PFU-sak 23-015Benjamin Bjørnsen Anda mot NRK

SAMMENDRAG:

NRK publiserte tirsdag 17. januar 2023 en nettartikkel med tittelen . Artikkelen omtalte en sokneprest som «meiner Bibelen ikkje tillet at kvinner er prestar», og at presten skal ha bedt biskopen i Møre «om å få en økonomisk fallskjerm for å slutte». Det ble sitert fra biskopens svarbrev til presten:

«Om vi forstår deg rett er en slik sluttpakke ment å bli oppfattet som en økonomisk kompensasjon for deg ved opplevd belastning gjennom vedtak gjort av Bispemøtet i 2020.»

Det gikk frem at verken presten eller biskopen ville kommentere saken, men presten ble sitert på følgende:

«– Eg har ikkje anna kommentar enn at eg synest det er djupt kritikkverdig at brev mellom arbeidstakar og arbeidsgivar vert vidareformidla til pressa, kor det ikkje har noko å gjere og kor saker vert sett ut av sin samanheng, skriv han i ei tekstmelding.»

NRK la inn en rettelse og oppdatering etter publisering:

«Artikkelen er oppdatert etter publisering. Setninga om at dette er eitt av fleire alternativ er løfta opp i ingress for å tydeleggjere dette poenget i teksten.

Retting: NRK skriv først at Anda då han vart tilsett, starta som prest i ein kyrkjelyd med fleire kvinneprestar. Dette er ikkje rett. Det korrekte er at det ikkje var kvinnelege prestar (…) tilsett på det tidspunktet, men at det har kome til kvinnelege kollegaer i ettertid. Dette er retta i teksten.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte soknepresten som anfører brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), blant annet:

• 2.2, om redaksjonell integritet, troverdighet og uavhengighet

• 2.3, om åpenhet om bakenforliggende forhold

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll

• 4.1, om saklighet og omtanke

• 4.3, om privatliv

• 4.4, om dekning for titler

• 4.13, om retting av feil

Slik klager ser det, har NRK omtalt en personalsak, og det omtalte brevet har derfor ikke noe i offentligheten å gjøre: «NRK har fått avslag på innsyn i korrespondanse mellom undertegnede og arbeidsgiver.»

Klager mener NRK har lite innsikt i saken fordi den er basert på «dette ene brevet, som er en del av et langt større sakskompleks og en korrespondanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som går over lang tid», og redaksjonen skulle vært mer kildekritisk. Klager skriver: «Det oppleves som et overgrep at korrespondanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker plutselig var å finne offentlig i landets største medium, sammen med en tolkning av denne som ikke gir et fullt og korrekt bilde av saken.»

Etter klagers mening er hans privatliv krenket: «[Omtalen] har bidratt til å sette meg i et dårlig lys, uten at jeg har hatt særlig mulighet for å forsvare meg – da jeg forholder meg til at korrespondanse mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skulle få være nettopp dette. Saken har også skapt uro i mine sogn og skapt et inntrykk av at jeg nå har sagt opp.»

Klager opplyser at han kontaktet distriktsredaktøren etter publisering, og uttrykte sin misnøye, og også feil. Klager anfører: «Dette har ikke blitt tatt til følge, med et bittelite unntak. Jeg har også sendt SMS til journalisten og påpekt direkte faktafeil i teksten. Her kan det virke som om journalisten bevisst har skrevet ukorrekt for å fremstille meg på et spesielt vis, dette på tross av at dette er fakta som er enkle å finne ut av om man spør både den ene og den andre. Disse er ikke rettet.»

Klager peker på konkrete formuleringer han reagerer på. Han mener blant annet at «no» i ingressen gir leseren inntrykk av at det handler om et ferskt brev, mens det omtalte brevet ble sendt i november 2022.

Klager anfører: «Det å skrive at jeg ‘nå ber om penger for å slutte selv’ medfører ikke riktighet. Dette kommer igjen senere i brødteksten: ‘No ber han biskopen i Møre om å få ein økonomisk fallskjerm for å slutte.’» Klager mener også at ordet «fallskjerm» gir «underlige assosiasjoner».

Videre reagerer han på setningen: «Benjamin Anda har vore sokneprest i Giske sidan sommaren 2020. Trass i synet sitt starta han som prest i ein kyrkjelyd med fleire kvinneprestar i kollegiumet.»

Slik klager ser det, fremstiller NRK det som om han «bevisst har søkt seg til en menighet med flere kvinnelige prester i kollegiet», noe som ikke stemmer: «For det første: i de to menighetene/sogn hvor jeg er prest er det bare én prest: nemlig undertegnede. Det er riktig at det i nabosognet/nabomenigheten (og da det som kalles samarbeidsområdet) har kommet kvinnelig kollega etter at jeg begynte, men det var altså etter at jeg begynte. Da jeg jeg startet som prest i Giske var det i første omgang bare jeg og en annen mannlig prest her. Dette var faktisk en av grunnene til at jeg søkte meg hit, fordi jeg ikke ønsket at denne problematikken skulle overskygge prestegjerningen eller være til belastning for evt. kvinnelige kolleger. Som nevnt har jeg påpekt ovenfor journalisten feilen i denne setningen, det er likevel ikke rettet og et visst inntrykk har slik fått lov til å danne seg. Noe som også har komme til uttrykk i en del hatefulle meldinger jeg har fått.»

For øvrig stiller klager spørsmål ved om journalisten innehar en dobbeltrolle, og burde unngått å dekke saken, ettersom journalisten skal ha «en frivillig tjeneste i en menighet (tilhørende Den norske kirke) i lokalområdet».

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser at det er begått brudd på god presseskikk i denne saken, og opplyser at bakgrunnen for den påklagede publiseringen er at «NRK gjennom en rekke artikler over tid har sett på hvordan Den norske kirke har fulgt opp sitt eget vedtak om at det ikke lenger skal være mulig å reservere seg mot samarbeid med kvinnelige prester».

NRK skriver: «I lys av diskusjonen om yrkesforbud for konservative prester og arbeidsmiljøspørsmål for konservative prester, er det også uklarhet om hvilke virkemidler kirken som arbeidsgiver eller prester som arbeidstakere har til rådighet. Redaksjonen har med artikkelen ønsket å belyse dette. Med utgangspunkt i et brev fra biskopen til klager har vi løftet fram prinsipielle spørsmål rundt bruken av sluttvederlag som mulig løsning.»

Slik NRK ser det, er brevet håndtert gjennom normalt kildearbeid. NRK påpeker: «Brevet har to avsendere og fire personer på kopilista og er ikke merket unntatt offentlighet. NRK har ikke fått brevet fra noen av mottakerne eller avsenderne, noe som også viser at brevet har blitt delt med flere.»

NRK avviser også at saken omhandler et privat forhold, da brevet gjelder prestens arbeidsforhold i Den norske kirke. NRK mener dessuten det kommer frem at brevet er del av en lengre kommunikasjon.

Når det gjelder journalistens rolle og eventuelle bindinger, viser NRK til at det er «redaksjonen og redaktøren som står bak en publisering, og ikke en enkelt journalist». NRK skriver: «Journalisten har sporadisk hatt frivillige praktiske oppgaver knyttet til arrangement og gudstjenester i en helt annen menighet på Sunnmøre. Oppgavene har ofte kommet i forbindelse med at hun er mor til en korist. Dette er ikke verv som innebærer at hun har fått noen innsikt eller påvirkningsmulighet i saker som angår kirken og er derfor ikke oppgaver som gir noen problematiske bindinger eller er i strid med den journalistiske integriteten.»

Videre bekrefter NRK at klager tok kontakt med redaktøren etter publisering, men NRK anfører at det ut fra «samtalen var vanskelig å trekke ut konkrete og faktiske feil som klager ønsket å rette opp».

NRK skriver: «Kritikken var av en generell karakter, men gjentatte spørsmål om å påpeke konkrete feil, ble stående ubesvart. Klager ble også bedt om å ta kontakt igjen dersom han hadde konkrete innspill. Redaksjonen gjorde likevel forsøk på å finne fram til konkrete endringer som kunne komme klager i møte. Opplevelsen var at dette først og fremst handlet om at dette var del av en større dialog – som fra før stod tidlig i teksten. Etter flere runder med forsøk på å komme klager i møte, og etter ytterligere innspill til journalisten, landet vi på å presisere i ingress at sluttvederlag var ett av flere forslag. Dette stod også tidlig i den opprinnelige teksten, men vi løftet det fram, i et forsøk på å komme klager i møte.»

Om den konkrete feilen som ble rettet, skriver NRK: «Når det gjelder den konkrete faktaopplysningen om at det ikke var kvinnelige prester ansatt i kommunen da han startet, ser vi nå at klager påpekte dette i etterkant av publiseringen. Faktafeilen var ikke et tema i noe kommunikasjon verken med reporter eller redaktør i dagene etter publiseringen. Det ble heller ikke løftet fram av klager da NRK flere ganger spurte, både muntlig og skriftlig, om han kunne opplyse om konkrete feil som burde rettes opp. Tre dager senere da NRKs journalist tok kontakt for å lage oppfølgingssaken om støtten Anda hadde fått, ser vi av kommunikasjonen på SMS at dette kommer opp i en av flere meldinger som Anda sendte. Journalisten spør om han har fått mange støttemeldinger (som vi har grunn til å tro etter tilbakemeldingene vi har fått). Han svarer på spørsmålet om støtte, dette er gjengitt i den nye artikkelen. Under svaret står et PS hvor han påpeker feilen og tipser om en annen artikkel som han mener journalisten bør lese. Denne siste beskjeden ble dessverre ikke fanget opp av NRKs journalist.»

NRK erkjenner at dette er beklagelig, men påpeker: «Dette ble opplyst i form av et PS til en kommentar til en annen sak, og var som nevnt ikke noe NRK ble gjort oppmerksom på da vi flere ganger spurte om det var konkrete faktafeil i den innklagede artikkelen. Feilen ble rettet straks vi ble gjort oppmerksom på den gjennom PFU-klagen, og merknad om rettelsen ble lagt inn i artikkelen.»

For øvrig mener NRK at klager har hatt god anledning til å komme med innspill og utdype saken, men at han ikke har ønsket dette.

Etter NRKs mening er det også dekning for tittelen da det omtalte brevet viser til en sluttpakke: «En sluttpakke må i en situasjon som denne kunne omtales som en fallskjerm», skriver NRK.

Klager fastholder at NRK har brutt god presseskikk, og mener det er grunnlag for å vurdere publiseringen opp mot at VVP 1.5, 3.2, 4.1 og 4.3: «Det er her jeg opplever det store overgrepet. At NRK velger å publisere brev som inneholder og peker på personal-opplysninger samt dypt personlige ting vedr. mitt arbeidsforhold», skriver klager.

Etter klagers mening burde NRK skjønt at «dette var interne dokumenter som ikke hadde noe i det offentlige rom å gjøre».

Klager kan heller ikke se at NRKs omtale skulle være balansert, men mener den derimot har et ganske ensidig personfokus.

Når det gjelder kontakten med redaksjonen og opplysningen om feil, bekrefter klager at han først og fremst reagerte på at «personaldokumenter var publisert i NRK, nasjonalt og lokalt», men også at «det ble trukket konklusjoner som ikke medfører riktighet».

Klager skriver: «Jeg verken kunne eller ville gå inn i de ting som har med interne personaldiskusjoner å gjøre. Men jeg kunne meddele at det var flere ting som ikke stemte, likevel lot man dette stå – da jeg sannsynligvis ikke hadde noe mer ’spennende’ å vise til enn at jeg ikke kunne gå inn i ting som ikke hører hjemme i offentligheten. Et eksempel er nettopp overskriften hvor man sier at jeg ‘ber om økonomisk fallskjerm’. Jeg har ikke bedt om noe eller fremmet noe krav. Dette har NRK altså dratt ut av én setning i ett brev, en setning som heller ikke er skrevet av meg. Det er riktig at spørsmålet om økonomisk kompensasjon har vært på bordet, men altså ikke som noe jeg har bedt om eller kommet med krav om.»

Etter klagers mening bidrar også andre kilders uttalelser i saken til at presentasjonen gir et feilaktig inntrykk. Klager viser til tilbakemeldinger han har fått som han mener bekrefter dette: «Jeg har f.eks. fått meldinger av typen, på bakgrunn av NRKs fremstilling: ‘ikke bare hater du kvinner, nå vil du ha betalt for det også...’, ‘kvinnehater og grisk’ etc.»

Videre bemerker klager at feilen faktisk ble påpekt i kontakten med NRK: «Jeg registrerer at NRK sier at dette ikke var tema i dagene etter publisering, nå vil jeg våge å påstå at 20. januar er blant ‘dagene etter publisering’. På tross av min melding – som journalisten også responderte på (!) – ble ikke dette rettet. Jeg undres også over hvorfor det i det hele tatt var en del av artikkelen i utgangspunktet. For dette er jo en veldig enkel ting å få kunnskap om. Har NRK bare skrevet det for å skape et inntrykk av at jeg bevisst søkte meg til et sted med kvinnelige prestekolleger? Påstanden fikk altså stå i underkant av en måned uten at det ble rettet, dette anser jeg som ganske lang tid i vår digitale tidsalder – dette til tross for at jeg gav beskjed. Jeg kan derfor ikke se annet enn at det i alle fall på dette punkt har skjedd et brudd mot VVP 4.13.»

For øvrig stiller klager spørsmål ved hvorvidt NRK gjennom den videre dekningen har hatt et ønske om å belyse flere sider. Klager avviser også at han har hatt god mulighet til å kommentere saken: «Da jeg forholder meg til min taushetsplikt om interne samtaler og diskusjoner. At NRK på sett og vis prøver å presse meg til å dele mer, ved nettopp å publisere det nevnte brevet, opplever jeg som ganske ugreit. Saken har blitt personfiksert, mer enn å handle om selve saken. Det er en stor belastning som kan medføre vonde konsekvenser.»

NRK påpeker at utgangspunktet for den påklagede publiseringen, det omtalte brevet, verken gjelder klagers private forhold, personopplysninger eller annen særlig sensitiv informasjon. NRK skriver: «I brevet blir diskusjonen om sluttpakke koblet direkte til opplevde konsekvenser av Bispemøtets vedtak. Brevet belyser etter NRKs mening prinsipielle spørsmål rundt både kirkens og konservative presters handlingsrom i møte med det omtalte vedtaket til Bispemøtet og de praktiske konsekvenser vedtaket har i presters arbeidshverdag. Dette mener vi har offentlig interesse.»

Når det gjelder kontakten med klager etter publisering, fastholder NRK at klager ikke påpekte noen konkret informasjon om hva som var feil, selv om NRK etterspurte dette. NRK skriver: «Korrigeringen om ansatte kvinnelige prester i kommunen lå sammen med en lenke med tips til videre lesning som et PS i en SMS på slutten av et lengre svar til journalisten. Dette ble dessverre oversett. Denne korrespondansen gjaldt den etterfølgende saken om støtten Anda opplevde etter artikkelen, 3 dager etter publisering. Anda tok ikke kontakt igjen for å få rettet feilen før det stod påpekt i klagen. Da rettet NRK feilen umiddelbart.»

For øvrig uttrykker NRK forståelse for at omtalen oppleves belastende for klager: «Vi vil understreke at redaksjonen i dialogen har prøvd å forstå klagers synspunkt og å finne formuleringer som kunne komme Anda i møte, ikke, som klager skriver, å presse fram flere opplysninger. Det er beklagelig at Anda sitter igjen med det inntrykket.»

NRK brøt god presseskikk

NRK fikk kritikk av PFU etter å ha publisert en feil og for å ha tatt manglende forbehold i sin omtale av at en prest skulle ha bedt biskopen om en sluttpakke. Rettelsen av feilen veide ikke opp for overtrampet, og PFU konkluderte derfor med brudd på god presseskikk.

NRK skrev i januar 2023 at en sokneprest skal ha bedt biskopen i Møre «om økonomisk fallskjerm» for å slutte. Det ble sitert fra biskopens svarbrev til presten. Det ble også henvist til nettpubliseringen i en kort nyhetsmelding i Dagsrevyen og Distriktsnyhetene Møre og Romsdal.

Klager:

Soknepresten opplevde NRKs omtale krenkende, og mente det handlet om en personalsak som ikke hadde noe i offentligheten å gjøre. Slik klager så det, hadde NRK ikke god nok innsikt i saken fordi det omtalte brevet var del av et større sakskompleks. Klager opplyste å ha kontaktet NRK om feil, men at disse ikke ble rettet. Klager mente det ikke var dekning for å skrive at han «nå ber om penger for å slutte». Han reagerte også på betegnelsen «fallskjerm», og på å bli omtalt som «kvinneprestmotstandar», og anførte at NRK feilaktig fremstilte det som at han bevisst hadde søkt seg til en menighet med flere kvinnelige prester. En grunn til at han søkte seg til Giske, var tvert imot at det kun var én annen prest der, en mann. For øvrig stilte klager spørsmål ved journalistens habilitet, da hun skal ha en frivillig tjeneste i en menighet i området.

Mediet:

NRK mente saken hadde offentlig interesse, og avviste at det omhandlet private forhold. Brevet var ikke unntatt offentlighet, og det kom frem at det inngikk i en lengre korrespondanse, anførte NRK. Videre opplyste NRK å ha lagt inn en presisering etter publisering, for å komme klager i møte. NRK opplevde det imidlertid vanskelig å få svar på hvilke konkrete feil klager ønsket rettet. Redaksjonen forsto først ved mottak av PFU-klagen at det var feil at klager hadde søkt seg til et sted med kvinnelige prester. Feilen ble rettet straks NRK ble klar over den. NRK beklaget at feilen ikke ble fanget opp tidligere, men påpekte at klager ikke løftet den frem da NRK flere ganger spurte ham om konkrete feil. For øvrig anførte NRK at journalistens sporadiske og frivillige oppgaver i en annen menighet ikke innebærer noe verv som gir problematiske bindinger.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at journalisten i dette tilfellet ikke innehar noen verv eller rolle som skulle tilsi at hun ikke kunne dekke saken, eller som NRK burde opplyst om, jf. punktene 2.2 og 2.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). På generelt grunnlag minner utvalget likevel om at redaktører og journalister alltid må være seg bevisst egen rolle, og hva man kan delta og engasjere seg i, uten at det går på bekostning av journalistikkens integritet og troverdighet.

Ikke en privatsak

PFU kan forstå at klager misliker søkelyset på situasjonen han står i, men viser til at det ikke er uvanlig at mediene omtaler sluttpakker og andre forhold i arbeidslivet. Utvalget kan heller ikke se at NRK har omtalt private forhold, og mener klager må akseptere offentlig interesse om stillingen og forhold knyttet til den.

Feil skal rettes

Mediene skal tilstrebe en korrekt fremstilling, jf. VVP 3.2, men noen ganger skjer det feil. Ikke alle feil er like alvorlige, men feil skal rettes. I dette tilfellet merker PFU seg at NRK publiserte en feil om at klager hadde søkt seg til en menighet med flere kvinnelige prester.

Utvalget forstår at klager reagerer på denne feilen, gitt den kritiske konteksten den inngikk i. PFU registrerer videre at det var kontakt mellom partene etter publisering, men at det skal ha vært noen utfordringer i kommunikasjonen knyttet til hva konkret som måtte rettes. PFU merker seg at klager påpekte feilen i en SMS til journalisten noen dager etter publisering, mens NRK først rettet feilen etter at PFU-klagen var mottatt. Utvalget mener rettelsen ikke veier tilstrekkelig opp for det opprinnelige overtrampet.

Vinkling uten forbehold

Utvalget noterer seg også at klager mener NRK har benyttet en tittel det ikke er dekning for, jf. VVP 4.4. Når det gjelder karakteristikken «kvinneprestmotstandar», mener PFU at klager må akseptere denne gitt hans teologiske ståsted. Videre må NRK også kunne betegne en sluttpakke som en «fallskjerm». Spørsmålet er imidlertid om NRK har dekning for at det er klager som ber om penger for å slutte.

NRKs vinkling og tittel er skarp og konstaterende. Samtidig merker PFU seg at NRK ikke har det fulle bildet av saken; NRK har sitert fra biskopens svarbrev til klager, men har ikke hatt tilgang til all korrespondanse.

Som PFU har påpekt tidligere, er det viktig å ta nødvendige forbehold når saken ikke er tilstrekkelig opplyst. Et annet moment som taler for forbehold, er at verken klager eller biskopen har ønsket å kommentere saken, og dermed heller ikke har bidratt med eventuelle korrigeringer.

Slik utvalget ser det, er det mulig å tolke det siterte utdraget fra biskopens svarbrev som at klager har bedt om økonomisk kompensasjon. Samtidig kan PFU ikke se at dette er dokumentert, og NRK skulle derfor tatt forbehold i sin fremstilling. PFU faller ned på at NRK opptrådte kritikkverdig på VVP 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll.

NRK har brutt god presseskikk på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. april 2023

Anne Weider Aasen,

Eivind Ljøstad, Nina Hernæs, Ingrid Rosendorf Joys

Dissens:

Selv om PFUs mindretall mener at NRK kunne tatt mer forbehold, kommer det etter en samlet vurdering til at NRK har tilstrekkelig dekning for det publiserte. I denne sammenheng legger mindretallet også noe vekt på at klager ikke selv har bidratt til å opplyse saken.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Gunnar Kagge, Jonas Stein, Nina Fjeldheim

Kortversjon til framføring på TV:

Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, kritiserte NRK for å ha tatt manglende forbehold i sin omtale av at en prest skulle ha bedt biskopen i Møre om en sluttpakke. NRKs vinkling og tittel var skarp og konstaterende. Da PFU ikke kunne se at påstanden var tilstrekkelig dokumentert, konkluderte utvalget med at NRKs manglende forbehold utgjorde et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk og opplysningskontroll.

Relatert til tidligere PFU-sak 151/22