PFU-sak 23-256Adv. Sondre Trommestad pva. klient mot Agderposten

Klager er tidligere styreleder og eneeier av det omtalte bruktbilfirmaet, via advokat. Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP):

• 3.2, om kildekritikk og opplysningskontroll
• 4.4, om dekning for titler, ingress etc.

Klager opplyser at omtalte bil ble stjålet en gang etter 1996, og lenge før hans firma eksisterte, og at et familiemedlem av den personen bilen var registrert på, begynte å jobbe i firmaet «godt utpå 2000-tallet».

Videre opplyser klager at Agderposten ringte sønnen til personen som tidligere jobbet for ham, da sønnens telefon var registrert på faren, ettersom barn ikke kan «være juridisk eier av telefonnumre». Svaret fra gutten ble publisert av avisen. Faren skal ha ringt Agderposten 27. september, da sønnen hadde informert om meldingen, men uten at de fikk svar fra avisen, og uten at avisen ringte tilbake, og avisen publiserte artikkelen med sitatet 1. oktober.

Klager anfører at hans advokat kontaktet Agderposten per epost etter publisering: «Etter å ha fått korrekt informasjon om eierforhold og kilder (…) endrer Agderposten artikkelen hvor alle koblinger til [bruktbilfirmaet] utgår. Saken handler dermed om at Agderpostens egen journalist dykker i et tjern hvor det er funnet en motorvogn fra 1989.»

Etter klagers mening har Agderposten ukritisk publisert en tekstmelding, og brukt denne som underoverskrift på en måte som bidrar til å kaste ytterligere mistanke over klager «ved å indikere at det her er tidligere ansatte som nekter å uttale seg til media». Klager mener at «en erfaren journalist» burde fattet «en form for mistanke hva gjelder avsender av tekstmeldingen», både ut fra tekstmeldingens karakter, og i og med at personen som ble kontaktet var oppført med tre telefonnumre.

Videre påpeker klager at personen heller ikke var registrert som eier av omtalte bil, og at vedkommende heller aldri eide bilen da han var ansatt i bruktbilfirmaet. Med henvisning til VVP 4.4 anfører klager at Agderposten derfor heller ikke har dekning for ingressen om at bilen «kan kobles direkte til en tidligere ansatt i et konkursrammet bruktbilfirma».

Klagers advokat skriver: «Ingressen kaster en ubegrunnet mistanke på vår klient som både oppleves som belastende og skadelig med tanke på hans fremtidsmuligheter. Det er ikke tvilsomt at vinklingen av ingressen, og artikkelen som sådan, er rettet mot [bruktbilfirmaet] og vår klient. (…) Etter Agderpostens artikkel har [klager] mottatt henvendelser fra ny arbeidsgiver. Arbeidsgiver ga uttrykk for stor skepsis til å ansette [klager] ettersom det nå verserte ny sak i media. (…)Det er ikke tvilsomt at [den tidligere saken] vakte stor nyhetsinteresse for noen år siden. Etter vårt syn var artikkelens hovedsiktemål å produsere nytt innhold til denne saken, da dette tidligere har gitt gode lesertall for Agderposten. Nyhetsverdien for journalisten knyttet seg ikke til funn av bil, men til den antatte koblingen til [klagers sak]. Det vises til at journalisten kontaktet [klagers] forsvarer, tidligere påtaleansvarlig i saken mv. Her hopper imidlertid journalisten til konklusjonen før tilstrekkelige undersøkelser er gjennomført.»

Hva gjelder omtalen i Agderpostens papirutgave, opplyses det i klagen at referansene til bruktbilfirmaet var tatt ut der, men det bemerkes likevel at det fremdeles står at omtalte bil «ifølge registrene tilhører (…) en som jobbet for et bilverksted». I og med «den omfattende mediedekningen og oppmerksomheten rundt [den tidligere] saken er det neppe hvilket bilverksted Agderposten sikter til», innvender klager.

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

Agderposten misforsto i første versjon av tilsvaret hvem som var klager, og viste til direkte kontakt med personen som tidligere jobbet for klager. Avisen opplyste å ha «beklaget faktafeil i opprinnelig artikkel, hvor vedkommende var omtalt anonymt», og at artikkelen ble endret da den ble oppmerksom på feilene etter «et snaut døgn». Verken denne personen eller klager var etter dette del av saken, påpekte Agderposten, som viste til at saken ble re-publisert, med rettelogg.

Agderposten beklaget også misforståelsen knyttet til hvem som svarte på tekstmeldingen, og forklarte at journalisten trodde et mellomnavn av nokså like navn på enkelte registreringer var en feil, og at han derfor ikke forsto at det handlet om flere personer.

Når det gjelder bakgrunnen for publiseringen, viser avisen til at redaksjonen fikk tips om funn av et bilvrak i flere deler, og at avisen, som har en journalist som er fagutdannet dykker, «i den anledning ønsket (…) å lage en bilde- og videoreportasje på det oppsiktsvekkende funnet». Agderposten anfører: «Hovedhensikten med å lage saken, var altså å lage en dykkerreportasje hvor vi jaktet svar på bilvrakets opprinnelse. Magnetfiskeren [tipseren] fant selv koblingen til [bruktbilfirmaet], og ble sitert på dette.»

Avisen opplyser videre om sin research, og søk hos Statens vegvesen, som avdekket hvem som var registrert eier så sent som i 2017. «Dette navnet var sammenfallende med den tidligere [ansatte] (…)».

Dagen etter publisering ble avisen kontaktet av den tidligere ansatte, som oppklarte navneforvirringen.

Avisen skriver: «Vår journalist blir først da oppmerksom på at tre generasjoner bærer samme navn, og forstår umiddelbart at vi kan ha gjort oss skyldig i feil i nylig publisert artikkel. Han tar straks affære. Den mellomste forteller samtidig at han ikke visste at den yngstes telefonnummer lå ute på nett, og ga uttrykk for forståelse for navneforvirringen. Den mellomste opplyser samtidig at bilen/vraket ble stjålet en gang på 1990-tallet. Han kunne imidlertid ikke dokumentere dette, men i den oppståtte situasjonen behandlet vi det likevel som et faktum. I lys av den nye kunnskapen om at [et navn] var tre; nemlig den eldste, den mellomste og den yngste, ble passusene i artikkelen som koblet den mellomste (…) til vrakfunnet fjernet. Kommentaren til [klager] ble tatt bort samtidig. Relevansen bortfalt. Journalisten oppfatter kontakten med mellomste (…) 2. oktober som god og forståelsesfull, og opplever at de kom til en grei og minnelig enighet om rettelser (se vedlegg 1, SMS korrespondanse). Saken som har ligget ute på Agp.no siden mandag 2. oktober, samt slik den kom på trykk i papirutgaven, har ingen henvisninger til den mellomste (…) eller [klager].»

Avisen fortsetter: «Agderposten beklager at navnelikheten utløste feil hos oss, og at vi bygget deler av en tekst på et sviktende premiss. Vi mener samtidig at både den opprinnelige og den nå endrede artikkelen, ikke er spekulative.»

For oss var selve dykkeroperasjonen og det mystiske vrakfunnet det journalistiske hovedpoenget. Noe titler og presentasjon da også dokumenterer. At spor på vraket ledet oss til en antatt [tidligere ansatt av klager], var både relevant og interessant å få kommentarer til. Det sviktende premisset utløste også tilsvarsrunder, som vi gjorde vårt ytterste for å innfri. Også da ble vi dessverre forledet av navneforvirringen. Noe vi igjen beklager.»

I en tilføyelse til første tilsvar, legger Agderposten til at avisen «ikke anser den feilaktige koblingen som spesielt rammende for klager».

Avisen skriver: «Med det modus som ble dokumentert av vår dykker under vann, var det etter hvert naturlig å kontakte klager, gjennom hans advokat. Klager er også kommet grundig til orde med en kommentar til Agderpostens bilfunn.»

Når det gjelder klagers anførsel om at «nyhetsverdien for Agderposten ikke knytter seg til funnet av bilen, men til den antatte koblingen til [det tidligere bruktbilfirmaet]», anfører avisen: «Journalisten i saken har lang dykkererfaring og har tidligere også bidratt i reportasjer hvor det er relevant. Han er kjent i lokalsamfunnet som dykker og journalist. Utgangspunktet for saken var derfor å la vår reporter gjennomføre et dykk og beskrive denne opplevelsen. Saken ble publisert som en lørdagsfeature og hadde ikke nyhetskarakter. Utgangspunktet for saken er det mystiske bilfunnet som har vakt oppsikt lokalt. Dette kan dokumenteres i hvordan saken er beskrevet og dokumentert i titler, bilder og ingresser. Det understrekes ytterligere ved at klager aldri var en del av vinkling og inngang, verken på agp.no fronten, eller inngangen på artikkelen. Vi understreker igjen at den innklagede artikkelen aldri ble publisert i papirversjon. Vi avviser derfor kategorisk klagers påstand om at det er koblingen til ham som er utgangspunktet for vår sak.»

Klager avviser Agderpostens påstand om at «den feilaktige koblingen» ikke er spesielt rammende for klager: «Når artikkelen ble publisert med koblingen til [den tidligere] saken mottok [klager] flere titalls tekstmeldinger, e-poster og telefoner fra utenforstående som hadde spørsmål til artikkelen. At koblingen var av stor betydning og belastning for vår klient understrekes ved at [klagers] arbeidsgiver ringte og ga uttrykk for bekymring da [den tidligere] saken igjen verserte i media.»

Videre avviser klager også avisens anførsel om at bruktbilfirmaet ikke var del av vinklingen. Klager viser til tittel og ingress i første versjon, og anfører: «Det er ikke tvilsomt hvilket brukbilfirma Agderposten referer til i inngangen til artikkelen.» 

Klager erkjenner at den tidligere saken «saken hadde nyhetsverdi da den var aktuell en gang i tiden», men fastholder at Agderposten «her hopper (…) til konklusjonen før tilstrekkelige undersøkelser er gjort».

Agderposten påpekerat ingressenble moderert innen et døgn etter publisering, og anfører: «Vi presiserer at den det siktes til i denne ingressen ikke er klager, men vedkommende vi feilaktig trodde var innehaver av bilen, (for øvrig aldri navngitt i saken), som vi har inngått minnelig ordning med. (…) Vi understreker igjen at vår reportasje er en helt ordinær lørdagsfeature, med en kompetent dykker-journalist i hovedrollen.»