Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-135Christina Ellingsen og Anne Kalvig mot Forskningspolitikk

Presseetiske temaer

Rett til å forsvare seg

Forskningspolitikk brøt god presseskikk

En meningsartikkel som gikk hardt ut mot organisasjonen Women’s Declaration International (WDI), og personer tilknyttet organisasjonen, inneholdt ytringer helt i det presseetiske grenselandet. Selv om ytringsrommet skal være vidt, og aktive samfunnsdebattanter må tåle kraftige angrep, landet PFU på at enkelte formuleringer utløste rett til samtidig imøtegåelse, noe Forskningspolitikk ikke hadde innhentet.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Øvrige punkter i VVP

Innklaget publisering

Forskningspolitikk publiserte 13. juni 2023 en meningsartikkel med tittelen «Ulver i akademiske fåreklær» , signert ansvarlig redaktør Per Koch. Artikkelen viste til en paneldebatt i Stavanger som var del av den såkalte Wonderful World-festivalen, og der målet – ifølge redaktøren – «helt klart var å sette transaktivister på plass».

I artikkelen omtalte redaktøren organisasjonen Women’s Declaration International (WDI), og personer tilknyttet organisasjonen.

PFUs uttalelse

Forskningspolitikk publiserte i juni 2023 en artikkel med tittelen «Ulver i akademiske fåreklær», signert ansvarlig redaktør Per Koch. I artikkelen ble organisasjonen Women’s Declaration International (WDI), og personer tilknyttet organisasjonen, angrepet.


Klager
:
Leder og nestleder i WDI, Christina Ellingsen og Anne Kalvig, mente artikkelen oppfordret til «delegitimering av kvinner i akademia», og at den inneholdt «grove anklager og grov feilinformasjon» om dem. Slik klagerne så det, ble de utsatt for en svertekampanje og personforfølgelse. Klagerne anførte at redaktøren tilla dem motivasjoner og intensjoner som ikke stemmer, som at WDI bedriver systematisk mobbing, forfølger, angriper og troller transfolk, bruker hersketeknikker og psykisk vold mot transfolk, samt er del av konspiratoriske, høyreekstreme nettverk. Etter klagernes mening innebar publiseringen en lang rekke brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP).


Mediet:
Forskningspolitikkmente klagen handlet om at klagerne blir «personlig krenket om noen peker på at deres aktivisme er transfobisk». Redaktøren avviste at omtalen var usaklig eller inneholdt feil av krenkende karakter, og anførte at artikkelen dessuten henviste til en lang rekke kilder. Samtidig opplyste redaktøren at han vil «korrigere feil eller tekst som kan feiltolkes» når PFU har konkludert. Redaktøren erkjente videre at det ville vært enklere om klagerne var tilbudt samtidig imøtegåelse før publisering, men redaktøren mente at klagerne trolig ikke «ville kunne levere et innlegg som holder seg til saken og har en anstendig form». Redaktøren anførte: «Forskningspolitikk publiserer av prinsipp ikke innlegg som eksplisitt eller implisitt fremmer hat og som inneholder ubegrunnede angrep på svakstilte grupper».

PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at den påklagede artikkelen er en meningsartikkel og må vurderes i den konteksten. Som utvalget har understreket en rekke ganger, skal det være stor takhøyde og rom for både svært sterke meninger og spisse formuleringer på meningsplass. Dette er ikke minst sentralt i et ytringsfrihetsperspektiv. Like fullt gjelder presseetikken også for meningsinnlegg.

Presseetiske begrensninger
Utvalget merker seg at klagerne anfører brudd på store deler av Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik utvalget ser det, er det mest sentrale presseetiske spørsmålet imidlertid hvorvidt publiseringen utløste klagernes rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14, eller om et tilsvar i ettertid, jf. VVP 4.15, ville være tilstrekkelig.

Vær Varsom-plakaten skiller mellom tilsvarsretten som gjelder ved meningsangrep og subjektive karakteristikker, mens retten til samtidig imøtegåelse utløses i de tilfeller der det foreligger sterke beskyldninger av faktisk art. Det er ikke hvorvidt beskyldningen er faktisk riktig eller ei, som avgjør om samtidig imøtegåelse må innhentes før publisering; det avgjørende er beskyldningens styrke, og om den omhandler et faktisk forhold som kan undersøkes.

Beskyldninger i grenseland
Slik utvalget ser det, har Forskningspolitikk publisert et innlegg med ytringer som ligger helt i grenseland. Selv om ytringsrommet skal være vidt, og den som selv bruker sterke ord og virkemidler må akseptere mye i den løpende debatten, kan også meningsinnlegg utløse retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. I dette tilfellet skjer det når ytringene trer ut av den rene meningsformen, og tar preg av sterke beskyldninger av faktisk art.

Slik utvalget ser det, ville det altså ikke være tilstrekkelig med et tilsvar her, jf. VVP 4.15. Klagerne hadde rett til samtidig imøtegåelse. PFU viser blant annet til påstandene om at WDI «sprer (…) løgner» og bruker «psykisk vold mot transfolk».

Videre noterer utvalget seg at redaktøren også har erkjent at det ville vært enklere om klagerne fikk tilbud om samtidig imøtegåelse, men at det ikke ble gjort fordi redaktøren har lagt til grunn at klagerne ikke ville «kunne levere et innlegg som holder seg til saken og har en anstendig form». Redaktøren har åpenbart både rett og plikt til å sørge for at alt som publiseres følger Vær Varsom-plakaten. Men den oppgitte begrunnelsen er imidlertid ingen akseptabel grunn til å fravike det strenge kravet til samtidig imøtegåelse.

Forskningspolitikk har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.14.

Oslo, 25. oktober 2023

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys

Klagen

Klager er omtalte Christina Ellingsen og Anne Kalvig, som mener redaktøren i artikkelen «oppfordrer til delegitimering av kvinner i akademia», og «fremsetter grove anklager og grov feilinformasjon om navngitte personer og kvinneorganisasjonen WDI».

Slik klagerne ser det, har artikkelen «gjennomgående preg av å være et hemningsløst emosjonsdrevet, ideologisk og faglig misforstått og uinformert framlegg, med direkte løgner om identifiserte kvinner og kvinneorganisasjonen WDI». Klagerne karakteriserer artikkelen som en «svertekampanje» mot dem.

Klagerne anfører: «Angrepene bærer (…) preg av den samme, alvorlige svertingen som FNs spesialrapportør for vold mot kvinner, Reem Alsalem, beskriver i pressemelding av 22. mai i år [.]» «(…) Med anklager om at kvinner som forholder seg til biologisk kjønn har "ytterliggående" standpunkt, og artikkelens gjennomgående forsøk på å koble kvinner til et vagt nettverk av "ekstremhøyre" og med falske hensikter, eksemplifiserer Kochs tekst den typen svertekampanje spesialrapportøren beskriver.»

Klagerne skriver også: «At artikkelen knytter ‘ytterliggående’, pseudovitenskap og hat til Kalvig, Ellingsen og WDI, er stigmatiserende sverting uten saklig dokumentasjon, som hindrer kvinners legitime deltakelse i offentlig ordskifte.»

Med henvisning til pressens samfunnsoppdrag, Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.2 og 1.5, anfører klagerne: «Når ansvarlige redaktører [i Forskningspolitikk og Forskning.no, se parallell klage, sak 136/23, sekr. anm.] så aktivt forsøker å sabotere og forhindre kvinners rett til deltakelse i ordskiftet, bryter de med disse mest grunnleggende prinsippene for pressens samfunnsoppdrag, som de som ansvarlige redaktører jo har ansvaret for.»

Klagerne skriver også: «Forfatteren gir ingen eksempler på hvilke standpunkter som ble fremsatt i det hele tatt, heller ikke hvilke standpunkter han mener kvalifiserer til ytterliggående. Han klargjør heller ikke at det han fremsetter er hans personlige mening, ikke saksopplysninger. Dette bryter spesielt med VVP 4.2. Å kalle kvinner for "anti-trans" og "ytterliggående" er stigmatiserende og usaklig, og bryter dermed også med VVP 4.3 og 4.1. Kommentaren om arrangementet går lenger enn det finnes dekning for, som bryter med VVP 4.4, og er feilinformasjon, som bryter med 3.2.»

Etter klagernes mening forsøker redaktøren «å fremstille WDI som en organisasjon "som har som formål å utrydde "transgenderism", noe han forklarer som å skulle bety å "utrydde (...) transfolks muligheter til å beskrive sine egne liv og forsvare sine rettigheter". (…)» Klagerne anfører: «Det finnes ikke belegg for å påstå at WDI har som formål eller intensjon å "utrydde transfolks muligheter til å beskrive sine egne liv eller å forsvare sine rettigheter". WDI minner om kvinners eksisterende menneskerettigheter, hvordan disse henger sammen med en biologisk og objektiv definisjon av kjønn, og hvordan det å erstatte en slik definisjon av kjønn med det subjektive konseptet "kjønnsidentitet" får konsekvenser for kvinner og jenter. WDI minner spesielt om rollen biologisk kjønn spiller i Kvinnekonvensjonen, hvor konvensjonsratifiserende stater har forpliktet seg til å eliminere praksiser som utgjør diskriminering mot kvinner. Kilden Koch henviser til underbygger ikke hans påstander om å utrydde "transfolks muligheter" osv. Dette er en problemstilling Koch har konstruert, og som faktisk ikke eksisterer ellers i debatten.»

Videre opplyser klagerne at artikkelen feilinformerer om hvem som deltok på det omtalte arrangementet: «Det er feil at Aslaksen deltok på møtet om ytringsfrihet i stedet for Kalvig. Kalvig var aldri annonsert til dette møtet, det var Aslaksen som var invitert. Kalvig var derimot invitert til og deltok på et annet panel på festivalen, om kjønn og nye virkelighetsforståelser. Hennes deltakelse var tema i flere mediebidrag før, under og etter festivalen. Koch kan umulig ha satt seg inn i arrangementet (…) Resultatet blir at han desinformerer og villeder sine lesere, ikke minst fordi han ikke tydeliggjør at det han skriver er hans egne, ville antagelser, ikke et saklig og informert referat fra et arrangement.»

Videre mener klagerne at redaktøren kommer «med en hårreisende og grovt feilaktig påstand om at Kalvig (og Aslaksen) "angriper transfolk"». Slik klagerne ser det, utløser påstanden retten til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Klagerne anfører: «Kalvig og Aslaksen har publisert faglig funderte tekster i sammen over flere år der de har problematisert kunnskapsgrunnlaget til nye ideer om og praksiser rundt ‘kjønnsidentitet’. De har vist hvordan dette bryter med kvinners rett til å ikke bli diskriminert som kjønn og barns rett til ikke å bli underlagt irreversibel, eksperimentell behandling de ikke har kompetanse til å samtykke til. Å oppsummere disse bidragene som at ‘de angriper transfolk’ er ikke bare en dypt uredelig og grov påstand fra Koch, men (…) direkte uforsvarlig.»

Videre reagerer klagerne på påstanden om at WDI «bruker nesten all sin tid på å forfølge transkvinner». Klagerne skriver: «WDI jobber for å ivareta kvinners kjønnsbaserte menneskerettigheter. Det innebærer ikke å "forfølge transkvinner". Dette er en grov, uberettiget anklage uten belegg, som Koch fremsetter som fakta og som fører til grov misinformasjon om hva kvinnene i WDI faktisk jobber for.»

Klagerne reagerer også på at karakteristikken «TERF» blir brukt om dem, da dette ifølge klagerne er «et hatord som brukes om kvinner som snakker om kjønn, ofte brukt i sammenheng med grove og grafiske trusler om drap, tortur og voldtekt av kvinner». Klagerne skriver: «Redaksjoner har et ansvar for å forhindre at slike grovt stigmatiserende begreper kommer på trykk, og bruken bryter med VVP 4.3[.]»

Ifølge klagerne fremsetter redaktøren også «en grovt uriktig, konspiratorisk og usaklig påstand om eksistensen av politisk ekstremistiske "nettverk" og "organisasjoner"». Klagerne anfører: «At WDI, som har utgangspunkt i radikalfeminisme, skal være en del av "høyreekstreme nettverk", er fordummende, desperate påstander.»

Slik klagerne ser det, innebærer artikkelen også en sammenblanding av fakta og kommentar, jf. VVP 4.2, og brudd på VVP 2.1, om at redaktøren skal opptre fritt og uavhengig: «Påstandene i Forskningspolitikk (…) framstår som en desinformert og skadepåførende sjangerblanding (…)», der «redaktøre[n] tilsynelatende har inntatt en ideologisk posisjon i tråd med aktivistrolle, i stedet for å utvise redaksjonell uavhengighet».

Videre mener klagerne at redaktøren kommer med «hårreisende, grovt misvisende, udokumenterbare og uriktige påstander som aldri skulle vært på trykk», når han skriver at «WDI driver med systematisk mobbing av transfolk både i media og i politiske settinger. Ofte bruker de hersketeknikker som i sin tid ble brukt mot fargede og homofile (‘Groomers!’)», samt: «Norske WDI-medlemmer troller transfolk i sosiale media, med blant annet feilkjønning, perversjons-anklager og hån.»

Klagerne innvender: «Det er ikke mobbing at kvinner minner om sammenhengene mellom biologisk kjønn og kvinners eksisterende rettigheter, og WDI har aldri anklagd "transfolk" for å være "groomers". (…) Påstanden bryter med 3.2, er fremsatt som en saksopplysning når det i realiteten er en personlig mening, som bryter med VVP 4.2 og går lenger enn det finnes belegg for, som bryter med VVP 4.4. Påstanden er grov og burde utløst retten til samtidig imøtegåelse (…). Videre bruker Koch en upålitelig aktivistside som kilde uten å forklare hva siden handler om, noe som bryter med VVP 4.16.»

Klagerne skriver også: «WDI bedriver ikke trolling, har ikke rettet perversjons-anklager mot noen og bedriver heller ikke feilkjønning. Å minne om at menn som påstår å være lesbiske mødre faktisk bare er heteroseksuelle menn, er rettkjønning.»

Etter klagernes mening er omtalen av Ellingsens deltakelse på Fox News dessuten usaklig og stigmatiserende: «Her fremstilles Ellingsens deltakelse på USAs nest mest sette nyhetsprogram som noe WDI "til og med" gjør som en del av en mobbe- og trakasseringskampanje. (…) [B]ruken av begreper som "ekstremhøyre" og "propagandamaskin" er stigmatiserende[.]» Klagerne anfører også: «Tucker Carlson er journalist, ikke aktivist, og å stille til intervju er på ingen måte å "støtte aktivt opp under" journalisters påståtte "aktivisme".»

Videre mener klagerne at det publiserte skjermbildet fra TV-intervjuet inneholder «beviselig feilinformasjon»: «I motsetning til hva skjermbildet sier, risikerte ikke Ellingsen fengsel for å si at ‘menn’ ikke kan være lesbiske. Hun ble etterforsket for hatefulle ytringer mot en transperson.» Klagerne anfører også: «Bildet som brukes beskrives med en løgn, fremsettes i en annen, usaklig kontekst enn den opprinnelige. Dette bryter med VVP 4.10 og 4.12.» Dessuten tilføyer klagerne at artikkelen burde omtalt utfallet av anmeldelsen, jf. VVP 4.5.

For øvrig mener klagerne at redaktøren tilegner dem «formål han verken viser eller har belegg for». Klagerne anfører: «Kochs påstander om at WDI ‘sprer løgner’ ved å problematisere dokumenterte og alvorlige aspekter av såkalt '"behandling" er usann. Dette bryter med VVP 3.2 og 4.4.»

Klagerne reagerer videre sterkt på redaktørens ytring om at «Khrono publiserte en reportasje fra arrangementet som ikke nevner WDIs bruk av psykisk vold mot transfolk med ett eneste ord». Klagerne anfører: «WDI [blir] utsatt for grove og falske beskyldninger om ‘psykisk vold’.»

Oppsummert mener klagerne at artikkelen «framstår som personforfølgelse og forsøk på å stilne et nødvendig ordskifte». Klagerne argumenterer: «Kochs metode er å sverte undertegnede og vår deltakelse i arrangement og debatt, ved å feilaktig tillegge oss motivasjoner og intensjoner, ved å fremstille oss og WDI som å forfølge og ‘angripe transfolk’, ‘bedrive psykisk vold’ og være del av konspiratoriske, høyreekstreme nettverk. Kochs ‘argumenter’ er grove løgner, og det er uakseptabelt at disse anklagene trykkes i en redaksjonsstyrt publikasjon, det være seg hans egen, eller hos Forskning.no.»

I lys av ovennevnte anfører klagerne brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.1-1.5, 2.1-2.2, 3.2, 3.7, 4.1-4.5, 4.13-4.17.

Mediets svar

Forskningspolitikk oppfatter at kjernen i klagen handler om følgende: «[Klagerne] blir personlig krenket om noen peker på at deres aktivisme er transfobisk.» Redaktøren skriver: «Dette tilsvaret dokumenterer at deres ytringer, holdninger og handlinger er transfobiske, at deres fremstilling av transfolks identiteter og liv er misvisende, at de ikke representer[er] kvinner generelt og at de bruker argumenter som har til hensikt å invalidere, ekskludere og ydmyke transpersoner.»

Redaktøren fortsetter: «Kjønnsidentitetskritisk aktivister har lov til å fremme sitt standpunkt om at alt kjønn skal reduseres til biologisk kjønn. Det er innenfor ytringsfrihetens rammer. Men de har ikke rett til å forlange at andre ikke skal ha anledning til å beskrive og kritisere deres holdninger og handlinger. At en ytring er beskyttet av ytringsfriheten, betyr ikke at den er etisk forsvarlig eller at den ikke kan ha store negative følger for andre. Det er en av pressens sentrale oppgaver å avsløre og beskrive overgrep mot minoriteter og marginaliserte grupper.»

Forskningspolitikks redaktør bruker mye av tilsvaret på å argumentere for egne påstander i den publiserte og påklagede meningsartikkelen.

Redaktøren viser også til flere kilder for å underbygge påstandene i egen artikkel, som klagerne mener er feil. Redaktøren skriver blant annet: «K&E [klagerne] mener fremstillingen av WDI som en organisasjon "som har som formål å utrydde "transgenderism", i betydningen av å "utrydde ... transfolks muligheter til å beskrive sine egne liv og forsvare sine rettigheter" er feilaktig. K&E kommer ikke med noen meningsfull forklaring på hvorfor artikkelens tolkning av den teksten det er referert til er feil, bortsett fra å gjenta ideen om at alt kjønn skal reduseres til biologisk kjønn og at transkvinner ikke er kvinner. Med andre ord: De bekrefter at ønsket er å invalidere og marginalisere transfolk.»

Redaktøren fortsetter: «Gitt at transgenderism etter deres mening er det som skaper og definerer transfolk, medfører det også at en eliminering av transgenderism vil føre til at transfolk blir borte. Det blir ikke rom for de fortellingene og teoriene transfolk gjør bruk av for å beskrive sine liv i et samfunn der transfolks identiteter reduseres til ideologi og seksuelle perversjoner. Transpersoner vil tvinges tilbake inn i skapet, til et liv uten språk som kan forklare hvem de er, uten rollemodeller og uten hjelp fra samfunnet.»

Videre avviser redaktøren at det i den påklagede meningsartikkelen hevdes at klagerne er høyreekstreme: «Det artikkelen viser er at antitrans-aktivistene til høyre og venstre deler visse grunnleggende forestillinger om transpersoner, og at disse fører til økt forfølgelse av transfolk.»

Når det gjelder begrepet «TERF», skriver redaktøren: «Når begrepet TERF har fått såpass mange negative konnotasjoner skyldes det de kjønnsidentitetskritiske aktivistenes angrep på transfolk. Det må de selv ta ansvar for.»

Hva gjelder omtalen av intervjuet med Ellingsen på Fox News, anfører redaktøren: «Enhver som har fulgt amerikansk politikk etter at Trump ble president i 2016 vet at Tucker Carlson er blitt en sentral premissleverandør for det ytre høyre i USA. Formelt sett er det mulig å kalle ham en journalist, men han er også en aktivist, og enhver som stiller opp i et intervju med ham om transfolk, vet at intervjuet vil bli brukt til å forsterke Carlsons eget narrativ.»

For øvrig innvender redaktøren: «Det er også grunn til å merke seg at når Tucker Carlson tar stilling i politiske konflikter mener de to [klagerne] at det er ‘journalistikk’, men når artikkelen i Forskningspolitikk gjør det er det en ‘sjangerblanding’.»

Med hensyn til påstanden om at klagerne «angriper transfolk», som klagerne anfører er en «dypt uredelig og grov påstand», viser redaktøren blant annet til hva klagerne har skrevet og publisert i ulike medier (se tilsvaret side 6-8, sekr. anm.). Redaktøren skriver: «Det kan ikke herske noen tvil om at Kalvig og Ellingsen har angrepet transfolk.»

Videre avviser redaktøren at han «oppfordrer til delegitimering av kvinner i akademia». Redaktøren anfører: «Artikkelen i Forskningspolitikk representerer en kritisk analyse av transfobi i vår tid. Den er ikke et angrep på kvinner i akademia.»

Slik Forskningspolitikk ser det, er Vær Varsom-plakaten (VVP) ikke brutt. Redaktøren anfører at artikkelen «ble skrevet for å avsløre undertrykkelse og vold mot en svært utsatt gruppe», jf. VVP 1.5

Videre mener redaktøren at Forskningspolitikk tar kravet om å verne om den redaksjonelle uavhengigheten, jf. VVP 2.1 og 2.2, «svært alvorlig». Redaktøren skriver: «Derfor er vi også svært bekymret over at kjønnsident[it]etskritske aktivister nå aktivt gjør bruk av Vær Varsom-plakaten og PFU til å forhindre en åpen debatt om transfobi.» Redaktøren anfører for øvrig: «Det er ingenting i norsk presses historie som sier at redaktøren eller redaksjonen ikke kan ta stilling i politiske og kulturelle konflikter.»

Redaktøren kan heller ikke se at det er publisert feil, eller at omtalen er usaklig, jf. VVP 3.2 og 4.1. Han bemerker at artikkelen henviser til en lang rekke kilder: «Påstandene i artikkelen er belagt med klare referanser og begrunnelser.» «Hele teksten er en kunnskapsbasert kommentar skrevet av redaktøren. Det er klart ut fra konteksten at dette er et meningsinnlegg (opinion piece). Gitt det store antallet referanser/pekere skulle det heller ikke være vanskelig å skille mellom rene meninger (om det i det hele tatt er et meningsfullt konsept) og faktiske opplysninger.» (jf. VVP 4.2)

Slik redaktøren ser det, er det også dekning for det publiserte, og omtalen inneholder ingen forhåndsdom, jf. VVP 4.5.

For øvrig anfører Forskningspolitikks redaktør: «K&E har ikke kontaktet Forskningspolitikk for å få endret feilaktige opplysninger. Den første tilbakemeldingen vi har fått kommer via klagen til PFU.

De to har imidlertid kontaktet Forskning.no og vi forstod at en klage gjaldt en påstand om at Kamilla Aslaksen er med i WDI. Artikkelen dokumenterte at Aslaksen var del av den samme kretsen som K&E, men ikke at hun er formelt medlem av WDI. Vi endret derfor teksten tilsvarende. Med mindre Aslaksen mener en påstand om å være medlem av WDI er en krenkelse, er det imidlertid vanskelig å forstå at dette kan oppfattes om et alvorlig forhold.

Vi vil ikke gjøre eventuelle flere endringer i teksten før PFU har kommet med sin uttalelse. Det er viktig at PFU ser den teksten de to har kommentert.»

Når det gjelder spørsmålet om samtidig imøtegåelse, spør redaktøren seg om artikkelen skulle vært sendt klagerne for kommentar, og svarer også selv: «I ettertid er det lett å se at det ville ha gjort livet enklere for oss. Men det er ingen grunn til å tro at Kalvig, Ellingsen eller Aslaksen ville kunne levere et innlegg som holder seg til saken og har en anstendig form, og Forskningspolitikk publiserer av prinsipp ikke innlegg som eksplisitt eller implisitt fremmer hat og som inneholder ubegrunnede angrep på svakstilte grupper.»

Hva gjelder anførselen om brudd på VVP 4.16, avviser redaktøren at dette er relevant.

Avslutningsvis skriver redaktøren: «Ytringsfriheten til den kretsen av transaktivister som denne saken berører – Kalvig, Ellingsen, Aslaksen – er ikke truet. De har fått presentert sine holdninger i Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen, Dagen, Subjekt, Aftenposten, Norge IDAG, Steigan.no, Nettavisen, Vårt Land, Samtiden, Khrono og andre medier. Ytringsfriheten til dem som forsvarer transfolks rettigheter er imidlertid nå truet, noe som garantert ikke var hensikten med Vær Varsom-plakaten. Forskningspolitikk kommer ikke til å ta ned artikkelen. Vi vil imidlertid korrigere feil eller tekst som kan feiltolkes.»

Replikk fra klager og mediet

Klagerne fastholder at Forskningspolitikk har publisert «falske påstander», og mener redaktøren viser «ingen vilje til å korrigere egne, beviselig feilaktige opplysninger».

Videre anfører klagerne at Forskningspolitikks tilsvar «er om mulig enda mer rasende og emosjonsdrevet enn selve den innklagede teksten». Klagerne skriver: «Tilsvaret og vedlegget viser med all tydelighet at Koch ikke er i stand til å røkte sin stilling som sjefredaktør. Han synes, gjennom sine lange utlegninger til oss og PFU, å tro at PFUs oppgave er å ‘være enige’ med ham selv eller med WDI (…) Nyhetslenker, artikler og organisasjoner Koch har vist til i sine vedlagte tilsvarsarbeid, er like preget av tendensiøs tolkning, faglig slagside, erklært transaktivistiske intensjoner og manglende, solide forskningsbelegg, som det han viste til i teksten vi har klaget inn.»

Klager tilføyer: «For øvrig burde det ikke være grunn til å gjenta våre argument om at tekster i redaktørstyrte medier skal være sannferdige, etterrettelige og nyanserte, i stedet for personforfølgende, sjikanøse, løgnaktige og med tilsynelatende mål om [å] karakterdrepe kvinner som ytrer seg. Men vi ser av Kochs tilsvar at han store planer for videre forfølgelse gjennom sin avis.»

Klagerne avslutter: «Koch trekker inn sosiale media i denne PFU-saken, og drar fram enda flere aktører enn de han forvirret og misvisende har pekt seg ut i sine tekster, noe vi mener er lite sakssvarende. PFU overvåker det som skjer i redaktørstyrte medier, og det er Koch som sjefsredaktør, og som forfatter av en avsindig tekst, ikke hans årelange raljering på for eksempel Twitter, vi har klaget inn. Vi håper og tror PFU er i stand til å skille snørr fra bart gjennom vurdering av Kochs brudd på VVP i teksten ‘Ulver i akademiske fåreklær’.»

Forskningspolitikk har ikke hatt flere kommentarer.

Videoopptak av behandling

Det er PFUs skriftlige uttalelse som utgjør utvalgets konklusjon. Den muntlige diskusjonen i møtet er PFUs metode for å komme frem til konklusjonen.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

NN mot Grenda

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

19.12.2023

Saksnummer

23-185

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU