Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 22-246Christina Ellingsen mot Blikk

Presseetiske temaer

Rett til å forsvare seg

Stigmatiserende omtale

Disse presseetiske temaene er tagget ved hjelp av KI. Dersom du ser noe feil, tips oss gjerne her.

Brudd på god presseskikk

Brudd

Felt på punkt i VVP

Øvrige punkter i VVP

SAMMENDRAG:

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

«Christine Marie Jentoft anmeldte langvarig trakassering og transhets. Saken fikk stor oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. – Jeg har sett folk på internett uttrykke flere ønsker om at jeg burde skytes, skriver Jentoft om tiden etter anmeldelsen.»

Innlegget var illustrert med skjermdumper av ulike kommentarer, og i bildeteksten sto det:

«Dette er noen av kommentarene Christine Marie Jentoft har mottatt på nett fra organisasjonen Womans Declaration International Norge (tidligere Women’s Human Rights Campaign), ledet av Chrsitina Ellingsen, og forlaget Matriarken, ledet av Ellingsen og Tonje Gjevjon.»

I innlegget skrev Jentoft blant annet:

«La oss bedrive litt rydding, for de av dere som har litt vanskelig for det: Christina Ellingsen (leder for organisasjonen Womens Declaration International Norge red.anm.) og de tre kontoene hun har tatt ansvar for (…) er anmeldt for langvarig hets og trakassering mot en spesifikk transperson, altså meg. (…)

Når det gjelder anmeldelsen så er det snakk om mange utsagn, over lang tid, på flere plattformer, jevnlig. Det er snakk om å gjenta og nøre opp rundt at jeg ikke er mentalt frisk, at jeg lokker til meg barn/groomer unge lesber, at jeg er pedofil i tillegg til grove skildringer om kropp og mye mer. (…)»

[@portabletext/react] Unknown block type "block", specify a component for it in the `components.types` prop

Under mellomtittelen «Budskap fra ‘veltalende ideologer’» refererte Flisen til en kartlegging av «fire norske ‘antitransaktivistiske’ Twitter-kontoer» gjort av professor Elisabeth Lund Engebretsen. Flisen skrev:

«Twitter-kontoene seiler under kvinnesaksflagget. Men de fremmer et syn på kjønnsmangfold og samfunnsutviklingens skjevheter som har likhetstrekk med det høyreekstremistiske tankegodset, omtalt av PST.»

Videre fremgikk det av innlegget:

«De fire kontoene Lund Engebretsen analyserte var (@WhrcN); Mot strømmen (@Sappfo_); kontoen (@llh2019) drevet av Foreningen for lesbiske, homofile og bifile av 2019 og (@MatriarkenN), knyttet til Matriarken forlag.

Flere av kontoene er kjent fra Ellingsen-saken. Den har Blikk omtalt, og gitt innsikt i hva ytringene dreier seg om. Kontoen (WhrcN) hadde tilknytning til det som i dag kalles Women’s Declaration International (WDI) Norge, der Christina Ellingsen er leder.

Christine Marie Jentoft, Fris rådgiver for kjønnsmangfold, har anmeldt henne for hatytringer. Saken etterforskes. (…)»

Under mellomtittelen «En fare for grunnleggende menneskerettigheter» skrev Flisen:

«Ellingsen har fått martyrstatus i de internasjonale nettverkene WDI Norge og meningsfellene er en del av. Et eksempel på omfanget og styrken denne nettbaserte ‘bevegelsen’ har fått: Tysklands regjering foreslår lovgivning som ligner den norske loven om endring av juridisk kjønn. Ellingsen-sympatisører demonstrerte ved den norske ambassaden i Berlin 20. juni, da forslaget ble lagt fram.

Et slikt bakteppe setter Lund Engebretsens konklusjon inn i et dagsaktuelt og konkret perspektiv: Reaksjonært populistiske aktører forsøker å påvirke samfunnsdebatten, med påstander om at anerkjennelse av kjønnsmangfold truer moralske normer, tradisjonelle familieverdier og kvinners rettigheter. Kampanjene representerer en fare for grunnleggende menneskerettigheter og til syvende og sist demokratiet. Virksomheten må tas alvorlig.»

KLAGEN:

Klager er Christina Ellingsen, delvis via advokat, som mener de påklagede publiseringene inneholder sterke beskyldninger og angrep hun skulle fått imøtegått samtidig, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Når det gjelder det første innlegget, mener klager det fremsettes «beskyldninger om at Ellingsen trakasserer Jentoft», og at «Ellingsen har beskyldt Jentoft for å være pedofil».

Klager skriver: «Å bli beskyldt for trakassering og hatefulle ytringer er alvorlige og sterke beskyldninger mot Ellingsen. Ellingsen er klar på at det skal være romslig takhøyde for offentlig meningsutveksling og debattinnlegg. Her er det imidlertid snakk om beskyldninger om faktiske forhold som potensielt er straffbare etter norsk lov, og påstandene utløser retten til samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakaten 4.14.»

Når det gjelder det andre innlegget, mener klager at «Ellingsens uttalte meninger i den offentlige debatt [blir] sammenlignet med høyreekstremistisk ideologi», samt at klager også anklages for «å være en trussel for demokratiet».

Klager skriver: «Forfatter av artikkelen gir her sin tilslutning til en forskningsartikkel som karakteriserer Ellingsen og hennes meningsfeller som en fare for grunnleggende menneskerettigheter og selve demokratiet. Dette er sterke beskyldninger mot Ellingsen, og påstandene utløser retten til samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakaten 4.14. Det bemerkes for øvrig at Jentofts beskyldninger om trakassering og hatefulle ytringer (se overfor), også er tema og blir referert til i artikkelen fra Flisen. Også dette utløser retten til samtidig imøtegåelse etter Vær Varsom-plakaten 4.14.»

TILSVARSRUNDEN:

Blikk mener det ligger i deres samfunnsrolle, «som Norges eneste skeive presseorgan, å sørge for at ulike syn og fakta kommer fram i debatter som angår [deres] målgruppe; lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære, interkjønnpersoner og andre seksuelle- og kjønnsminoriteter». Dette er bakgrunnen for at Jentofts innlegg ble publisert.

Blikk skriver: «Transdebatten har i mange år vært preget av en hard tone, men Jentoft representerer etter Blikks syn, en minoritet som har blitt utsatt for uforholdsmessig mange negative karakteristikker og usannheter på sosiale plattformer og i media. I tillegg er hun selv ekstra synlig og utsatt som en offentlig kjent lhbt-aktivist. Hennes og andre transpersoners erfaringer med nedsettende, transfobiske, hetsende og trakasserende kommentarer er det ekstra viktig for Blikk å rette søkelyset mot. Som en minoritet i minoriteten betaler de en til tider høy pris i ytringsfrihetens navn. Dette gjør Jentoft også rede for i debattinnlegget på Blikk.no[.]»

Blikk viser til at «Jentofts utgangspunkt for debattinnlegget var at hun inntil da, ikke hadde gått ut offentlig med innholdet i sin politianmeldelse fordi hun var pålagt av politiet å la være», men at anmeldelsen likevel ble «en ‘verdensnyhet’ fordi Christina Ellingsen, leder av den transkritiske organisasjonen Women’s Declaration International Norge (WDI), selv offentliggjorde påstanden på Twitter om at hun var blitt anmeldt for å mene at ‘menn kan ikke bli kvinner’». Påstanden skal også ha blitt spredt videre i både tradisjonelle og sosiale medier, ifølge Blikk, som også anfører at mange medier trodde på påstanden.

Blikk skriver: «Fakta i saken er at Ellingsen ble politianmeldt av Jentoft for langvarig hets og trakassering mot en spesifikk transperson, altså henne selv, på flere plattformer.»

Blikk skriver også: «Den ensidige framstillingen politianmeldelsen fikk i nasjonale og internasjonale medier, var grunnen til at Blikk ønsket å gi spalteplass til Jentofts versjon. I det publiserte leserinnlegget brukte Blikk skjermdumper av Ellingsens ytringer og meninger på diverse sosiale plattformer, som vi hentet fra WDIs konto. I bildetekstene til skjermdumpene refererer Blikk til det som står i politianmeldelsen fra Jentoft. Vi mener Ellingsens utsagn i skjermdumpene gir Blikk-leserne et godt innblikk i hva anmeldelsessaken handler om og samtidig gir tilstrekkelig informasjon om Ellingsens ståsted i transdebatten. Ingen steder i Jentofts debattinnlegg i Blikk beskylder hun Ellingsen for trakassering og hatefulle ytringer. Hun refererer kun til det faktiske innholdet i politianmeldelsen.»

Blikk tilføyer dessuten: «Blikks lesere er for øvrig godt inne i transdebatten og kjenner transmotstandernes virkelighetsbeskrivelser særs godt. Men i denne saken hadde ikke Jentofts stemme blitt hørt. (...) Vi vurderte ikke samtidig imøtegåelse fordi Ellingsens versjon allerede var svært godt spredt og kjent, men ikke Jentofts. Dette er dokumentert i den vedlagte lista over medier som har skrevet om Jentofts anmeldelse uten å tilby hennes samtidig imøtekommelse.(...)»

Når det gjelder det andre påklagede innlegget, anfører Blikk at skribenten (Flisen) begrunner sitt syn om hvorfor «ytringer fra ureflekterte nettroll er langt mindre farlige enn ytringer fra maktpersoner som har samfunnsendring som mål». Flisen gjengir samtidig «noen av funnene i professor Elisabeth Lund Engebretsens forskningsrapport ‘Scientizing Gender? An Examination of Anti-Gender Campaigns on Social Media, Norway’».

Blikk skriver: «Blikk vurderte ikke at Flisens gjengivelse av Lund Engebretsens rapportfunn om Twitter-baserte kampanjer mot transpersoner, flere av dem fra WDIs kontoer, skal utløse samtidig [imøtegåelse] fra WDI-leder Christine Ellingsen. (...) I Flisens debattinnlegg er heller ikke Ellingsen omtalt som privatperson, men som leder av Norges mest kjente transnegative organisasjon/gruppe som aktivt motarbeider all anerkjennelse av kjønnsmangfold fordi de hevder at det truer kvinners rettigheter. Blikk vurderte derfor ikke ytringene i Flisens innlegg som sterke beskyldninger mot Ellingsen. Tvert i mot mener vi at WDIs leder, som er offentlig kjent som en av Norges mest aktive motstandere av transpersoners rettigheter, på bakgrunn av dette må tåle å få organisasjonens aktivisme og ytringer plassert i et politisk landskap i et debattinnlegg der temaet er hatparagrafens rolle kontra ytringsfrihet.»

For øvrig understreker Blikk at redaksjonen «ikke har mottatt henvendelser fra Ellingsen med ønsker om å få publisert motinnlegg» før PFU-klagen kom. Blikk avslutter: «Vi vil også gjøre det klart at Blikks spalter alltid har vært åpne for anstendig debatt, og at vi som presseorgan selvfølgelig oppfordrer til ordskifte og løpende meningsutveksling.»

Klager mener Blikks tilsvar viser at redaksjonen «bevisst» ville unnta henne muligheten til å svare på det hun anser som grove anklager, samt at Blikk «allerede hadde en oppfattelse av at eksisterende mediedekning av saken var feil».

Klager anfører: «Jentofts anmeldelse av over 100 ytringer har involvert grundig etterforskning, inkludert to avhør av meg på til sammen 9 timer. Det er nå ettertrykkelig bevist at mine ytringer verken er hetsende eller trakasserende, eller det Jentoft faktisk anmeldte meg for - hatefulle. Det er altså bevist at Jentofts anklager mot meg i innlegget de publiserte ikke stemmer. Blikk innrømmer at de bevisst unnlot å gi meg samtidig imøtegåelse av Jentoft sine påstander. Med dette bruddet på vær varsom plakaten er Blikk en kilde til graverende feilinformasjon om meg som person.»

Når det gjelder skjermdumpene som Blikk har brukt i illustrasjonen av innlegget, innvender klager at de ikke er lesbare på mobil. Dessuten anfører klager: «[I] bildebeskrivelsen under én av skjermdumpene de legger frem påstår de at Jentoft har blitt anklagd for å være pedofil, noe som beviselig ikke er tilfellet. (…) Jeg regner med at PFU, i likhet med politiet, gjenkjenner at det ikke forekommer noen pedofili-anklager her. Henvisningen til et av de mørkeste kapitlene i norsk homokamp burde vise at også lhbt-miljøene må ta ansvar og oppføre seg som ansvarlige voksne rundt unge i miljøet. Jeg håper da inderlig at ingen er uenige i at de som er i stillinger hvor de skal ivareta unge LHBT-personer selvfølgelig må opptre som ansvarlige voksne - og at å fremstille en slik oppfordring som en pedofili-anklage - uten å gi meg muligheten til å komme med samtidig imøtegåelse - rett og slett er uforsvarlig.»

For øvrig bemerker klager at Blikk ikke har omtalt henleggelsen av anmeldelsen «med mer enn en bisetning i en artikkel om noe annet». Slik klager ser det, har Blikk valgt «bevisst å fremsette feilinformasjon for å oppnå et retorisk mål som er i tråd med deres ideologiske overbevisning».

Med hensyn til det andre påklagede innlegget, mener klager at retten til samtidig imøtegåelse ikke kan oppheves bare fordi skribenten «henviser til en påstand fra en professor». Klager fastholder at hun og WDI blir utsatt for beskyldninger om å utgjøre «en trussel mot grunnleggende menneskerettigheter og demokratiske prinsipper», og at dette er en anklage av en slik alvorlighetsgrad at retten til samtidig imøtegåelse er utløst.

Oppsummert skriver klager: «Blikk valgte å publisere grove anklager om min person og de forklarer dette valget med å innrømme at de rett og slett har inntatt en ideologisk motivert posisjon som de mener unntar dem fra vær-varsom plakatens prinsipper. Jeg uenig, og mener det er skadelig både for meg som individ, men også for det norske ordskiftet, om en mediaplattform som Blikk skal kunne spre grove anklager og feilinformasjon om individer uten konsekvens.»

Blikk avviser at redaksjonen hadde en oppfatning av at mediedekningen var feil. Den mener imidlertid at saken «var veldig ensidig dekket»: «Blikk har i forrige svar til PFU lagt ved en oversikt som viser at Jentoft ble intervjuet av kun to presseorganer, mens Ellingsen ble intervjuet i 35 medier om denne saken og det uten at Jentoft ble kontaktet/intervjuet.» «Når 35 media kun gjengir Ellingsens versjon av hvorfor hun ble anmeldt – uten å slippe til Jentoft – mente vi at det er Blikks oppgave og plikt som landets eneste skeive presseorgan, å publisere Jentofts versjon.»

Videre presiserer Blikk at «debattinnleggene som Ellingsen har klaget inn til PFU, ble publisert lenge før saken ble henlagt av politiet. På publiseringstidspunktene visste verken Blikk, hun selv eller andre hva utfallet av Jentofts politianmeldelse ville bli».

Blikk avviser også at skjermdumpene ikke skulle være lesbare på mobil, og når det gjelder bildeteksten, viser Blikk til at den gjengir «anmeldelsesgrunnlaget der Jentoft blant annet siterer Ellingsens egne ytringer (…) Pedofilianklagen er altså ikke en påstand fra redaksjonen, men en faktaopplysning om anmeldelsens innhold.»

Blikk brøt god presseskikk

Pressens Faglige Utvalg (PFU) ga Christina Ellingsen delvis medhold i en klage på to meningsinnlegg publisert i Blikk. Utvalget konkluderte med at Ellingsen ble utsatt for sterke beskyldninger i det ene innlegget, og at redaksjonen derfor skulle gitt henne mulighet for samtidig imøtegåelse før publisering. I det andre innlegget kom utvalget imidlertid til at det var tilstrekkelig at Ellingsen fikk tilbud om tilsvar i etterkant av publiseringen.

Blikk publiserte i juli og august 2022 to ulike meningsinnlegg signert henholdsvis Christine Marie Jentoft og Terje Flisen. I Jentofts innlegg ble en politianmeldelse mot Christina Ellingsen omtalt. Det ble også referert til anmeldelsen i Flisens innlegg, som for øvrig behandlet lovvernet av kjønnsidentitet og -uttrykk, samt økningen i anmeldte hatytringer.

Klager:

Christina Ellingsen mente de publiserte innleggene utløste hennes rett på samtidig imøtegåelse, jf. punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik klager så det, inneholdt Jentofts innlegg blant annet beskyldninger om at hun trakasserer Jentoft, og at hun har beskyldt Jentoft for å være pedofil. Klager innvendte at hun aldri har kommet med pedofili-anklager overfor Jentoft, samt at anmeldelsen er henlagt. Videre anførte klager at hennes meninger ble sammenlignet med høyreekstremistisk ideologi i Flisens innlegg. Dessuten mente hun at Flisens innlegg også inneholdt anklager om at hun utgjør en fare for grunnleggende menneskerettigheter og demokratiet.

Mediet:

Blikk anså det som sin oppgave å gi Jentoft spalteplass, fordi Blikk mente mediedekningen av politianmeldelsen lenge ble dekket ensidig, uten Jentofts versjon. Blikk anførte at Ellingsen ikke fikk samtidig imøtegåelse fordi hennes syn var godt kjent. Videre påpekte Blikk at det ble publisert skjermdumper av ytringer som synliggjorde klagers ståsted. For øvrig avviste Blikk at Flisens innlegg utløste rett på samtidig imøtegåelse. Slik Blikk så det, måtte klager, som «en av Norges mest aktive motstandere av transpersoners rettigheter (…) tåle å få organisasjonens aktivisme og ytringer plassert i et politisk landskap». Blikk påpekte også at deres spalter er «åpne for anstendig debatt».

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det ligger i pressens samfunnsrolle å informere om det som skjer i samfunnet og legge til rette for debatt, og mener Blikk har satt søkelys på viktige problemstillinger av offentlig interesse.

Utvalget konstaterer at de påklagede innleggene er publiseringer innen meningssjangeren, der takhøyden skal være stor. På meningsplass må man derfor akseptere både spissere formuleringer og kraftigere karakteristikker enn på nyhetsplass. Som PFU har påpekt tidligere, må dessuten organisasjoner og personer som deltar aktivt i det offentlige ordskiftet med sterke synspunkter, også tåle sterke motstemmer.

Ulik type angrep utløser ulik type rettigheter

Det er samtidig et hovedprinsipp i presseetikken at den som blir utsatt for angrep og beskyldninger, skal få ta til motmæle. Når det handler om rene meningsangrep, utløses retten til tilsvar snarest mulig i etterkant av publisering, med mindre angrepet inngår som ledd i en løpende meningsutveksling, jf. VVP 4.15. Handler det derimot om sterke beskyldninger av faktisk art, skal man få anledning til å imøtegå beskyldningene før publisering, jf. VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Tilbud om tilsvar

Når det gjelder Flisens innlegg, kommer utvalget til at dette utløser tilsvarsretten, jf. VVP 4.15, da det ikke peker så direkte på klager, og heller ikke inneholder den typen sterke beskyldninger som utløser imøtegåelsesretten. Utvalget kan ikke se at klager har bedt konkret om å få bruke tilsvarsretten, men registrerer at Blikk er åpen for å gi klager spalteplass, i tråd med VVP 4.15.

Løpende debatt, men konkrete og sterke beskyldninger

Når det gjelder Jentofts innlegg, noterer utvalget seg at dette inngår i en svært polarisert løpende debatt, der klager har fått komme offentlig til orde med sitt syn. Samtidig merker utvalget seg at klager her blir utsatt for konkrete og sterke beskyldninger som gjelder potensielt straffbare forhold.

Selv om det skal være ekstra høyt under taket i løpende debatt, går det en grense også her: Når anklagene er særlig sterke, konkrete og personlige, som her, utløses også retten til samtidig imøtegåelse på meningsplass.

Utvalget understreker at ansvaret for å innhente samtidig imøtegåelse før publisering, gjelder for hvert enkelt medium som publiserer beskyldningene, uavhengig hva andre måtte gjøre. Det hjelper altså lite at andre medier har gitt klager spalteplass, når Blikk ikke selv har tilbudt klager samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Et tilbud om tilsvar i etterkant er heller ikke tilstrekkelig til å veie opp for det manglende tilbudet om samtidig imøtegåelse i forkant av publiseringen av Jentofts innlegg.

Blikk har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. mars 2023

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Asle Toje

Merknader

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

NN mot Grenda

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

19.12.2023

Saksnummer

23-185

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU