PFU-sak 24-062Det islamske forbundet, Rabita mot Nettavisen

Klager er Det islamske forbundet, Rabita, ved daglig leder Imen Hasnaoui.

Innledningsvis anfører klager:

«Den 28. september 2023 publiserte Nettavisen den første saken i det som viste seg å være en større kampanje rettet mot trossamfunnet Rabita. Til sammen er det publisert 22 saker i Nettavisen. Ti nyhetsartikler, resten kommentarer, ledere eller debattinnlegg (i tillegg er det 14 saker publisert i andre medier, (...)

For menigheten vår oppleves ikke denne dekningen som beskjeden. Kampanjen har vært en svært stor belastning for oss, ikke bare på grunn av omfanget. Grovheten i anklagene har vært vel så belastende. I månedsvis har kvinner, menn, barn og eldre i vår menighet måtte forholde seg til påstander om at deres hjem utenfor hjemmet slett ikke er et trossamfunn. Nettavisen har formidlet at vi er en politisk organisasjon, eller mafiavirksomhet, som driver med business og politikk fremfor religion, praktiserer segregering, kulturelt apartheid, hjernevask og radikalisering, og utgjør en sikkerhetstrussel mot det samfunnet vi er en del av, samt om mulig enda verre ting.

Nettavisens kampanje mot Rabita er såpass omfangsrik, og rommer så mange overtramp, og eksempler på det vi oppfatter som brudd på VV-plakaten, at det ville vært uråd å holde seg innenfor PFUs klagerammer dersom vi skulle inkludert dem alle. Vi har derfor valgt å la det meste være i denne omgang. I stedet konsentrerer vi oss om bare fire klagepunkter i kun én artikkel.»

Klager mener innklaget artikkel er i strid med Vær Varsom-plakaten (VVP) på disse punktene:

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.7 - om å gjengi meningsinnholdet

4.4 - om dekning i stoffet for titler, ingress og bilder

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

Om klagepunktet VVP 3.2, skriver klager:

«Vi mener Nettavisen ikke har vært kritisk i sitt valg av kilder. De har heller ikke gjort noe for å kontrollere om opplysninger kildene gir er korrekte. De har ikke tilstrebet bredde og relevans i valg av kilder. I stedet har de valgt de kildene de visste ville gi de 'rette' svarene.

(...)

Kari Vogt er en god kilde. Nettavisen bruker en omtale av et forbund/rabita fra en av Vogts bøker, og forteller leserne at sitatet omhandler det norske trossamfunnet Rabita, og at det demonstrerer at Vogt koblet Rabita til Det muslimske brorskapet alt i 1995. Sitatet omhandler ikke imidlertid Rabita, men et helt annet 'forbund', nemlig Det islamske verdensforbund, som er basert i Saudi-Arabia. Her er det åpenbart at Nettavisens journalist ikke har lest en ellers god kilde med et våkent blikk og kritisk blikk.

Nettavisen brukte en måned fra de ble gjort oppmerksom på denne feilen før de gjennomførte den første av flere 'rettelser' (...)

Rapporten og avhandlingen som det refereres til omhandler heller ikke vårt trossamfunn. Rapporten som Carlbom har medvirket til er blitt utsatt for uvanlig sterk kritikk fra andre forskere. 23 svenske religionsforskere har skrevet under på et innlegg hvor de gjør det at klart at rapporten, etter deres mening, ikke er forskningsbasert. Det er meget uvanlig. Carlbom vedkjenner for øvrig selv at rapporten ikke er vitenskapelig (Göteborgs-Posten 3.3.2017). Også Sameh Egyptsons avhandling er omstridt, og han er i øyeblikket under etterforskning

Burde ikke Nettavisens lesere blitt opplyst om kritikken mot disse forskerne generelt, og rapporten og avhandlingen spesielt? Om ikke annet, burde det vært mulig å inkludere dette i faktaboksen.

Nettavisen har vært veldig utålmodig med hensyn til å avkreve svar fra Rabita. Når vi ikke har vært i stand til å svare øyeblikkelig på spørsmål som vi trenger avklaring fra myndighetene på, er dette blitt brukt mot oss. De har derimot ikke selv tatt seg bryet med å kontrollere opplysningene de har fra sine kilder, eller bedt kildene om selv å dokumentere sine ofte særdeles grove påstander.

De svenske forskerne blir ikke møtt av noen kritiske spørsmål fra Nettavisen. Tvert om, de blir fremstilt som 'fasiten'. Det gjør heller ikke aktivisten Yucel. Han hevder blant annet at Rabita driver med radikalisering, at vi er en islamistisk organisasjon, at vi har som mål å islamisere Vesten, at trossamfunnet vårt handler om politikk, at vi driver 'business' og at vi utnytter systemet og nordmenns naivitet.

Dette er mange graverende påstander fordelt på et beskjedent antall tegn, men han blir ikke avkrevd belegg for en eneste en av dem.

