PFU-sak 23-243Tor-Erik Røberg-Larsen mot TV 2

Klager er Tor-Erik Røberg-Larsen, som anfører brudd på disse punktene i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2 - om å verne om sin uavhengighet

2.3 - om åpenhet om bakenforliggende forhold

Klager skriver:

«6. oktober sendte TV2 et intervju med Erna Solberg der stikkordene var habilitet og aksjehandel. Intervjuet var 20 minutter langt. En av de som sto for intervjuet, som fant sted i Høyres Hus, var TV2.journalist Lars Joakim Skarvøy. Til stede i intervju-rommet var også Høyres pressesjef Cato Husabø Fossen.

TV2-journalist Skarvøy har i mange år hatt tette, personlige bindinger til Husabø Fossen. Sistnevnte var blant annet forlover i bryllupet til Skarvøy, Bilder om hyggelige sammenkomster både 17. mai og nyttårsaften som Skarvøy har lagt ut på sosiale medier, viser at Skarvøy og Husabø Fossen er bestekompiser. De jobbet for øvrig tett sammen i mange saker i VG i 2014 og 2015. Det kan også opplyses om at Skarvøy, ifølge Dagbladets undersøkelser, har hatt byline på 14 saker som har omhandlet Sindre Finnes og koblinger.

Professor i journalistikk, Svein Brurås, mener den tette relasjonen mellom Skarvøy og Husabø Fossen kan true troverdigheten til journalistene. Denne uttalelsen støtter jeg.

I Intervjuet med Erna Solberg på TV2 ble det fra TV-kanalens side ikke nevnt at reporter Lars Joakim Skarvøy har et nært vennskap til Høyres pressesjef, Cato Husabø Fossen. Sistnevnte oppholdt seg for øvrig i rommet der intervjuet fant sted. At TV2 ikke opplyste om dette sterke vennskapet som Skarvøy har til Husabø Fossen, mener jeg er brudd på paragraf 2.3 i Vær Varsom Plakaten.

Med bakgrunn i dette, mener jeg TV2 har brutt paragraf 2.2 og 2.3 i Vær Varsom-plakaten om Integritet og Troverdighet.»

TV 2 påpeker innledningsvis at Norge er et lite land, og at det nærmest er uunngåelig at journalister og samfunnsaktører kjenner hverandre når man dekker et saksfelt over tid.

Redaksjonen skriver:

«Journalister lever ikke i et vakuum. Det er en styrke for journalistikken at de som skal utføre

samfunnsoppdraget, har med seg både levd liv, erfaringer, og til og med vennskap som eksisterer utenfor redaksjonene. Slik blir journalisters kunnskaper breddet ut, og journalistikken blir bedre. En journalist som ikke har venner, eller kun har venner som er journalister, kan ikke være det eneste yrkesidealet som gjelder.

(...)

Vi oppfatter klagen til å handle om journalist Lars Joakim Skarvøy kunne intervjue Erna Solberg, etter at hans venn og journalistkollega Cato Husabø Fossen gikk fra å være politisk reporter og programleder i NRK Dagsrevyen, til en administrativ stilling i Høyre. Gjør det at Skarvøy aldri kan intervjue Erna Solberg, et intervjuobjekt han verken har en personlig eller vennskapelig relasjon til, eller andre politikere i Høyre? Hva så med Fossens tidligere arbeidsgiver NRK? Vil Fossens ekskolleger der kunne intervjue Erna Solberg? Det er et spennende spørsmål med vidtrekkende konsekvenser, som PFU skal ta stilling til.

Dernest oppfatter vi at klagen handler om hvor langt mediene skal være pliktige til å opplyse om bakenforliggende forhold. Skarvøy har altså ingen bakenforliggende relasjon knyttet til intervjuobjektet Erna Solberg. Men han kjenner og er venn med, en ansatt i Høyres hovedorganisasjon som inngår i staben for partiledelsen. Mange norske journalister som har venner i både egne og andre redaksjoner, har skiftet jobb, og startet som kommunikasjonsarbeidere eller andre støttefunksjoner i organisasjoner, departementer, politiske partier, og andre institusjoner journalister har befatning med. Vil dette gjøre at deres opprinnelige redaksjoner og venner må opplyse om denne relasjonen hver gang de skal intervjue en person i den respektive organisasjonen, departementet, eller partiet?

PFUs behandling vil sette ned viktige gjerdestolper som vil skape presedens for mange norske redaksjoner. TV 2 imøteser diskusjonen med stor interesse.(...)»

TV 2 opplyser at intervjuet ble forberedt og gjennomført for tv av to reportere i TV 2: Kahni Ismail og Lars Joakim Skarvøy. I tillegg var Une Solheim med under forberedelsene og til stede for å bistå for TV2.no. TV 2 hadde også fotojournalister til stede. Intervjuet ble sendt i sin helhet direkte på TV 2 Nyheter.

Om forholdet mellom Skarvøy og Husabø Fossen, skriver redaksjonen:

«Gjennom 2010-tallet jobbet Lars Joakim Skarvøy og Cato Husabø Fossen som politiske journalister i ulike redaksjoner, og utviklet et vennskap.

(...)

1.oktober 2020 fortalte Fossen til Skarvøy at han hadde takket ja til jobb som pressesjef i Høyre. Skarvøy, som skulle begynne som reporter i TV 2 den 5. oktober 2020, informerte arbeidsgiver om dette. Etter sommerferien, i begynnelsen av august 2021, informerte Skarvøy TV 2-ledelsen om at han skulle ha Cato Husabø Fossen som forlover i bryllupet sitt to uker senere, og at forloveroppgaven var en avtale som var inngått flere år tilbake, da Fossen var NRK-journalist.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække utarbeidet en instruks for hvordan kontakten med Fossen skulle håndteres.

Hovedpunktene var at

•Det ville være for strengt å ta Skarvøy av jobben som politisk journalist.

•Det ville være for strengt at Skarvøy ikke kunne dekke Høyre – og i praksis heller ikke andre partier.

•Skarvøy skulle ikke intervjue eller omtale Fossen.

•Hvis Skarvøy skulle lage saker om "det indre liv", omrokkeringer, maktkamper osv. i Høyre, hvor Fossen var en del av aktørene, ble det gjort klart at TV 2 åpent ville informere om relasjonen dem imellom.

•Skarvøy måtte være ytterst forsiktig med, og så langt det var mulig unngå, å ha direkte profesjonell kontakt med Fossen.

•Avslutningsvis ble hensynet til hvordan TV 2s seere, lesere og kilder for øvrig oppfatter denne relasjonen understreket, sammen med

•Skarvøys eget ansvar for å sørge for at han er på den sikre siden.

Dette har både Skarvøy og redaksjonen fulgt opp deretter.»

Om vurderingene som ble gjort rundt intervjuet med Erna Solberg, skriver TV 2:

«(...)20. september fikk Une Solheim tilslag på en intervjuavtale med Solberg, etter flere dagers forespørsel.

(...)

Det ble diskutert hvem som skulle gjennomføre intervjuet. Siden Une Solheim, Kahni Ismail, og Lars Joakim Skarvøy var reporterne på jobb med best kjennskap til tematikken, ble det klart at noen av dem skulle gjennomføre intervjuet. Det endte med Kahni Ismail og Lars Joakim Skarvøy, siden Une Solheim skulle dekke Norges Banks rentemøte samme formiddag. Une Solheim dro rett til Høyres hus da rentemøtet var over, for å sitte i rommet under intervjuet, og notere/spille inn nyhetspoeng til TV2.no underveis. Altså var alle tre reporterne involvert.

De tre reporterne utarbeidet i fellesskap en disposisjon for intervjuet. I tv-intervjuet som gikk live i sin helhet på TV 2 Nyheter, kan man se at det er Kahni Ismail som tar føringen, ønsker seerne velkommen, og leder intervjuet fra start. Lars Joakim Skarvøy følger opp, og i løpet av intervjuet stiller han Erna Solberg en rekke kritiske spørsmål. I den journalistiske bearbeidingen av intervjuet, var det Kahni Ismail som redigerte reportasjen til 21-sendingen, og sto for utvelgelsen av hva som skulle med. Her er det tatt med klippebilder hvor man ser Cato Husabø Fossen gå sammen med Erna Solberg på Høyres hus, samt Fossen i samme bilde som Skarvøy i et knapt sekund.

Skarvøy har ingen personlig relasjon til intervjuobjektet Erna Solberg. Han har gjort flere intervjuer med henne, både kritiske og personlige, siden 2008. Relasjonen har alltid vært utelukkende profesjonell. I denne perioden har Solberg hatt en rekke rådgivere, som Skarvøy i større eller mindre grad har blitt kjent med. Aksjesaken som vedrører Solberg, handler primært om tilbakeliggende forhold, fra perioden 2013-2021 da hun var statsminister. Altså i perioden før Fossen ble presserådgiver i Høyre.

Det er en vesentlig forskjell på å ha en nær relasjon til et intervjuobjekt, i dette tilfellet en partileder, og å ha det til en av intervjuobjektets rådgivere, pressesjefer, ansatte, etc. Lars Joakim Skarvøy kunne selvsagt aldri ha intervjuet Cato Husabø Fossen. Men Lars Joakim Skarvøy må kunne intervjue Erna Solberg. Å kjenne noen i et parti, en organisasjon, etc., kan ikke avskjære muligheten til å intervjue andre personer i partiet.»

TV 2 opplyser videre at det ble tatt en rekke grep for å vise varsomhet og ivareta TV 2s integritet:

«Lars Joakim Skarvøy hadde ingen direkte kontakt med Cato Husabø Fossen i forkant av intervjuet. All kontakt med Høyre om avtaler og premisser for intervjuet, ble gjort av andre enn Lars Joakim Skarvøy. Før Kahni Ismail og Lars Joakim Skarvøy dro til Høyres hus, var Lars Joakim Skarvøy helt tydelig på at Kahni Ismail måtte ta over intervjuet hvis Cato Husabø Fossen på noen som helst måte ble nevnt underveis fra Erna Solberg sin side. Ismail skulle også ta ansvar for å stille eventuelle spørsmål om Fossen, dersom det skulle være aktuelt. Det skjedde imidlertid ikke under det 24 minutter lange direktesendte intervjuet.

(...)

TV 2 har vært helt åpen på intervjusituasjonen. I TV-reportasjen Kahni Ismail lager til vår 21-sending, er Fossen synlig i rommet.

Vi vil også mene at man her må ha en enhetlig presseetisk norm. Prinsipielt blir det galt å si at Skarvøy kan intervjue Solberg i en nettsak på TV2.no, men ikke i våre TV-nyheter. Plattformen (og den aktuelle redaksjonens størrelse eller bemanning) kan ikke være avgjørende», fremholder redaksjonen.

TV 2 mener det vil få store konsekvenser for mange norske redaksjoner hvis man skal sette en hard linje for personer man kan intervjue, ved vennskap til en person i en stabsfunksjon, som Fossen tross alt er i.At man er forlover tilsier selvsagt at vennskapet er, eller har vært, nært. Hvor og hvordan skal grensene trekkes for dette? spør redaksjonen.

TV 2 viser også til at norske presse- og samfunnsliv er full av personer som kjenner hverandre godt, og har nære vennskap, i kraft av å ha vært kolleger i et redaktørstyrt medium. En rekke journalister har skiftet jobb, og gått over til stabsfunksjoner for intervjuobjekter, skriver redaksjonen, og viser til konkrete eksempler, og skriver:

«Skal kollegene i redaksjonene der disse personene har jobbet, og utviklet personlige relasjoner og de naturlige bindingene som oppstår i et arbeidsgiver-ansatt-forhold, være avskåret fra å intervjue personer på vedkommendes nye arbeidssted?

Det er umulig for journalister å unngå bindinger, særlig de bindingene som naturlig oppstår til kolleger man jobber sammen med i en redaksjon. Dersom PFU faller ned på at VVP 2.2 er brutt, og at Skarvøy på grunn av sitt vennskap med Fossen aldri kan intervjue Erna Solberg eller noen andre sentralt i Høyre, vil man innskrenke store deler av handlingsrommet til norsk presse.»

Gitt at det var presseetisk akseptabelt at Lars Joakim Skarvøy deltok i intervjuet med Erna Solberg, var det presseetisk påkrevd å opplyse om hans relasjon til Cato Husabø Fossen? spør redaksjonen, og svarer:

«Vår konkrete vurdering for intervjuet med Erna Solberg, var at det – innenfor god

presseskikk - ikke var påkrevd å gi en meddelelse til publikum om Lars Joakim Skarvøys vennskap med Fossen. At det lå en forloversituasjon i vennskapet ser vi ikke i seg selv har avgjørende betydning, det er de reelle forholdene mellom journalist og kilde/medvirkende, som avgjør.

Intervjuet gjaldt Erna Solbergs personlige situasjon og forhold, ikke forholdene i Høyres administrasjon eller andre temaer med relasjon til Fossen. Det var ikke vesentlige bindinger i forholdet mellom journalisten og den intervjuede, eller andre forhold som berørte temaet for, eller gjennomføringen av, intervjuet.

Relasjonen mellom Lars Joakim Skarvøy og Cato Husabø Fossen er offentlig kjent, og har vært omtalt i media flere ganger. TV 2 gjør ingen forsøk på å skjule dette.»

Avslutningsvis skriver TV 2:

«I dette tilfellet mener vi (...) at det vil medføre et skred av disclaimere og opplysningsplikt i medie-Norge dersom PFU overser de faktiske forholdene rundt planlegging, gjennomføring og publisering av det innklagede og legger seg på en fellelse. En slik uttalelse vil ha stor påvirkning på tilsvarende vurderinger frem i tid.

(...)

Vi kan ikke sette oss i en situasjon der det alltid er en plikt å oppgi enhver mulig kontakt eller relasjon til alle mulige kilder, omtalte personer eller organisasjoner. Men vi har en plikt til å vurdere hvert enkelt tilfelle nøye, og vår beslutning i denne saken bygger på de hensyn god presseskikk tilsier og det konkrete resultatet av vurderingene kan ikke karakteriseres som i strid med god presseskikk.

(...)

Hvis vi ender med for stramme grenser og ikke tar hensyn til det arbeid, de vurderinger og det konkrete forhold som ligger forut for det publiserte, svekkes redaksjonenes og redaktørenes 'skjønnsmargin' og styringsrommet for hvordan vi kan bruke våre redaksjonelle medarbeidere. Det kan også svekke vår evne til å drive kritisk journalistikk.»

Partene hadde ikke ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble avsluttet.