PFU-sak 22-205Eirik Furuseth mot TV 2

SAMMENDRAG:

Klagen gjelder flere Messenger-meldinger fra journalist Fredrik Græsvik i TV 2 til klager. I den første meldingen stod det: «Tenkte det er interessant å lage en sak på hva Njård og Finansco synes om dine ytringer om skeive og muslimer på en konto der du lenker til disse to. Har allerede sendt en forespørsel til de ovennevnte. Vil du la deg intervjue om dette?»

Klagen gjelder også TV 2s håndtering av saken etter at klager tok kontakt med kanalens ledelse.

KLAGEN:

Klager er Eirik Furuseth, som mottok meldingene. Han anfører brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

2.2 - om å verne om sin uavhengighet

3.3 - om premissene for kontakten med kilder

3.9 - om å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

Klager skriver:

«Lørdag 25. juni klokka 22:04 ble jeg kontaktet av TV2s journalist Fredrik Græsvik på Messenger. Henvendelsen fra Græsvik kom samme kvelden som Zaniar Matapour hadde drept to mennesker og skadet flere i en terrorhandling i Oslo sentrum. Før Græsviks henvendelse, hadde flere medier meldt at gjerningsmannen hadde en relasjon til den kjente islamisten Arfan Bhatti. TV2 var på dette tidspunkt ikke blant disse mediene, og jeg hadde postet et innlegg på min egen facebook-vegg der jeg retorisk spurte om dette kunne ha sammenheng med at TV2s nyhetsredaktør Karianne Solbrække tidligere hadde hatt et forhold til Bhatti.

I første henvendelse skrev Græsvik at han ønsket å lage en sak om 'mine ytringer om skeive og muslimer', og at han hadde 'skjermdumpa litt trolling' jeg angivelig hadde begått.

Samtidig opplyste Græsvik at han hadde kontaktet min arbeidsgiver Finansco og idrettslaget Njård, hvor jeg er håndballtrener for min sønns lag, med forespørsel om kommentar. Han ba også om et intervju med meg.

Til min arbeidsgiver Finansco skriver også Græsvik at jeg står bak 'hatytringer'. De rammes som kjent av straffeloven, så Græsvik retter direkte påstander om at jeg står bak kriminalitet, til min arbeidsgiver.

Græsviks påstander var usanne, og jeg opplevde henvendelsen både som trakasserende og truende. Søndag formiddag sendte jeg derfor en henvendelse til sjefredaktør Olav T. Sandnes og til redaksjonssjef Anne Weider Aasen i Samfunnsavdelingen. Der ba jeg om en meget rask tilbakemelding om hvordan TV2 ville håndtere Græsviks oppførsel. Min arbeidsgiver sendte en lignende henvendelse, basert på e-posten de hadde mottatt fra Græsvik sent lørdag kveld.»

Om den videre kontakten med TV 2, skriver klager:

«Tirsdag 28. juni hadde jeg fortsatt ikke mottatt svar, og jeg sendte en ny e-post der jeg ba om at TV2-ledelsen umiddelbart tok kontakt med meg. Samme dag svarte Aslaug Henriksen min arbeidsgiver følgende, med meg i kopi.

'Hei,

Jeg er utenrikssjef i TV 2-nyhetene og har blitt kjent med at en av mine medarbeidere har bedt om et intervju, og at denne forespørselen ikke har blitt godt mottatt. Vi har hatt dialog med Fredrik Græsvik om dette, og konstaterer at henvendelsen er brudd med våre rutiner, og at det ikke er dekning for påstandene i henvendelsen. Græsvik burde ikke rettet denne henvendelsen til arbeidsgiver, uten en slik dokumentasjon. Dette beklager vi.'

Siden jeg stod i kopi, svarte jeg på e-posten og ba Henriksen forklare hva hun egentlig beklager på TV2s vegne med denne e-posten. Klokken 12:09 svarte Henriksen meg:

'Hei,

Fikk først sett på dette nå.

Jeg kan avkrefte at Njård har mottatt henvendelse fra Græsvik. Det ble forsøkt å sende en mail, men den kom ikke frem.

Jeg ber om forståelse for at vi som arbeidsgiver ikke kan dele informasjon om hvordan vi håndterer saken videre internt, ut over å si at vi håndterer den i tråd med våre rutiner.

Som jeg formidlet i sist mail, skulle ikke henvendelsen kommet på denne måten, og det har vi beklaget.'

29. juni omtalte Nettavisen saken grundig og dekkende.

(...)

Etter saken i Nettavisen uttalte etter hvert også TV2-sjef Sandnes seg, og sa blant annet at Græsvik aldri skulle tatt kontakt med meg. Sandnes (eller andre i TV2) kontaktet imidlertid ikke meg, på tross av mine to henvendelser til ham 26.og 28.juni. Den 4. juli, ni dager etter at Græsvik hadde kontaktet meg, sendte jeg en ny henvendelse til Sandnes. Jeg minnet om at han fortsatt ikke hadde svart meg eller henvendt seg til meg med noen beklagelse. Jeg foreslo i min e-post et møte der vi kunne gjennomgå saken.

Samme kveld mottok jeg svar fra Sandnes. Der skrev han blant annet:

'I mailen under etterlyser du et svar fra meg og en beklagelse fra TV 2, utover det som er sagt og beklaget offentlig om saken og svarene fra Aslaug Henriksen, Græsviks overordnede.

La meg skrive det direkte til deg: Jeg beklager på vegne av TV 2, den belastningen du opplevde i forbindelse med Fredrik Græsviks henvendelse og kommunikasjon med deg. Han burde ikke ha tatt kontakt med verken deg, din arbeidsgiver eller håndballklubb. Jeg forstår veldig godt at dette var og er krevende.'

Vi ble deretter enig om et fysisk møte. På grunn av våre respektive ferieplaner, ble dette møtet først avholdt 12. august. I møtet gjentok Sandnes sin tydelige beklagelse, og møtet var både nyttig og oppklarende.»

Klager viser også til at TV 2-sjef Olav Sandnes i Aftenposten blir referert på følgende:

«Når de henvender seg til kilder som journalister, er det på vegne av TV 2. Også når de gjør feil. Som øverste sjef i TV 2 er det mitt ansvar.»

Om bruddet på VVP 2.2, vern om mediets uavhengighet, skriver klager:

«Det er lite sannsynlig at Græsvik i det hele tatt planla å bruke henvendelsene til meg, min arbeidsgiver og Njård som grunnlag for en reportasje. Henvendelsene hadde som hensikt å true og sjikanere meg, og de ble utløst av min Facebook-ytring om en kollega av Græsvik. Det kan neppe herske tvil om at Græsvik i denne saken opptrådte på en måte som har undergravd både hans egen og TV2s integritet og troverdighet.

Selv om ingenting tyder på at Græsviks ledere i TV 2 var kjent med hans henvendelser, skjedde de likevel under det Olav T. Sandnes sier til Aftenposten var hans ansvar som øverste leder i TV2. Teksten i VVP 2.2 omfatter både redaktører og «den enkelte redaksjonelle» medarbeider, i dette tilfellet Græsvik.»

Om bruddet på VVP 3.3, premissene for kontakten med kilder, skriver klager:

«I sine henvendelser både til Finansco og meg ba Græsvik om intervjuer. Det er tydelig i ettertid, og TV2 har bekreftet, at dette ikke var hensikten med henvendelsen. I sine henvendelser har Græsvik derfor gitt en falsk premiss for kontakten han tok, og på den måten er det også begått et brudd på denne bestemmelsen.»

Om bruddet på VVP 3.9, opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet, skriver klager:

«Fredrik Græsvik kontaktet meg sent på en lørdag kveld, med påstander som ikke var sanne og som han hevdet ville danne grunnlaget for en sak på TV2. Hans oppførsel var egnet til å utløse usikkerhet og ubehag, og jeg opplevde hans adferd som trakasserende. Hans opptreden i denne saken var det motsatte av hensynsfullt.»

Når det gjelder klagepunktet VVP 4.13, mener klager det er TV 2s håndtering av saken etter at klager tok kontakt som må vurderes. Klager skriver:

«Det ble aldri publisert noen sak med utgangspunkt i Græsviks henvendelser, og det er derfor ikke noen feilaktige opplysninger å rette opp. TV2 har imidlertid også et ansvar for å beklage feil som blir gjort, og punkt 4.13 er tydelig på at det skal skje 'snarest mulig'. Det er også sentralt i dette punktet at beklagelsen også må gis til den som har vært utsatt for det man beklager.»

Klager viser til tidslinjen som frempår av kontakten mellom ham og TV 2, og skriver avslutningsvis:

«Basert på det ovenstående mener jeg det er dokumentert at:

• TV2 brukte ni dager på å gi en akseptabel beklagelse til meg som var 'offeret' i saken.

• Sandnes unnlot å besvare mine to første henvendelser, og først kom tilbake til meg etter ytterligere en purring.

• 'Beklagelsen' som utenrikssjef Henriksen ga både i e-post til meg og til Nettavisen (etter henholdsvis fire og fem dager) ikke var tilstrekkelig og dekkende.

Dette kan ikke være i tråd med god presseskikk vurdert opp mot det enkle, men tydelige kravet som stilles til mediene i VVP 4.13 om å beklage snarest mulig.

Jeg ber også utvalget merke seg at TV2 fortsatt ikke har publisert en beklagelse på egne flater med samme innhold som den Olav T. Sandnes har sendt til meg. Slik jeg forstår presseetikken, er det god presseskikk å publisere beklagelser på egne redaksjonelle flater for feil man har begått. Det er ikke tilstrekkelig å beklage i andre medier.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 svarer:

«Vi viser til klage mottatt 17.10. d.å. TV 2 har følgende kommentarer til saken:

Det som skjedde, TV 2s og journalistens syn og begges beklagelser er bredt omtalt (og kommentert fra alle parter) i flere norske medier. Det er enighet om de grunnleggende forhold. Saken ligger over tre måneder tilbake i tid. Partene har vært i samtaler i tiden frem mot klagen.

TV 2 har offentlig og direkte til Furuseth, beklaget det inntrufne. Det har også TV 2s sjefredaktør. Også journalisten har beklaget.

Utvalget må ta stilling til om det klagen retter seg mot er innenfor det PFU skal behandle og om man kan (eller ikke kan) felle TV 2 alene fordi den aktuelle personen har et ansettelsesforhold til eller er kjent som TV 2-ansatt. TV 2 har naturligvis også utenfor PFUs område, et ansvar for å håndtere dette, både som arbeidsgiver og selskap.

TV 2 mener at behandlingen ville utgjøre brudd på Vær Varsom-plakatens 3.3 og 3.9, dersom den var blitt gjort initiert av, under regulær styring fra eller i arbeid for, TV 2s redaksjon. Også den troverdighet som 2.2. er satt opp for å verne er svekket.

VVP 4.13 er en redaksjonell forpliktelse som knytter seg til at noe er publisert av TV 2, og er ikke særlig relevant her.

TV 2 må i slike situasjoner, kunne bruke nødvendig tid til å avklare internt hvem som svarer på hva. TV 2 skal også sikre den aktuelle TV 2-ansattes krav på kontradiksjon. Gitt de konkrete forholdene er ikke tidbruken og avklaringene som ble gjort fra TV 2s utenrikssjef (journalistens overordnede) på vegne av TV 2 og senere fra TV 2s sjefredaktør, i strid med god presseskikk.

Artikkelen 1. juli fremstår for publikum både som en beklagelse og sterk (selv)kritikk. De vedlagte eposter kan heller ikke oppfattes annerledes. TV 2 vil gjenta beklagelsen her.

Dersom klagen tas opp til behandling mht den innledende kontakten fra journalisten, skal TV 2 felles for brudd på punktene 2.2, 3.3 og 3.9.

Den etterfølgende tidbruk var nødvendig saksbehandling. Kommunikasjon fra TV 2s redaksjon var heller ikke i strid med god presseskikk.»