I en artikkel med tittelen, «Forskerne kobler Rabita til Det muslimske brorskapet», skulle man tro at Nettavisen ville lagt særlig flid i å finne forskere med kjennskap til Rabita. Fortrinnsvis noen som selv har forsket på oss. De finnes, og det vet Nettavisen. I hvert fall burde de vite det ettersom to av dem, Nora Stene og Nora Eggen, er nevnt i innlegg knyttet til kampanjen før denne artikkelen ble publisert. En tredje forsker, Olav Elgvin, sendte et debattinnlegg etter publisering av artikkelen, hvor han stiller seg kritisk til Nettavisens kildevalg, og påpeker at det er mye forskning på Rabita:

'Rabita har lenge vært blant de moskeene som har vært mest åpne for forskere, noe som har gjort at moskeen er relativt overrepresentert i norsk forskning på islam.'

Å finne forskere med kjennskap og kunnskap om Rabita ville ikke vært særlig krevende. Å spørre etter relevante kilder på et universitet hvor det forskes på religion, ville vært et naturlig steg, dersom man ikke var i stand til å finne noen kilder på egenhånd. Hvorfor gjorde ikke Nettavisen noe forsøk på å kontakte slike forskere?

I stedet velger Nettavisen å kontakte forskere som ikke kjenner til Rabita. To av tre er svenske. Hvorfor valgte Nettavisen å dra til Sverige for å finne forskere for å uttale seg om det norske trossamfunnet?

Nettavisen har latt daglig leder i Rabita, Imen Hasnoui, svare for seg i artikkelen. I tillegg har de sakset inn tidligere uttalelser fra styremedlem i Rabita, Basim Ghozlan, fra en Minerva-artikkel skrevet av Inga Holst. Nettavisen passer imidlertid på at alle utsagn fra Hasnoui og Ghozlan blir etterfulgt av sitater fra de omstridte svenske forskerne, som forteller leserne at de ikke skal lytte til oss i Rabita.

Når det refereres til en analogi brukt av Basim Ghozlan om ulike muslimske bevegelser, som en parallell til forskjellige norske partier, blir dette eksempelvis undergravet med den omstridte rapporten:

'Å sammenligne seg med andre organisasjoner, er en vanlig strategi, kommer det fram av Carlboms rapport.'

For å være helt sikker på at ingen lytter til oss, følges dette opp med et sitat fra Carlbom:

'Det er typisk svar. De vil ikke forbindes med islamisme. De er redde for at det skal påvirke deres muligheter.'

Imen Hasnoui tar opp Nettavisens problematiske kildebruk i selve artikkelen:

'Dere har valgt et knippe kilder som har ytret seg om vår organisasjon. Det som kjennetegner alle som har ment noe om oss som trossamfunn er at de er svært islamkritiske. Det tar ikke fra dem mulighet til å ytre seg, men med et annet utvalg, ville virkelighetsbeskrivelsen vært svært annerledes.'

Også dette forsikrer Nettavisen sine lesere om at de ikke skal høre på:

'Men forsker Carlbom sier å beskylde kritikere for å ha fordommer eller islamkritiske er en typisk strategi.'

Dette skjeve kildevalget er symptomatisk for hele Nettavisens kampanje mot Rabita, ikke bare denne ene artikkelen.

(...)

Om klagepunktet VVP 3.7, skriver klager:

«Vår klage på Nettavisens brudd på punkt 3.7. i VV-varsom-plakaten er todelt. Dels er den knyttet til bruken av en skriftlig kilde, nærmere bestemt et sitat fra professor emerita i religionsvitenskap, Kari Vogt. Dels er klagen knyttet til 'rettelsen' av denne feilen, hvor Nettavisen utnyttet en anerkjent forsker, Thomas Hegghammer, for å skape et inntrykk av at det hersket tvil om hvorvidt det de opprinnelig hadde skrevet egentlig var feil.

(...)

Den første feilen var et sitat fra en bok av Kari Vogt, som siden ble erstattet med en parafrasering av Vogt. Sitatet ble introdusert med følgende påstand:

'Religionsviter Kari Vogt koblet Rabita til Det muslimske brorskapet allerede i 1995'. Så følger selve sitatet:

'Rabita står for et erkekonservativt sunni-ortodoksi med solide innslag av hva vi kan kalle moderat islamisme, preget av Muslimbrødrene', skrev hun i boken 'Kommet for å bli. Islam i Vest-Europa'.

Den mest oppsiktsvekkende ved denne opprinnelige feilen er nok at det blir fremstilt som om Kari Vogt her sikter til norske Rabita. De aller fleste som leser Vogts bok, og dermed ser sitatet stå i sin rette sammenheng, vil forstå at det ikke er trossamfunnet i Oslo det siktes til Vogt 1995, s. 66-68). Det er ikke nødvendig å ha noen forhåndskunnskaper om islam. Du trenger heller ikke kjennskap til arabisk, slik at du vet at rabita simpelthen betyr forbund. Det fremgår tydelig nok av konteksten.

Det er mer forståelig at Nettavisens lesere ikke forstår dette like lett. Dels fordi leseren ikke ser sitatet i sammenheng, dels fordi Nettavisen skriver rett ut at Vogt sikter til oss, men også fordi det sitatet de publiserer ikke er det samme sitatet du finner i Vogts bok. Det lyder nemlig slik:

'De fleste av disse internasjonale organisasjonene, Rabita inkludert, står for et erkekonservativt sunni- ortodoksi, preget av hva vi kan kalle en moderat islamisme, preget av Muslimbrødrenes og Abul A'la al- Maududis ideer.'

Sitatet er altså forkortet, uten at det kommer frem på noen måte. Hadde sitatet vært komplett ville leserne i det minste ville fått en indikasjon på at det ikke kan ha vært vårt trossamfunn som ble omtalt.

Hvorfor er dette viktig? Det er viktig ettersom dette sitatet er det nærmeste Nettavisen kommer til å ha forskningsmessig dekning for sin tittel, og den enda mer skremmende ingressen. Vogt er tross alt en anerkjent forsker. Hun har forsket på norsk islam i en årrekke. Dette i motsetning til de svenske forskerne som ikke engang har forsket på de svenske trossamfunnene de omtaler, langt mindre oss, eller andre muslimske trossamfunn i Norge.

Hun siktet imidlertid ikke til oss i dette sitatet, men til Det islamske verdensforbund (Rabitat al-alam al- islami). Nettavisen ble gjort oppmerksom på dette i et innlegg i Minerva alt i 15.1.24, uten å la seg affisere av det. Det er imidlertid underlig om de ikke fikk det med seg, ettersom de svarte med sitt eget innlegg i Minerva, publisert dagen etter. De gjorde ingenting for å rette opp feilen før fagpressemediet M24 tok kontakt en måned senere, etter at Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i STL (sekr. anm: Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn) skrev et innlegg hvor hun påpekte denne feilen.

Da Nettavisen omsider bestemte seg for at det var nødvendig å gjøre noe, etter å ha hatt denne smått ubegripelige feilen, liggende ute i godt over en måned (siden 7. januar) begynte neste brudd på punkt 3.7 av VVP-plakaten. I stedet for å simpelthen innrømme at de hadde tabbet seg ut forsøkte de å pynte på den gjennom en serie ulike rettelser. De brukte Thomas Hegghammer som et slags akademisk alibi for sin feil, og antydet i rettelsen at selv forskeren var usikker på hvilket Rabita Vogt refererte til.

Før Joys skrev sitt andre innlegg i M24 tok STL kontakt med Hegghammer. Kunne det virkelig være sant at en anerkjent forsker mente at det var usikkert hvilket forbund (rabita) Vogt siktet til? Hegghammer ga da denne redegjørelsen av sin kontakt med Nettavisen til STL:

'Nettavisen kontaktet meg først for å spørre om min tolkning av sidene i Vogt-boken. Jeg sa det er 'utvilsomt' World Muslim League Vogt refererer til. Men i rettelsen til saken skrev de at jeg mente Vogt 'kan ha referert' til WML. Siden jeg ikke ville fremstå som inkompetent – saken er jo krystallklar – skrev jeg til journalisten og foreslo at de i det minste kunne skrive 'refererte Vogt høyst sannsynlig til' WML. Så endret de rettelsen, men beholdt ordet _kan_, slik at ordlyden ble 'ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt høyst sannsynlig ha referert til'. Det er ikke god norsk engang. Her har altså Nettavisen trukket bena etter seg og bevisst valgt å feilsitere meg for å skape inntrykk av at det hersker usikkerhet om hva Vogt skriver i boken, for således å dekke over deres opprinnelige feil. Jeg har ikke opplevd noe slikt før.'

Den lyder per dags dato slik:

'Nettavisen skrev i en i en korrigering den 10. februar at Thomas Hegghammer uttalte at hun kan ha referert til Muslim World League. I en oppdatering den 12. februar endres dette til 'ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt høyt sannsynlig ha referert til Muslim World League.' Først den 20. februar korrigeres dette til det som er korrekt og det som om var Hegghammers egentlige sitat: 'Ifølge Thomas Hegghammer har Vogt høyt sannsynlig referert til Muslim World League". Nettavisen beklager.'

(...)

Oppsummering:

Den viktigste og mest troverdige kilden Nettavisen har anvendt er brukt fullstendig feil og viser til en helt annen organisasjon, som vi ikke har noen tilknytning til. Sitatet fra denne kilden er dessuten endret uten at det gjøres klart for leseren.

Nettavisen lot feilen stå uendret i ukesvis, og begynte først å endre på sitatet etter at et av pressens egne fagmedier konfronterte dem med feilen. Det gjør de gjennom rettelser som er ment å pynte på feilen, ved å gjøre den mer forståelig enn den er, som noe selv en anerkjent forsker kan være i tvil om.

Hegghammer orker ikke å bruke mer tid på sitat- og rettelsesrotet, så Nettavisen får fred fra ham. Men faktum er at rettelsen strengt tatt fremdeles er uriktig. Nettavisen burde, særlig etter å ha behandlet Hegghammer på denne måten, endre rettelsen en siste gang, i tråd med hans opprinnelige svar. Altså skrive 'utvilsomt' fremfor 'høyt sannsynlig'.»

Om klagepunktet VVP 4.4, skriver klager:

«Nettavisen bruker bestemt flertallsform 'forskerne' i sin tittel. Det gir leseren et inntrykk av at det er en slags konsensus blant relevante forskere om at påstanden i tittelen, om at Rabita er tilknyttet Det muslimske brorskapet og ønsker å endre samfunnet, er korrekt.

Det har ikke Nettavisen dekning i stoffet for å hevde. De svenske forskerne som er sitert, eller referert til i artikkelen, har ikke forsket på Rabita og kan derfor ikke sies å representere forskernes forståelse av trossamfunnet vårt. Hadde Nettavisen fått de samme svarene fra forskere som faktisk har forsket på Rabita, eller i hvert fall kjenner til oss, kunne de derimot forsvart å ha en slik overskrift.

Ingressen er enda verre: 'Forskerne advarer kraftig mot Rabita. Deres verdier går på tvers av våre idealer om demokrati, frihet og likestilling, mener de.'»

Om klagepunktet VVP 4.13, skriver klager:

«Nettavisen gjorde en oppsiktsvekkende feil, som man burde klare å unngå selv uten å ha kunnskap på feltet, ettersom det fremgår tydelig av konteksten. De unnlot å rette på den da de på utfyllende vis ble gjort oppmerksom på feilen en uke etter publisering. Først en drøy måned etter å ha blitt informert om feilen, begynte en serie endringer av feilen i brødtekst, samt flere rettelser av rettelsen. Rettelsen er imidlertid fremdeles feil.

(...)

Om Nettavisen var oppriktig i sitt ønske om å korrigere feilen, burde de ha brukt hans opprinnelige formulering, 'utvilsomt'.

Vi mener at Nettavisen har demonstrert en sterk uvilje mot å erkjenne, så vel som å rette opp, feil.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Nettavisen avviser brudd på god presseskikk, og anfører innledningsvis:

«Klagen åpner med en rekke feilaktige opplysninger om Nettavisen og det som kalles en 'kampanje' mot Rabita.

Siden klagen ikke omhandler disse påstandene, vil vi bare peke på en av de mange overdrivelsene klager kommer med.

Blant annet hevder klager feilaktig at 'kampanjen' inneholder 22 saker, og at den startet allerede i september 2023. Her viser klager til et leserinnlegg fra Senterparti-politikeren AlmirMartin og et oppfølgende intervju av journalist Mario Torres. Dette var ingen del av vår planlagte journalistikk, men en ordinær del av vår debatt- og nyhetsdekning.

Å trekke fram et tilfeldig leserinnlegg tre måneder før vår reportasjeserie starter, fremstår som søkt, men går inn i mengden av forsøk fra Rabita på å forvrenge Nettavisens undersøkende journalistikk om menigheten. Det samme gjelder oppramsingen av debattinnlegg i etterkant av serien - der også tilhengere av Rabita fikk plass.

Vi vet at dette ikke er del av klagen, men har likevel behov for å påpeke at reportasjeserien besto av tre artikler samt fire saker som omhandler reaksjoner og utvikling i saken. Om dette skal vurderes som overdreven dekning, vil det umuliggjøre all gravejournalistikk av denne typen.»

Om klagepunktet VVP 3.2, skriver redaksjonen:

«I den innklagede artikkelen er det et stort antall forskningsbaserte kilder, som er listet opp under:

Den første er professor i sosialantropologi Aje Carlbom ved Malmø universitet, som blant annet sier at 'Det er ingen tvil om at de er en del av det muslimske brorskapet', og at 'De jobber langsiktig med å påvirke ulike deler av det demokratiske samfunnet vi har'.

Carlbom viser til rapporten Muslimska Brödraskapet i Sverige - søsterorganisasjonen til Rabita i Oslo - som han skrev i 2017 sammen med blant annet statsviter Magnus Norell (PhD) på oppdrag for Myndigheten för samhällsskydd och beredskap. Norell er i dag underdirektør for Studies in Terrorism, Organised Crime and Middle East Politics hos forskningsinstiuttet Infosphere i Stockholm. Han arbeider også som rådgiver for The Washington Institute for Near East Policy.

Kilde er også forskningsleder Magnus Ranstorp ved den svenske Försvarshögskolan, som mener at 'Det muslimske brorskapet ønsker å bevare sin religiøse identitet. De har ønsket å ta avstand fra det sekulære vestlige samfunnet. De skaper en kokong for seg, segregerer seg”.

En viktig skriftlig kilde er også britiske sikkerhetsmyndigheter, som i sin rapport MuslimsBrotherhood Review 2015 koblet den europeiske paraplyorganisasjonen Council of European Muslims, som Rabita er medlem av, til Det muslimske brorskapet.

I en faktaramme er også doktoravhandlingen til den svenske forskeren Sameh Egyptsson ved Universitetet i Lund sitert. Det er denne forskeren klager hevder er omstridt. Det vil vi bestride, siden klagen er avvist i to av tre nemnder. Den ble også forsøkt politianmeldt for håndtering av personopplysninger, men denne er nå henlagt.

Cemal Knudsen Yucel i organisasjonen Ex-Muslims of Norway er intervjuet i saken, for å kommentere funnene i forskningen og rapportene. Han sier at han ikke er overrasket, og mener at organisasjonen er mer en politisk organisasjon enn et trossamfunn, og at de i det skjulte bidrar til radikalisering.

I den opprinnelige artikkelen ble også den kjente religionskritiker Kari Vogt (feilaktig) sitert på en beskrivelse av Rabitas ideologi som 'erkekonservativ sunni-ortodoks med preg av muslimbrødrene', med en henvisning til en artikkel i en bok av Vogt. Denne feilen ble straks rettet opp da vi ble oppmerksom på den.

Daglig leder Imen Hasnaoui i Rabita får grundig og omfattende samtidig imøtegåelse, der hun sier at moskeen er 100 prosent frittstående, opererer etter norsk lov og ikke har noe med brorskapet å gjøre. Hun avviser ikke medlemskapet i Council of European Muslims, men sier at medlemskapet bare handler om å utveksle erfaringer. Her er det verdt å merke seg at Rabita kommer til orde tidlig i saken. Påstandene fra forskerne blir dermed balansert gjennom hele teksten - i stedet for det som er mer vanlig, å legge motsvaret nederst i teksten.

Nettavisens journalist har også tatt med et intervju tidligere forstander Basim Ghoslan i Rabita har gitt til Minerva. Her sier han blant annet at 'alle avgjørelser tar vi her, uten innblanding fra noen. Men vi kjenner folk og aktivister, og vi har bøker skrevet av de lærde i brorskapet.'

Også sjefforsker Thomas Hegghammer ved Forsvarets forskningsinstitutt på Kjeller forsvarer Rabita, og sier at 'Mitt generelle inntrykk er at norsk Rabita siden slutten av 1990-tallet utviklet seg i en mindre politisk retning enn sin svenske motpart. De islamistiske miljøene der har lenge vært mye større, noe mer radikale, og generelt mer innflytelsesrike i samfunnslivet enn i Norge. Det har også gitt et hardere ordskifte om islam og islamisme, med motkrefter som har bestilt undersøkelser av den typen du henviser til.

Artikkelen hadde altså 6 kilder (5 forskningsbaserte) som knytter Rabita opp mot Det muslimske brorskapet, og 3 kilder som avviser eller er skeptiske til dette.»

Videre fremholder Nettavisen at det ikke er påvist feil i forskningen, og skriver:

«Vi understreker at Nettavisen aldri har skrevet at Rabita er medlem av Brorskapet, men har brukt uttrykk som 'har tilknytning til' eller 'blir koblet til'. Dette er bevisst diffuse uttrykk, som er illustrerende og vanlig ved journalistikk rundt hemmelige eller forbudte organisasjoner.

Vi ser at Rabita i sin klage gjør sitt ytterste for å diskreditere de siterte forskerne og rapportene, og hevder at Nettavisen ikke i tilstrekkelig grad har 'tatt seg bryet med å kontrollere opplysningene de har fra sine kilder'. Det er positivt galt. Henvisninger, referanser og oppgitte kilder er sjekket på vanlig måte. Og med hensyn til Rabitas kritikk av vår bruk av svenske forskere, er denne bruken helt naturlig: Norske Rabita ble opprettet med direkte og omfattende hjelp fra Sverige. Det er også påvist betydelige pengestrømmer derfra, blant annet 6,1 millioner kroner i 2019. De norske forskerne som klager selv nevner, er ikke relevante.

Så kommer det naturlige spørsmålet: Hadde den innklagede artikkelen vært bedre med enda en motstemme? Ja, absolutt. Men 'ubalanse' i utvalget av forskere kan umulig være grunnlag for en påstand om brudd på god presseskikk. Særlig siden tidligere nevnte forsker Thomas Hegghammer bekrefter at det ikke finnes nyere norsk forskning på Rabita.

Her vil vi også advare mot presedensen dersom PFU skal kreve forskningsmessig balanse 'på den ene siden og på andre' i artikler som siterer forskning. Vi vil også påpeke at forsker Olav Elgvin fikk publisert sitt debattinnlegg Rabita-moskeen er ikke islamistisk straks vi mottok det.

Årsaken til at han ikke ble tatt med i den opprinnelige saken er fordi temaene han forsker på er irrelevante for de forholdene som blir omtalt.»

Om klagepunktet VVP 4.4, skriver redaksjonen:

«Her reagerer klager på flertallsformen 'forskerne', som jo indikerer at det er en slags konsensus blant relevante forskere på området om at Rabita er tilknyttet Det muslimske brorskapet og ønsker å endre samfunnet.

Dette er ortografisk og semantisk flisespikkeri. De aller fleste lesere skjønner at det dreier seg om et stort flertall av forskere, og ikke generelt hevder enighet blant alle forskere - som jo også er direkte uforenlig med essensen i all vitenskap, der det alltid (heldigvis) vil være noen som er uenig.

Samtidig er dette et innarbeidet språk i norske redaksjoner. Om vår tittel skal anses som brudd på god presseskikk, må også titler som 'forskerne advarer mot mer enn tre alkohol-enheter i uka' og 'forskerne vil at vi skal bruke munnbind' også felles.

Når det gjelder ingressen som hevder at Rabitas verdier går på 'tvers av våre idealer om demokrati, frihet og likestilling', viser artikkelen til et konkret eksempel. Det gjelder den såkalte 'håndhilsesaken', der Rabita i et brev til Oslo bystyre reagerte på at 'Rektor respekterer ikke at guttene ikke vil ha fysisk kontakt med henne, og hun griper dem på armer, skuldre og hender helt til hun klarer å påtvinge dem et håndtrykk'.

Det er ingen tvil om at vegringen mot håndhilsing er et spesielt standpunkt - også for de fleste norske muslimer, og et tydelig eksempel på motstand mot det norske samfunnets idealer om likestilling. Et annet eksempel er når Rabita krever at muslimer skal slippe å vise øreflippene på passfoto.

Verdt å nevne er også at Rabita engasjerte seg aktivt mot endring av trossamfunnsloven, som blant annet gjør det umulig å ta mot donasjoner fra land som ikke respekterer menneskerettighetene, som for eksempel Kuwait og Saudi-Arabia.

Mer generelt viser ingressen også til den påståtte tilknytningen til Det muslimske brorskap. Det er således full dekning både hos flere av de siterte forskerne, og også i de nevnte rapportene. Som nevnt sier rapporten fra britisk etterretning at medlemskap i Council of European Muslims i seg selv indikerer tilknytning til brorskapet, mens den svenske er full av henvisninger til hvordan Rabita hevdes å ville endre samfunnet på ulikt vis.

Så er det selvsagt ingenting galt i at Rabita jobber politisk for å endre samfunnet. Men det er heller ingenting galt i å påpeke at de gjør det.»

Om klagepunktet VVP 4.13, skriver redaksjonen:

«I VVP punkt 4.13 står det at 'Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig'. Dermed er vi over til sitatet fra Kari Vogts bok. Her skrev vi ved publisering 7. januar at 'religionskritiker Kari Vogt beskrev Rabitas ideologi som erkekonservativ sunni-ortodoks med preg av muslimbrødrene'. Klager skriver at hun påpekte denne feilen allerede 15. januar - i et innlegg i Minerva. Klager hevder også at det er 'underlig at de (altså Nettavisen) ikke fikk det med seg, ettersom de svarte med sitt eget innlegg i Minerva dagen etter. Det kan være. Men det omfattende innlegget i Minerva inneholdt en rekke påstander, som reportasjeleder Halvor Ripegutu ganske riktig gjorde sitt beste for å tilbakevise allerede dagen etter. Han la da ikke merke til akkurat denne detaljen. Også her advarer vi mot presedens, og her vil vi være krystallklare:

Om Vær Varsom-plakatens krav om å rette feil snarest mulig skal gjelde, må det være et åpenbart krav at mediet blir gjort oppmerksom på feilen direkte.

(...)

Også Rabitas 'allierte', Ingrid Rosendorf Joys, valgte en måned senere å ikke ta kontakt med Nettavisen direkte. Hun sendte i stedet et debattinnlegg til Medier24 om saken.

Heldigvis ble vi da kontaktet av Medier24 for kommentar.

9. februar tok Nettavisens journalister umiddelbart affære. Her var det tydeligvis navnelikhet mellom ulike organisasjoner, og våre journalister tok derfor kontakt med fire kilder i etterretning, forskning og politikk, Thomas Hegghammer inkludert.

Kun Hegghammer mente at Vogt siktet til Muslim World League, mens de andre var forvirret/usikre. Årsaken til forvirringen er ikke vanskelig å forstå: Også i en annen av av Kari Vogts bøker, 'Islam på norsk: moskeer og islamske organisasjoner i Norge’, skriver hun at 'Rabita er en moderat islamistisk organisasjon og fikk midler fra Saudi-Arabia i oppstarten' (og her helt sikkert om norske Rabita).

Selv om flere var usikre, ble Vogt-sitatet fjernet allerede 10. februar, med følgende oppdatering: 'Ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt ha referert til Muslim World League'.

Deretter la vi inn en rettelogg, samtidig som Hegghammer også fikk en beklagelse fra oss.

12. februar ble vi igjen kontaktet av Hegghammer, som presiserte at han mente det var 'høyst sannsynlig' at Vogt mente det internasjonale Rabita, ikke det norske. Vi korrigerte da umiddelbart til 'Ifølge Thomas Hegghammer kan Vogt høyst sannsynlig ha referert til Muslim World League'.

Det var Hegghammer tydeligvis fornøyd med, og kvitterte samme dag med: «Supert, takk! No hard feelings».

Åtte dager senere, 20. februar, fikk vi imidlertid en ny epost, der Hegghammer skriver at han har fått henvendelser om saken, og påpeker at ordet 'kan' gir en feil framstilling. Det er han selv som foreslår å rette opp setningen til: 'Ifølge Thomas Hegghammer refererer Vogt høyst sannsynlig til Muslim World League'. Nettavisen er enig, og retter opp også dette.

At klager fremstiller dette hendelsesforløpet annerledes, og at også Hegghammer fremstiller dette noe annerledes i en mail til Rabita, framstår underlig, men kan ha en forklaring:

Det er ikke uvanlig at kilder fremstiller egne utsagn noe ulikt avhengig av hvem de snakker med, uten at vi hevder at Hegghammer har ment å gjøre det i dette tilfellet. Her kan det ha vært misforståelser, og vi har tatt vår del av ansvaret for det. Vi har derfor offentlig beklaget dette 'rotet'.

Til oss skriver da også Hegghammer at han ikke lenger har noe uoppgjort med Nettavisen, og ikke ønsker å bli dratt videre inn i saken.

Vi vil derfor på det sterkeste ta avstand fra klagers påstand om at vi med hensikt forsøkte å 'pynte på vår egen feil' gjennom en serie ulike rettelser - og dermed brukte Hegghammer

som et slags 'akademisk alibi'. Vi har tvert om fulgt Hegghammers ønsker hele veien, og rettet samvittighetsfullt opp misforståelser umiddelbart.

Vi vil også påpeke at Vogts synspunkter overhodet ikke er viktige for saken, sett opp mot de andre forskerne og rapportene som blir sitert. Om Vogt hadde vært fjernet i sin helhet, ville saken stått akkurat like støtt.

(...)

Som overordnet observasjon vil vi påpeke at Rabitas håndtering av denne saken dokumenterer hvordan Rabita aktivt har forsøkt å unngå Nettavisen i nær sagt alle sammenhenger. Dels ved å svare med taushet, dels ved å legge ut 'svar' på sosiale medier. Og altså i denne konkrete saken, å ville rette opp feil ved å henvende seg til andre medier - med journalister som kanskje er mindre oppdatert eller mindre kritiske enn Nettavisens.

For oss framstår dette som en bevisst strategi fra Rabita sin side, i den hensikt å unndra seg kvalifisert debatt. Også selve klagen til PFU framstår som gjentakende forsøk på å diskreditere både Nettavisens journalistikk og motiver.

Klager har ikke påvist noen feil i hovedinnholdet i den innklagede artikkelen: at en rekke forskere og forskningsrapporter knytter norske Rabita opp mot Det muslimske brorskapet.

I stedet forsøker de å diskreditere Nettavisens journalistikk ved å hevde at kildegrunnlaget er urimelig skeivt (som er tilbakevist), så tvil om seriøsiteten til de siterte forskerne og forskningsrapportene (som er tilbakevist), samt rette mistanke om uhederlige motiver bak rettelsene (som også er tilbakevist).

Etter vår mening sitter de igjen med den semantiske forskjellen mellom forskere i bestemt og ubestemt form.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.»

Klager fastholder at Nettavisen har ført en kampanje mot Rabita, og skriver:

«Det er mye å si om de syv artiklene, inkludert den vi klager inn, men det er totalen av spalteinnlegg, ledere m.m. som får oss til å omtale dette som en svertekampanje. De mest uhyrlige påstandene og assosiasjonene, om hallikvirksomhet, sikkerhetstrusler, kulturell rasisme, imamer som stikker penger i lommen etc., blir fremmet i innleggene skrevet av Nettavisens spaltister, så vel som i debattspaltene.»

