PFU-sak 23-166Advokat pva. klient mot Telemarksavisa

Telemarksavisa (TA) publiserte tre nyhetsartikler om at en tidligere fylkeskasserer i Rødt var siktet og senere dømt for underslag av én million kroner fra partiet.

Klager:

Den tidligere politikeren mente det ikke var et berettiget å omtale ham med navn og bilde, og påpekte at han har et særegent navn som gjør at han er lett å kjenne igjen. Ifølge klager kunne offentlighetens informasjonsbehov bli tilstrekkelig ivaretatt ved å opplyse hvilken rolle som var misbrukt.

Videre mente klager at medienes varsomhetsplikt ved identifiseringen ble skjerpet gjennom at TA fremhevet personlige forhold som rus-og spillavhengighet, til stor belastning for ham. Klager anførte også at avisen på en sensasjonspreget måte omtalte at han ble ranet i sitt eget hjem. Ranet var saken uvedkommende, ifølge klager.

Mediet:

Telemarksavisa argumenterte for at identifiseringen av klager var direkte knyttet til hans verv og posisjoner som lokalpolitiker. Når man selv oppsøker denne typen tillitsroller i samfunnet, og ber offentligheten om tillit, vil det også være riktig at offentligheten blir informert om saker som denne, fremholdt avisen.

TA anførte at en rekke personlige detaljer fra rettsbehandlingen ble utelatt, og at de personlige forholdene som er beskrevet var relevante for hans rolle som politiker. Avisen påpekte at klager i retten selv fremhevet de personlige forholdene som årsak til at han misbrukte tilliten som politiker.

PFUs vurdering:

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4. Det var berettiget å omtale underslaget, og det hadde offentlig interesse at det dreide seg om en person med et politisk tillitsverv. Slik PFU ser det, måtte omtalen derfor kunne medføre en indirekte identifisering av klager. Det sentrale presseetiske spørsmålet er om det var berettiget av Telemarksavisa å identifisere klager fullt ut med navn og bilde.

Samfunnsrollen

VVP 4.7 pålegger mediene å være varsomme med bruk av navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. En full identifisering må kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov hos publikum, og dette behovet må veie tyngre enn belastningen som bruk av navn og bilde har for den som identifiseres. En sentral del av vurderingen i dette tilfellet er om den omtaltes samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales.

Ikke berettiget

Saken dreier seg om et underslag som ble begått i 2021. Da det ble avslørt, ble klager ekskludert fra partiet Rødt og fratatt sine verv i lokalpartiet. Etter utvalgets syn hadde klager da de påklagede artiklene ble publisert, ikke lenger en samfunnsrolle som krevde publikums tillit og som kunne berettige en full identifisering. Saken bærer også preg av å være en personlig tragedie. Det var heller ikke andre momenter som tilsa at redaksjonen kunne se bort fra den åpenbare belastningen identifiseringen ville medføre for klager. Slik PFU ser det, skulle TA derfor tatt mer hensyn til at klager var i en svært krevende personlig situasjon.

Ikke fritt frem

Utvalget registrerer at klager avla en uforbeholden tilståelse, og at han i retten forklarte underslaget med store personlige problemer knyttet til rus- og spillavhengighet. Selv om opplysninger blir fremlagt i åpen rett, betyr ikke det at mediene fritt kan publisere alt som fremlegges. Mediene må vise respekt for menneskers privatliv, spesielt i en sårbar situasjon, og ikke fremheve personlig og private forhold når dette er saken uvedkommende, jf. VVP 4.3.

Ekstra rammende

TA måtte kunne omtale rus- og spillavhengigheten, selv om dette var opplysninger av en privat karakter. Disse var en sentral del av klagers forklaring, og relevante for saken.

Utvalget reagerer imidlertid på detaljnivået i rettsreferatet, for eksempel om klagers rusmisbruk og psykiske helse. Disse var etter utvalgets syn heller ikke avgjørende for å opplyse publikum om saken. Den fulle identifiseringen av klager gjorde at detaljene om de personlige problemene som ble referert, opplevdes ekstra rammende for klager. Videre forstår PFU at klager reagerte på at avisen i den første artikkelen koblet ranet av ham til siktelsen om underslag, og kan ikke se at dette var opplysninger som relevante for saken.

Telemarksavisa har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.3 og 4.7

Oslo, 19. desember 2023

Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys,

Dissens:

Utvalgets mindretall mener klagers samfunnsrolle hadde klar relevans for de forhold som ble omtalt. Selv om han ble ekskludert fra Rødt etter underslaget, hadde han likefullt et politisk verv i kommunen da de påklagede artiklene ble publisert. Etter mindretallets syn var det relevant for publikum, og velgerne han hadde bedt om tillit, å få vite om klagers underslag. At underslaget var begått i direkte tilknytning til hans tillitsverv som kasserer, forsterker det legitime informasjonsbehovet for publikum. Mindretallet kommer til at identifisering i dette tilfellet var presseetisk akseptabelt.

Mindretallet understreker at når medier har valgt full identifisering, er de også ekstra forpliktet til å utvise varsomhet med detaljrikdom om personlige og private opplysninger.

Utvalget registrerer at klager avla en uforbeholden tilståelse, og at han i retten forklarte underslaget med store personlige problemer knyttet til rus- og spillavhengighet. Selv om opplysninger blir fremlagt i åpen rett, betyr ikke det at mediene fritt kan publisere alt som fremlegges. Mediene må vise respekt for menneskers privatliv, spesielt i en sårbar situasjon, og ikke fremheve personlig og private forhold når dette er saken uvedkommende, jf. VVP 4.3.

TA måtte kunne omtale rus- og spillavhengigheten, selv om dette var opplysninger av en privat karakter. Disse var en sentral del av klagers forklaring, og relevante for saken. Utvalget reagerer imidlertid på detaljnivået i rettsreferatet, for eksempel om klagers rusmisbruk og psykiske helse. Disse var etter utvalgets syn heller ikke avgjørende for å opplyse publikum om saken. Den fulle identifiseringen av klager gjorde at detaljene om de personlige problemene som ble referert, opplevdes ekstra rammende for klager.

Telemarksavisa har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 4.3.

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Øyvind Kvalnes