Klager skriver i sin replikk:

«TV2 ber utvalget ta stilling til om det klagen retter seg mot, er innenfor PFUs mandat. Argumentet ser ut til å være at Græsviks kontakt med meg ikke 'var blitt gjort initiert av, under regulær styring fra eller i arbeid for, TV 2s redaksjon'.

Dette er en oppsiktsvekkende tilnærming, der brudd på Vær Varsom-plakaten i tilfelle bare vil omfatte saker der klager kan dokumentere var igangsatt av journalisters arbeidsledere og som var under regulær styring av disse. Initiativer og saker journalister igangsetter uten slik klarering, vil etter TV2s definisjon i så fall falle utenfor PFUs ansvarsområde.

Dersom utvalget aksepterer TV2s argumenter, vil det bety at mange saker til PFU vil kunne avvises dersom redaktører og redaksjoner påberoper seg at journalister i innklagede saker har gått ut over føringer lagt av deres overordnede.

(...)

Det er ingen tvil om at Græsvik henvendte seg til meg som journalist og la hele TV-kanalens tyngde i potten. I sin første henvendelse skrev Græsvik at han syntes det var 'interessant å lage en sak om hva Njård og Finansco synes om dine ytringer om skeive og muslimet [sic]'. Av sammenhengen er det umulig å forstå dette som annet enn at Græsvik var på jobb for TV2 og planla å lage en sak. Han benyttet også e-post og signatur fra TV2.»

Om klagepunktet VVP 4.13, anfører klager:

«TV2 argumenter med at å rette og beklage feil snarest mulig 'er en redaksjonell forpliktelse som knytter seg til at noe er publisert av TV 2'.

Selv om 4.13 i de fleste tilfeller vil komme til anvendelse knyttet til publisert materiale, legger TV2 her en snever definisjon av bestemmelsen til grunn. Også feil som gjøres før en eventuell publisering kan være omfattet av kravet om retting og beklagelse.

Et eksempel vil kunne være at en redaksjon kontakter pårørende og overbringer et dødsbudskap knyttet til en ulykke før politi eller andre har informert. Selv om handlingen ikke er relevant for hva som publiseres, vil det være en feil som utløser et presseetisk krav om beklagelse snarest mulig.

I presseetikken finnes det også eksempler på krav om retting av feil som har oppstått i arbeidsprosessen. I sak 099/19 «Sofie mot Verdens Gang», slo for eksempel utvalget fast at hovedfeilen som utløste krav til rettelse og beklagelse skjedde før publisering.

Hvis utvalget legger til grunn at 4.13 krever at også upubliserte feil i gitte tilfeller skal beklages snarest mulig, viser jeg til den opprinnelige klagen hvor det fremgår hva TV2 faktisk har beklaget, og når dette skjedde.

(...)

I sitt tilsvar skriver TV2 at redaksjonen 'må i slike situasjoner kunne bruke nødvendig tid til å avklare internt hvem som svarer på hva. TV 2 skal også sikre den aktuelle TV 2-ansattes krav på kontradiksjon'.

Det er vanskelig å forstå at TV2 skulle trenge så lang tid på interne avklaringer og for å sikre Græsviks krav til kontradiksjon. Dette er i tillegg helt andre tidsfrister enn TV2 pålegger de som blir objekter for kanalens journalistiske arbeid.»

TV 2 har ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden er avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tekstmeldinger som journalist Fredrik Græsvik i TV 2 sendte til en privatperson i juni 2022. Der fremgikk det at journalisten hadde kontaktet mannens arbeidsgiver og idrettslaget der han er trener, om hans angivelige trolling og ytringer mot skeive og muslimer.

Klager er Eirik Furuseth, som mottok meldingene. Han viser til presseetikkens krav om klare premisser i kontakten med kilder, og mener den egentlige hensikten med henvendelsene, både til ham selv, arbeidsgiveren og idrettslaget, var å true og sjikanere ham. Han fremholder at en påstand om hatytringer som ble sendt til hans arbeidsgiver er usann. Klager mener henvendelsen ble utløst av et Facebook-innlegg der han kritiserte TV 2s dekning av masseskytingen i Oslo sentrum i juni. Etter klagers mening kan det neppe herske tvil om at Græsvik har opptrådt på en måte som har undergravd både hans egen og TV 2s integritet og troverdighet. Videre anfører klager at det er vanskelig å forstå at TV 2 skulle trenge ni dager på å gi ham en akseptabel beklagelse.

TV 2 påpeker at de har beklaget meldingene, både offentlig og direkte til klager, og at mediehuset måtte kunne bruke nødvendig tid på den interne saksbehandlingen. TV 2 mener de påklagede meldingene ville utgjøre et brudd på Vær Varsom-plakatens bestemmelser om premissene i kontakten med kilder og opptreden i det journalistiske arbeidet dersom de var initiert av, under regulær styring fra eller i arbeid for, TV 2s redaksjon. Da ville også redaksjonens troverdighet være svekket. TV 2 anfører derfor at PFU må ta stilling til om utvalget kan behandle klagen alene fordi den aktuelle personen har et ansettelsesforhold til eller er kjent som TV 2-ansatt.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at Norsk Presseforbunds generalsekretær har besluttet at klagesaken kan behandles i utvalget. Hovedregelen er at en klage må peke på etiske utfordringer i konkrete publiseringer. PFUs vedtekter åpner imidlertid for at generalsekretæren i tillegg kan be utvalget behandle øvrige saker av prinsipiell interesse.

Vær Varsom-plakaten (VVP) gjelder hele den journalistiske arbeidsprosessen, og er heller ikke begrenset til publisert redaksjonelt materiale. Medienes kildehåndtering er en viktig del av det redaksjonelle arbeidet, og denne saken belyser hvilke krav som stilles til journalistisk adferd og forholdet til kildene, jf. kapittel 3 i Vær Varsom-plakaten.

PFU viser til at TV 2 har beklaget håndteringen av saken, både direkte til klager og i mediene som omtalte saken. Gitt at det ikke foreligger en publisering, tar utvalget ikke stilling til VVP 4.13, da denne primært handler om retting av publiserte opplysninger.

VVP 3.3 pålegger mediene å klargjøre premissene i kontakten med kilder. Utvalget viser til at klager flere ganger ba om å få presisert hvilke innlegg og ytringer han skulle kommentere, uten å få svar. Klager fikk heller ikke svar på sitt spørsmål om henvendelsen var på vegne av TV 2. PFU skjønner derfor at klager koblet meldingene til at han et par timer tidligere hadde postet kritikk mot TV 2 på sin egen Facebook-side, og opplevde at hensikten ikke først og fremst var en intervjuhenvendelse.

Slik utvalget ser det, var meldingene som ble sendt til klagers arbeidsgiver og idrettslaget der han er trener, rammende for klager. PFU viser spesielt til påstanden om at klager har publisert hatytringer. Utvalget kan ikke se at den journalistiske motivasjonen for dette er godtgjort i tilsvarsrunden, og skjønner at klager opplevde henvendelsene som trakasserende og truende. PFU mener denne opptredenen strider mot VVP 3.9, som pålegger mediene å opptre hensynsfullt i det journalistiske arbeidet.

Den presseetiske vurderingen av denne saken dreier seg ikke bare om hvordan den journalistiske adferden rammer kilden, men også hvilke konsekvenser dette kan få for publikums forhold til mediet - og journalistikken. PFU minner om at redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet, jf. VVP 2.2, for at publikum skal kunne ha tillit til det journalistiske arbeidet som gjøres i en redaksjon.

Slik PFU ser det, var opptredenen overfor klager egnet til å svekke mediehusets integritet og troverdighet.

TV 2 har brutt god presseskikk på punktene 2.2, 3.3 og 3.9 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. november 2022

Ellen Ophaug,
Nina Fjeldheim, Stein Bjøntegård, Øyvind Kvalnes,
Gunnar Kagge, Ingrid Rosendorf Joys, Tove Lie

Norsk Presseforbunds generalsekretær har besluttet at klagesaken kan behandles i utvalget. Hovedregelen er at en klage må peke på etiske utfordringer i konkrete publiseringer. PFUs vedtekter åpner imidlertid for at generalsekretæren også kan be utvalget behandle saker av prinsipiell interesse.