Om kildevalg og kildebredde, skriver klager:

«Vårt spørsmål om hvorfor Nettavisen dro til Sverige for å finne forskere, i stedet for å snakke med norske forskere som har kjennskap til, og kunnskap om, Rabita, blir besvart med en slik forbløffende påstand. Stavrum skriver som følger: '(…) Thomas Hegghammer bekrefter at det ikke finnes nyere norsk forskning på Rabita'.

Hegghammer bekrefter slett ikke at det ikke finnes nyere norsk forskning på Rabita. Han sier: 'Jeg kjenner ikke til noen som har undersøkt norsk Rabita i nyere tid.'

Det er to helt ulike ting. Nettavisen kan verken forvente, eller ta for gitt, at én forsker kjenner til all forskning.

(...)

Olav Elgvin, forsker ved FAFO, viser i et innlegg i Nettavisen, at det finnes slik forskning som Stavrum påstår ikke eksisterer: 'Rabita har lenge vært blant de moskeene som har vært mest åpne for forskere, noe som har gjort at moskeen er relativt overrepresentert i norsk forskning på islam.'»

Om dekning for tittel og ingress, skriver klager:

«Stavrum har en formidabel oppgave foran seg med å dokumentere at et stort flertall av forskere mener at norske Rabita er slik Nettavisen beskriver oss. Et drøyt snes svenske religionsvitere skrev under på et innlegg som kritiserte rapporten til de aktuelle forskerne.

Stavrum hevder videre at de norske forskerne er 'irrelevante'. I tilsvaret til vår klage gjør han imidlertid jobben med selv å liste opp hvorfor de norske forskerne ville vært svært relevante i denne artikkelen. Det dreier seg om passforskriften, håndhilsesaken og lovendringen mot donasjoner fra visse land. De forskerne Stavrum mener er irrelevante kan, i motsetning til de svenske, si noe om hvordan Rabita interagerer med samfunnet i slike spørsmål, så vel som en lang rekke andre saker som gravferdsspørsmål m.m. Hvordan vi samarbeider med andre trossamfunn, med myndighetene, engasjerer oss, inviterer 'inn', og deltar 'ute'.

(...)»

Om å rette feil, skriver klager:

«Her gjentar Stavrum argumentene de har brukt hele tiden. De har lyttet til Hegghammer og fulgt hans ønsker. De har konferert med andre eksperter som de ennå ikke vil navngi, men som Stavrum nå hevder jobber innenfor forskning, etterretning og politikk. Alle var visstnok like forvirret som Nettavisen.

Til det første er det bare å gjenta M24s spørsmål til Ripegutu: Brukte Hegghammer ordet

'utvilsomt' i sitt svar på Nettavisen-journalistens innledende forespørsel? Vi vet jo svaret, ettersom vi har sett denne eposten, og delte den i klagen.

Stavrum følger det vante sporet med å slå fast at '(…) Rabita aktivt har forsøkt å unngå Nettavisen i nær sagt alle sammenhenger'. Det har vi så visst ikke gjort. Vi har stilt opp til intervjuer, og skrevet en rekke svar. Når det er sagt, er det riktig at vi valgte å flytte debatten over til andre medier. Det er det flere grunner til:

(...)

Artikkelen i klagen demonstrerer godt hvordan våre sitater blir rammet inn når vi faktisk svarer. Våre sitater blir etterfulgt av svenske eksperter som forklarer hvordan ingenting av det vi sier bør lyttes til. Med rene ord: At vi lyver. (...)»

Nettavisen fastholder at artikkelen ikke er et brudd på god presseskikk, og oppsummerer i sin sluttreplikk:

«Den innklagede artikkelen inneholder i alt 6 kilder (5 forskningsbaserte) som knytter Rabita opp mot Det muslimske brorskapet, og 3 kilder som avviser påstanden. Dette må sies å være et bredt kildegrunnlag i nyhetssaker av denne typen..

Også Rabita selv slipper til i samme artikkel, gjennom sin daglige leder, som får rikelig anledning til å svare på kritikken.

Vi fastholder at de svenske og internasjonale forskerne er høyst relevante i sammenhengen, og at kildene til sammen gir tilstrekkelig grunnlag for både tittel og ingress.

Vi fastholder at det ikke finnes tilsvarende, relevant norsk forskning på feltet, og at heller ikke Rabita kan navngi norske forskere som har gått inn i denne problemstillingen.

Vi fastholder at den omtalte misforståelsen ble rettet straks vi ble oppmerksomme på den. Vi mener det er innlysende at ønsker om feilretting må skje direkte til ansvarlig redaksjon. Her kan heller ikke gjøres gjeldende hva som blir kastet fram av påstander ii en opphetet tv-debatt.

Vi kan dokumentere at rettelsene i den (dessverre rotete) retteloggen ble gjort nøyaktig etter henvisning og ønsker fra kilden.»

Tilsvarsrunden avsluttet.