Hopp til hovedinnhold

PFU-sak 23-165Foreldre i KFUM mot Dagsavisen

Presseetiske temaer

Anonyme kilder

Faktasjekk og kildebredde

Korrekt sitering

Saklighet og omtanke

Retting av feil

Rett til å forsvare seg

Omtale av barn

Dagsavisen brøt god presseskikk

Dagsavisen publiserte anklager om rasistiske tilrop mot barn uten at de som ble anklaget, fikk mulighet til å forsvare seg, jf. Vær Varsom-plakatens 4.14. Avisen sjekket heller ikke påstandene opp mot andre relevante kilder, jf. VVP 3.2. Resultatet ble at artikkelen fremstod ensidig.

Brudd

Felt på punkt i VVP

Øvrige punkter i VVP

Innklaget publisering

PFUs uttalelse

Dagsavisen publiserte i august 2023 en nyhetsartikkel med tittelen: «Barn skal ha fått apelyder og n-ordet ropt etter seg». I artikkelen het det at de rasistiske tilropene kom fra foresatte under en fotballkamp på Norway Cup mellom to ikke navngitte lag.

Klager:
En gruppe foreldre til barn i KFUM, som var til stede under den omtalte fotballkampen, mente artikkelen var tendensiøs og feilaktig. Den forledet leserne til å tro at Dagsavisen hadde belegg for påstanden om grov rasisme, anførte klager.

Ifølge klager fikk de foresatte til barna på KFUM-laget ikke mulighet til å svare på anklagene som ble rettet mot dem før artikkelen ble publisert. Avisen gjorde ikke engang forsøk på å få kontakt med dem, fremholdt klager. Trenere og dommere som var til stede ble heller ikke kontaktet, bare lederne for de to klubbene, som ikke var til stede under kampen. En slik enkel faktasjekk ville ha avdekket at påstandene ikke kunne bekreftes fra noe hold. Istedet fremstilte Dagsavisen det som at KFUMs klubbleder erkjente at barna på det andre laget ble utsatt for rasistisk hets, anførte klager.

Klager mente avisen burde visst at artikkelen, som avisen delte på sin Facebook-side, ville skape stort engasjement, og at klubben og barna kunne bli identifisert gjennom sosiale medier, noe de også ble. Dagsavisen bidro dermed til den opphetede og polariserte debatten som fulgte i etterkant av publiseringen, til stor belastning for barna, mente klager.

Mediet:

Dagsavisen mente klager ikke ser ut til å akseptere at det faktisk er ord mot ord i denne saken. Avisen påpekte at det andre lagetså seg nødt til å gå ut offentlig for å svare på det klubben oppfatter som en ensidig fremstilling fra KFUM og foreldregruppen.

Avisen anførte at samtidig imøtegåelse ble innhentet fra KFUMs klubbleder, som bekreftet at det var dialog mellom klubbene og at saken ville bli fulgt opp. Etter publisering ble det også, etter at klubbleder tok kontakt, lagt inn en setning om at han ikke kjente seg igjen i at noen skulle ha kommet med rasistiske tilrop.

Dagsavisen mente at opplysningene ble tilstrekkelig kontrollert, og påpekte at det ble tatt forbehold både i tittelen og teksten. Avisen mente det var avgjørende at det andre lagets kontaktperson bekreftet mors påstander, og at han fortalte at han hadde snakket med barna. Flere andre kilder bekreftet disse opplysningene, anførte avisen.

Avisen fremholdt at begge lag ble tilstrekkelig anonymisert før publisering, ikke minst av hensyn til barna på begge lagene. Da KFUM selv valgte å identifisere seg, følte det andre laget behov for det samme, i kampen om det etterlatte inntrykket. Dette fjernet Dagsavisens presseetiske ansvar overfor de involverte barna, mente avisen.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Det var berettiget å følge opp de alvorlige påstandene om rasistiske tilrop rettet mot barn, et tema med stor allmenn interesse.

Hensyn til barna
Selv om anklagene om rasistiske tilrop ikke ble rettet mot barna, dreide konflikten mellom de to lagene seg nettopp om barn. Da var det nødvendig at redaksjonen også tok hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kunne få for disse, jf. VVP 4.8. På dette punktet konkluderer utvalget med at Dagsavisen gjennom tilstrekkelig anonymisering av lagene sørget for det.

Stort ansvar
Lagene ble likevel identifisert gjennom leserkommentarer til artikkelen som Dagsavisen publiserte på sin Facebook-side. Disse ble senere slettet. Slik utvalget ser det, er ikke identifiseringen i seg selv problemet i denne saken. PFU merker seg også at representanter for begge lagene bidro til denne. Men når et tema med så høyt konfliktnivå som rasisme i idretten rettet mot barn blir omtalt, har mediene et særlig ansvar for at det publiserte følger de presseetiske reglene.

Forebyggende
Opplysningskontrollen er et grunnelement i presseetikken. Å kontakte den angrepne part er en sentral og ofte et viktig første skritt i det redaksjonelle kildearbeidet. Den samtidige imøtegåelsen, jf. VVP 4.14, er forebyggende; den skal bidra til at den angrepne får mulighet til å forsvare seg og også til å forhindre at det publiseres feilaktige opplysninger i første omgang. Skaden kan være skjedd selv om opplysninger blir korrigert i senere publiseringer.

I dette tilfellet ble ikke de foresatte i KFUM som fikk anklagene rettet mot seg, kontaktet før publisering. Klubblederen, som ikke var til stede på kampen, kunne ikke betraktes som den angrepne part i dette tilfellet. PFU konkluderer derfor at kravet til samtidig imøtegåelse ikke ble oppfylt, selv om redaksjonen mente han kunne uttale seg på vegne av de foresatte.

Manglende kildegrunnlag
En viktig del av det redaksjonelle kildearbeidet, jf. VVP 3.2, er også å sørge for et kildegrunnlag som kan belyse saken best mulig. Utvalget registrerer at hverken kampens dommere, dommerobservatører, trenere eller andre tilskuere ble kontaktet før publisering. Slik utvalget ser det, var disse opplagte kilder å kontrollere påstandene mot.

Ensidig
Med så sterke anklager rettet mot de foresatte, konkluderer PFU at Dagsavisen skulle gjort et grundigere kildearbeid og gjennomført en bedre opplysningskontroll før publisering. Utvalget ser at det ble tatt et lite forbehold i innledningen, men det etterlatte inntrykket er at artikkelen ensidig vektlegger den ene partens syn. PFU viser til konstaterende formuleringer som «klubblederen for laget som fikk tilropene slengt etter seg», samt en formulering som kan gi inntrykk av at redaksjonen har sett videopptak av de angivelige rasistiske utsagnene, noe som ikke var tilfelle.

Dagsavisen har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14.

Oslo, 25. oktober 2023

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,

Asle Toje, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim

Klagen

KLAGEN:

Klager er en gruppe foreldre til barn i KFUM, som var til stede under den omtalte fotballkampen. Navnet på foreldrene som klager og det andre laget er anonymisert, av hensyn til barna.

Klager anfører følgende brudd på Vær Varsom-plakaten:

1.4 - om å informere om det som skjer i samfunnet

3.1 - om anonyme kilder

3.2 - om opplysningskontroll og kildebredde

3.7 - om å gjengi meningsinnholdet

4.1 - om saklighet og omtanke

4.8 - om omtale av barn

4.13 - om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig

4.14 - om samtidig imøtegåelse

4.15 - om tilsvarsrett

Klager skriver:

«Artikkelen gir en meget tendensiøs og feilaktig fremstilling av hendelsesforløpet under og i etterkant av en fotballkamp mellom NN (sekretariatets anonymisering) og KFUM Oslo, bestående av barn i barneskolealder. I artikkelen gis det inntrykk av at barna fra NN skal ha blitt utsatt for grov rasistisk hets av KFUM-foresatte. Noen slik hets fant ikke sted, og dette kunne Dagsavisen ha avdekket gjennom å kontakte flere av personene som var til stede under den aktuelle kampen.

(...)

Artikkelen har hatt omfattende konsekvenser for KFUM som klubb, klubbens spillere og de foresatte som har fått mistanke kastet over seg. Artikkelen har også avstedkommet en svært polarisert og samfunnsskadelig debatt i sosiale medier, hvor ulike aktører kjemper om å 'eie sannheten'. Selv om KFUM og NN har vært i dialog og forsøkt å skape ro blant barn og foresatte, ønsker vi likevel å forfølge Dagsavisens dekning.»

Klager mener artikkelen er skrevet på en måte som forleder leseren til å tro at Dagsavisen har belegg for påstandene om grov rasisme av barna på NN, og viser til at det i artikkelen står at avisen har 'snakket med en av mødrene på fotballaget som forklarer hendelsesforløpet. Vi har også sett en video av deler av hendelsen.'

Klager skriver:

«Dagsavisen gir med dette uttrykk for å ha sett videodokumentasjon som underbygger at det har funnet sted rasistiske tilrop og grov hets av de aktuelle barna. Men det er ikke riktig. Videoen Dagsavisen har sett viser en opphetet fotballkamp, men den underbygger ikke at det har forekommet rasisme. Slik avsnittet er formulert, får imidlertid leseren inntrykk av at det er tilfellet. Dette er meget grovt. Dette er likevel bare ett av langt flere tendensiøse og villedende avsnitt i artikkelen.

Artikkelen er formulert på en måte som gjør at leseren uten videre legger til grunn at påstandene om rasisme er sanne. Dagsavisen viser til at Oslo politidistrikt 'kjenner til saken'. Det opplyses i artikkelen at operasjonsleder Tor Guldbrandsen i Oslo politidistrikt kan fortelle at de 'tok en informasjonsrunde, og fant ikke grunnlag for å opprette en straffesak for hatefulle ytringer.' Dette er en tendensiøs fremstilling. Det burde tydelig ha fremgått av artikkelen at politiet ikke hadde funnet holdepunkter for at det hadde funnet sted rasistiske tilrop under og etter den aktuelle kampen. Det inntrykket leseren sitter igjen med etter å ha lest de aktuelle avsnittene er at politiet er kjent med at det har forekommet rasisme, men at de likevel ikke oppretter straffesak.»

Klager skriver videre:

«Også spørsmålet journalisten stiller som oppfølging er basert på den premiss at påstandene om rasisme faktisk er sanne: 'Er dette noe dere ofte opplever på Norway Cup?' I direkte forlengelse av intervjuet med operasjonsleder Guldbrandsen er det lagt inn en videosnutt med overskriften 'Slik fungerer rasismeparagrafen'. Videoen redegjør for ytringsfrihetens grenser, og hva som skal til for at en ytring kan anses straffbar. Med dette forsterkes inntrykket av at det var tale om rasistiske ytringer, men at disse ikke nådde opp til grensen for det straffbare.

Når Dagsavisen slipper til klubblederen for KFUM presenteres det som om han erkjenner de faktiske forhold. I artikkelen står det at 'Dagsavisen har vært i kontakt med klubbene til begge lag', og det er deretter tatt inn et sitat fra klubblederen fra NN hvor han sier at '- Jeg sitter igjen med et inntrykk at motstanderlaget tar dette på høyeste alvor', og at han har hatt dialog med KFUM: '- Vi har hatt en dialog med dem, og sånn sett er vi glad for at det skjedde med en slik klubb. Vi vet at de som klubb ikke står inne for slike kommentarer. Jeg vet at dette er noe de kommer til å følge opp.' Deretter skriver Dagsavisen at 'Dette bekrefter det andre laget til Dagsavisen' Dagsavisen fremstiller det dermed slik at lederen i KFUM ikke bare bekrefter at det er innledet en dialog, men at han også erkjenner at det har forekommet rasisme og tar avstand fra dette.

Det er en feilaktig gjengivelse av hva som ble sagt fra klubbens side. Ledelsen i KFUM gjorde det helt klart for Dagsavisen at de ikke hadde noen holdepunkter for å mene at påstandene om rasisme var riktige, men at de selvsagt skulle foreta de nødvendige undersøkelser før de kunne konkludere med sikkerhet.

Dagsavisens journalist stiller i artikkelen likevel oppfølgende spørsmål som er tuftet på at rasistiske tilrop har funnet sted: '- Hva kan dere gjøre for å forhindre kommentarer fra foresatte?' Slik spørsmålet og svaret er presentert i artikkelen, underbygges inntrykket av at de faktiske forhold er erkjent fra klubbens side. Noen slik erkjennelse forelå ikke, og KFUMs leder fikk heller ikke oversendt et utkast til sitatsjekk før artikkelen ble publisert. Slik Dagsavisens artikkelen er lagt opp, bygger den opp under et narrativ om at det har funnet sted grov rasistisk hets av små barn, og at dette ikke er særlig tvilsomt. Ifølge Dagsavisens narrativ tar KFUM denne hendelsen på alvor, og klubbene er nå i dialog om hvordan denne rasismehendelsen skal håndteres. Dette er meget grovt.»

Slik klager ser det, var Dagsavisens journalist klar over at ingen av klubblederne hadde vært til stede under den aktuelle kampen, og at de derfor ikke hadde førstehåndskunnskap om hva som hadde utspilt seg på banen og på sidelinjen.

Klager skriver:

«Likevel kontaktet journalisten verken trenere eller foresatte fra KFUM for å høre deres versjon av hendelsesforløpet. Vedkommende kontaktet heller ikke de to dommerne eller dommerobservatøren som var til stede under kampen for å høre hvordan situasjonen ble oppfattet av dem. Heller ikke uavhengige tilskuere ble forsøkt kontaktet for å faktasjekke de fremsatte påstandene. Dette til tross for at det var tale om påstander om atferd av svært alvorlig og uvanlig karakter. Man burde kunne anta at dersom voksne mennesker utviste en slik oppførsel, og ropte ut rasistiske ord og uttrykk slik påstandene gir uttrykk for, ville andre fått dette med seg og reagert på det.

(...)

En enkel faktasjekk ville ha avdekket at påstandene ikke kunne bekreftes fra noe hold. (...)Dagsavisen kunne ha etterspurt kamprapporten, som ville ha bragt klarhet i dette. Eller de kunne ha tatt kontakt med andre tilstedeværende, herunder personer uten tilknytning til noen av klubbene. (...)

Dagsavisen snakket heller ikke med barna, for å få klarhet i hvem som angivelig skulle ha blitt utsatt for rasistiske tilrop, hvem som hadde fremsatt disse tilropene mv.

(...)

Rasismeanklagene fremført i Dagsavisens artikkel har blitt fanget opp av andre medier og påstandene om rasisme har blitt oppfattet som en sannhet.

(...)

Artikkelen i Dagsavisen har også foranlediget et voldsomt engasjement i sosiale medier, herunder Facebook, Instagram og Tiktok, (...) På disse flatene er de færreste interessert i å høre mer om hva som egentlig skjedde under og i etterkant av den aktuelle fotballkampen. Tvert imot legges rasismepåstandene ukritisk til grunn som en sannhet. Dette har resultert i hets av både KFUM som klubb, spillere og foresatte. Det er også flere politikere som har rykket ut og slått politisk mynt på rasismehistorien fra Norway Cup, uten å reflektere omkring sannhetsgehalten i de fremsatte påstandene.

(...)

Denne type utspill er med på å forsterke inntrykket av at beskyldningene er sanne, og viser hvordan saker plukkes opp og lever sitt eget liv i sosiale medier, helt uavhengig av sakens utvikling for øvrig. Dette er realiteten i 2023 og noe en nyhetsaktør må vær seg bevisst og ta høyde for i sin journalistikk og saksfremstilling. Det måtte også være høyst påregnelig for Dagsavisen at klubben hvis foresatte ble beskyldt for rasisme ville bli identifisert i sosiale medier, noe som også skjedde ganske umiddelbart etter at artikkelen ble publisert. KFUM måtte derfor gå ut med en pressemelding, som også ble dekket i pressen (...).»

Videre er klager kritisk til Dagsavisens håndtering av KFUM og berørte personer etter publisering, og skriver:

«Både ledelsen i KFUM og foresatte kontaktet Dagsavisen etter at artikkelen ble publisert, for å forsøke å bøte på skadene artikkelen hadde forårsaket. Dagsavisen viste i den forbindelse ingen ydmykhet.

Etter at Norway Cup hadde avgitt en erklæring om at de ikke fant grunnlag for rasismepåstandene, kontaktet lederen i KFUM Dagsavisen for å be om at erklæringen ble omtalt i avisen. Dagsavisen gikk etter lengre diskusjon med på å publisere erklæringen i en egen artikkel kvelden torsdag 3. august (...)

En KFUM-forelder som var til stede under den aktuelle kampen tok også kontakt med Dagsavisen kvelden torsdag 3. august og fremsatte skarp kritikk av avisens fremgangsmåte forut for publisering. Vedkommende ble ikke møtt på konstruktiv måte. Dagsavisen selv ga uttrykk for at 'alle kommer til orde' i artikkelen og at 'rette personer' har fått anledning til å svare på beskyldningene (...)

Avisen ga uttrykk for at de forholdt seg til KFUM 'som part i saken', og at KFUM kunne komme tilbake til dem etter helgen. Dette til tross for at de grove anklagene var rettet mot foresatte og ikke klubben som sådan.

Vedkommende forelder tok også kontakt med Dagsavisen per telefon fredag 4. august for å høre hvor fort et leserinnlegg kunne publiseres, og fikk opprinnelig beskjed om at dette ikke kunne skje før tidligst etter helgen. Vedkommende sendte lørdag over et leserinnlegg, som etter påtrykk ble publisert søndag 6. august (...) Gjennom dette leserinnlegget kommer tilskuerperspektivet frem, men dessverre altfor sent. Leserinnlegget reparerer ikke Dagsavisens manglende kildekritikk og manglende oppfyllelse av retten til samtidig imøtegåelse. Når avisen i tillegg er treg med å akseptere et tilsvar er dette et selvstendig brudd på presseetiske regler.»

Klager er enig iat pressen bør belyse rasisme i enhver sammenheng, også i idretten. Dette inngår som en viktig del av pressens samfunnsoppdrag. Likevel strider Dagsavisens artikkel og den etterfølgende håndteringen mot flere bestemmelser i pressens Vær Varsom-plakat. Pressen er blant annet pålagt å kontrollere de opplysninger som legges til grunn, å gi en tilstrekkelig balansert fremstilling av saken samt å sikre og retten til samtidig imøtegåelse. Her har Dagsavisen forsømt seg grovt, anfører klager.

Klager peker også på at kilder for informasjon som benyttes i omtale som hovedregel skal identifiseres. Pressen skal uansett være særlig aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder.

Klager skriver:

«Det er vanskelig å spore noen særlig aktsomhet i denne saken. Journalisten konsulterte i liten grad kilder som kunne bidra til å gi et mer fullstendig bilde av hendelsesforløpet omtalt i artikkelen. Dagsavisen har ikke oppfylt rimelige krav til kildekritikk, når de unnlot å oppsøke andre personer som var til stede under den aktuelle kampen.

(...) pressen har {også} en plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Denne plikten er brutt når Dagsavisen fremstiller det som om lederen i KFUM har erkjent at det forekom rasistisk hets av barna fra NN.

(...)pressen skal {også} legge vekt på «saklighet og omtanke» i innhold og presentasjon. Både vinklingen av artikkelen og bruken av videoinnslaget om straffelovens rasismeparagraf bryter mot denne bestemmelsen. En alminnelig leser vil sitte igjen med det inntrykk at barna på NN har blitt utsatt for grov rasistisk hets. Dagsavisen har heller ikke vist tilstrekkelig omtanke for de personer anklagene retter seg mot, ved å vekte hensynet til de anklagede mot den offentlige interessen som kunne tilsi publisering.

(...) når barn omtales {skal pressen} ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. I dette tilfellet var det en voksen hos NN som tok initiativ til å få rasismepåstandene publisert. Journalisten burde her foretatt en selvstendig vurdering av om publisering var til barnas beste. I en sak som dette måtte det være påregnelig at medieomtalen ville skape stort engasjement, at den aktuelle klubben og dermed barna kunne komme til å bli identifisert gjennom sosiale medier og at innholdet i de fremsatte beskyldningene ville bli trukket i tvil. Et slikt hendelsesforløp er ikke til barnas beste.

Ettersom det er tale om sterke beskyldninger, har den som anklages rett til samtidig imøtegåelse (...) I dette tilfellet tok ikke journalisten noen grep for å sikre de anklagedes rett til kontradiksjon.Journalisten gjorde i det hele tatt ikke noe forsøk å komme i kontakt med de foresatte tilhørende KFUM for å høre deres versjon av hendelsesforløpet. Dette til tross for at det enkelt ville latt seg gjøre å komme i kontakt med flere personer tilhørende gruppen anklagene var rettet mot.

(...) feilaktige opplysninger {skal} rettes og beklages så raskt det lar seg gjøre. Dagsavisen etterkom ikke gjentatte oppfordringer om å beklage publikasjonen.

Også Dagsavisens håndtering av saken i etterkant av publiseringen strider mot Vær Varsom-plakaten, (...) det er 'pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv oppfyller sin samfunnsrolle.' Dette gjelder også egen rolle. Vi opplevde liten evne og vilje til kritisk selvrefleksjon da vi kontaktet Dagsavisen i etterkant av den omtalte artikkelen. Journalister og redaktører må tåle å utsettes for kritikk fra de som berøres av deres journalistikk. I et slikt tilfelle bør journalisten og redaktøren utvise ydmykhet og være lydhøre for innspill.

(...)

Det tok også for lang tid før Dagsavisen trykket leserinnlegget de mottok, (...) avisen oppfylte ikke plikten til å publisere dette 'snarest mulig' slik bestemmelsen krever»

Avslutningsvis skriver klager:

«KFUM er en verdibasert fotballklubb, som huser spillere fra ulike deler av byen med ulik etnisk bakgrunn i sine mange årsklasser. Klubben jobber aktivt med inkludering og likeverd for en stor gruppe barn i Oslo med variert bakgrunn, og har nulltoleranse for rasisme. At det skapes inntrykk av at personer tilhørende klubben utsetter barn med minoritetsbakgrunn for grov rasistisk hets, svekker oppslutningen om klubben og undergraver den innsatsen de gjør for barn og unge i byen vår. I tillegg er artikler som dette svært polariserende. Ved å videreformidle udokumenterte rasismepåstander som undergraver pressen sitt samfunnsoppdrag.

(...)

Denne klagen fremsettes av foreldre fra KFUM som var til stede under den aktuelle fotballkampen(...)Vi har alle blitt negativt berørt av Dagsavisens artikkel. Vi ber om at både listen over navn og øvrige vedlegg med personopplysninger unntas offentlighet. Denne saken har vært en stor belastning for oss, ved at vi som gruppe har blitt utsatt for grove beskyldninger. Belastningen vil forsterkes dersom det gis innsyn i vedleggene til klagen. Anmodningen om unntatt offentlighet gjelder ikke selve klagen.»

Mediets svar

Dagsavisen påpeker innledningsvis at rasisme i fotballen er et samfunnsproblem. Å belyse dette er i kjernen av avisens samfunnsoppdrag.

Redaksjonen skriver:

«Men det er et tema der det er svært viktig å både ta forbehold, ta hensyn til de involverte og i størst mulig grad undersøke hva som har skjedd.I slike saker er det ofte ord mot ord, og det er vanskelig å dokumentere. Det betyr ikke at vi skal la være å omtale dette, men det krever varsomhet, omtanke og evnen til å nyansere saken dersom det kommer nye opplysninger. I denne saken mener vi at vi har klart dette innenfor de presseetiske grensene som Vær Varsom-plakaten setter.

Klager er selv inne på at det i etterkant av denne artikkelen er blitt en kamp i sosiale medier om å 'eie sannheten', men ser ikke ut til å akseptere at det faktisk er ord som står mot ord. I klagen slås det fra den ene foreldregruppen ensidig fast at 'artikkelen gir en meget tendensiøs og feilaktig fremstilling av hendelsesforløpet under og i etterkant av en fotballkamp mellom NN og KFUM Oslo'. Videre hevdes det i klagen at: 'I artikkelen gis det inntrykk av at barna fra NN skal ha blitt utsatt for grov rasistisk hets av KFUM-foresatte. Noen slik hets fant ikke sted…'.

For ordens skyld vil vi derfor gjøre PFU oppmerksom på at NN har sett seg nødt til å gå ut offentlig for å svare på det klubben oppfatter som en ensidig fremstilling fra KFUM og KFUMs foreldregruppe. De mener at etterlatt inntrykk etter KFUM-foreldrenes tilsvar og KFUMs publiseringer blir feil, og skriver blant annet følgende: '…rasisme er ille, men det å ikke bli trodd er skjellsettende. Vi har ingen grunn til å tvile på det våre barn og deres foresatte forteller at de har blitt utsatt for og hørt». (...)'

Dagsavisen anfører at detvar et bevisst redaksjonelt valg å anonymisere begge lag før publisering:

«Det var ingen forutsetning fra moren i NNs side, men vi ønsket ikke at denne saken skulle være en belastning for barna i noen av klubbene. Det var også et ønske om å skjerme dem som skal ha kommet med de uttalelsene som det ble reagert så sterkt på. Derfor tidfestet vi ikke kampen, vi skrev heller ikke hvor gamle barna var, kun at de var i barneskolealder. Vi valgte også å ta ned detaljene i hendelsesforløpet for å minske risikoen for identifisering. Og vi publiserte ikke en sladdet versjon av videoen eller stillbilder fra denne.

Norway Cup er en av verdens største fotballturneringer, og i 2023 deltok 2350 lag og 30.000 tilskuere. Det blir spilt 5.500 kamper fordelt på 106 baner over flere dager, ifølge Norway Cup. Vi mener derfor at vi hadde anonymisert tilstrekkelig.

At KFUM selv valgte å identifisere seg som involvert klubb og på den måten også bidro til at NN følte behov for å identifisere seg i kampen om det etterlatte inntrykket, fjernet Dagsavisens pressetiske ansvar overfor de involverte mindreårige barna. Derfor har Dagsavisen aldri bidratt til identifiserende opplysninger knyttet til kampen og kampens involverte. At klubbene og personer i sosiale medier identifiserer er ikke innenfor Dagsavisens redaktøransvar, og det kan heller ikke utelukkes at dette ville skjedd også uten publiseringer i redaktørstyrte medier som Dagsavisen og TV 2. Dette er en naturlig del av dagens offentlighet.»

Redaksjonen skriver videre:

«I saker om påstander om rasisme, vil det ofte være svært ulike oppfatninger av hva som har skjedd. Selv om man er i kontakt med en rekke ulike kilder, vil det være vanskelig å være sikker på hendelsesforløpet. Vi var derfor bevisste på å ta forbehold allerede i tittelen: Barn skal ha fått ropt n-ordet og apelyder etter seg.

Vi bruker også formuleringer som hevder mor, og vi slår aldri fast at dette er uomtvistelige faktiske forhold. Vi er nøye med å påpeke at politiet ikke har funnet grunnlag for å anmelde noen for hatefulle ytringer. Og med en gang klubbleder i KFUM, som er anonymisert i saken, tok kontakt og sa at han ikke kjente seg igjen i at noen hadde sagt n-ordet eller laget apelyder, la vi det inn direkte under mors sitat, noe klubbleder ga uttrykk for at var en god løsning. Vi har lagt inn forbehold hele veien, og vi kjenner oss ikke igjen i klagers påstand om at saken er tendensiøst framstilt.

(...)

Når det gjelder kontroll av opplysninger, var det avgjørende at (...), kontaktperson i NN, bekreftet mors påstander, og at han fortalte at han hadde snakket med barna. Flere andre kilder bekreftet disse opplysninger, og vi fikk flere tips om saken. Klager mener vi burde ha snakket med barna, men når flere voksenpersoner bekrefter de samme opplysningene, anså vi det ikke som nødvendig å utsette mindreårige barn for belastningen av å bli intervjuet om forholdene. Spesielt når vi vet med sikkerhet at de var svært opprørte etter kampen. Det ville også ha vært et pressetisk overtramp å snakke med mindreårige barn om en slik hendelse uten å oppnå kontakt med hver enkelt foresatt til disse barna. Det var i tillegg avgjørende at politiet bekreftet at det hadde oppstått bråk og at de hadde vært nødt til å rykke ut til stedet. Norway Cup bekreftet også at de var kjent med at det hadde vært en hendelse da vi kontaktet turneringsledelsen.»

Videre skriver avisen:

«Påstandene om rasistiske utrop er åpenbart av en slik art at de utløser samtidig imøtegåelse dersom de var rettet mot konkrete enkeltpersoner. I likhet med de utallige presseoppslag etter påståtte utrop fra tribuner både med mange og få tilskuere, et rasismeproblem som fotballen både nasjonalt og internasjonalt har hatt store kampanjer mot, valgte Dagsavisen å nyhetsdekke hendelsen selv om det ikke var mulig å finne personene bak de angivelige ytringene. Derfor løste vi også saken så anonymt som mulig.

Vi innhentet imøtegåelse fra klubbleder for KFUM, (...).Vi informerte ham om at vi hadde fått tips om at det hadde vært rasistiske tilrop fra foresatte mot barna. Han bekreftet at KFUM var i dialog med NN: – Vi følger dette opp, og jeg har skjønt at det var høyt trykk. Dette er ikke noe som skal skje, men det er begrenset hva vi kan gjøre med foresatte, uttalte han.

Vi mener derfor at vi har sørget for tilstrekkelig kontroll av opplysningene.

Etter publisering tok klubbleder (navn på klubbleder anonymisert av sekretariatet) kontakt med journalisten, og sa at han ikke kjente seg igjen i at noen skulle ha ropt n-ordet og laget apelyder. Som tidligere nevnt, foreslo vi da å legge dette høyt i saken, som han mente var en god løsning. Han ba ikke om å endre øvrige sitater i saken, eller ga uttrykk for at han ikke kjente seg igjen i saken. Han ba heller ikke om sitatsjekk på noe tidspunkt.

Dagen etter kontaktet klubbleder Dagsavisen på nytt. Han fortalte at Norway Cup hadde undersøkt saken og konkludert med at de ikke hadde funnet grunnlag for rasisme. KFUM publiserte et innlegg om dette på sine nettsider. Nyhetsredaktør ringte klubbleder, som ønsket at vi laget en oppfølger om dette. Samme kveld publiserte vi saken: Norway Cup har ikke funnet grunnlag for rasisme. Denne saken lenket vi også til i første avsnitt i den opprinnelige saken.

Vi mener derfor at vi har gjort mye for å nyansere bildet og få fram de ulike sidene av saken. Straks vi ble klar over utviklingen i saken, var det en selvfølge for oss å oppdatere med de nye opplysningene om at Norway Cup ved nærmere undersøkelser ikke kan bekrefte det moren og NN sier har skjedd.

Klager mener 'artikkelen er en tendensiøs og feilaktig fremstilling av hendelsesforløpet under og i etterkant av en fotballkamp…'. Vi mener at vi gjennom hele publiseringløpet har tatt forbehold og oppdatert med ny informasjon. Det er viktig at alle kilder i saken har blitt spurt om å kommentere mors uttalelser og tips om rasistiske tilrop.Vi har vært tydelig overfor alle kilder om at vi har fått tips om at dette har skjedd. Ikke at det er uomtvistelige faktiske forhold.

Klager mener særlig dette avsnittet er tendensiøst: 'Dagsavisen har snakket med en av mødrene på fotballaget som forklarer hendelsesforløpet. Vi har også sett en video av deler av hendelsen. Etter noen taklinger skal foreldre ha blitt opprørt og begynt å rope ufine kommentarer. Det endte med at det bryter ut krangel mellom noen foreldre. Til slutt blir kampen avsluttet før tida, forteller moren.'

Vi forsøkte ikke å gi inntrykk av at videoen viste rasistiske tilrop, som klager antyder.

NN {sekretariatets anonymisering} tok kontakt med Dagsavisen kvelden torsdag 3. august. Det stemmer som klager skriver,(...), at NN fremmet skarp kritikk av publiseringen. NN krevde ikke tilsvar, men en beklagelse fra Dagsavisen. Merk også at han tok kontakt etter at vi hadde publisert oppfølgeren med Norway Cups etterforskning.

Vi forsøkte å svare NN konstruktivt (...). Da han ringte sa han 'at han var til stede', men at han ikke hadde barn som spilte i den aktuelle kampen. Det var uklart for oss om han tok kontakt på vegne av klubben eller som privatperson. Vi forstod det heller ikke slik at han opplevde seg som direkte berørt i saken, i kraft av å ha barn som spiller for et annet KFUM-lag og som ikke deltok på den aktuelle kampen.

Da hans rolle ble tydeliggjort, foreslo vi at han kunne skrive et leserinnlegg for å belyse tilskuerperspektivet. Da han tok kontakt fredag kveld og spurte om når innlegget kunne publiseres, svarte vi i første omgang at debattredaksjonen var på plass igjen mandag morgen. Innlegget ble sendt til daværende ansvarlig redaktør Eirik Hoff Lysholm og nyhetsredaktør Kathleen Buer søndag morgen, og vi vurderte det som så viktig å få dette publisert så fort som mulig. Det ble derfor publisert om lag fire timer etter at det var mottatt.

(...)»

Videre skriver redaksjonen:

Klager mener vi ikke har ivaretatt retten til samtidig imøtegåelse siden KFUM-foreldre ikke uttalte seg i den første saken. Selv om det selvfølgelig er viktig å strekke seg lengst mulig for å komme i kontakt med dem som blir utsatt for sterke beskyldninger, så vil det i noen tilfeller være svært vanskelig å komme i kontakt med akkurat de tilskuerne det her var snakk om. Skal det være slik at en større gruppe har rett til imøtegåelse i en sak der graden av anonymisering er så stor og der de ansvarlige for begge klubbene får komme til orde?

Hvordan skal man i så fall kunne skrive om det noen mener er konkrete eksempler på rasisme? KFUM har rundt 1400 medlemmer. Hvor mange tilskuere vil i så fall være tilstrekkelig? Her mener vi at det er viktig å kontakte kilder fra begge sider, og så selvfølgelig prioritere oppfølging med tilsvar også i etterkant, slik at bildet av det som skjedde og etterspillet i det konkrete tilfellet blir mest mulig nyansert.

Dagsavisen imøtekom ikke gjentatte anmodninger om å beklage publiseringen, men vi publiserte oppfølgersak og debattinnlegg som nyanserte saken.»

Avslutningsvis skriver Dagsavisen:

«Klager er kritisk til at saken ble mye delt og omtalt i sosiale medier, samt feilsitert i blant annet Vårt Oslo. Vi la saken ut på vår Facebook-side. Vi var nøye med å moderere kommentarfeltet, og slettet kommentarer hvor noen av lagene ble identifisert. Kommentarfeltene på innleggene om hendelsen er nå stengt. Selv om vi ikke har redaktøransvar utover våre egne flater, tok vi kontakt med 730.no og oppfordret dem til å moderere kommentarfeltet og slette innlegg hvor noen av lagene ble identifisert.

(...)

Dagsavisen mener at vi ikke har begått presseetiske brudd i forbindelse med dekningen av denne saken. Vi mener tvert imot at det er svært viktig at norske medier tør å ta opp denne type problemstillinger. En rekke store saker som har bidratt til positive endringer og kampanjer mot rasisme i fotballen har startet med nyhetsoppslag om angivelige utrop der det har vært vanskelig å dokumentere hvem som sto bak ytringene.»

Replikk fra klager og mediet

Klager skriver i sin replikk:

«Først av alt: Vi bestrider ikke at det inngår i pressens samfunnsoppdrag å belyse rasisme i fotballen. Dette var vi også tydelige på i vår klage. Det sentrale i denne saken er imidlertid at det er tale om løse rasismepåstander fra personer tilknyttet NN som ikke har latt seg underbygge fra noe annet hold. Denne artikkelen skulle derfor aldri vært publisert. Det at Dagsavisen tar forbehold som å skrive 'skal ha' og 'hevder', fritar ikke avisen fra ansvaret for påstandene som fremsettes.

(...)

Klagen er i det vesentlige begrunnet i følgende tre forhold:

  • Dagsavisen gjorde ikke nok for å kontrollere at de opplysningene de publiserte var korrekte.
  • De beskyldningene var rettet mot fikk ikke presentert anklagene forut for publisering, og fikk dermed ikke anledning til å uttale seg.
  • Avisen har urettmessig gitt inntrykk av å ha dekning for påstandene om rasisme.

Dagsavisen skriver at klagerne ikke 'synes å akseptere at det faktisk er ord som står mot ord'. Til det bemerker vi at personer som blir gjenstand for falske anklager sjelden kan gjøre annet enn å bedyre sin uskyld. I dette tilfellet har det imidlertid vært en rekke uavhengige personer til stede, som kunne fortelle at hendelsesforløpet under den aktuelle kampen ikke synes å ha vært knyttet til hudfarge eller etnisitet. Det ville Dagsavisen ha avdekket dersom de hadde gjort grundigere undersøkelser i forkant av publisering. Når det fremsettes en påstand om særlig kritikkverdige forhold, påligger det pressen å undersøke sannhetsgehalten i de fremsatte påstandene. Hvis påstandene ikke kan understøttes skal pressen la saken ligge, snarere enn å gjøre seg til talerør for slike udokumenterte påstander. Her hadde Dagsavisen mulighet til å innhente informasjon fra en rekke ulike kilder, men valgte likevel å basere saken på et tynt og ensidig kildegrunnlag, uten å la de berørte komme til orde.»

Klager mener det er feil når Dagsavisen hevder at KFUM identifiserte seg selv:

«KFUM ble identifisert i sosiale medier, som følge av den oppmerksomhet Dagsavisens artikkel førte med seg. Dagsavisen skriver at det det faller utenfor redaktøransvaret når 'klubbene og personer i sosiale medier identifiserer'. Til dette bemerker vi at Dagsavisen selv la ut saken på sin Facebook-side, med åpent kommentarfelt, som resulterte i at de to klubbene tidlig ble identifisert. Selv om Dagsavisen skriver at de slettet noen av kommentarene der lagene ble identifisert, fritar ikke dette avisen for ansvar. Når Dagsavisen først anonymiserer lagene og deretter bidrar til at anonymiseringen brytes, ligger ansvaret hos avisen. Vi ber Dagsavisen besvare følgende spørsmål:

Mener Dagsavisen at de ikke har ansvar for den identifisering som fant sted i kommentarfeltet på sin egen Facebook-side?

Mener Dagsavisen at anonymiseringen er reell, når avisen samtidig tilbyr en plattform for aktører som identifiserer de aktuelle lagene?

Var det upåregnelig for Dagsavisen at de to klubbene ville bli identifisert i kjølvannet av artikkelen?

Dagsavisen bidro også til den opphetede og polariserende debatten som fulgte i etterkant av publiseringen. Dette fordi Dagsavisens artikkel tilførte de mange postene i sosiale medier en særlig tyngde og legitimitet. De kunne dele en artikkel som fremsto som 'sannheten', fortalt av et seriøst nyhetsmedium. Hadde Dagsavisen latt være å publisere saken – eller valgt en nyansert vinkling som tok høyde for at det her var 'ord mot ord' – ville den ikke hatt like mye kraft og gjennomslag i sosiale medier. Saker som dette lever sitt eget liv i sosiale medier, der folk gjør seg opp en mening basert på den informasjon Dagsavisen bringer videre. Det er medias ansvar å ikke bidra til at feilaktig informasjon blir spredt.

I svaret skriver Dagsavisen at det i saker om påstått rasisme, ofte vil være ulike oppfatninger av hva som har skjedd, og '[s]elv om man er i kontakt med en rekke ulike kilder, vil det være vanskelig å være sikker på hendelsesforløpet.' Det sentrale i denne saken var nettopp at Dagsavisen ikke var i kontakt med en rekke ulike kilder. Tvert imot baserte de seg nokså ensidig fra fremstillingen fra foreldre tilknyttet NN. Dagsavisen skriver at '[d]et er viktig at alle kilder i saken har blitt spurt om å kommentere mors uttalelser og tips om rasistiske tilrop.' Det hjelper lite når Dagsavisen ikke har sikret nødvendig bredde i sine kilder. Her har avisen ensidig basert seg på én fremstilling av hendelsesforløpet. Dagsavisen skriver videre følgende:

'Når det gjelder kontroll av opplysninger, var det avgjørende at (...), kontaktperson i NN, bekreftet mors påstander, og at han fortalte at han hadde snakket med barna. Flere andre kilder bekreftet disse opplysninger, og vi fikk flere tips om saken.'

Her er det flere punkter vi reagerer på. For det første var kontaktpersonen (navn på kontaktpersonen anonymisert av sekretariatet) ikke til stede under den aktuelle kampen. At kontaktpersonen også skal ha fått fortalt at rasisme hadde funnet sted kunne derfor ikke tjene som noen 'kontroll' av påstandene. Vi lurer også på hvem disse 'andre kildene' som kunne bekrefte opplysningene var. Etter hva vi er kjent med, gjorde Dagsavisen ikke noe forsøk på å kontakte verken dommerne som hadde vært til stede under kampen eller andre uavhengige tilskuere. Det må man som et minimum kunne forvente når det fremsettes påstander av en så graverende karakter. At politiet bekreftet at det hadde 'oppstått bråk' eller at Norway Cup bekreftet at det hadde vært en 'hendelse' er ikke egnet til å underbygge rasismeanklagene. Det var for øvrig foresatte fra KFUM som hentet politiet til stedet. Vi ber Dagsavisen om å besvare følgende spørsmål:

Mener Dagsavisen at kontaktpersonen, som ikke selv var til stede under den aktuelle kampen, kan bekrefte påstandene om rasisme?

Hvilke andre kilder kontaktet Dagsavisen for å undersøke sannhetsgehalten i rasismepåstandene?

Hvilke forsøk ble gjort på å oppsøke dommere, tilskuere og andre personer (uten tilknytning til NN) som kunne kaste lyst over hendelsesforløpet?

Dagsavisen gjorde ikke noe forsøk på å komme i kontrakt med personene disse alvorlige anklagene var rettet mot. Dagsavisen skriver at påstandene om grov rasisme 'åpenbart [er] av en slik art at de utløser samtidig imøtegåelse dersom de var rettet mot konkrete enkeltpersoner.' Det er uklart for oss hvorvidt avisen mener det gjaldt en plikt til samtidig imøtegåelse i dette tilfellet, eller om anonymiseringen satte denne plikten til side. Dagsavisen stiller spørsmål ved om 1400 personer kan kreve rett til imøtegåelse. Det er det selvsagt ingen som mener. Disse beskyldingene er imidlertid ikke rettet mot alle foresatte i klubben KFUM, men den begrensede kretsen av foresatte som overvar den aktuelle kampen. Det burde vært relativt enkelt å få de berørte i tale, særlig når Dagsavisen satt på en video som viste den aktuelle gruppen.

Dagsavisen skriver at '[s]elv om det selvfølgelig er viktig å strekke seg lengst mulig for å komme i kontakt med dem som blir utsatt for sterke beskyldninger, så vil det i noen tilfeller være svært vanskelig å komme i kontakt med akkurat de tilskuerne det her var snakk om.' Vi er usikre på om Dagsavisen mener å si at de faktisk har strukket seg langt for å komme i kontakt med tilskuerne, eller om de mener å si at det generelt sett er vanskelig å oppnå slik kontakt. Vi bemerker at TV2 Sporten tok kontakt i kjølvannet av Dagsavisens artikkel, og dermed ikke synes å ha hatt nevneverdige problemer med å oppnå kontakt med representanter fra de aktuelle KFUM-foresatte. Vi har følgende spørsmål:

Mener Dagsavisen at foreldregruppen som var tilskuere under den aktuelle kampen, og som anklagene er rettet mot, hadde rett til samtidig imøtegåelse?

Hvis ja: Hvorfor sikret ikke Dagsavisen at denne retten ble oppfylt?

Hvor langt strakk Dagsavisen seg for å komme i kontakt med de foresatte?

Hvilke skritt ble tatt i denne forbindelse?

Hadde Dagsavisen tatt kontakt med de KFUM-foresatte som var til stede, ville de fått presentert en helt annen versjon av hendelsesforløpet under den aktuelle kampen. Trolig ville artikkelen aldri blitt publisert. I det minste ville innholdet og vinklingen vært en helt annen. Dagsavisen skriver avslutningsvis følgende: 'En rekke store saker som har bidratt til positive endringer og kampanjer mot rasisme i fotballen har startet med nyhetsoppslag om angivelige utrop der det har vært vanskelig å dokumentere hvem som sto bak ytringene.' Dette poenget er lite treffende i vår sak, der beskyldningene retter seg helt spesifikt mot foresatte rundt det aktuelle KFUM-laget, og dette er en begrenset personkrets. I tillegg var det ikke bare et spørsmål om «hvem som sto bak ytringene», men et spørsmål om slike ytringer overhodet var fremsatt.

Det kan synes som om Dagsavisen mener at målet helliger middelet i saker som dette. Ettersom kampen mot rasisme er av særlig viktighet, skulle man dermed stå fritt til å publisere påstander om rasisme uten å følge alminnelige presseetiske prinsipper. Slik er det ikke. Når det er det tale om et sensitivt tema kreves det heller en særskilt aktsomhet fra avisens side. Ved å gjøre seg til talerør for personer som fremsetter udokumenterte rasismepåstander, bidrar ikke Dagsavisen til å sette søkelys på et samfunnsproblem. Tvert imot er det slik at hvis avisene gjentatte ganger gir en mikrofon til dem som roper 'ulv', vil få reagere når ulven først kommer.»

Dagsavisen svarer i sin sluttreplikk på de konkrete spørsmålene i klagers replikk:

1. Mener Dagsavisen at de ikke har ansvar for den identifisering som fant sted i kommentarfeltet på sin egen Facebook-side?

Dagsavisen har et ansvar for å redigere kommentarfeltet på Facebook i ettertid. Kommentarfelt på sakene om Norway Cup ble hyppig moderert, og identifiserende kommentarer ble slettet. Begge kommentarfeltene er nå stengt. (Vi endret til at kun personer som er tagget i posten kan kommentere, det betyr i praksis at ingen kan kommentere).

2. Mener Dagsavisen at anonymiseringen er reell, når avisen samtidig tilbyr en plattform for aktører som identifiserer de aktuelle lagene?

Ja, artikkelen var helt anonymisert for alle de som ikke allerede var kjent med identiteten til lagene. Når det skjedde en identifisering i kommentarfeltet på Facebook så slettet vi disse før vi stengte kommentarfeltet. Dette er helt vanlig praksis i alle typer saker der det er anonymisering, for eksempel mye av krimjournalistikken. Vi er klar over at publisering i sosiale medier i slike saker legger et særlig ansvar på mediehuset når det gjelder å følge med på debatten. Det var også bakgrunnen for at kommentarfeltet etter hvert ble stengt.

3. Var det upåregnelig for Dagsavisen at de to klubbene ville bli identifisert i kjølvannet av artikkelen?

Dagsavisen har anonymisert grundig på våre flater i tråd med publisistisk praksis. At det ble identifisert på andre flater kunne ikke vi hverken forutse eller gardere oss 100 prosent mot, men saken er anonymisert så grundig som mulig.

4. Mener Dagsavisen at kontaktpersonen, som ikke selv var til stede under den aktuelle kampen, kan bekrefte påstandene om rasisme?

(...) Før han (kontaktpersonen, red. mrk) ble intervjuet av Dagsavisen hadde han snakket med fire foreldre, alle spillerne på laget og treneren. Han hadde sett samme videoer som Dagsavisen, i tillegg til flere andre videoer, så han hadde et bredt grunnlag for å kunne uttale seg.

5. Hvilke andre kilder kontaktet Dagsavisen for å undersøke sannhetsgehalten i rasismepåstandene?

KFUM, NN, Norway Cup og Politiet, samt flere upubliserte videoopptak. Hvilke andre kilder vi har hatt kontakt med kan på grunn av kildevernet ikke oppgis.

6. Hvilke forsøk ble gjort på å oppsøke dommere, tilskuere og andre personer (uten tilknytning til NN) som kunne kaste lyst over hendelsesforløpet?

Vi kontaktet Norway Cup som var kjent med hendelsen. Vi snakket også med KFUM. Som nevnt i det første svaret vårt, var det publikum rundt hele banen, og i en sak hvor ingen ble åpent identifisert, var det ikke naturlig å kontakte alle de som sto langs sidelinjen. Det er også verdt å nevne at mange av foreldrene oppga at de ikke har hørt tilropene fordi de sto andre steder rundt banen.

7. Mener Dagsavisen at foreldregruppen som var tilskuere under den aktuelle kampen, og som anklagene er rettet mot, hadde rett til samtidig imøtegåelse?

Vi anser at imøtegåelsesretten ble ivaretatt av klubbleder i KFUM (anonymisert). Foreldregruppen fikk tilsvar i Dagsavisen da de ba om det. Her fikk de også kritisere publiseringene helt fritt.

Tilsvarsrunden avsluttet.

Merknader

I PFUs uttalelse står det: «Da KFUM selv valgte å identifisere seg, følte det andre laget behov for det samme, i kampen om det etterlatte inntrykket. Dette fjernet Dagsavisens presseetiske ansvar overfor de involverte barna, mente avisen

Opplysningen var hentet fra avisens tilsvar. I etterkant av PFUs behandling av denne saken, ønsket Dagsavisen å presisere at redaksjonen ikke mener at siden lagene identifiserte seg selv, fjernet det avisens presseetiske ansvar overfor de involverte barna. Det manglet et ikke i deres tilsvar på dette punktet.

Relaterte saker

Vis saker med samme:

Brudd

Askøy kommune mot Dagbladet

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-249

Ikke brudd

Askøy kommune mot Bergensavisen

Relevante punkter i VVP

Behandlingsdato

31.01.2024

Saksnummer

23-248

Brudd

NN mot Frolendingen

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

20.03.2024

Saksnummer

23-288

Brudd

NN mot Grenda

Felt på punkt

Øvrige punkt

Behandlingsdato

19.12.2023

Saksnummer

23-185

Se alle saker vurdert på samme punkt i VVP
Til presse.no

Dette er en betaversjon, som skal videreutvikles. Tips om feil og forbedringer kan sendes inn her.

PFU