PFU-sak 23-239Åsmund Sjøberg mot Selbyggen

Klager forklarer bakgrunnen for klagen; han viser til et «fortrolig møte» med en av avisens journalister etter at hans navn ble nevnt i ingressen i et intervju med ordføreren, «uten at dette hadde noen relevans for saken [artikkelen] forøvrig». Klager skriver: «Det ble (feilaktig) oppgitt at jeg var på ferie og derav kunne intervjuet foregå uten min innblanding. Jeg oppfattet ingressen som et tydelig redaksjonelt spark til meg – noe mange andre i lokalmiljøet også har reagert på.»

Klager anfører at den aktuelle journalisten er i slekt med en som har uttrykt seg kritisk i innlegg mot klager. Klager skriver: «Det var naturlig for meg å ta opp med mediehuset at jeg tolket saken journalisten hadde skrevet som usaklig kritikk mot meg, og jeg utfordret også journalisten på om hennes ingress hadde noe med hennes nære slektskap til [en som tidligere hadde kritisert ham] å gjøre. Dialog omkring dette gikk fra møtet over i mailform. Både redaksjon og journalist nektet for at slektskapet (…) hadde noe med sakens innhold og/eller utforming å gjøre.»

Etter klagers mening er det «ingenting i disse mailutvekslingene som tilsier at dette er noe annet enn en fortrolig samtale mellom [klager] som kilde og redaksjonen i avisen», og han reagerte derfor da han 7. august fikk tilsendt en epost fra en utenforstående part: «Her fremkommer det at [vedkommende] har fått videresendt e-postutveksling jeg har hatt med Selbyggens redaksjon om denne saken. Det er åpenbart at informasjonen er sendt fra Selbyggens redaksjon (…), og det fremstår for meg som et brudd på tilliten mellom avisens redaksjon og meg som kilde.»

Klager opplyser at avisen bekreftet at det var de som hadde sendt eposten. Klager anfører: «Jeg kan ikke se noen annen grunn til at avisens redaksjon har videresendt mailutvekslingen til en tredjepart enn å forsøke og sette meg i en krevende situasjon. (…) Det fremstår for meg som et klart presseetisk brudd.»

Klager viser til Vær Varsom-plakatens:

• 3.4, om kildevern
• 3.5, om fortrolige opplysninger
• 3.6, om upublisert materiale

Klager påpeker at hans epost ble videresendt «uten noen form for varsel eller avtale» med ham. Han opplyser at han har bedt om at avisa trykker en beklagelse, men at avisen nekter dette: «De mener det holder med en personlig mail til meg, i tillegg til at ‘journalisten tar det som skjedde til etterretning’.»

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Selbyggen anfører at da klager ble nevnt i ingressen til sommerportrettet med Selbus ordfører, så var det «et forsøk på et litt humoristisk grep av frilanseren som skrev saken». Selbyggen forklarer: «Bakgrunnen for det var at han har vært en meget fremtredende skikkelse når det gjelder å kritisere ordføreren i sine egne sosiale medier og via lokalmedia (…) Om virkemiddelet som frilanseren valgte å bruke i ingressen var særlig godt, kan nok diskuteres. Men for å gjøre en kjapp analyse så påståes det ikke at han er på ferie i ingressen, men at han har ferie. Ferien det siktes til er ‘politikerferien’, hvor det er pause i alle møter og utvalg om sommeren.»

Når det gjelder journalisten, opplyser Selbyggen: «Journalisten som skrev sommerportrettet, er en frilanser som Selbyggen har brukt i mange år.» Selbyggen bekrefter at journalisten er i slekt med en som tidligere har skrevet kritisk innlegg mot klager, men Selbyggen bemerker: «I forkant av dette hadde klager holdt et skarpt innlegg i kommunestyremøtet (…) som inneholdt mange alvorlige beskyldninger.» Avisa viser til påfølgende leserinnlegg, og anfører at det ikke er slik at noen «ukritisk har fått spalteplass hos Selbyggen» og kritisert klager: «De har svart ut påstander og stilt spørsmål om klagers fremgangsmåte som folkevalgt. Det er ikke unormalt at det kommer leserinnlegg i forbindelse med politiske saker, og det er heller ikke unormalt at disse blir svart ut.»

Videre bekrefter Selbyggen å ha hatt dialog med klager i etterkant av publiseringen av sommerportrettet med ordføreren. Klager stilte spørsmål om hvorfor han ble nevnt i ingressen.

Selbyggen skriver: «E-posten inneholdt også sterke beskyldninger (...) og han sår tvil rundt frilanserens integritet. Redaksjonen svarte ut på spørsmålene stilt av klager, og dialogen gikk frem og tilbake som vist i vedlegg 10.» Det ble også gjennomført et møte mellom frilanseren og klageren.

Når det gjelder frilanserens videresending av klagers epost, forklarer Selbyggen hva som skjedde: «Frilanseren hadde fortalt (...) om anklagene klageren hadde kommet med. (...) Hun videresendte så e-posten som inneholdt anklagene (…). Frilansjournalisten er en godt voksen dame (...) som har lite teknisk kompetanse og innsikt. Da hun fikk tilsendt den første mailen av klager, innså hun ikke at Selbyggens redaktør lå som hovedmottaker, og at hun selv lå på kopi. Hun tolket det derfor som en privat henvendelse. Redaktøren, som var på ferie, videresendte på sin side mailen til den fungerende redaktøren så han fikk svare ut direkte til klager.»

Etter dette ble frilanseren innkalt til et møte i redaksjonen: «8. august klokken 09.00, ble møtet avholdt med fungerende redaktør og assisterende redaktør og frilanseren til stede. Hendelsen ble gjennomgått og det ble gitt klar beskjed til frilanseren om at hendelsen ikke er i tråd med de verdiene vi jobber etter i Selbyggen. Hun var veldig klar over alvoret i situasjonen, og avstod, på bakgrunn av hendelsen, fra å skrive politisk vinklede saker frem mot valget 11. september. Resultatet av møtet ble at redaksjonen skulle sende en beklagelse til Sjøberg for det inntrufne.»

Det ble sendt en beklagelse der klageren også ble invitert til et fysisk møte for å snakke ut om saken. Svaret fra klager var: «Jeg forventer en uforbeholden beklagelse fra dere for begge forhold på trykk i kommende utgave av Selbyggen, og vil ikke kunne gå videre med tillit til deres redaksjon før dette foreligger. Ser heller ikke noe poeng med noe møte før nevnte beklagelse foreligger.»

Selbyggen opplyser at redaktør Maiken Gjærevold Woldseth da avbrøt ferien for å ta over kommunikasjonen: «Hun skrev så en mail hvor det på nytt ble minnet om at han hadde fått en beklagelse svart på hvitt, og inviterte så personlig klager på kontoret for å ta en prat om situasjonen. Den mailen fikk hun aldri noe svar på.»

Selbyggen erkjenner altså at en e-post fra klager ble videresendt fra deres frilanser til en tredjepart, men avisen mener den ikke kan ikke la seg presse til å publisere noe i deres spalter slik de mener klager krever, «hvor enkeltpersoner skal henges ut og svartmales».

Avisen skriver: «Vi, og frilanseren, har ikke noe problem med å innrømme at e-posten ikke skulle vært videresendt. Vi har heller ikke noe problem med å beklage det som har skjedd, og vi er sikre på at vi i et fysisk møte kunne kommet frem til en akseptabel løsning for begge parter. Vi har gjentatte ganger forsøkt å få til en dialog med klager, men vedkommende stiller ikke opp til et møte med oss når vi inviterer. Han nektet å komme på et møte da denne hendelsen skjedde, og han møter heller ikke i forbindelse med PFU-klagen og vårt forsøk på å få til en minnelig ordning.

Han ønsker heller ikke å godta en skriftlig beklagelse, men stiller krav om at ‘de faktiske forhold skal stå på trykk’, og redaksjonen opplever dette som et press for å henge ut noen. En trykket beklagelse kunne vært et alternativ, dersom klager hadde vært villig til å snakke om saken, i en anstendig form som hadde vært akseptert av begge parter.»

For øvrig tar Selbyggen avstand fra klagers påstand om at eposten ble videresendt for å ramme klager på noe vis.

Slik Selbyggen ser det, innebærer videresendingen av eposten ikke et brudd på de konkrete VVP-punktene klager har vist til: «Vi er uenige i at den videresendte e-posten er et brudd på kildevernet. Klager er ingen kilde for Selbyggen i denne saken. (…) I denne saken oppfatter vi ikke klager som en kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet. Her har klager tatt kontakt med frilansjournalisten om en sak hun har skrevet. (…) Det er ikke utlevert upublisert materiale. Saken var allerede publisert da klager bestemte seg for å sende en e-post til redaksjonen.»

Klager bekrefter at han «har vært en av få kritiske stemmer i lokalsamfunnet til hvordan Selbu styres», og ser at «det kan være nærliggende å anta at [hans] politiske engasjement kan ha utløst formuleringen i avisens ingress i sommerintervjuet med ordføreren».

Klager reagerer på et av vedleggene Selbyggen har vedlagt sitt tilsvar, som skal være et referat fra møtet han hadde med journalisten: «Jeg har ikke sett dette referatet før, og vil karakterisere deler av innholdet som uriktig. Det er kanskje ikke så rart all den tid dette er datert over to måneder etter møtet fant sted. Da er det vanskelig å få både dato og innhold riktig. Av dette referatet kan det virke som om møtet fant sted etter at e-postutvekslingen ble delt med andre fra avisens side, og etter at jeg ble kjent med hva som hadde skjedd. Det stemmer ikke. Dette møtet fant sted mandag 7. august på formiddagen. Jeg var uvitende om at avisen hadde tenkt å dele dette med andre da møtet fant sted. Jeg dro på møtet for å finne ut hvorfor jeg var dratt inn i deres sommerintervju med ordføreren. Og for å fastslå dette med en gang; jeg har ikke innrømmet eller beklaget noe som helst i dette møtet.»

Klager opplyser at han i møtet derimot fikk «innsikt i hva journalisten reagerte på i min skriftlige henvendelse til avisen etter publiseringen av saken».

Klager skriver: «Videre så forklarte jeg også hvorfor jeg hadde reagert på saken de publiserte. Jeg opplevde at møtet ga oss større forståelse for hverandres synspunkt, og jeg anså meg vel langt på vei ferdig med saken som sådan. Overraskelsen var derfor stor da jeg senere samme kveld fikk informasjon om at journalisten – i etterkant av dette møtet – hadde videresendt hele den fortrolige e-postutvekslingen jeg hadde med Selbyggen (…). Det er dette som er bakgrunnen for klagen. Avisen – gjennom sin journalist – delte en fortrolig kommunikasjonsutveksling vi hadde om en publisert sak til utenforstående. Jeg ble aldri informert om at avisen hadde slik planer.»

Ut fra ovenstående utvider klager klagegrunnlaget med anførsel også om brudd på Vær Varsom-plakatens 3.3, om premisser.

Klager anfører: «Jeg er kritisk til at avisen aldri klargjorde sine planer om å dele vår dialog med andre. Dette styrker også min påstand om at mailen ble videresendt for å gi meg ubehageligheter. Slik jeg forstår VVP 3.3 bryter dette med god presseskikk da man fra Selbyggens side ikke på noe tidspunkt klargjorde hvilket premiss Selbyggen la for dialogen som pågikk over noen dager med meg.»

Klager finner det vanskelig å forstå at journalisten skal ha opplevd hans epost om sommerintervjuet som en «privat henvendelse»: «Min mail omhandler en publisert sak i lokalavisen hun har utarbeidet og skrevet, hvor jeg stiller spørsmål til henne som journalist om hvorfor jeg er dratt inn i ingressen i en sak som overhodet ikke omhandler meg. (…)»

Klager mener han også må anses som en kilde: «Siden avisen publiserte en sak med en ingress hvor jeg opplevde jeg ble navngitt uten relevans til saken forøvrig, mener jeg at jeg kan betraktes som en kilde all den tid jeg i fortrolighet tok kontakt med redaksjonen for å få svar på hvorfor man mente det var nødvendig å nevne meg i saken. (…) For meg var det utenkelig at avisen videresendte slik informasjon til andre. Jeg ønsket en intern dialog med redaksjonen om utformingen av ingressen (…) I stedet valgte avisen å sende dette til [utenforstående] og derav gjøre mine fortrolige anførsler om avisens vurderinger i denne ene saken til potensielt allemannseie. Det er dette saken handler om – og det er hva jeg mener representerer et brudd på VVP.»

Videre påpeker klager at han ikke har klaget inn ingressen i sommerintervjuet: «Det jeg derimot klager på er hvordan avisen håndterte min henvendelse – og mitt ønske om dialog – i etterkant av publisert sak. For min del var skaden skjedd i det øyeblikket informasjonen ble delt med andre, så en privat beklagelse bøter ikke på den belastningen delingen av mail-utvekslingen medførte. Det har kommet tydelig frem i mailutveksling med redaksjonen i etterkant at en minnelig løsning virket uoppnåelig. Så ser jeg avisen ikke anser meg som en kilde, og at formuleringene i VVP ikke er å anse som gyldige tilknyttet innklaget forhold. Jeg bestrider en slik påstand.»

Klager mener dialogen med avisen har foregått i en fortrolig tone, og skriver også: «I et lite lokalsamfunn som Selbu har denne saken også en prinsipiell side. Det er mange som kvier seg for å bidra i samfunnsdebatten og å komme med kritikk eller kritiske spørsmål. Man frykter for konsekvensene. Videre så er det også en rekke personer som ikke stoler på avisens integritet (…) Min påstand er at det som har skjedd med meg i denne aktuelle saken er noe andre i Selbu sitt lokalsamfunn frykter skal skje dem og derfor lar de vær å delta i samfunnsdebatten.»

Selbyggen erkjenner at referatet vedlagt tilsvaret er datert feil: «Møtet mellom klager og frilanseren foregikk den 7. august, mens møtet mellom frilanseren og redaksjonen foregikk den 8. august etter at vi ble klar over videresendingen av mailen. Dette referatet har redaksjonen bedt om, da det var viktig for oss å få alle detaljer på bordet om hva som hadde skjedd i forbindelse med klagers påstander etter publiseringen av sommerportrettet. Det blir uansett ord mot ord, så vi stoler på at PFU avgjør om dette er relevant for saken eller ikke.»

Slik avisa ser det, går klager langt i å spekulere i «at videresendingen er gjort med viten og vilje, fra hele avisens redaksjon, for å ramme ham». Avisen anfører: «Dette avviser vi på det sterkeste. Det har ikke ligget noen plan bak det som har skjedd, det er ingen som har laget et komplott for å "ta noen", og avisen har ikke vondt blod mot klager.»

Avisen skriver: «Et godt poeng klager har, er at avisen tar lærdom av denne hendelsen. Det gjorde vi umiddelbart etterpå, da vi ryddet opp grundig internt og med frilanser, to måneder før klagen ble sendt inn til PFU. Vær-varsom-plakaten er noe vi som redaksjon har et bevisst forhold til. Det skal mye til å bli ferdig utlært i dette yrket, og vi lærer noe nytt hver dag. Vi anser oss selv for å være ei lokalavis med høy integritet, men det skjedde åpenbart en glipp da mailen ble videresendt. Likevel representerer ikke denne ene hendelsen hvordan vi som redaksjon jobber, ei heller hvordan vi har blitt fremstilt i denne klagen.»

Hva gjelder utvidelsen av klagegrunnlaget med VVP 3.3, presiserer avisen «at klager ikke er en kilde til nye opplysninger, og har heller ikke vært noen form for kilde hverken før eller etter publiseringen av sommerportrettet». Avisen påpeker: «Han har sendt en henvendelse til redaktør og frilanseren, som inneholdt anklager (…) og [som] satt[e] henne i en svært vanskelig og ubehagelig posisjon, etter å ha vært misfornøyd med en ingress hun skrev i en sak om Selbus ordfører. Det var aldri noe behov for å avtale sitatsjekk eller frister. Det forelå heller ingen planer om å følge opp dette redaksjonelt etterpå.»