel på erfaring med pressen, tilsa at det hvilte et ekstra ansvar på redaksjonen om å være tydelig og vise varsomhet.

Selv om Østlendingen fulgte opp med en telefonsamtale med 17-åringen etter at kontrollen var avsluttet, kan ikke utvalget se det er godtgjort at avisa i tilstrekkelig grad hadde sørget for at premissene for kontakten mellom journalisten og gutten var klargjort. I tillegg til guttens alder, peker PFU på at han er identifisert med navn og bilde, og at det dreier seg om klanderverdige forhold.

Utvalget ser at gutten framstår reflektert, og at begrunnelsen for avskiltingen blir nøkternt beskrevet, jf. VVP 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. PFU skjønner likevel at klager opplevde publiseringen belastende.

Ettersom det står ord mot ord, er det ikke mulig for utvalget å vurdere om meningsinnholdet i sitatene er gjengitt korrekt, jf. VVP 3.7, og om dette utløste behov for en rettelse, jf. VVP 4.13.

Østlendingen har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. november 2022

Anne Weider Aasen, Ellen Ophaug,

Nina Fjeldheim, Stein Bjøntegård, Øyvind Kvalnes,

Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys