PFU-sak 22-264Runar Vatne mot Dagens Næringsliv

SAMMENDRAG:

Dagens Næringsliv publiserte 12. desember 2022 en artikkel i papiravisen om finansmann og milliardær Runar Vatne. Tittelen var:

«Solgte luksusbiler til eget selskap for 64 mill.»

I ingressen stod det:

«Men det var kanskje ikke så lurt. Nå risikerer investor Runar Vatne (48) en gigantisk skatteregning.»

I brødteksten stod det blant annet:

«Bilparken ble solgt for den nette sum av 64 millioner kroner til Vatne Art. At dette selskapet driver med biler står det ingenting om i regnskapet.»

Og videre:

«Ved å selge biler til eget selskap, kan Vatne frigjøre midler privat, samtidig som han beholder eierskapet til bilene.

Men å eie biler og andre private eiendeler i et selskap er ikke så lurt. Tidligere i år lanserte regjeringen nye skatteregler som rammer aksjonærer som disponerer hytter, båter og biler som er eid av deres eget aksjeselskap.

Disse skattereglene er på høring og skal etter planen innføres fra 1. januar 2024. Gitt forslaget som ligger på bordet blir vedtatt i sin nåværende form, risikerer Vatne og hans selskap en skatteregning på rundt 40 millioner kroner årlig.»

Dagen etter, 13. desember 2022, publiserte DN en rettelse:

«I mandagsavisen sto det at Runar Vatne og hans selskap risikerte en skatteregning på 40 millioner kroner med regjeringens forslag om å skattlegge privat konsum i aksjeselskaper, som skal tre i kraft fra 2024. Men dette forslaget omfatter ikke biler, kun båter, fly og helikoptre, hus og hytter. DN beklager feilen.»

KLAGEN:

Klager er Runar Vatne. Han mener DN har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.4, om dekning for titler og ingresser

4.13, om rettelse

Klager opplyser at Regjeringens forslag om nye skatteregler ikke gjelder biler. Derfor stemmer ikke opplysningene som DN har publisert. «DN ga leseren et klart og gjentatt inntrykk av bilkjøpene var svært ukloke og vil kunne gi helt ekstraordinære skatteregninger», skriver Vatne.

Klager opplyser videre at DN har erkjent og beklaget feilen, men han mener dette ikke veier opp for skaden som ble gjort:

«Forholdet er i ettertid forsøkt korrigert, ved en liten notis på side 21 i avisen 13. desember 2022. Korreksjonen står i grell kontrast til førstesideoppslaget dagen før, og er ikke egnet til å bøte på den feilen som ble gjort.»

Klager viser videre til formuleringen om at det ikke står noe i Vatne Arts regnskap om at det driver med biler. Ifølge klager insinuerer DN i artikkelen at salget av bilene er forsøkt holdt skjult. Klager understreker at dette er galt:

«Virksomhetens formål skal ikke fremgå av årsregnskapet. Dersom DN hadde søkt i Brønnøysundregistrene, der denne informasjonen fremgår, ville DN ha sett at virksomhetens vedtektsfestede formål er:

‘Kjøp, salg og investering i kjøretøy samt virksomhet som naturlig hører sammen med dette.’»

Når det gjelder DNs rettelse, anfører klager at denne er «stusselig» og DN «sviktet» også her:

«Det kunne knapt vært større avstand mellom den opprinnelige feilaktige påstanden (forside, bildetekst med stor font etc) og korreksjonen (bak i avisen med minst mulig font). Dette representerer følgelig et klart brudd på VVP punkt 4.13.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Dagens Næringsliv innrømmer at de publiserte feil opplysninger om Runar Vatnes mulige skatteregning. Avisen forklarer skattereglene slik:

«I den innklagede saken skrev DN om Runar Vatne og hans selskap Vatne Art som har overtatt biler verdt 64 millioner kroner han tidligere eide privat. Samlingen består blant annet av flere biler med høy status blant bilsamlere med mye penger. Med dagens regler må bruken av disse vurderes skattemessig. Dersom Runar Vatne har disposisjonsrett til bilparken og de er tilgjengelig for ham hele tiden, så kan skattemyndighetene legge til grunn at Vatne som privatperson er den reelle eieren og da skal verdien av bilparken legges til grunn for beregning av utbytteskatt. I et slikt tilfelle ville Vatne kunne fått en utbytteskatt på opp til 26 millioner kroner slik reglene er nå.

Ifjor lanserte regjeringen et forslag som skulle gjøre skattleggingen av privat konsum gjennom aksjeselskaper klarere og mer sjablongmessig.

I den innklagede artikkelen gjorde DN en feil ved å koble de foreslåtte skattereglene for privat konsum i selskaper og Vatne Arts bilpark.

DN skrev i artikkelen at Runar Vatnes selskap, Vatne Art, risikerte en skattesmell på opptil 40 millioner kroner med de nye reglene slik de er foreslått. Det er ikke riktig. Høringsforslaget gjør unntak for biler, som klager påpeker.»

DN opplyser at de spurte daglig leder i Runar Vatnes investeringsselskap «om en mulig skattesmell i datterselskapet Vatne Art». Likevel ble ikke faktakontrollen god nok, innrømmer avisen.

DN opplyser videre at redaksjonen rettet nettversjonen av saken umiddelbart da Vatnes revisor gjorde avisen oppmerksom på feilen.

Rettelsen ble plassert øverst i nettartikkelen, og den lød:

«Rettelse: I den opprinnelige versjonen sto det at Runar Vatne og hans selskap risikerte en skatteregning på 40 millioner kroner med regjeringens forslag om å skattlegge privat konsum i aksjeselskaper, som skal tre i kraft fra 2024. Men dette forslaget omfatter ikke biler, kun båter, fly og helikoptre, hus og hytter. Saken er endret mandag 12. desember 10.30.»

En rettelse ble også publisert i form av en notis i papiravisen dagen etter, påpeker DN.

Avisen forteller at Vatnes advokat klaget til redaksjonen på at rettelsen ikke stod i forhold til feilen:

«Han mente også at DN insinuerte hemmelighold av bilomsetning i Vatne Art på sviktende grunnlag.

Nyhetsredaktør Marianne Johansen ringte Emanuel Freiberg, beklaget feilen overfor ham og spurte om Vatne hadde ønsker/synspunkter når det gjaldt videre rettelser. Freiberg svarte at han skulle komme tilbake til DN.

Da DN ikke umiddelbart fikk noen nye tilbakemeldinger fra Freiberg, valgte avisen å rette opp feilen på mer synlig vis på både nett og avis i tråd med VVP 4.13.»

DN endret rettelsen som stod øverst i nettartikkelen, slik:

«DN beklager: I den opprinnelige versjonen av denne artikkelen sto det at Runar Vatne og hans selskap risikerte en skatteregning på 40 millioner kroner med regjeringens forslag om å skattlegge privat konsum i aksjeselskaper, som skal tre i kraft fra 2024. Men dette forslaget omfatter ikke biler, kun båter, fly og helikoptre, hus og hytter. DN hadde derfor ikke grunnlag for å skrive at Vatne risikerte økt skatt, og DN beklager feilen. I artikkelen nevnes det at bilkjøpene ikke omtales i regnskapet. Etter publisering har DN lagt til en opplysning om at «investering i kjøretøy» står oppført under selskapets formål i Brønnøysundregistrene. Saken er endret mandag 12. desember 10.30. Tirsdag 13. desember 14.55 er en beklagelse og opplysningen fra Brønnøysundregistrene lagt til.»

Videre publiserte DN en nettartikkel med tittelen «DN beklager feil om Runar Vatne», som ble presentert på DNs nettforside.

«I papirutgaven 14. desember publiserte DN en godt synlig undersak med faksimile av det opprinnelige oppslaget på side 4 med tittelen «DN beklager feil om Runar Vatne» (se vedlegg 6).»

Når det gjelder klagers anførsel om at avisen har insinuert at bilsalget er forsøkt skjult, skriver DN:

«Klager har reagert på setningen ‘At dette selskapet driver med biler står det ingenting om i regnskapet’. DN mener dette både er en relevant og korrekt opplysning, også med dagens skatteregler. Selv om DN har valgt å komme klager i møte ved presisere at bileierskapet er nevnt i vedtektene, er det i utgangspunktet hverken feil eller insinuerende å beskrive at regnskapet ikke synliggjør hva som er virksomheten og eiendelene i et selskap.»

Avslutningsvis skriver avisen:

«DN beklager at avisen gjennomførte for dårlig faktasjekk om de foreslåtte skattereglene og dermed har sviktet i kravet til kildebredde i VVP 3.2. Vi mener avisen har fulgt opp kravene til å rette opp feilaktige opplysninger snarest mulig på en ryddig måte, jfr VVP 4.13.»

Klager skriver i sin replikk:

«Jeg aksepterer at beklagelsen, selv om den kom sent, oppfyller punkt 4.13.

Når det gjelder klagen for øvrig er det ikke viktig for meg hvilket punkt i VVP saken behandles under. Ut fra tilsvaret kan dere legge til grunn at klagen først og fremst gjelder punkt 3.2 og subsidiær / alternativt 4.4 jf. 4.1 dersom PFU mener det er mer riktig å vurdere klagen under det punktet.»

Dagens Næringsliv hadde ikke flere kommentarer.

DN brøt god presseskikk

Dagens Næringsliv (DN) skrev at investor Runar Vatne kunne få en gigantisk skatteregning fordi han hadde solgt luksusbiler til sitt eget selskap. Det var feil, fordi den aktuelle skatteregelen ikke omfatter biler.

Salget «var kanskje ikke så lurt» fordi en kommende lovendring kan føre til en «gigantisk skatteregning», skrev Dagens Næringsliv om Runar Vatnes bilsalg. Det stod ingenting i selskapets regnskap om at det driver med biler, fortalte avisen også.

Klager:

Runar Vatne opplyste at DN tok feil om skattereglene. Det omtalte forslaget omfatter ikke biler, og han kan derfor ikke få skatteregningen som avisen skisserte. Opplysningen om regnskapet insinuerte at han har forsøkt holde salget skjult, og det var det heller ikke dekning for, ifølge klager. Selskapets vedtektsfestede formål er «Kjøp, salg og investering i kjøretøy (…)», og det kommer frem i Brønnøysundregistrene, opplyste han. DN publiserte rettelser i etterkant, men klager mente dette ikke var godt nok.

Mediet:

DN innrømmet at skatteforslaget ikke omfatter biler og at artikkelen dermed var feil. DN spurte daglig leder i klagers investeringsselskap før publisering «om en mulig skattesmell» i det aktuelle datterselskapet, men innrømmet likevel at opplysningskontrollen ikke var god nok. Avisen understreket at feilen ble rettet da redaksjonen ble klar over den, og at de publiserte nok en rettelse da klager uttrykte misnøye med den første. DN mente å ha handlet i tråd med Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.13, om rettelser.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at en av de viktigste oppgavene i journalistikken handler om å gjennomføre tilstrekkelig opplysningskontroll. I Vær Varsom-plakaten er dette kravet beskrevet i punkt 3.2:

«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. (…)»

Grunnlaget faller

PFU merker seg at partene er enige om at DN publiserte feilaktige opplysninger om klagers mulige skatteregning, og at redaksjonens opplysningskontroll før publisering var mangelfull. Utvalget slutter seg til dette, og påpeker at mye av grunnlaget for artikkelen faller når skatteopplysningen ikke stemmer.

PFU forstår at klager, som forretningsmann, opplevde dekningen rammende, da det ble fremstilt som om han hadde gjort et uklokt grep som kunne kostet ham mange millioner kroner.

Rettelsen veier ikke opp

Utvalget merker seg videre at DN rettet feilen, i to omganger etter kontakt med klager. PFU konkluderer med at dette var i tråd med VVP 4.13, om å rette og eventuelt beklage feilaktige opplysninger snarest mulig.

Rettelsen veier imidlertid ikke opp for det presseetiske overtrampet.

Dagens Næringsliv har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 29. mars 2023

Anne Weider Aasen,

Gunnar Kagge, Ellen Ophaug, Asle Toje,

Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Tove Lie