PFU-sak 22-245Kristi Åpenbaringsmenighet mot Dagbladet

SAMMENDRAG:

Dagbladet publiserte 17. oktober 2022 en artikkel om Den russisk-ortodokse kirke som hadde kjøpt flere eiendommer i Norge. Tittelen var:

«Dagbladet avslører:

Russere kjøpte eiendom ved marinebase»

I ingressen stod det:

«Den russisk-ortodokse kirke har i seinere år kjøpt flere eiendommer i Norge. En av dem har fullt utsyn til Norges viktigste marinebase, Haakonsvern. – Utsikten er ubehagelig god, sier sikkerhetsekspert. Kirkens leder står skulder ved skulder med Vladimir Putin.»

I brødteksten kom det frem at det var menigheten Kristi Åpenbaringsmenighet som i 2017 kjøpte Søreide bedehus, som «ligger 3 kilometer i luftlinje fra Haakonsvern». Menigheten er «tilknyttet patriarkatet i Moskva», opplyste Dagbladet.

Videre stod det:

«Når Dagbladet besøker menighetshuset er det tilsynelatende ingen på stedet. I vinduene står kors, lykter og andre religiøse relikvier.

Gjennom kjellervinduene skimtes et enkelt forsamlingslokale med hvite plastduker på bordene. Bøker i hyllene. I et hjørne står det barneleker. Men i hovedetasjen er alle vinduene dekket til av tykke gardiner.»

Lenger ned siterte avisen en forsker fra Sjøkrigsskolen. Hun uttalte blant annet:

«– Det kan være en mulighet for at slike bygg blir brukt til noe annet enn religiøse formål. Men jeg har ikke noe grunnlag for å si at det skje her.

(…)

– Hvis du ser for deg hele spekteret av mulige tiltak, så kan man forstyrre signaler, kanskje avlytte signaler, man kan styre droner derfra, man kan tilby overnatting til folk som kartlegger området. Det er et vidt spekter av kartleggingsaktivitet og mulige forstyrrelser som kan utøves fra en sånn type base.

Hun er samtidig skeptisk til flyttingen av menigheten til bedehuset på Søreide for fem år siden.

– Jeg undres over det, ja. Jeg skjønner ikke helt beveggrunnen for å flytte kirken som tidligere lå i Bergen sentrum til akkurat dette stedet.

[Hun] peker ut kirketårnet på menighetshuset som særlig nyttig til lyssky virksomhet.

– Det er mulig å plassere for eksempel kamera på tak eller klokketårn. De har jo veldig god utsikt til Haakonsvern, det er ikke til å komme forbi. Det er ubehagelig god utsikt.»

KLAGEN:

Klager er Kristi Åpenbaringsmenighet. Ifølge klager har Dagbladet brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

1.5, om å beskytte mot overgrep og forsømmelser

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning for titler etc.

4.5, om forhåndsdom

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.15, om tilsvarsrett

Ifølge klager er tittelen feil. Det stemmer ikke at russere kjøpte eiendommen. «Meste parten av våre medlemmer har ikke noe å gjøre med russerne», skriver klager.

Klager opplyser at de skrev til Dagbladet før publisering at menigheten har medlemmer fra mange nasjoner, og at det er «få igjen av» russere.

Menighetens prest, som også har skrevet klagen, er selv ukrainer.

«Så å kalle alle i menighet ‘russerne’ er helt uakseptabelt. Særlig å gi sånn kallenavn til ukrainer som er på flykt fra krigen som Russland startet mot hjemlandet deres og mitt.»

Klager anfører videre at ekspertkilden som uttaler seg i artikkelen, er inhabil overfor menigheten på grunn av et tidligere «samarbeid» som var «dårlig».

Klager mener artikkelen er skrevet for å diskreditere menigheten.

Klager reagerer også på beskrivelsen av at vinduene i menigheten var «dekket til av tykke gardiner» da Dagbladet var på stedet. Presten skriver:

«(…) om fotografen fra Dagbladet ville gå rund skulle han se at vinduer er ikke dekket. Men fotografen vet det, ellers hvordan så han korset i vinduet? Fordi gardinene er lukket fra solsiden. Og om journalisten ville spørre om dette kunne han for svaret at vi beskytter våre handmale ikoner som koster mye og som tolerer ikke mye lys.»

Klager opplyser at menigheten tidligere leide lokaler sentralt i Bergen, men at de måtte «etablere alt på nytt», som ikoner og ikonostasis, før hver gudstjeneste, og rydde alt bort etterpå. Derfor kjøpte de sitt eget kirkebygg.

Klager reagerer på ekspertkildens undring over at akkurat det omtalte bedehuset ble kjøpt, og opplyser at det var det eneste bedehuset som var til salgs.

Ifølge klager burde Dagbladet gjennomført en bedre opplysningskontroll før publisering:

«de stilte ikke spørsmålet om hvorfor kjøpte vi et bedehus, hva er grunn til at "vinduene dekket til av tykke gardiner", hvordan organisert vår menighet, hvem som er medlemmer, styret osv. Det står i avisen at "Eiendommen på Kleppe ble kjøpt av en leder i menigheten i 2017, viser opplysninger Dagbladet har hentet fra Eiendomsregisteret" men samtidig på slutten av artikkelen står at "Menigheten i Stavanger avviser at de eier eiendommer på Jåttå eller på Kleppe." Så hva er riktig da?»

Ifølge klager forela ikke Dagbladet alle opplysningene som var nødvendig for å oppfylle kravet til samtidig imøtegåelse. Klager skriver:

«spørsmål som journalisten stilte til presten inneholder ikke noen særlige misunnelige påstander mens selve artikkelen har det. Det betyr at spørsmål ble stilt kun å vise eller å skape et visst utseende av en rettferdig vurdering av problemet, men faktisk begrenset til et formelt spørsmål ved en formell anledning, og skjuler essensen av artikkelen.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagbladet avviser at god presseskikk er brutt.

Artikkelen er ikke skrevet for å diskreditere klager, og Dagbladet understreker at klager heller ikke har lagt ved noen dokumentasjon for påstanden.

Når det gjelder klagers påstand om at en av kildene var inhabil, skriver Dagbladet:

«[Ekspertkilden] er valgt ut fra en udiskutabel kompetanse og posisjon og hun ble anbefalt som kilde av andre. Hadde det heftet noen slags habilitetsproblemer ved bruk av denne eksperten, ville Dagbladet opplyst om det.»

Dagbladet opplyser at klager ikke problematiserte ekspertkildens habilitet da menigheten ble forelagt hennes uttalelser.

Dagbladet mener det var dekning for tittelen og bruken av ordet «russere» fordi menigheten utvilsomt har russisk opphav og tilknytning. Avisen skriver:

«På nettsidene til den russisk-ortodokse kirken i Norge blir tilknytningen til Russland utdypet: ‘Kirkensoverhode i dag er Patriark Kirill av Moskva og hele Russland’ og ‘Den russiske ortodokse kirkes menigheter i Norge befinner seg under ledelse av patriark Kirill og Den russiske ortodokse kirkes Hellige synode’ er blant formuleringene som brukes i omtale av kirken. Den er styrt fra Moskva og formuleringen i Dagbladet er derfor presis.»

Dagbladet påpeker at menigheten kom til orde i artikkelen om at medlemmene deres har mange nasjonaliteter.

Når det gjelder beskrivelsen av gardinene som var trukket for, skriver avisen:

«Hvor mange gardiner som var trukket for og hvorfor dette var tilfelle, kan diskuteres i det vide og det brede. Dagbladet skildrer det to av avisens medarbeidere så ved personlig oppmøte på stedet.»

Dagbladet understreker at klager får gi sin versjon av saken i artikkelen, og fremholder at «kompetente fagfolk» uttaler at det også kan ligge andre forhold bak menighetens flytting til Søreide, «med alle typer forbehold».

Avisen anfører at artikkelen referer til en rekke åpne kilder, både skriftlige og muntlige.

«Der eiendomsregisteret er kilde, får likevel vedkommende menighet svare for seg. Dette handler om bredde og relevans (og angår for øvrig ikke klagers eiendomsforhold).»

Avisen skriver videre:

«Dagbladet har ikke endret noe i sin sak, fordi vi ikke har grunn til å tro at det er feilaktigheter knyttet til den. Inntil vi mottok klagen, 1 ½ måned etter publisering, hadde vi heller ikke mottatt noen henvendelser om feilaktigheter i saken. Fortsatt vurderer Dagbladet det slik at det ikke er kommet opplysninger som gir grunnlag for korreksjoner eller lignende.»

Ifølge Dagbladet har klager fått tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse:

«Menigheten har fått full anledning til å forklare seg om essensen i saken - at menigheten flyttet fra Bergen sentrum til Søreide. I en epost av 14. oktober til klager, blir de forelagt [ekspertkildens] resonnement rundt beliggenheten, at hun ikke forstår beveggrunnen til å flytte fra Bergen sentrum og at f.eks. klokketårnet kan brukes til å installere kamera. Klager ble også konfrontert med at forskeren mener at utsikten til Haakonsvern er ‘ubehagelig god’.»

Oppsummeringsvis skriver Dagbladet:

«Den sikkerhetspolitiske situasjonen i 2022 har gjort det både naturlig og vanlig at mediene

undersøker forbindelser mellom det krigførende Russland og institusjoner i Norge. Det gjelder også på sivile områder. Den publiserte saken i seg selv viser at det er mange problemstillinger knyttet til lokaliseringen av klagers bedehus.

Dagbladet har vært i sin fulle rett når avisen har problematisert en temmelig systematisk oppkjøpsbølge fra den russiske ortodokse kirken. I etterkant av den publiserte artikkelen har det kommet fram nye eksempler på at dette er en problemstilling som er relevant og viktig i Norge i dag.

Klager fastholder sitt syn, og skriver:

«Det står ‘Russere kjøpte eiendom ved marinebase’ og selv om Dagbladets sier at sak handler om selve menigheten bruker de ord ‘russere’ for å diskreditere den nasjonalt menighet. Det kan enkelt vises om man søker i moderne Store Norske Leksikon. Her står helt konkrett: ‘Russere, eller storrussere, er betegnelse på et folkeslag som har russisk som morsmål (russkij). I utvidet forstand brukes russere om alle med russisk statsborgerskap (rossijane).’ Vår menighet har ikke russisk som morsmål og som det ble påpekt på har ingenting å gjøre med russisk stasborgeskap, men mottsatt, mest parten av menigheten har norsk stasborgeskap.»

Dagbladet skriver i sin sluttreplikk:

«Dagbladet har (…) ikke laget reportasjer om dette for å diskreditere menigheten i Bergen, som selvsagt har full rett til både å drive religionsutøvelse og eie lokaler der virksomheten drives. Vi har heller ikke påstått - og det går fram av den innklagede reportasjen - at eiendomskjøpet er resultat av direkte kontakt mellom ledelsen av menigheten i Bergen og den russiske statsledelsen i Moskva. Vårt poeng var å påvise interessante forbindelser, interessante mønstre og en interessant, ny aktivitet fra en krigførende nasjon.»

PFUs uttalelse:

Saken hadde offentlig interesse,

men Dagbladet brøt god presseskikk

En menighet som tilhører Den russisk-ortodokse kirke, følte seg mistenkeliggjort av Dagbladet. Artikkelen var et presseetisk tvilstilfelle, og PFU kritiserte Dagbladet for ikke å hensynta menighetens motstand mot Russlands krigføring.

Dagbladet publiserte en artikkel om at Den russisk-ortodokse kirke skal ha kjøpt flere eiendommer i Norge. Avisen fortalte at Kristi Åpenbaringsmenighet, som tilhører kirken, har kjøpt et bedehus med utsikt til marinebasen Haakonsvern. «Russere kjøpte eiendom ved marinebase», skrev Dagbladet i tittelen.

Klager:

Kristi Åpenbaringsmenighet mente artikkelen ble skrevet for å diskreditere dem. Presten som leder menigheten, er selv ukrainsk og sterkt imot Russlands angrepskrig i Ukraina. Menigheten har mange ukrainske medlemmer, samt medlemmer fra andre nasjoner. Det stemmer derfor ikke at de er «russere», slik tittelen hevdet, argumenterte klager. Videre reagerte klager på uttalelsene fra en av Dagbladets ekspertkilder, og anførte at kilden var inhabil på grunn av et tidligere «samarbeid» med menigheten som var «dårlig».

Mediet:

Dagbladet avviste at god presseskikk er brutt og anførte at saken hadde offentlig interesse. Det var helt ukjent for Dagbladet at ekspertkilden skulle ha vært i konflikt med menigheten. Kilden ble valgt på grunn av hennes kompetanse, og Dagbladet påpekte at menigheten ikke problematiserte kildens habilitet da den ble forelagt hennes uttalelser for samtidig imøtegåelse. Videre mente Dagbladet at det var dekning for tittelen fordi menigheten tilhører Den russisk-ortodokse kirke og «har russisk opphav og tilknytning». Avisen påpekte at menigheten kom til orde i artikkelen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) opplyser at utvalget bare kan vurdere det som angår klager, Kristi Åpenbaringsmenighet. PFU tar ikke stilling til eventuelle presseetiske brudd overfor andre menigheter som tilhører Den russisk-ortodokse kirke.

Videre kan utvalget ikke se dokumentasjon for at Dagbladets ekspertkilde er eller har vært inhabil overfor klager.

Offentlig interesse

PFU understreker at Dagbladet var i sin fulle rett til stille kritiske spørsmål om kjøpet av bedehuset med utsikt til Haakonsvern. De sikkerhetspolitiske spørsmålene som artikkelen reiste, hadde offentlig interesse.

Menigheten tilhører Den russisk-ortodokse kirke, som på sentralt nivå i Moskva er tett tilknyttet det russiske regimet, og trossamfunnet måtte akseptere et kritisk søkelys.

Mistenkeliggjort

Samtidig forstår PFU at klager opplever artikkelen som rammende, og at menigheten føler seg mistenkeliggjort. Artikkelen skapte utvilsomt inntrykk av en menighet som kan spionere for Russland på det norske forsvaret.

PFU merker seg at dette står i kontrast til klagers uttalelser, som kommer helt til sist i artikkelen. Presten som leder menigheten, sier at han selv er ukrainsk og sterk motstander av Russlands krigføring. Videre sier han at flesteparten av medlemmene nå er ukrainske flyktninger, og at flere medlemmer har forlatt menigheten nettopp på grunn av prestens motstand mot Putin. Han forteller at menigheten gir økonomisk bistand til ukrainske krigsofre.

Ingen rituell øvelse

PFU reagerer på at disse opplysningene ikke ble ytterligere vurdert og undersøkt av redaksjonen. Utvalget understreker at det ikke bare er en rituell øvelse å kontakte den angrepne part for samtidig imøtegåelse, jf. Vær varsom-plakatens 4.14. Den som utsettes for anklager, er gjerne en viktig kilde når avisen skal kontrollere opplysninger og undersøke om redaksjonen har riktig forståelse av saken, jf. VVP 3.2. Hvis redaksjonen mottar nye opplysninger fra den omtalte, må disse inngå i redaksjonens opplysningskontroll.

PFU mener artikkelen er i et presseetisk grenseland. Utvalget finner det kritikkverdig at kontrasten mellom prestens Russland-motstand og det kritiske søkelyset på eiendomskjøpet hverken er problematisert eller hensyntatt i artikkelen.

Dagbladet har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 1. mars 2023

Anne Weider Aasen,

Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ellen Ophaug,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Jocelyn Lesamana