PFU-sak 22-240Harald Eia mot TV 2

SAMMENDRAG:

TV 2 oppdaterte senere artikkelen med følgende tekst:

«TV 2 presiserer 28.10.22 klokken 1656: Journalisten som har skrevet denne artikkelen hadde i 2018 en innsamlingsaksjon for ME-forskning, gjennom ME-foreningen. Innsamlingen ble laget i sammenheng med en dokumentar journalisten laget, «De bortgjemte», som ble sendt på TV 2. Journalisten var selv ikke ansatt i bedriften på den tiden. Disse forholdene burde TV 2 opplyst om allerede ved publisering.»

KLAGEN:

Klager er Harald Eia som reagerer på at TV 2 ikke opplyste om at journalistens tidligere pengeinnsamling til ME-forskning.

Klager skriver: «Artikkelen handlet om en studie utført på Haukeland sykehus hvor forskere hadde undersøkt effekten av kreftmedisinen Cyklofosfamid på ME-syke. I reportasjen ble det ikke opplyst om [at] journalisten tidligere har samlet inn over en halv million kroner til disse forskerne i en innsamlingsaksjon han selv har tatt initiativet til. Artikkelen oppga ME-foreningen som en av kildene, men det ble heller ikke opplyst om at journalistens pengeinnsamling gikk via denne foreningen. Først etter at Dagbladet i 1.11 påpekte disse forholdene, opplyste TV2.no om journalistens dobbeltrolle. Det er grunn til å tro at journalistens dobbeltrolle har medført at han ikke har skrevet normalt kritisk, som en uhildet journalist ville ha gjort, om denne forskningen på ME på Haukeland sykehus».

Klager viser også til sider ved forskningen som ikke kom frem (at den omtalte studien er ganske liten, uten kontrollgruppe, placebo-effekt, oppfølgingsstudie som ble avsluttet grunnet manglende effekt/risiko for bivirkninger). Slik klager ser det, innebærer utelatelsene at TV 2 gir «et uriktig inntrykk av hva denne studien egentlig viser».

Klager anfører: «Ettersom TV2-journalisten Pål S. Schaathun har laget flere andre saker (artikler og en TV-dokumentar) om ME, er det grunn til å anta at journalisten kjente til noen av begrensningene knyttet til den omtalte studien. Det er derfor også grunn til å mistenke at journalistens dobbeltrolle kan ha svekket hans integritet og troverdighet i denne saken. Jeg vil derfor klage denne TV2-artikkelen inn for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 2.2 og 2.3.»

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser at påklaget artikkel omhandlet studien utført på Haukeland sykehus hvor forskere har undersøkt effekten av kreftmedisinen Cyklofosfamid på ME-syke.

TV 2 skriver: «Den handlet om en konkret kreftsyk enkeltperson (fra Innlandet) sin sykehistorie og flere spesialisters reaksjon på denne; At slike rapporter fra enkeltpersoner kan ha interesse, at det har vært rapportert lignende effekt tidligere, men også at legene ønsker å finne andre medikamenter, som har mindre potensiale for bivirkninger og passer bedre for behandling av ME. Faktaene i artikkelen er korrekte. I artikkelen fremgår også tydelig at forskerne fremhever at å få cellegift ikke er noen ønskedrøm, men beheftet med mange bivirkninger. TV 2 kan ikke se at den er i strid med god presseskikk.»

Slik TV 2 ser det, kan ikke «forutgående kunnskap om, engasjement og erfaring fra arbeid med et medisinsk område» være diskvalifiserende for at journalister kan arbeide videre med feltet. TV 2 mener også at journalister må kunne jobbe videre med feltet selv om «vedkommende (som her før ansettelsen i redaksjonen) har engasjert seg privat for å støtte generell og grunnleggende forskning på feltet». TV 2 opplyser at journalistens «fundraising» var kortvarig, i mai og juni 2018. «Formålet var alene å finansiere ytterligere forskning. Midlene gikk direkte til Norges Myalgisk Encefalopati Forening, uten andre vilkår enn at det skulle gå til forskning på tilstanden», skriver TV 2.

Etter TV 2s mening er det for øvrig «ikke ukjent» at journalister deltar i innsamlinger «med slikt generelt formål». TV 2 viser til eksempler med innsamlinger på Facebook i forbindelse med bursdager.

Når det gjelder oppdateringen som ble gjort, forklarer TV 2: «[P]å bakgrunn av den opphetede striden innenfor dette området, mente TV 2 at redaksjonen her burde opplyst om innsamlingen fire år før, i artikkelen. Det ble som man ser, gjort da forholdet kom opp, 12 dager etter at artikkelen opprinnelig ble publisert[.]»

Klager anfører: «Innledningsvis vil jeg påpeke at denne klagen dels handler om publikums tillit til innholdet i TV2’s artikkel og dels handler om journalistens troverdighet og integritet. Det første er viktigst.»

Slik klager ser det, har TV 2 «misforstått hvis de anser selve lengden på pengeinnsamlingen som viktig». Klager kan heller ikke se at avstanden i tid knyttet til når journalisten ble fast ansatt i TV 2, er særlig relevant. Klager påpeker: «Poenget er at denne innsamlingen kan skape bindinger som gjør at publikum kan tvile på journalistens habilitet.»

Videre mener klager det er en forskjell mellom pengeinnsamlinger til f.eks. Redd Barna i forbindelse med bursdager, og innsamlinger til ME-forskning via ME-foreningen ettersom «ME-feltet er omstridt og polarisert».

Klager utdyper: «Mens noen, som feks ME-foreningen, heller til at det må være en biologisk årsak til ME, tror andre det kan være både biologiske, psykologiske og sosiale komponenter. Frontene er harde. (…) Pål Schaathuns innsamling til ME-foreningen kan derfor gjøre at publikum begynner å spekulere i om journalisten tilhører den ene ‘leiren’ i denne debatten. På sin offentlige FB-vegg har Schaathun skrevet innlegg som nettopp kan tyde på det.»

Klager anfører: «Når Schaathun skriver dette, er det en indikasjon på at han abonnerer på den sykdomsforståelsen som ME-foreningen står for.»

Klager skriver også: «Selve innsamlingen gjør at publikums tillit til artikkelen svekkes, som altså er mitt hovedanliggende her. Men når Schaathun dessuten gir uttrykk for på FB at man ikke bør diskutere årsakene til denne sykdommen, og man samtidig vet at nettopp dette er en pågående faglig diskusjon, mener jeg det svekker hans troverdighet.»

For øvrig imøtegår klager TV 2s oppfatning om at artikkelen ikke omhandlet studien. Klager viser til artikkelens tittel, der det fremgår at omtalte person ble reddet av kreftbehandling, og skriver: «Tematikken i denne artikkelen er altså at kreftbehandling har gjort et sykt menneske friskt. TV2-artikkelen backer opp denne konklusjonen med studien av Cyklofosfamid på ME-pasienter på Haukeland sykehus. Studien (som da denne artikkelen ifølge TV2 ikke handler om) er omtalt i den innklagede TV2-artikkelen på følgende måte:

‘Mellom 2015 og 2017 gjennomførte forskningsgruppen på Haukeland sammen med Radiumhospitalet en studie på cellegiften Cyklofosfamid mot ME. (…) Fremstillingen av denne forskningen er med andre ord et viktig moment for [å] kunne hevde at kreftbehandling gjorde en ME-pasient frisk. Problemet er at fremstillingen av forskningen på Cyklofosfamid er tendensiøs.»

Klager viser også til at den tidligere TV 2-dokumentaren («De bortgjemte») som journalisten har laget, og at denne omtalte effekten av en annen kreftmedisin, Rituximab. Klager skriver: «I den første studien uten kontrollgruppe virket denne medisinen svært lovende. 64% av ME-pasientene rapporterte om bedring. Men når medisinen blir testet med kontrollgruppe, som Schaathuns dokumentar forteller grundig og godt om, viser det seg at placebo-effekten er sterkere enn effekten av kreftmedisinen. 35% av ME-pasientene som fikk saltvann/ narremedisin ble friskere, mens bare 26% av ME-pasientene som fikk kreftmedisin ble friskere. Når altså journalisten kjenner godt til at en annen kreftmedisin som hadde svært lovende resultater (64% i Rituximab-studien mot 55% i Cyklofosfamid-studien som er omtalt i TV2-artikkelen) senere viste seg å ikke noen effekt, er det underlig at journalisten i ingressen likevel skriver at denne pasienten ble ‘reddet av kreftbehandling’. Han kunne like gjerne ha skrevet at pasienten ble ‘reddet av placeboeffekten’. Hadde journalisten ikke hatt kunnskap om ME-forskning fra før av, hadde denne fremstillingen av forskningen bare vært slapp research. Men nettopp fordi journalisten har arbeidet så mye med denne sykdommen, og gjennom dokumentaren har vist at han vet mer enn TV 2-saken gir uttrykk for, er det pussig å trekke konklusjoner om årsaker basert på en så liten ME-studie uten kontrollgruppe.»

TV 2 mener det er «relevant for PFUs vurdering å se på arten, varigheten og ikke minst når denne aktiviteten [innsamlingen] for[e]gikk, hvis man skal vurdere publikums tillit til TV 2 og journalistens troverdighet og integritet ved en publisering som skjer fire år etter».

TV 2 skriver. «At journalisten - for fire år siden - ønsket å støtte medisinsk forskning på tilstanden (som da forutsetningsvis kunne medvirke til en nærmere avklaring av årsaker og mulige behandlingsformer) kan ikke gjøre journalisten uegnet til - for all fremtid - å lage redaksjonelt materiale på tilstanden. Heller ikke at han i en diskusjon om en konkret artikkel, kommenterer som sitert. Slike diskusjoner rundt journalistkollegers arbeid går daglig og i stort omfang, uten at det virker diskvalifiserende for journalistens videre arbeid med det temaet som diskuteres.»

For øvrig er TV 2 enig i at ME-feltet er omstridt og polarisert, og TV 2 anfører: «Dette er nettopp bakgrunnen for at TV 2 publiserte den supplerende tilleggsopplysningen om journalistens forhold. Men det vil være en vanskelig grenseoppgang dersom man alene skulle legge til grunn en så vidt vanskelig term som ‘omstridt og polarisert’ som tungtveiende i vurderingen av hvem som skal dekke en sak.»

TV 2 mener også: «At mange mener at sykdommer ikke har medisinske årsaker eller andre årsaker enn det innsamlingen fokuserer på, kan neppe være avgjørende for om ansatte i mediene kan delta i dem uten å miste muligheten til å arbeide på feltet.»

TV 2 anfører dessuten: «Den opphetede striden rundt ME kan naturligvis ikke gjøre det presseetisk uakseptabelt at TV 2 omtaler forhold som angår en side – her medisinsk forskning gjort av professor Fluge og hans forskerkollega I. G. Rekeland - i arbeidet med årsaker og behandling av denne tilstanden. Det må mer til.»

PFUs uttalelse:

TV 2 brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) felte TV 2 for manglende åpenhet om bakenforliggende forhold i en nettartikkel som omtalte ME-forskning. TV 2 skulle opplyst at journalisten som skrev artikkelen, hadde samlet inn penger til forskning på ME.

TV 2 publiserte i oktober 2022 en artikkel om en kvinne som hadde vært ME-syk i en årrekke, og som ble frisk fra sykdommen etter at hun fikk kreft og kreftbehandling. I artikkelen ble også ME-forskning ved Haukeland universitetssykehus og Radiumhospitalet omtalt.

Klager:

Harald Eia klagde publiseringen inn til PFU fordi han mente TV 2 skulle opplyst at journalisten som skrev artikkelen, i 2018 samlet inn penger til omtalte ME-forskere, og at innsamlingen gikk via ME-foreningen, en av kildene i artikkelen. Klager anførte at en slik innsamling kan skape bindinger som får publikum til å tvile på journalistens habilitet, og at det er «grunn til å mistenke at journalistens dobbeltrolle har svekket hans integritet og troverdighet i denne saken», i strid med punktene 2.2 og 2.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Klager viste også til at journalisten i 2020 ytret seg kritisk på Facebook om en VG-artikkel om ME, og at det også kan indikere at journalisten ikke opptrer uhildet.

Mediet:

TV 2 avviste at publiseringen innebar brudd på god presseskikk, og anførte at journalister må kunne jobbe videre med et felt selv om man har engasjert seg privat for å støtte generell og grunnleggende forskning på feltet. TV 2 opplyste at innsamlingen skjedde i mai og juni 2018, før journalisten ble ansatt i TV 2, og at formålet «var alene å finansiere ytterligere forskning». TV 2 viste også til at artikkelen ble oppdatert tolv dager etter publisering med en tekst om journalistens innsamling, og at det skjedde «på bakgrunn av den opphetede striden innenfor dette området». Når det gjaldt journalistens Facebook-kommentar, påpekte TV 2 at det ikke er uvanlig at journalist-kolleger diskuterer konkrete artikler, og at det i seg selv ikke kan være diskvalifiserende for videre arbeid med temaet som diskuteres.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg minner om at publikum må kunne ha tillit til at det journalistiske arbeidet som gjøres i en redaksjon, er uavhengig av journalistenes egne synspunkter og interesser. Det er derfor helt grunnleggende at mediene og den enkelte redaksjonelle medarbeider ivaretar egen integritet og troverdighet, jf. VVP 2.2.

Kan påvirke journalistrollen

Utvalget vil samtidig understreke at også redaksjonelle medarbeidere har ytringsfrihet og må kunne delta i samfunnsdebatten og engasjere seg på ulike felt. De må imidlertid være oppmerksomme på at slike aktiviteter kan påvirke deres rolle som journalist og i noen tilfeller hvilke områder de kan dekke.

Ingen formell dobbeltrolle

PFU har tidligere slått ned på at journalister har medlemskap i organisasjoner innen et felt de selv dekker, eller har deltatt svært aktivt i saker de også har bedrevet journalistikk på. I dette tilfellet konstaterer PFU at det handler om en enkeltstående innsamling som skjedde for fire-fem år siden. Slik utvalget ser det, kan dette ikke karakteriseres som en formell binding eller åpenbar dobbeltrolle for journalisten i dag, jf. VVP 2.2. Utvalget lander derfor på at innsamlingen i 2018 alene ikke kan diskvalifisere vedkommende fra å dekke ME-feltet flere år senere.

Meningsytringer og integritet

Det som likevel gjør utvalget noe i tvil, knytter seg til at journalisten også har ytret seg om tematikken på Facebook i 2020. Debatten innen ME-feltet er preget av harde fronter, og etter utvalgets mening kommenterte journalisten på en måte som indikerer at han kan ha tatt standpunkt i debatten.

Samtidig merker utvalget seg at kommentaren i stor grad handler om journalistens syn på et annet mediums journalistikk, noe journalister og redaktører åpenbart må kunne ytre seg om. Basert på kun denne ene kommentaren finner PFU ikke grunnlag for å konkludere med at journalisten opptrer tydelig aktivistisk i sin journalistikk om ME to-tre år senere.

PFU oppfordrer enhver journalist og redaktør til å tenke nøye gjennom både hvordan og hva man velger å kommentere og delta i, slik at man ikke havner i en situasjon som er egnet til å svekke egen, mediets eller journalistikkens integritet.

Åpenhet om relevante forhold

Som utvalget har påpekt tidligere, vil åpenhet om bakenforliggende forhold ofte være tilstrekkelig for å ivareta redaksjonens troverdighet og unngå spekulasjoner om inhabilitet, jf. VVP 2.3. Slik utvalget ser det, kunne det vært tilfellet her.

Etter utvalgets mening var det åpenbart relevant for publikum å få vite om journalistens tidligere engasjement. Da dette ikke ble opplyst på publiseringstidspunktet, kommer PFU til at TV 2 har handlet i strid med god presseskikk.

TV 2 har brutt god presseskikk på punkt 2.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 25. januar 2023

Ellen Ophaug,

Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Tove Lie,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys