PFU-sak 23-065Sør-Varanger kommune mot Ságat

SAMMENDRAG:

Artikkel 1

Ságat publiserte 22. mars 2023 en lederartikkel om en erstatningssak om omsorgssvikt, der Sør-Varanger kommune ble dømt til å betale 5,95 millioner kroner til en kvinne. Artikkelen hadde tittelen: «Anker en høyst rettferdig dom».

I ingressen stod det:

«Indre og Østre Finnmark tingrett har felt en knusende, men høyst rettferdig dom over Sør-Varanger kommunes massive og årelange omsorgssvikt.»

Artikkel 2

24. mars 2023 publiserte Ságat en artikkel om saken med tittelen:

«Ni tilfeldige:

Hva tenker du om kommunens anke?»

I ingressen stod det:

«En knusende tingrettsdom tilkjente Ann-Hege Graftås 6 millioner i erstatning for massiv omsorgssvikt. Hva tenker du om kommunens anke?»

Artikkelen var en enquête der ni personer svarte på spørsmålet i ingressen. Alle var kritiske til at saken ankes.

Artikkel 3

Samme dag, 24. mars 2023, publiserte avisen en nyhetsartikkel med tittelen:

«Alle 26 stemte for anken:

Disse politikerne ga gass mot Ann-Hege»

I ingressen stod det:

«Alle de 26 møtende politikerne i Sør-Varanger kommunestyre ga sin støtte til kommunedirektør Nina Bordi Øvergaards anke i saken mot Ann-Hege Graftås.»

Artikkelen ble presentert på Facebook med følgende tekst:

«Kommunestyret gnir ekstra salt i såret til Ann-Hege Graftås, i stedet for å beklage og rette opp begåtte overgrep»

Påklaget Facebook-ytring

Journalisten som skrev artikkel 2 og 3, publiserte samme dag, 24. mars 2023, et innlegg på sin Facebook-side:

«Den siste uka har Sør-Varanger virkelig vist at de er en hjerterått grensesprengende kommune. Eller grensesprengende hjerteløs.»

Artikkel 4

26. mars 2023 publiserte Ságat en lederartikkel om en helt annen sak: en skolenedleggelse og den økonomiske situasjonen i Sør-Varanger kommune. Artikkelen hadde tittelen:

«Skolenedlegging gir minus og ikke pluss»

I ingressen stod det:

«Sør-Varanger kommune er havna i et skikkelig økonomisk uføre. I fjor brukte man 55 millioner kr for mye, i år antas at overforbruket blir på mer enn 70 millioner kr.»

I brødteksten skrev avisen blant annet:

«Kommunen har altså tilsynelatende levd over evne, og brukt penger som ‘fulle sjøfolk’».

Det stod også:

«Problemet synes langt på vei å være at kommunens ‘eksperter’ har sviktende regnekunnskaper og manglende evne til å ta ansvar.»

KLAGEN:

Klager er Sør-Varanger kommune, som mener Ságat har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.1 og 1.2, om pressens samfunnsrolle

2.1, 2.2 og 2.3, om uavhengighet og integritet

3.2, om opplysningskontroll

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

4.4, om dekning for titler etc.

4.5, om forhåndsdom

4.13, om rettelser

Kommunen påpeker at klagen gjelder to forskjellige saker, hvorav den ene delen av klagen omfatter tre artikler (Artikkel 1-3).

Klager påpeker også at den omtalte dommen ikke var rettskraftig da artiklene ble publisert, og viser til VVP 4.5, om forhåndsdom.

Klager viser til Artikkel 3 og skriver:

«Den ene av artiklene er publisert 24. mars 2023, og ble publisert i forbindelse med at Kommunedirektøren løftet en orienteringssak til kommunestyret om hennes beslutning om å anke dommen fra tingretten, og Kommunestyret valgte å ta saken til orientering. Det ble ikke foretatt noen avstemning eller votering i saken slik Sàgat påstår. Det var dermed ingen politikere som ga ‘full gass’ slik overskriften lyder (…)».

Og:

«(…) det fremgår av artikkelen at det ble foretatt en votering uten at det faktisk skjedde. Artikkelen har derfor faktiske feil som også er inntatt i overskriften, og dette må anses å være et brudd på punkt 4.4, fordi artikkelen går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Videre skriver klager om den første lederartikkelen (Artikkel 1):

«Forut for at denne lederen ble publisert var innkallingen til kommunestyret samme dag offentlig, og det var klart at Kommunedirektøren skulle reise en orienteringssak for kommunestyret. Dette fremgår også at Sàgats egen artikkel to dager før lederen ble publisert. Artikkelen finner dere her: https://www.sagat.no/nyheter/mener-retten-har-bomma/19.37388, men er ikke inntatt som vedlegg da klagen ikke gjelder denne artikkelen i seg selv. Denne artikkelen viser at avisa var klar over at de ikke ga riktige opplysninger i påfølgende artikkel»

Og:

«(…) avisa har heller ikke vurdert hvorvidt Kommunedirektøren hadde delegert fullmakt av kommunestyret til å anke slike saker. Lederen har heller ikke blitt rettet opp i ettertid etter at det ble kjent at saken ble behandlet i kommunestyret.»

Når det gjelder Artikkel 2, skriver klager:

«Sàgat (…) spurte ni tilfeldige personer på gata hva de tenkte om at kommunen skulle anke saken (…) uten at kommunens begrunnelse for å anke er fremstilt i samme avis, og uten at begge sidene av saken er vurdert. Sør-Varanger kommune mener at avisa har brutt punkt 3.9, da de som er spurt kun kan gi et svar basert på følelser, noe som er lite hensynsfullt ovenfor begge parter i saken.»

Klager reagerer også på at journalisten som har skrevet saken, har delt og diskutert den på Facebook, noe klager mener han har gjort «flittig». Klager påpeker at journalisten har skrevet: «Den siste uka har Sør-Varanger virkelig vist at de er en hjerterått grensesprengende kommune. Eller grensesprengende hjerteløs».

«Dette tyder på at journalisten ikke er nøytral i sin fremstilling av saken. Dette innlegget er senere blitt slettet fra hans facebookside, men vi viser til skjermbildet vi har oversendt», skriver kommunen.

Klager reagerer også på at lederartikkelen ble presentert på Facebook med følgende tekst: «Kommunestyret gnir ekstra salt i såret til Ann-Hege Graftås, i stedet for å beklage og rette opp begåtte overgrep».

Den andre saken som klager nevnte innledningsvis, gjelder noe annet, nemlig en skolenedleggelse i Sør-Varanger kommune (Artikkel 4).

Klager reagerer på formuleringen: «Kommunen har altså tilsynelatende levd over evne, og brukt penger som ‘fulle sjøfolk’.»

Klager skriver også:

«(...) det heter (…) i andre avsnitt at ‘forståsegpåere i kommunen’ tror at nedleggelse av disse to lokale oppvekstsentrene vil ‘berge’ kommunen økonomisk, og i tredje avsnitt heter det: ‘Problemet synes langt på vei å være at kommunens «eksperter» har sviktende regnekunnskaper og manglende evne til å ta ansvar’.»

Slik klager ser det, er disse formuleringene «ren sjikane og mobbing av kommunens ansatte».

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Ságat avviser at god presseskikk er brutt. Avisen skriver:

«Vi kan ikke se at klager har påvist noen faktafeil som kan gi grunnlag for rettelse. Videre har vi gjort klager oppmerksom på at Ságats spalter alltid er åpne for tilsvar, både på journalistiske artikler og redaksjonelle ledere, uten at klager har respondert på dette.»

Og:

«Klager påstår brudd på VVP 4.5 i alle disse tre påklagde artiklene ved at det ikke ‘fremgår at saken først er avgjort når dommen er rettskraftig’. Påstanden faller på egen urimelighet, idet alle tre påklagde artikler omhandler spørsmålet om å anke dommen. Det sier seg sjøl at når temaet er anke, er dommen ikke rettskraftig. En rettskraftig dom er ikke gjenstand for anke, men må i tilfelle begjæres gjenopptatt.»

Avisen påpeker at kommunestyret behandlet spørsmålet om å anke saken bak lukkede dører. «Etter møtet var det ikke mulig å få utfyllende kommentarer fra kommunedirektøren og deltakende politikere, idet alle viste til pressemeldinga som kommunen etterhvert la ut på sin nettside.»

Avisen opplyser at pressemeldingen etter møtet hadde følgende innhold:

«Kommunen anker dom i rettssak Kommunestyret i Sør-Varanger har i dag behandlet en orienteringssak som omhandlet dommen som ble avsagt i Indre og Østre Finnmark tingrett 16. mars 2023, hvor kommunen ble idømt et erstatningskrav.

Orienteringssaken omhandlet kommunedirektørens beslutning om å anke dommen, og et enstemmig kommunestyre besluttet i dag å ta saken til orientering.

Dette betyr at Sør-Varanger kommune anker dommen. For spørsmål i forbindelse med saken, ta kontakt med kommunens prosessfullmektig Frode Lauareid i KS-advokatene.»

Klager argumenterer:

«Klagers pressemelding (bilag 2) dokumenterer at kommunestyret fatta en enstemmig beslutning som betyr at kommunen anken dommen. Klagers påstand om at det ikke ble foretatt noen avstemning eller votering fremstår med dette som klart uriktig. Det tør være totalt umulig å fatte en enstemmig beslutning uten å foreta avstemning eller votering. Og konsekvensen av den enstemmige beslutningen var like beviselig at kommunen anker.»

Og videre:

«Klagers egen pressemelding beviser følgelig at politikerne ga ‘full gass’ mot Ann-Hege. Alternativet ville vært å ‘bremse opp’ ved å stoppe/fryse anken, og gjerne be Ann-Hege om unnskyldning.»

Videre argumenterer avisen for at det var dekning for at kommunedirektører besluttet å anke før kommunestyret vedtok saken.

Det synes derfor klart at kommunedirektøren hadde besluttet anke før kommunestyrets møte 22.03.2023, og at dette står i noe motstrid til ordførerens opplysning om at politikerne har det siste ordet.»

Når det gjelder presentasjonen lederartikkelen fikk på Facebook, med formuleringen om «gnir ekstra salt i såret», fremholder avisen at det var «beskrivende for faktum».

«Lederartikkelen er forfatta av ansvarlig redaktør og gir uttrykk for vår ærlige og oppriktige oppfatning om at kommunen har håndtert saken uprofesjonelt og hjerterått.»

Når det gjelder Påklaget artikkel 2, der ni tilfeldige personer på gata ble spurt, skriver Ságat:

«Svarene fra intervjuobjektene er gjengitt presist. Alle intervjuobjekter var kjent med saka fra forutgående omtale i pressen. Hensikten er å få frem hva mannen/kvinnen i gata mener om anken.

Klagers påstand om brudd på VVP 3.9 synes basert på en nedlatende holdning til de ni intervjuobjektenes evne til å sette seg inn i saka og deres rett til å ha en oppfatning.»

Når det gjelder Påklaget artikkel 4, om skolenedleggelsen, skriver avisen:

«Den innklagde lederartikkelen gir uttrykk for avisas oppfatning og er overhode ikke ment som noe ‘sjikane’ eller ‘mobbing’ av kommunalt ansatte, men derimot høyst berettiga kritikk mot den ansvarlige og politiske ledelse i kommunen. Flere kommunalt ansatte har tvert om takket oss for lederen.

Vi oppfatter det feigt når ledelsen prøver å skyve ansatte foran seg, i stedet for sjøl å ta ansvar. Lederen bidro forøvrig til noe uttelling ved at kommunestyrets flertall forkasta foreslått skolenedlegging i Hesseng.»

Og:

«Ságat har her på lederplass ivaretatt pressens samfunnsrolle og vår spesielle funksjon som avis for samene og de samiske distriktene, i dette tilfelle berørte familier med barn i barnehage- og grunnskolealder.»

Klager fastholder at god presseskikk er brutt, og skriver:

«Hverken artikkelen, lederen eller enquetten inneholder opplysninger om at saken først er avgjort når dommen er rettskraftig. Redaksjonen mener kanskje at dette er selvsagt, men dette burde leserne uansett opplyses om.»

Klager fastholder også at det ikke ble foretatt noen avstemning i saken, og skriver:

«Når Kommunedirektøren bringer en sak inn som orienteringssak kan Kommunestyret velge å ta saken til orientering, eller å sette saken på dagsorden og fatte vedtak som forutsetter votering. For å kunne sette en sak på dagsorden må hele Kommunestyret være enige om dette, eller 1/3 av medlemmene må kreve dette, og dette følger direkte av kommuneloven § 11-2. I denne konkrete saken valgte Kommunestyret å ta saken til orientering, uten at noen av medlemmene i Kommunestyret ønsket at saken skulle tas opp til behandling og votering. Pressemeldingen sier i første setning at saken ble behandlet som ‘en orienteringssak’, og at et ‘enstemmig kommunestyre besluttet å ta saken til orientering’. Dette betyr at ikke kommunestyret eller 1/3 av medlemmene ønsket at saken skulle settes opp på dagsorden, og saken ble derfor tatt til orientering slik lovens system forutsetter. Det ble ikke foretatt noen votering i saken.»

Klager viser til at Ságat selv har skrevet, i en tidligere artikkel, at «så langt ser det ut som om saken kun blir en referat- eller orienteringssak» som ikke skal voteres over.

Avslutningsvis skriver klager:

«Sør-Varanger kommune er åpen for kritikk fra medier og erkjenner at medier har rett til å ytre seg, men den kritikken som er fremsatt fra Ságat er på en ensidig og ubalansert måte som anføres å være i strid med vær varsom-plakaten. Ságat veksler mellom avisens egne meninger og faktiske opplysninger også i sine artikler, uten at skillet kommer klart fram, og vi viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, der det heter: ‘Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentar’.»

Ságat skriver i sin sluttreplikk:

«Klager har ikke påvist noen faktafeil i de innklagde artikler eller forøvrig benytta seg av vårt tilbud om tilsvar.

Det er åpenbart at hensikten med å anke en dom, er å forhindre at dommen blir rettskraftig.

Ságat har gjentatte ganger gjengitt klagers egen pressemelding presist (bilag 2 til vårt klagetilsvar). Det er umulig for et kommunestyre å treffe en enstemmig beslutning uten å foreta en avstemning/ votering som viser at avgjørelsen er enstemmig. Klagers påstand om dette faller totalt på egen urimelighet og må bero på en logisk kortslutning.

Uansett er konsekvensen av kommunestyrets enstemmige beslutning at Sør-Varanger kommune anker dommen. Altså at kommunen ‘gir gass’ i forhold til den skadelidte part som ble tilkjent erstatning i den påanka dommen.

Våre lederartikler gir uttrykk for avisas egne meninger, på samme måte som enquetter gir uttrykk for intervjuobjektenes egne oppfatninger.»

Ságat brøt ikke god presseskikk,

men fikk kritikk av PFU

PFU var kritiske til både en Facebook-ytring fra Ságats journalist og en skarpt vinklet tittel. Etter en samlet vurdering konkluderte likevel utvalget med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

Ságat omtalte at Sør-Varanger kommune anker en erstatningssak, der kommunen ble dømt til å betale 5,95 millioner kroner til en kvinne for omsorgssvikt. I en tittel skrev Ságat at hele kommunestyret «stemte for» å anke, og at politikerne «ga gass» mot kvinnen.

Journalisten som dekket saken, publiserte følgende på sin personlige Facebook-side: «Den siste uka har Sør-Varanger virkelig vist at de er en hjerterått grensesprengende kommune. Eller grensesprengende hjerteløs.»

Videre skrev Ságat at kommunen har brukt penger som «fulle sjøfolk», og at kommunens «eksperter» har «sviktende regnekunnskaper og manglende evne til å ta ansvar» i en lederartikkel om skolenedleggelse og økonomi i Sør-Varanger kommune.

Klager:

Sør-Varanger kommune mente at Ságat ikke hadde dekning for tittelen om at politikerne i kommunestyret stemte for anken og «ga gass», da det kun handlet om en orienteringssak. Klager reagerte også på at Ságat i en lederartikkel skrev at kommunen anket «uten at politikerne har hatt et eneste ord med i laget», når kommunestyret hadde delegert fullmakt til å anke, og saken dessuten var planlagt som orienteringssak. Dekningen var skjev, og journalistens Facebook-ytring viste at han ikke har vært nøytral i saken, anførte kommunen. Lederartikkelen om skolenedleggelse og økonomi mente klager var «ren sjikane og mobbing av kommunens ansatte».

Mediet:

Ságat anførte på sin side at det var dekning for at kommunepolitikerne hadde stemt for anken, og at «ga gass» var en dekkende formulering. Avisen viste til at kommunen selv sendte ut en pressemelding etter kommunestyrebehandlingen der det stod at «et enstemmig kommunestyre besluttet i dag å ta saken til orientering». Politikerne hadde altså stemt over saken, anførte Ságat. Avisen påpekte videre at kommunedirektøren instruerte kommunens advokat om å anke før kommunestyremøtet. For øvrig mente Ságat at lederartiklene ga uttrykk for avisens oppfatning og inneholdt berettiget kritikk mot kommunen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) påpeker at det skal være stor takhøyde i meningsjournalistikken, noe som innebærer at både sterke meninger og spisse formuleringer, iblant også usakligheter, må aksepteres i kommentarer og lederartikler. PFU kan ikke se at avisens sterke språkbruk i dette tilfellet ble rettet mot privatpersoner, og mener kritikken som ble publisert på lederplass er innenfor det en kommune må akseptere.

Journalistens Facebook-innlegg

PFU merker seg at Ságats journalist ytret seg kritisk mot kommunen på Facebook. Utvalget forstår at kommunen reagerer på dette, da meningsytringen kan leses som kritikk i den konkrete saken som journalisten dekket på nyhetsplass. Journalister som dekker en nyhetssak, skal være varsomme med ytringer som kan svekke nyhetsjournalistikkens troverdighet. Vær Varsom-plakatens (VVP) 2.2 krever at redaksjonelle medarbeidere verner om sin egen uavhengighet og integritet.

Samtidig er det her snakk om én kort kommentar, en ytring som kunne sees på som en gjengivelse av avisens lederartikkel. PFU mener innlegget er i grenseland for hva som kan aksepteres, men faller etter en samlet vurdering ned på at god presseskikk ikke er brutt på dette punktet. Det er avgjørende for utvalget at innlegget ble slettet.

Tittel i grenseland

PFU viser videre til VVP 4.4, som krever at titler og vinklinger har dekning i stoffet. Utvalget forstår at kommunen mener det ikke var dekning for tittelen om at kommunestyret «stemte for» og «ga gass». Kommunestyret tok saken til orientering, som ikke er det samme som å stemme for saken.

Like fullt hadde det offentlig interesse at ingen av de folkevalgte grep inn, men derimot tok saken til orientering. PFU understreker at folkevalgte må akseptere et kritisk søkelys fra mediene, og at det skal være rom for spissing og forenkling i journalistikk. PFU ser at kommunen selv opplyste i en pressemelding at et «enstemmig» kommunestyre «besluttet» å ta saken til orientering.

PFU mener tittelen er i grenseland, og understreker at også manglende presisjon kan svekke journalistikkens troverdighet. Utvalget konkluderer etter en samlet vurdering likevel med at vinklingen i dette tilfellet ikke utgjorde et presseetisk brudd.

Ságat har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2023

Anne Weider Aasen,

Ellen Ophaug, Nina Fjeldheim,

Øyvind Kvalnes, Ingrid Rosendorf Joys, Stein Bjøntegård

Dissens:

Mindretallet henviser til VVP 2.2 som slår fast at redaksjonelle medarbeidere skal «Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.» Dette innebærer at journalister må være forsiktige med å bruke ytringsfriheten på en måte som kan svekke tilliten til deres uavhengighet og integritet. Mindretallet konkluderer med at Facebook-posten kan skape usikkerhet om hvorvidt journalisten er uavhengig i sin dekning av kommunen.

Ságat har brutt god presseskikk på punkt 2.2 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 21. juni 2023

Gunnar Kagge

Dissens