PFU-sak 24-146Siri Myklebust m.fl. mot Dagen

Klager er Siri Myklebust, Endre Stene og Bjarte Gjone. Klagerne anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.1 - om redaktørens ansvar for mediets innhold

2.2 - om å verne om sin uavhengighet

2.3 - om åpenhet om bakenforliggende forhold

3.3 - om premissene i kontakten med kilder

3.4 - om å verne pressens kilder

3.5 - om å oppgi navn på kilde som er gitt i fortrolighet

Om bakgrunnen for klagen, skriver klager:

«I Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har det siden 2020 vært stor uro knyttet til kritikkverdig behandling av varslingssaker og ødeleggende ledelsesbehandling av ansatte, tillitsvalgte og misjonærbarn. Kritikken har særlig vært rettet mot generalsekretær Øyvind Åsland, personalleder Karen Margrethe Solvang og informasjonsleder Espen Ottosen. Som følge av uroen, har disse, og to andre i øverste ledelse, fratrådt sine stillinger.

Vi som her klager, er varslere på NLMs ledelse, samtidig som vi har vært skribenter, kilder og intervjuobjekt til Dagens dekning av sakskomplekset. For å tydeliggjøre hvem som har opplevd hva, står navnene våre i det følgende med fet skrift.

Klagen gjelder i hovedsak hvordan avisens relasjon til informasjonsleder Ottosen har svekket Dagens troverdighet som uavhengig nyhetsmedium, samt avisens ivaretakelse av sårbare kilder.

Klagen må forstås i kontekst av avisens dekning av sakskomplekset over tid, derfor belyser vi først noen saker som fremhever alvoret i klagen.

(...)

De siste årene har Dagen publisert svært mange innlegg og redaksjonelle saker om uroen i NLM. I starten fortalte varslere og kritikere offentlig om problemene i organisasjonen.

Ledelsen svarte med å benekte problemstillingen og rette kritikk mot de som ytret seg. Resultatet ble et stadig økende antall leserinnlegg mot ledelsen.

Da avisen begynte å lage redaksjonelt stoff, ble imidlertid de kritiske spørsmålene rettet mot varslere og kritikere, ikke ledelsen. (...) Selv om flere sendte sine varsler til redaksjonen, skrev avisen ikke om disse. I stedet valgte Dagen å publisere flere saker som fremstod som problematiske i vinkling, situasjonen tatt i betraktning.

(...)

For oss fremstår Dagens journalistikk problematisk, fordi den bidrar til å skape et sympatisk og personlig forhold til lederne, mens de egentlig er under sterk kritikk.

(...)

Parallelt med dette publiserte avisen saker som forsøkte å sette kritikere og varslere i et problematisklys.

(...)

Varslere og kritikere har altså hatt en stadig tydeligere opplevelse av at Dagen har ønsket å beskytte ledelsen. Samtidig har de opplevd at informasjonslederen aktivt har påvirket avisens dekning(...)»

I klagens første del vises det til en lang rekke publiseringer fra 2020, som ikke er innenfor klagefristen på seks måneder etter publisering.

Om informasjonsleder Espen Ottosen skriver klager videre:
«Det er selvsagt legitimt for en aktør i en aktuell mediesituasjon å forsøke å påvirke medias dekning. Spørsmålet er likevel om Dagen har hatt tilstrekkelig distanse til påvirkeren, tatt på alvor det maktforholdet denne har overfor redaksjonen, og om det har vært åpenhet om forholdene overfor leserne.

For i det kristen-konservative landskapet er Ottosen ingen hvem som helst. Han bør ansees som en med svært mye makt og påvirkningsmulighet. Over to tiår har han vært den fremste talsmannen for en kristen-konservativ posisjon i det offentlige ordskiftet. Også i Dagen har han levert atskillige innlegg og figurert mye som intervjuobjekt i avisen; de siste 20 årene er han nevnt i omtrent 2000 saker og innlegg. Ottosen har også over mange år sittet i styret for Dagen, og selv som 2. vara de senere årene, har han kunnet møte når han ville.

Etter vår mening snakker vi altså om et gjensidig avhengighetsforhold mellom Ottosen og redaktør Selbekk. Dagen trenger Ottosen som en viktig stemme i sin vinkling av mediebildet, og Ottosen har hatt behov for Dagen for å kunne formidle sitt perspektiv.

Ottosen har også vist vilje til å bruke sin makt overfor Dagen. Som en av avisens største aksjonærer, har NLM betydelig makt over styret. Mai 2021 ble Endre Stene fjernet fra styret i Dagen. Ottosen gikk da ut og grunngav avskjedigelsen med at Stene ikke lenger hadde NLMs tillit, fordi han hadde vært illojal mot organisasjonen, når han kritiserte ledelsen offentlig.

Vrakingen av Stene kan forstås som et tydelig signal til redaksjonen fra NLM og Ottosen, om hvilken retning en mektig aksjonær ønsker på den redaksjonelle linjen, når de selv er under kritikk. Mange varslere, kritikere og kilder har også gjentatte ganger opplevd at Dagens dekning beskytter ledelsen, og har etter hvert reservert seg mot å snakke med avisens journalister. Mens Ottosen selv har tillatt seg å komme med kritikk av egen ledelse, uten at det får følger eller problematiseres i Dagen.»

Ifølge klager ble Dagens dekning av Misjonssambandet endret vinter/vår 2024, da ble journalist Karl Almedal bedt om å skrive kritiske saker om ledelsen. I denne delen av klagen vises det til innklagede publiseringer, som er innenfor seksmåneders-fristen.

Klager skriver:
«Første to artikler ble publisert 16. mars, om en løgn fremmet offentlig av ledelsen i 2021 om Myklebust. Almedal fortsatte 20. mars om en varsling sendt på Ottosen november 2022. Dette var første gang det virkelig ble skrevet kritisk direkte om Ottosen.

I saken uttalte Ottosen at 'han kjenner ikke til at det har komme[t] andre varsler mot ham'. Gjone og Stene visste imidlertid at dette ikke var sant. Begge hadde varslet på Ottosen og satt med dokumentasjon på at han kjente godt til varslene. Dette resulterte i en ny sak 22. april hvor flere varsler på Ottosen ble omtalt. Ut fra tidligere erfaringer var vi i utgangspunktet svært skeptiske til å snakke med Dagens journalister. Almedal opplevdes derimot genuint interessert i å skrive maktkritiske saker om ledelsen i NLM. Han fikk vår tillit.

Almedal fikk også kontakt med andre kilder, og formidlet at han var i startfasen av et omfattende arbeid i å avdekke hva varslingsuroen i organisasjonen handler om. Han skrev blant annet om det flere mente var en problematisk nyansettelse av personalleder Solvang.

Parallelt med dette begynte det virkelig å storme rundt Ottosen. Det eskalerte da han 12. april publiserte en tekst i NLMs eget nettmagasin med skarp kritikk av en podcast som blant annet omtalte misjonærbarnet som gikk til rettssak mot NLM i 2012.Teksten skapte store bølger og ble fjernet etter den nye generalsekretæren Gunnar Bråtens pålegg. Mange tok nå til orde for at begeret var fullt, og at hovedstyret måtte fjerne Ottosen. 16.–18. april publiserte Dagen fire saker om uroen rundt Ottosen.

Situasjonen tok imidlertid en overraskende vending da avisen torsdag kveld 25. april slo stort opp i et godt regissert oppslag at Ottosen sluttet, fordi han ikke lenger hadde tillit til hovedstyrets valg og ville begynne som kommentator i Dagen. Journalist Almedal virket minst like sjokkert over ansettelsen i Dagen som oss andre: Han ringte til alle sine kilder og informerte om at han var helt ukjent med Ottosens overgang til Dagen. Og han fant det umulig å skrive flere kritiske saker om NLMs ledelse, siden han i to måneder hadde arbeidet på skjulte og feil premisser. Han beklaget sterkt det inntrufne.

Om brudd på Vær-Varsom plakatens punkt 2.1, 2.2 og 2.3, skriver klager:

«Situasjonen er altså at Dagen i mars og april, på bakgrunn av informasjon som blant annet vi delte, begynte å skrive kritiske saker om Ottosen, samtidig som han var i en ansettelsesprosess med avisen. Prosessen ble holdt skjult både for leserne og oss som kilder, men også for journalisten. Vi opplever dette som svært problematisk i lys av Vær Varsom- plakatens punkter 2.1, 2.2 og 2.3., og ber om at forholdet blir vurdert ut fra følgende:

1.Ottosen har til Vårt Land uttalt at 'dialogen om mulig ansettelse i Dagen har pågått over et par år'. At en ansettelse i så lang tid har vært tema for redaktøren og informasjonslederen, tyder på en langvarig tett relasjon mellom de to.(...). Det er grunn til å tro at kontakten har påvirket Dagens redaksjonelle valg i dekningen av NLM-uroen. (...)

2.Kunngjøringen av Ottosens avgang og ansettelsen i Dagen var åpenbart forhåndsregissert av Ottosen og avisen i fellesskap, noe også Selbekk selv har innrømmet. Gitt konteksten mener vi dette er problematisk: Sjefredaktøren hadde ansatt NLMs informasjonsleder omtrent en måned før det ble offentlig kjent.

(...)

Verken styret eller generalsekretær visste noe, mens sjefredaktøren og informasjonslederen hadde full kontroll. (...)

3.Straks etter offentliggjøringen av avgangen, publiserte Ottosen en lengre tekst på sin Facebook-side om hvorfor han sluttet. Identisk tekst ble publisert på Dagens nettside 40 minutt etter avisens kunngjøring av avgangen. I teksten begrunnet Ottosen avgangen med mistillit til ledelsen i organisasjonen og angrep egen ledelse. Sjefredaktøren var av de første til å 'like'. (...) Vi opplever Selbekks kommunikasjon som uforenlig med plakatens formulering om at redaktøren skal 'verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet' og ikke ha 'bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet'. Dette forsterkes når sjefredaktøren kaller ansettelsen for en 'stjernesignering'. (...)

4.Når Vårt Land utfordret Selbekk på om ansettelsen av Ottosen har påvirkning på Dagens journalistikk om NLM, uttalte han: 'Som Vårt Land og alle andre aviser vet, når man sitter med informasjon om ting som skal skje, så håndterer man de tipsene. Og vi er ute etter å skrive om nyhetene vi blir tipset om så raskt som det er mulig. Ottosens avgang i NLM er en av de store kristenlivs-nyhetene i år. Det er vanskelig å se hva som skal overgå det.' Utsagnet framstår for oss som et direkte forsøk på å tilsløre det problematiske i dekningen, for Selbekk vet at avisen ikke ble tipset om denne saken. 'Tipset' kom fra ham selv, idet han ansatte Ottosen. Og når Dagen først skal skrive om den 'store nyheten' om Ottosens avgang, skjer det uten noen virkelige kritiske spørsmål til Ottosen, eller granskning av hans rolle i en sak som splitter organisasjonen stadig mer.

5.Reportasjeleder Gilje har bekreftet overfor Myklebust at ansettelses-samtalene med Ottosen ble mer formaliserte i begynnelsen av februar. Ansettelsen var også innom styret. Parallelt med denne prosessen ble sjefredaktøren 'plutselig' villig til at Dagen skulle skrive kritiske saker om Ottosen. (...)

6.Selbekk hevdet at Dagen mottok signert avtale fra Ottosen 2. april. Men beslutningen om ansettelse, som også reportasjeleder Gilje kjente til, skal ha skjedd før påske, etter det han fortalte Myklebust. Det betyr at samtidig som Gilje var reportasjeleder for Almedals kritiske saker om Ottosen, visste han at Ottosen ville bli hans kollega.

7.Almedal hadde fått både muntlig og skriftlig informasjon om flere andre varslinger, blant annet på tidligere generalsekretær og personalleder, samt nåværende leder NLM Norge. 29. april informerte Gilje Myklebust om at Selbekk/Gilje hadde sagt til Almedal at han kunne skrive hva han ville om NLM 'i tre måneder'. Tidsaspektet sammenfaller med datoen for Ottosens oppstart i Dagen, og dermed legger redaktørene en klar begrensning på egen redaksjon i og med tiltredelsen av Ottosen.

(...)

Når Almedal etter ansettelsen av Ottosen heller ikke så noen mulighet til å fortsette arbeidet med å avdekke varslinger i NLM, har Dagen helt stilnet i forhold til å skrive mer om påstander om maktmisbruk, taushetskultur og problematisk ledelseskultur i den største misjonsorganisasjonen i Nord-Europa. (...)

8.I forbindelse med saken 22. april, om Ottosens påståtte manglende kjennskap til varslinger mot seg selv, oversendte Gjone til Almedal dokumentasjon som viste at Ottosen ikke snakket sant, samt at varslingen var 'behandlet' og avvist av Ottosens nærmeste medarbeidere. Opplysningene fant Almedal så interessante at han ønsket å skrive om dem. En god uke etter at Ottosen hadde signert arbeidskontrakten, ba Gilje Gjone om å få innsyn i den oversendte dokumentasjonen, noe han fikk. Like etter hadde Almedal skiftet fokus og formidlet til Gjone at innholdet i varslet på Ottosen ikke var aktuelt å omtale.

(...)

Gitt det vi nå vet om Giljes kjennskap til ansettelsen av Ottosen, skaper det mistanke om at de dokumenterte opplysningene fra Gjone ble stanset etter at Gilje ble informert. Selv om Almedal isolert sett skrev en god artikkel om varslinger på Ottosen, ble informasjonen om usannhetene knyttet til Gjones varsel og den kritikkverdige saksgangen internt i organisasjonen, utelatt.

9.Sakene 15. og 22. april om varslingene på Ottosen, inneholdt ingen informasjon om at avisen da hadde mottatt en arbeidskontrakt fra Ottosen, noe reportasjelederen også visste om. Dette anser vi som brudd på forventingen om at avisen skal vise 'åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet'. (...)

10.Det ble heller ikke gjort når Gilje 20. april intervjuet generalsekretær Bråten, hvor avpubliseringen av Ottosens tekst i Utsyn var tema. Og dagen før Ottosens avgang ble offentliggjort, skrev Gilje også en lengre 'ekspertkommentar' om uroen. Her omtalte han sin kommende kollegas rolle i uroen. Formuleringer som «det er gledelig å registrere at spenningen ser ut til å ha avtatt», kan forstås som forsøk på å dempe alvoret i sakskomplekset, i en situasjon hvor det var høyere konfliktnivå enn trolig noensinne disse årene med uro i organisasjonen.

11.Ottosen signerte innlegget 22. april som 'informasjonsleder NLM'. Etter 1. juni, da han sluttet som informasjonsleder i NLM, ble tittelen forandret til 'tidligere informasjonsleder i NLM'. Endringen kan være et forsøk på å tilsløre at teksten ble skrevet mens Ottosen fremdeles var informasjonsleder i NLM, uten at dobbeltrollen ble synliggjort.

12.Avisen har heller aldri opplyst om at Ottosen er 2. vara i styret, verken når Dagen selv har laget redaksjonelle artikler om uroen, eller når Ottosens egne innlegg om uroen har blitt publisert. Avisen orienterte derimot leserne flere ganger om at Stene var styremedlem.»

Klager konkluderer:

«Vi mener disse punktene viser at Dagen verken informerte kilder, eller publikum, om Ottosens dobbeltrolle som informasjonsleder i NLM og samtidig som ansatt i avisen. Dette gjelder særlig i perioden 2.–25. april da kontrakten var et faktum. Tvert imot bidro Dagen aktivt i å skape det narrativet Ottosen ønsket om uroen i organisasjonen og hvorfor han gikk av.

Vi mener dette er i konflikt med Vær Varsom-plakatens forventning om at redaktøren og avisen skal opptre 'fritt og uavhengig', 'verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet' og 'unngå (…) bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet'. Vi mener også avisen i disse sakene gjennomgående ikke har vist 'åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet'.

Om de anførte bruddene på Vær Varsom-plakatens 3.3, 3.4 og 3.5, skriver klager:

«5. februar publiserte NLMs ledelse et innlegg i Dagen om Myklebust. Hun opplevde dette så problematisk at hun sendte et tilsvar til redaksjonen. I stedet for å publisere tilsvaret, kontaktet Gilje Myklebust for en samtale.

Resultatet av samtalene 21. og 23. februar var som nevnt at Gilje involverte Almedal for å skrive redaksjonelle saker. Fra da til 29. april hadde Myklebust jevnlige samtaler, SMS- kontakt og e-postkorrespondanse med Almedal. Myklebust delte sensitiv informasjon om kritikkverdig håndtering av varslinger i NLM.

Gilje understreket 23. februar at det ville være informasjonsflyt mellom Almedal og ham selv i rollen som reportasjeleder. Myklebust vurderte på det tidspunktet ingen betenkeligheter med praksisen.

Almedal poengterte det samme 27. februar, og Myklebust opplevde at de var transparente på at begge ville få kjennskap til informasjonen hun ga. Flere ganger ble Myklebust gjort

kjent med at Almedal og Gilje snakket sammen om hva hun overleverte av informasjon.

(...)

4. april oversendte Myklebust også et varsel om NLM-ledelsens mangelfulle behandling av seksuell trakassering mot en ansatt. Almedal skrev tilbake at han og Gilje fant den 'veldig, veldig interessant!'. Med avisens ansettelse av Ottosen, stanset imidlertid arbeidet med saken.

I premissene for bruk av oss som kilder, ble det aldri diskutert eller gitt tillatelse til at informasjon som ble delt med journalisten eller reportasjelederen, kunne deles med andre, verken i avisa eller ledelsen i NLM.

Fra avisens ledelse ble det aldri opplyst om at både reportasjelederen og sjefredaktøren hadde samtaler med Ottosen, samtidig som avisens ledelse mottok sensitive opplysninger om ham. På direkte spørsmål fra Myklebust 29. april om informasjon hun hadde delt med avisen hadde nådd Ottosen, kunne ikke Gilje avkrefte dette.

Denne manglende avkreftelsen har skapt usikkerhet hos oss om hva Dagens redaktører kan ha delt videre til Ottosen. Ottosen er en påvarslet leder som mange mener har manglende forståelse for begrensningene en slik maktposisjon innehar.

Som sårbare varslere frykter vi derfor at vi ikke har hatt tilstrekkelig kildevern i avisen. Dette kan være brudd på Vær varsom plakatens punkt 3.4, om 'vern om pressens kilder'. Vi ber også PFU vurdere avisens opptreden opp mot punkt 3.5: 'Oppgi ikke navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, hvis dette ikke er uttrykkelig avtalt med vedkommende', og punkt 3.3, om at 'premissene i kontakten med kilder' skal være klargjort.

Vi stiller også spørsmål om hvem som eier kildene når varslere er informanter. Har reportasjelederen rett på informasjon som er gitt i fortrolighet fra en varsler til en journalist, eller eier journalisten kildene?»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

Dagen viser innledningsvis til bakgrunnen for saken:

«De siste fire årene har vært preget av sterk uro i Nord-Europa største misjonsorganisasjon, Norsk Luthersk Misjonssamband. Uroen begynte da Dagen 18. august 2020 publiserte en

kronikk av fra en av klagerne, Endre Stene. I artikkelen kommer Stene med sterk kritikk av organisasjonen.

Stenes innlegg utløste det som har vært den mest omfattende saken i Dagen de siste årene, målt i antall artikler. Siden starten har Dagen publisert et tresifret antall saker om det som siden bare har gått under navnet 'Uroen i Misjonssambandet'.

Mens saken har rullet har i tur og orden Misjonssambandets personalleder, økonomileder, generalsekretær og informasjonsleder gått av. Organisasjonen har fått en helt ny ledelse og det har også blitt utbetalt erstatning på halvannen million kroner til personer som har opplevd seg urettferdig behandlet.

Vår journalistikk har med andre ord vært med på å skape store endringer.

I saker der frontene er steile og motsetningene store, så er det ikke noe ukjent fenomen at de ulike partene ønsker seg kontroll over mediefremstillingen. Man vil at journalistikken hovedsakelig skal støtte ens egen virkelighetsoppfatning. Det blir en konkurranse om narrativet.

Slik har det også vært her.

Noen artikler mottas positivt på den ene siden, andre saker bifalles på den andre. Dagen har hele veien mottatt kritikk fra begge parter. Kritikken fra Misjonssambandets ledelse har kanskje vært den hardeste.

Vi kjenner oss ikke igjen i den historiske gjennomgangen som klagerne presenterer av Dagens dekning av denne saken. Den anser vi for å være meget selektiv. For oss virker det som klagerne helt ser bort fra at de fleste av Dagens saker har hatt en kritisk vinkling mot Misjonssambandet.

Siden det meste av dette uansett faller utenfor PFUs foreldelsesfrist, skal vi ikke bruke veldig mye plass på å imøtegå de anklagene som anføres vedrørende forhold fra 2020-23.

(...)

Det er riktig at det var ulike meninger om ansettelsen av Ottosen i redaksjonen, men vi kjenner oss ikke igjen i konteksten dette blir satt inn i. Klagerne tillegger oss i flere tilfeller meninger vi verken har eller har uttrykt.

Om de anførte bruddene på Vær Varsom-plakatens 2.1, 2.2 og 2.3, skriver Dagen:

«Vi vil innledningsvis imøtegå det bildet klagerne prøver å tegne av Dagen som en redaksjon som skulle stå i et slags avhengighetsforhold til Misjonssambandet. Det er et bilde vi på ingen måte kjenner oss igjen i og som vi tidvis synes blir ganske konspiratorisk.

I klagen spekuleres det for eksempel i at klageren Endre Stenes manglende gjenvalg til styret i 2021 var et slags 'signal' til redaksjonen fra Misjonssambandet og deres informasjonsleder Espen Ottosen. Som i andre aviser er det eierne som velger styret, og Dagens redaksjon driver sin journalistiske virksomhet uavhengig av dette og fullt ut i tråd med Redaktørplakaten bestemmelser om redaktørens uavhengighet overfor eiere og andre interessegrupper.

Hvis man lever i en virkelighetsforståelse der man tror det kan komme en telefon fra kontoret til en misjonsorganisasjon som skal diktere hva Dagen skal skrive, så har man totalt misoppfattet. Dagen tar ikke signaler fra Misjonssambandet eller noen annen aktør eller eier, men driver uavhengig og kritisk journalistikk, også på Kristen-Norge og Misjons-Norge. Vår kritiske dekning av den aktuelle striden i Misjonssambandet helt tilbake fra 2020 er jo forøvrig et godt eksempel på det.

Vi kjenner oss heller ikke igjen i måten vår journalistiske dekning av sakskomplekset blir omtalt på. Dagen har tatt varslerne på alvor og prøvd å få ut disse historiene helt fra sakens begynnelse.

I januar 2024 skjedde et nytt gjennombrudd da vi fikk tilgang til ny og hittil ukjent dokumentasjon som gjorde det mulig å lage flere kritiske reportasjer. Noen av det materialet vi fikk tilgang til gjaldt varsler mot Misjonssambandet informasjonssjef Espen Ottosen.

Varslene mot Ottosen ble omtalt i og var utgangspunkt for en rekke kritiske artikler utover våren 2024.

Vi opplever at klagerne i sin fremstilling gir et misvisende bilde av kontakten mellom Ottosen og Dagen om et mulig ansettelsesforhold. Som øverste ansvarlig for rekruttering er det ikke unaturlig at en sjefredaktør har følere ute overfor en rekke potensielt interessante navn, hvorav flere kan være medieksponert, også i det egne mediet. Espen Ottosen er en av de mest fremtredende stemmene i norsk kristenhet og som sådan selvfølgelig et interessant navn for Dagen hvis han skulle velge å gjøre noe annet.

Et viktig tilleggsmoment er at vår hovedkonkurrent Vårt Land også på samme tid hadde samtaler med Espen Ottosen om en mulig ansettelse der. Vi følte derfor at vi måtte handle raskt dersom vi skulle sikre oss at Ottosen ble en del av Dagens redaksjon og ikke Vårt Lands.

På grunn av kildeforhold, konkurranseforhold og taushetsplikt knyttet til ansettelsesforhold var det altså ikke mulig å oppgi all informasjon den redaksjonelle ledelsen satt på om Espen Ottosens fremtidige inntreden i Dagen før han selv sa opp sin stilling i Misjonssambandet 25. april.

Slike dilemmaer møter man fra tid til annen i denne typen komplekse saker. Noen få i ledelsen visste, men informasjonen ble ikke spredt i redaksjonen.

I denne situasjonen stod vi overfor flere vanskelige valg. Det er likevel viktig for oss å understreke at når vi valgte slik vi gjorde, var det ikke for å beskytte verken Ottosen eller Misjonssambandet. Siktemålet var derimot å beskytte den uavhengige journalistikken i forbindelse med varslene vi satt på mot Ottosen.

Varslerne misforstår kraftig når de tror at Dagen har hindret kritisk journalistikk om Espen Ottosens rolle i striden i Misjonssambandet. Det er det motsatte som er tilfelle.

Det viktigste for Dagen har vært at Ottosens mulige inntreden ikke skulle påvirke Dagens redaksjonelle valg. De meget kritiske artiklene om ham kort tid før det ble kjent at han skulle bli kommentator i Dagen fra 1. august, viser etter vår mening at vi har lyktes med det.

Klagerne karakteriserer Dagens dekning av Ottosens avgang på hovedstyremøte 25. april som 'regissert' og at det dermed skulle være et brudd på VVP 2.1s bestemmelser om redaksjonens frihet og uavhengighet. Dette er vi sterkt uenig i.

Det er riktig at Dagen hadde informasjon om at Ottosen planla å gå av på dramatisk vis direkte i dette hovedstyremøtet. Den 'regien' som klagerne nevner, vil vi kalle journalistiske forberedelser på bakgrunn av tips om en av de større nyhetene i norsk kristenliv i 2024. Det var helt uaktuelt for oss å akseptere at vår hovedkonkurrent Vårt Land skulle komme først med denne nyheten.

I klagen gjøres det et nummer av at Dagens sjefredaktør har klikket 'like' på et Facebook-innlegg der Ottosen skriver om at han skal begynne i Dagen. Vi anser dette som alminnelig høflighet i forbindelse med at en ny medarbeider skal begynne og at det er en voldsom overtolkning å konkludere, slik klagerne gjør, med at dette betyr at Dagen har akseptert Espen Ottosens beskrivelse av uroen i Misjonssambandet. Det har vi på ingen måte gjort. Dagen har ikke verken før, under eller etter ansettelsen av Espen Ottosen tatt parti i konflikten i Misjonssambandet.

Klagerne presenterer (...) en teori om at det skal være satt en 'tidsfrist' for når den kritiske dekningen av Misjonssambandet angivelig skulle opphøre. Dette stemmer på ingen måte. Det er selvfølgelig verken i fortid eller nå lagt noen begrensninger på redaksjonens dekning av Misjonssambandet. Det samme gjelder for øvrig Espen Ottosens rolle i uroen. Heller ikke hans ansettelse i Dagen betyr at han skulle være fritatt for videre kritisk journalistikk vedrørende hans part i konflikten.

Det er heller ikke riktig at Dagen ikke har opplyst at Espen Ottosen har vært vararepresentant (selv om han ikke har vært møtende) i Dagens styre. I den innklagede artikkelen 25. april om Ottosens oppsigelse i Misjonssambandet og at han skal begynne i Dagen 1. august er det opplyst at han 'har sittet i flere styrer, blant annet for Dagen, der han fortsatt er vara'.»

Om de anførte bruddene på Vær Varsom-plakatens 3.3, 3.4 og 3.5, skriver Dagen:

«Vi vil på det sterkeste avvise at Dagen har brutt kildevernet og kan heller ikke se at klagerne på noen som helst måte dokumenterer eller sannsynliggjør dette.

Vi vil understreke at kildevernet har vært gjeldende hele tiden og fortsatt gjelder selv om Espen Ottosen ble ansatt som kommentator 1. august i år.

Opplysninger gitt i fortrolighet deles ikke med utenforstående. Espen Ottosen er naturligvis inhabil i alle saker som handler om Misjonssambandet.»

Klager skriver i sin replikk:

«Vi opplever Selbekks beskrivelse av Dagens rolle som grovt misvisende:

Dagen har skrevet mye om uroen i NLM, og to journalister, som begge var ansatt i avisen fram til desember 2021, gjorde et viktig arbeid i å rapportere om det som skjedde. Men at Dagen har skapt 'store endringer', er å underkjenne mer enn 60 enkeltpersoner som siden 2020 har levert kronikker og leserinnlegg for å fortelle hva uroen handler om.

Selbekks påstand er også en underkjennelse av at Vårt Land har laget titalls saker om sakskomplekset, ofte med et mer kritisk og undersøkende blikk enn Dagen.

Vi mener Selbekk prøver å skape et inntrykk av Dagens journalistikk i saken som ikke stemmer. Det at Dagen lar trykke mange kritiske innlegg kan heller ikke brukes som et argument om redaksjonelle valg i seg selv, siden avisen er kjent for en utpreget lav terskel for leserinnlegg.

Selbekk skriver videre at 'de ulike partene ønsker seg kontroll over mediefremstillingen. Man vil at journalistikken hovedsakelig skal støtte ens egen virkelighetsforståelse.'

(...)

Vi har aldri ønsket at alt som skrives skal støtte vår virkelighetsforståelse. Tvert imot skulle vi gjerne visst mer om hva NLMs ledelse egentlig har tenkt om etikk, lederskap og hvordan lede en frivillig organisasjon der mange har erfart krenkelser. Istedenfor opplever vi at lederne stadig har sluppet til med sverting av kritikere med sine uttalelser.

(...)

At ansettelsen skapte stor uro i redaksjonen bekreftes også i Vårt Land 29. august, blant annet gjennom utsagn fra lederen i redaksjonsklubben.»

Om brudd på Vær-Varsom plakatens punkt 2.1, 2.2 og 2.3, skriver klager:

«Selbekk benekter at Stenes manglende gjenvalg til styret var noe 'signal' fra NLMs ledelse til redaksjonen. Ottosen selv uttalte følgende til Dagen: 'Men hvis spørsmålet er om NLM som en stor eier i Dagen mener at Endre Stene er den rette personen til å ivareta

våre interesser, er svaret nei. (...) Det har vært underlig at en veldig sterk kritiker av NLM har hatt plass rundt styrebordet.'

Selbekk bruker også flere ganger stråmannargumentasjon: 'Hvis man lever i en virkelighetsforståelse der man tror det kan komme en telefon fra kontoret til en misjonsorganisasjon som skal diktere hva Dagen skal skrive, så har man totalt misoppfattet.' Noe slikt har vi verken uttrykt eller trodd. Men derimot har vi hatt flere samtaler med redaksjonen (og redaktør) om uroen i organisasjonen, som vitner om nær kontakt mellom ham og Ottosen disse årene.

(...)

Selbekk skriver at avisen i januar 2024 fikk et 'gjennombrudd' i dekningen, fordi de da

'fikk tilgang til ny og hittil ukjent dokumentasjon som gjorde det mulig å lage flere kritiske reportasjer'. For oss er det en oppsiktsvekkende påstand. For det første var varslingen avisen da fikk, langt mindre alvorlig og lite oppklarende i forhold til hva som har skjedd i NLM disse årene. For det andre har Dagen hatt mange andre muligheter tidligere til å vise leserne hva uroen har handlet om.

Selbekk skriver at de fikk tilgang til dokumentene januar 2024. Så langt vi kjenner til, stemmer heller ikke dette. Samtalene med reportasjeleder Gilje, om blant annet

varslingene på Ottosen, startet 21. februar, ca tre–fire uker etter at de mer seriøse samtalene mellom Selbekk og Ottosen om ansettelse skal ha startet. Hvorvidt Selbekk bare er upresis, eller oppgir feil tidspunkt for å forsøke å svekke våre spørsmål om en sammenheng mellom den kritiske journalistikken mot Ottosen og ansettelsen, har vi ikke grunnlag for å vurdere.

Om dekningen av Ottosens avgang på hovedstyremøtet 25. april, skriver Selbekk at saken ble til på grunnlag av 'tips om en av de større nyhetene i norsk kristenliv i 2024'.

(...)

Og det han omtaler som 'tips' kom altså fra ham selv som hadde foretatt nyansettelsen. Alt dette kan gjøre det vanskelig å skille mellom selvpromotering og det redaksjonelle stoffet.

Når Selbekk skal kommentere vår omtale av hans facebooklikes, blir han i beste fall igjen upresis. Selbekk trykket ikke bare like på 'et Facebook-innlegg' av Ottosen slik han hevder. Derimot trykket han 'like' på 36 av de 70 første kommentarene under Ottosens innlegg. Ottosens opprinnelige tekst kan klart beskrives som et partsinnlegg i konflikten. For oss er det talende at en redaktør som stadig bedyrer sin uavhengighet ikke viser mer tilbakeholdenhet i en slik situasjon.

(...)

Så er det riktig som Selbekk poengterer; i artikkelen 25. april informerte avisen om at Ottosen har 'sittet i flere styrer, blant annet for Dagen der han fortsatt er vara.' Vi beklager at vi ikke har fått med oss det. Men vi mener dette burde vært nevnt også i andre saker, ikke minst ved hans leserinnlegg 22. april.

Dagen skriver i sluttreplikk:

«Vi vil [imidlertid] tilbakevise fremstillingen av våre kritiske saker om varslene mot Espen Ottosen som 'en iscenesettelse av avisen som NLM-kritisk i siste øyeblikk'. Dette stemmer på ingen måte med virkeligheten. Grunnen til at disse artiklene kom da de gjorde, er fordi dette var tidspunktet da vi fikk kjennskap til disse varslene.

I et så stort og vanskelig sakskompleks som det vi her snakker om, er det helt sikkert ting vi kunne gjort bedre. Det vil vi evaluere og lære av. Men det har naturligvis aldri vært noe som helst ønske hos oss om å skjerme Misjonssambandet eller dets ledelse fra kritikk. Det er en grov og uriktig påstand som strider mot alt vi står for som pressefolk.

Det kan også være verdt å nevne at Misjonssambandets ledelse i de fire årene som vår dekning av striden i organisasjonen har pågått, har vært minst like harde som klagerne i sin kritikk av Dagens journalistikk. Men de har altså ikke klaget oss inn til PFU, til tross for at vår journalistikk for deres vedkommende har medvirket til at flere av dem har måttet forlate sine jobber.»

Tilsvarsrunden avsluttet.